Velskrevet bok om toppforsker som tenkte nytt om kosthold

Journalist Daryl Ilbury har skrevet en engasjerende bok om den sørafrikanske eliteforskeren Tim Noakes, hans endring i synet på kosthold og en rettssak som fulgte i kjølvannet av hans anbefaling til mødre om å gi babyer høyfettkosthold etter avsluttet amming.

Tekst Iver Mysterud

Forfatter: Daryl Ilbury
Tittel: Tim Noakes: the quiet maverick
Utgiver: Penguin Books
Utgivelsesår: 2017 (201 sider)
ISBN: 978-1-77609-137-9
Pris: kr 130 (heftet; adlibris.com, tanum.com); £7,99 (e-bok; www.amazon.co.uk)

Mange som er uenige med norske og andre lands helsemyndigheters kostholdsanbefalinger, har hørt om legen Tim Noakes (f. 1949). Han har faglige og menneskelige kvaliteter som er sjelden blant toppforskere, og mange jublet høyt da han erkjente at han i flere tiår hadde gitt helseskadelige råd om kosthold til sine millioner av boklesere. Noakes er nemlig ikke bare en toppforsker, men i idrettsmiljøer særlig godt kjent for sin bestselgende bok om løping – Lore of running – som har kommet ut i en rekke utgaver siden 1985. På grunn av egne helseproblemer fant ”løpeprofessoren” i 2011 ut at han ville forsøke lavkarbokost–hold, noe som gjorde at han raskt gjenvant sin helse og løpeevne. Da han erkjente å ha gitt feil kostholdsråd til sine lesere, var han ikke snauere enn at han ga dem en unnskyldning i sine memoarer.¹ Dette skjer nesten aldri blant forskere innen medisin og ernæring. Et annet, tilsvarende eksempel er den danske toppforskeren Arne Astrup, som etter 2014 har gått tilbake på sine råd om å spise mye karbohydrat og nå hevder at omkring 70 prosent av befolkningen er best tjent med lavkarbokosthold.² Det står stor respekt av forskere som erkjenner at de har tatt feil i viktige spørsmål og offentlig går ut og beklager dette.

Noakes er både en eliteforsker og en fagmann som er viden kjent i idrettsmiljøer over hele verden. Når en slik person blir beskyldt for ”faglig kvakksalveri” og trukket for retten – med fare for å miste sitt gode rykte og til og med sin legelisens – er resultatet av særlig betydning for allmennheten. Etter rettsoppgjøret publiserte den pribelønnede journalisten Daryl Ilbury en grundig bok om Noakes og den prosessen han gikk gjennom.

Mediestormen mot den sørafrikanske kjendisforskeren startet etter at Noakes 5. februar 2014 sendte ut en twittermelding som svar på et spørsmål fra en gravid kvinne. Hun lurte på om lavkarbo-/høyfettkosthold var ok for ammende mødre og lurte på om melkeprodukter og blomkål kunne gi luft i magen til babyer. Noakes svarte at babyer trives best uten melkeprodukter og blomkål og at morsmelk med høyt fettinnhold er deres optimale kosthold. Etter ammeperioden bør babyer tilvennes et lavkarbo-/høyfettkosthold.

Dette svaret var så provoserende for en sørafrikansk dietetiker (klinisk ernæringsfysiolog) at hun klagde Noakes inn til Helseprofesjonsrådet i Sør-Afrika (HPCSA³). Dette organet tilsvarer britenes generelle medisinske råd (GMC), som utsteder og kan inndra lisenser (tillatelser), har juridiske rettigheter og kan fungere som en domstol.

Klagen førte til en faglig rettssak der Noakes’ karriere sto på spill. I tillegg lå de offisielle kostholdsrådene som anbefaler høyt inntak av karbohydrater og lite fett ”i potten”, så dette var en rettssak som fikk enorm medieoppmerksomhet.

Før jeg leste Ilburys bok om Tim Noakes, visste jeg godt hvem han var som forsker og at han hadde gjort en faglig kuvending i synet på hva som er sunt kosthold.⁴ Jeg hadde også hørt om rettssaken da den pågikk, hvilke fagfolk som stilte opp for Noakes og fått med meg utfallet. Men det var først ved lesing av boka at det gikk opp for meg hvor lang og omfattende rettssaken hadde vært, hvor prinsipielt viktig den hadde vært og ikke minst hvor sympatisk og flink hovedpersonen er. Den som sitter igjen med et inntrykk av Noakes som en usympatisk forsker etter å ha lest denne boka, er ikke skrudd sammen som et normalt menneske!

Den erfarne journalisten Ilbury har imidlertid ikke skrevet en bok med en nesegrus beundring for Noakes. Hans skriveteknikk skiller seg positivt ut fra liknende bøker, og nettopp dette gjør boka og framstillingen så troverdig. Ilbury skriver i starten at han ikke tar parti for eller imot Noakes og det han står for i ulike saker, siden han i utgangspunktet var skeptisk til de rådene Noakes ga. Imidlertid blir det stadig tydeligere mellom linjene utover i boka at han snart fikk stor respekt for Noakes som fagmann og menneske – inkludert de faglige standpunktene Noakes har tatt i ulike saker. Noakes er en fagmann som alltid er opptatt av å finne ut av hvordan ting fungerer og er. Som forsker har han vært tro mot idealet om å gi slipp på egne synspunkter dersom nye data viser at de ikke kan underbygges av forskning. Sannhetssøkende forskere har tendens til å komme i konflikt med andre forskere, næringsinteresser og myndigheter, og dette gjelder i høyeste grad Noakes. Det er ikke uventet at den uredde og sannhetssøkende Noakes derfor har vært profilert mye i mediene i Sør-Afrika og er rikskjendis. Noakes har gått seirende ut av alle konfliktene som nøstes opp i boka. Skriving av boka ble for Ilbury en personlig reise for bedre å forstå hvem Noakes er, hva han står for, hvorfor han er så populær og hva som sto på spill i rettssaken.

