Forside > Arkiv > 2015 > Vesten motarbeider seg selv

Vesten motarbeider seg selv

Mange vestlige land opplever en permanent krise – Hellas og Spania er økonomisk ille ute, og opptøyer i Baltimore og andre byer i USA viser at elitene ikke tar på alvor den krisa som stadig flere opplever økonomisk, sosialt og helsemessig. Kriser rammer også ”grenseland” som Ukraina og store deler av Midtøsten. Om ikke det skulle være nok, rammet et kraftig jordskjelv fattige Nepal, med tusenvis av døde og ødelagte bygninger og infrastruktur som konsekvens. Det påligger oss en forpliktelse til å arbeide aktivt for forsoning, konfliktløsning og deling av overflod med dem som lider. Johan Galtung ser nærmere på hvordan Vesten i stedet motarbeider seg selv og dermed muligheten for å nå slike ideelle mål.1

Tekst Johan Galtung      Oversatt/tilrettelagt av Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Vesten – Nord-Amerika og Europa til et sted i Mexico og Ukraina – opplever nedgang, blir økonomisk utkonkurrert, militært beseiret, politisk konfrontert og er kulturelt havnet i bakleksa. Likevel står Vesten fortsatt sterkt på alle fire områder, med mye å tilby i en mer egalitær verden. Det er ikke nødvendig å falle ytterligere ved å jobbe mot seg selv.

Ta som eksempler 70-årsdagen for seieren over nazismen, tusenvis av afrikanere som drukner i farvannene rundt Lampedusa, Italia, den islamske staten (IS), Ukraina – og et land der oppe i det høye nord i Europa, Norge. Politiske valg har flyttet landet fra en ”rødgrønn” til en ”blåblå” regjering med samme fargeblinde utenrikspolitikk: Følg Washington, vår Far, i tilfelle Djevelen skulle komme.

Ja, Den røde armé kom og befridde Kirkenes 25. oktober 1944,2 verdens nordligste by. De fleste har hørt om Operasjon Barbarossa,3 Hitlers tredelte angrep mot Leningrad (beleiringen), Moskva (for

Annonse:

å beseire – Napoleon?) og Kaukasus (olje); men ikke krigen for den isfrie havna i Murmansk, fra Kirkenes. Kong Haakon VII (1972–1957), en danske valgt til norsk konge i 1905, holdt en bemerkelsesverdig tale i London, distribuert med brosjyrer fra lufta:

”Frykt for russerne er ikke et nytt fenomen. Det nye var frykten for bolsjevismen, en frykt som snek seg inn etter den russiske revolusjonen. Men til dags dato finnes selv ikke det minste bevis for at Russland har hatt aggressive planer mot Norge. Det vi ikke mangler, er bevisene for at frykten for russere og bolsjevisme blir spredt av krefter og grupper som selv hadde aggressive planer mot Russland. Bevisene er rikelige i politisk historie fra 1918 til i dag.”

Polen mistet 20 prosent av sin befolkning; Sovjetunionen 27,1 millioner eller 16 prosent, med utsletting av 1 710 byer og 70 000 landsbyer; UK mistet 1,1 prosent; USA 0,4 prosent; Norge 0,32 prosent. Sovjetunionen mistet trolig flere soldater i nærheten av Kirkenes da de sloss mot nazismen enn Norge gjorde over hele landet under krigen.

Sant nok uttrykte kong Harald takknemlighet overfor russerne 18. oktober 2014,4 70 år etter at de første styrkene fra Den røde armé tok seg over grensa til Norge og bidro til å frigjøre landet fra tysk okkupasjon. Men 9. mai handler om hele krigen: du burde reise til Moskva, kong Harald, i din bestefars ånd! Problemer kan man diskutere dagen etter.

Selv om artikkel 5 i den nye, norske grunnloven definerer konge eller dronning som ”hellig”, kan kong Harald neppe tillates av den flerfargede konsensusballaden å handle ”over politiske partier”, det hele koreografert av den amerikanske ambassaden i Oslo. Dette gir oss en forspilt mulighet for fred.

Ta den islamske staten (IS): Norge sender 120 soldater med De grønnes samtykke med oppgaven å trene styrker mot IS. Ingen ord om å bruke militæret bare defensivt, beskytte ofre truet av IS (de er mange). Drep én IS, høst 10 nye. Tenk gjennom følgende:

Norge står overfor mer alvorlige problemer enn fallende oljeinntekter: mobbing på jobben og manglende evne til å håndtere konflikter, noe som er forvandlet til medisinske problemer og forsikringskrav for i praksis å bli arbeidsledig. Landet er så langt rikt nok til å betale. Legg til ensomhet se filmen Oslo, 31. august5 fra 2011 og forstå hvorfor så mange nordmenn og mange, mange flere franske, konverterer til et islam som tilbyr samvær og deling i stedet. De opplever at deres eget land opptrer tankeløst, som en knerefleks, og angriper kilden til deres egen nye frelse. Da blir fronten mot islam en isfront også inni Vesten.

Ta Ukraina. I likhet med den islamske staten er kunnskapene om detaljer minimal. Men det finnes et kompass å gå etter, nemlig religion: jødedommen, katolisismen og protestantismen på den ene siden; mot ortodoks kristendom og islam, kanskje hinduisme-buddhisme og absolutt kinesiske sivilisasjon, hva nå enn det kan være, men som går tapt i østlig mystikk. Disse aktuelle problemstillingene er for lengst beskrevet.