Etter sin i utgangspunktet skeptiske holdning arbeidet Ilbury i flere år med boka Tim Noakes, og i tillegg til gjentatte intervjuer med hovedpersonen har han også hatt samtaler med mange av hans kritikere. Boka er ikke en nesegrus hyllest av Noakes, nettopp fordi også kritikernes røster er solid representert. Det hele er framstilt på en spennende måte ved at Ilbury beskriver sine forventninger før møtene med ulike intervjuobjekter. Han gjengir hva de svarer på hans spørsmål, og vi får høre Ilburys tolkninger og tanker rundt det hele. Denne typen gravejournalistikk og fortellerstil gir en troverdig og fengende framstilling.

Vitenskap og journalistikk

I tillegg til intervjuer med Noakes og hans støttespillere og kritikere beskriver Ilbury godt hva vitenskap er og hva vitenskapsjournalistikk og vitenskapskommunikasjon handler om. Her er det noe å lære for de fleste, selv med skolering i vitenskap og/eller journalistikk. 

Bokas omtale av vitenskap er viktig for å forstå hvordan vitenskapsprosessen skjer og fordi vitenskap sto i sentrum av rettssaken mot Noakes: Hadde Noakes vitenskapelig ryggdekning for sitt syn på kosthold generelt og sin twittermelding spesielt? I hvilken grad er de offisielle kostholdsrådene underbygget av vitenskap? Ilbury forklarer hva det innebærer at Noakes er rangert som A1-forsker: Dette betyr at han er internasjonalt anerkjent som en ledende fagmann på sitt felt grunnet høy kvalitet på og en stor leserkrets for sine fagartikler. Han er sitert mer enn 12 500 ganger i vitenskapelig faglitteratur.

Omtalen av vitenskapsjournalistikk og vitenskapskommunikasjon er særlig viktig fordi Noakes brukte et sosialt medium da han uttalte seg om kosthold i en spesifikk sak. Dessuten er forholdet mellom vitenskap og sosiale medier av sentral betydning for å forstå prosessen mot Noakes. Det klare skillet mellom vitenskapsjournalistikk og vitenskapskommunikasjon forklarer Ilbury på en utmerket måte.

Bokas undertittel

Boka har the quiet maverick som en forklarende undertittel om Noakes. ”Quiet” går på at han er en lite høyrøstet person. Begrepet ”maverick” beskriver en person som går foran, er ukonvensjonell, uortodoks eller dissident og som kan sette nye trender.

Ilburys blinde flekk

Mitt eneste ankepunkt mot boka er at Ilbury framstiller den britiske legen Andrew Wakefield (f. 1957) som en sjarlatan. Wakefield mistet som kjent sin legelisens etter en rettssak i GMC i Storbritannia. Her gjengir Ilbury de påstandene som florerer om Wakefield i medier og fagtidsskrifter over hele verden, i stedet for å følge sitt ideal som gravejournalist å sette seg grundig inn i saken, også det han oppfatter som sin motpart. Helsemagasinet har gjort denne gravejobben, og vi har en helt annen forståelse av hva Wakefield gjorde og hvorfor prosessen rundt ham ble som den ble.⁵

Dette er uansett en liten hake ved en ellers velskrevet og interessant bok. Mange av våre lesere kan antas å ha stort utbytte av Daryl Ilburys bok om Tim Noakes og rettssaken mot ham.

Etter å ha lest og ”fordøyd” boka har det slått meg at denne rettssaken og dens utfall har gått norske medier hus forbi – verken aviser, radio eller tv har nevnt den med ett ord (den ble imidlertid omtalt på Tunsberg Medisinske Skoles Facebook-side og blogg). Dette er uforståelig siden den er så prinsipielt viktig. Dersom du vurderer å lese boka og ikke vet eller husker utfallet av rettssaken, vil jeg fraråde et nettsøk for å finne detaljer om den. Jo mindre du vet om Noakes og rettssaken, desto mer engasjerende vil boka bli. Du får nemlig ikke vite noe om selve utfallet før på siste side.

Om bokforfatteren

Daryl Ilbury (f. 1962) har over 30 års erfaring fra mediene som kringkaster, spaltist, journalist, skribent og redaktør. Han har publisert mer enn 250 artikler i en rekke større aviser og magasiner i Storbritannia. Ilbury har skrevet boka A fox’s tale (2016). Han har mastergrad i klinisk psykologi, diplom i høyere utdanning innen klinisk vurdering på doktorgradsnivå og rådgivning (post-graduate HDE), samt en mastergrad i vitenskapsjournalistikk fra City, Universitet i London.

Kilder:

1 Noakes T, Vlismas M. Challenging beliefs. Memoirs of a career. Cape Town: Random House Struik (Pty) Ltd., 2012.

2 Poleszynski DV. Dansk ernæringsprofessor snur etter 30 år – anbefaler lavkarbokosthold. VOF 2019; 11 (4):30–6.

3 https://www.hpcsa.co.za/

4 Noakes T. Globalt gjennombrudd for høyfettkosthold. VOF 2015; 7 (3): 66–70.

5 Mysterud I. Heksejakt på britisk vaksinekritiker. VOF 2012; 3 (1): 32–40.