I Ukraina oppsto problemene i år 395, forårsaket av dem som delte Romerriket i en katolsk og en ortodoks del (”universell” og ”rett tro”, ikke veldig beskjedent). Øst for grensa som går gjennom Ukraina, finnes en ”gal” kristendom, et galt alfabet, og feil sted.

Det samme gjelder fra år 622 for islam, av dem som fornekter Kristi guddommelighet: de hadde feil tro, enda merkeligere alfabet, var for langt unna, men likevel farlig nær. …Tror Norge. Washington har, med sine geopolitiske ambisjoner, en enkel jobb i Oslo.

Alt det ovennevnte blir dårlig håndtert ved at vi skyver andre bort fra dypkulturen i religionhistorie og enkel geografi, av mangel på bevissthet, mangel på arbeid i å lære om, føle og forstå, uten empati. Norge er blant de verste. I henhold til en fersk meningsmåling omfavner vi Barack Obama (f. 1961) og avviser Vladimir Putin (f. 1952) mer enn noe annet land i Vesten.6 Ekstrem uvitenhet går godt sammen med ekstremistisk posisjonering; vi skyver naboer unna og omfavner farssubstituttet i Washington: ”Fader vår, du som bor i Washington”.

Ta Lampedusa; et symbolsk ord for hva? Overflatisk for tusenvis av økologiskøkonomiskpolitiske flyktninger. Dypere betyr det mye, mye mer: en gigantisk folkevandring – mennesker på farten i flere tiår, århundrer; koloniserte folkegrupper som søker beskyttelse i ”moderlandene”; utbyttede folkeslag som tar hevn du okkuperte oss, nå er det vår tur. Symbolikken gjelder faktisk alt det ovennevnte. Og hva tilbyr rike Norge? Første svar var ett skip ”før 1. august”, en dato som kan bli framskyndet på grunn av politisk press.7 Maksimalt problem, men et minimalt svar.

Det finnes imidlertid en løsning. Å oppmuntre, hjelpe Den afrikanske unionens forsøk på å etterlikne Den Europeiske Union (EU): felles valuta for Afrika, en afrikansk bank (ikke en ”internasjonal” verdensbank, IBRD8 = Washington), en afrikansk utviklingsbank eller pengefond (ikke ”internasjonalt” pengefond som IMF,9 også i Washington). Kort sagt er det nettopp det Muammar Gaddafi (1942–2011) forsøkte å få til. Den vestlige knerefleksen var bombing, drap. Og hvem drepte de fleste? Norge, med samtykke fra et ”sosialistisk”, ”venstreorientert” parti.

Fortsett i samme sporet. Hvert dumme trekk fører ikke bare det som er øst og sør for Vesten nærmere sammen i Eurasia; det er i seg selv ikke så ille. Verre er den isfronten som deler USA–EU og Eurasia i en verden som muligens kunne globaliseres på et mer egalitært grunnlag, ikke basert på at Vesten dominerer universelt.

Glem millioner av russere som døde for å beseire Napoleon; uten det ville det ikke blitt noen Kiel-traktat mellom kongene av Sverige og Danmark–Norge 18. januar 1814,10 ingen norsk selvstendighet 17. mai. Glem 27 millioner russere som døde for å beseire Hitler. Ni av ti tyske soldater døde på østfronten der 2/3 av dem kjempet.

Hvor ville vi ha vært i dag uten Russland? Fortsett slik og la Vesten falle dypere. Men den fortjener bedre.

Globalt utsyn - om forfatteren

Johan Galtung (f. 24. oktober 1930), professor i fredsstudier, dr. hc. mult., er rektor ved TRANSCEND Fredsuniversitet (TPU) og arbeider som konfliktmegler verden rundt. Han har skrevet over 160 bøker om freds- og konfliktsforskning; se www.transcend.org/tup/. Galtung flytter i mars til Alfaz del Pi (Alicante), hvor borgermesteren har latt ham disponere lokaler i nabokommunen Albir for å arbeide med et fredsprogram i samarbeid med den kjente, spanske historikeren og filosofen Alberto Andres fra Villajoyosa.

Kilder:

1.  Galtung J. The West against itself. Leder, Transcend Media Service, 27.4.2015; https://www.transcend.org/tms/2015/04/the-west-against-itself/

2.  http://no.wikipedia.org/wiki/Tvangsevakueringen_og_nedbrenningen_av_Finnmark_og_Nord-Troms

3.  http://no.wikipedia.org/wiki/Den_tyske_invasjonen_av_Sovjetunionen

4.  Trellevik A, Pedersen OT. Kong Harald takket russerne under frigjøringsmarkering. Nordlys  25.10.2014; http://www.nordlys.no/Kong_Harald_takket_russerne_under_frigj_ringsmarkering-5-34-12740.html

5.  http://no.wikipedia.org/wiki/Oslo,_31._august

6.  Drynes S, Hanssen K. Ingen misliker Putin mer enn Norges befolkning. Oppdatert 23.4.2015; http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Ingen-misliker-Putin-mer-enn-Norges-befolkning-7990445.html

7.  Elster K, Solheim S. Tilbyr skip til Middelhavet ”så raskt som mulig”. 24.04.2015; http://www.nrk.no/norge/tilbyr-skip-til-middelhavet-_sa-raskt-som-mulig_-1.12323803

8.  http://en.wikipedia.org/wiki/International_Bank_for_Reconstruction_and_Development

9.  http://en.wikipedia.org/wiki/International_Monetary_Fund

10.  http://no.wikipedia.org/wiki/Kielfreden

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Bikarbonat
Jevninger
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros

Legg igjen et svar