Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Vestlig hykleri om ytringsfriheten

Vestlig hykleri om ytringsfriheten

Siden jeg publiserte min første artikkel i Farmand i 1971, er det blitt stadig vanskeligere å komme til orde i media. I dag er det nesten umulig å slippe til i ledende medier hvis ikke man har høy utdanning og støtter status quo. Da jeg mistet stillingen som professor II i ernæringsmedisin i 2003, ble det brått slutt på tv-debatter om ernæring og helse. Mediene publiserer ofte usaklige, følelsesladde og ensidige innlegg. Galtung er blitt tatt til inntekt for en enten-eller-holdning i analyser av USA, Sovjet-Unionen, Israel, norsk u-hjelp, Kina, spionsaken mot Arne Treholt, Cuba/Sør-Amerika, NATO, nordisk samarbeid og EU. Slike erfaringer ligger bak hans analyse av vestlige lands forhold til ytringsfriheten.1 DVP

Tekst Johan Galtung      Oversatt/tilrettelagt av Dag Viljen Poleszynski     Foto Dona_Bozzi og Ekaterina Pokrovsky/Shutterstock


Globalt utsyn

I denne spalta tar vi opp globale eller lokale problemer som mennesket møter i vårt samfunn. Fast bidragsyter er den internasjonalt anerkjente fredsforskeren Johan Galtung.

Samfunnet består av tre parter: Stat, kapital og sivilsamfunnet. Vi har oppnådd hardt tilkjempet og prisverdig ytringsfrihet for folk flest, rettet mot staten og dens føydale forgjengere, presteskapet og aristokratiet. Men hva med kapitalen?

Tenk over følgende: Noen kan betale for medietilgang – aviser, radio og TV – med full ytringsfrihet for sterke meninger, fylle sider og timer med leseplass og lytte-/visningstid. De forblir uimotsagt – ingen skriver eller ytrer motstridende syn, sår tvil, presenterer data, verdier eller teorier om det motsatte. Man får enveisflyt av ytringer, ikke bare en strøm av bla-bla, men hensikten er å påvirke og endre folks atferd; de søker å komme på innsiden av lesere–lyttere–seere, fange deres oppmerksomhet slik at de kan utstede nye kommandoer. Kan en tyranniserende diktator be om mer?

Annonse:

Dette er likevel hva PR og reklame handler om. Ikke ett ord imot. Ingen inviteres til å skrive, fortelle, gi vitnesbyrd: ”Jeg kjøpte det produktet, det krympet i første vask og ble misfarget”; ”Jeg kjøpte det, og det holder ikke vann”. Eller: ”Jeg likte det, prøv det!”

I politikken blir synspunkter, ideer og mening framlagt til diskusjon eller dialoger for å utvikle dem videre. I næringslivet blir synspunkter på selgeres produkter også lagt fram på framtredende plass i svært offentlige rom, selv om hensikten verken er debatt eller dialog, men å overtale dem som leser reklamen til å kjøpe mer. Prester og aristokrater før den franske revolusjonen2 (1789–99) ville ha elsket tilgangen til ”moderne” media for å konvertere folk til å bli troende og livegne, der de uimotsagt kunne spille på tabu mot å motsi dem, og bli behandlet som om de var hellige.

Stadig mer medieplass og tid selges til kapitalkreftene (og mye av restplassen brukes til å kritisere staten for å stå i veien for kapitalen). Motsetningene stat-kapital, venstre-høyre er mer aktuell enn noensinne. Statlig sensur blekner i sammenlikning; staten og folk flest er taperne.

Stå opp for ytringsfriheten! Krev at ingen reklame/PR blir presentert uten at tid og rom settes av til andre synspunkter. Kapitalen kan også lære noe av kritisk debatt i stedet for å skyte propagandaraketter ut i det tomme rom. De kan til og med utvikle bedre produkter etter en konstruktiv dialog med kjøpere som subjekter, ikke objekter som kan manipuleres slik Hitler eller Stalin gjorde, begge medieamatører sett i forhold til dagens globale selskaper, men som kunne kompensere med å legge kuler til ord hvis nødvendig, akkurat som USA når landets økonomiske interesser blir utfordret.

Aktuell sak: Peter Oborne (f. 1957), seniorjournalist i Daily Telegraph, trakk seg nylig etter å ha anklaget de styrtrike eierne, tvillingbrødrene3 (f. 1934) Sir David R. og Frederick H. Barclay, for å undertrykke rapporter om et av datterselskapene til det verdens nest største, London-baserte multinasjonale finans- og bankkonglomerat HSBC Holdings plc. Etter flere avsløringer av at HSBC hadde vært involvert i skandaler med pengevasking i Argentina, India, UK og USA, ble datterselskapet HSBC Private Bank (Suisse) S.A.4 avslørt  i å ha beskyttet identiteten til 100 000 personer som hadde brukt banken for å unnslippe skatt. Et av bankens motiver for å skjule deres identitet var frykten for å miste annonseinntekter.5 Ytringsfrihet?

Sak to: TPP – Trans Pacific Partnership.6 ”TPP ble framforhandlet bak lukkede dører av offentlige byråkrater og mer enn 600 lobbyister fra næringslivet. Avtalen er en trussel mot alt du bryr deg om: Demokrati, arbeidsplasser, miljø og Internett” ifølge “Wetlands Preserve Collective”.7 Hva med avtaleteksten? Den er ukjent, selv for amerikanske lovgivere. Foregår noen undersøkende journalistikk av store medier som Fox, ABC, NBC, CNN? Nei, ingen. Ryktene sier at jordbruksgiganter som Monsanto spiller en stor rolle i å markedsføre genmodifiserte produkter som påvirker oss alle, slik at det framover ikke blir frihet til å kjøpe annet enn GMO.

Hvis USAs storselskapers profitt blir mindre enn de forventer, kan de saksøke regjeringer som er tilsluttet TPP for ikke å ha fjernet frimarkedshindringer. Dette skjer bak lukkede dører, hvor dommere og rettergangen forblir ukjent – bortsett fra avgjørelsene. Det finnes ingen gjensidighet, siden USA ikke kan bli saksøkt. Ytringsfrihet i det offentlige rom? Ikke engang for domstolene.

Vedtak om å gjøre disse ukjente tekstene til lov vil bli gitt ”hurtigbehandling” i Kongressen i USA; Obama vil sørge for raske vedtak. Ytringsfrihet i det offentlige rom? Ikke engang for Kongressen.

Ytringsfrihet i USA? Glem det.

Jeg vet ikke hvor ofte satiremagasinet Charlie Hebdo8lager karikaturer rettet mot reklame for dårlige, giftige kommersielle produkter; eller om kapitalmoguler som utnytter arbeidere og snyter forbrukerne. Jeg er ikke Charlie Hebdo. Jeg er verdensborger.

Likevel smaker karikaturer knyttet til religion av det 18. århundres Frankrike, opplysningstida, der fritenkere trosset prester og troende og banet vei for samarbeidet borgerskap-kapital-næringsliv. Dette skjøv til side geistlige verdier og aristokratiet til fordel for kjøp og salg uten grenser – med ytringsfrihet om egne produkter bare for dem, beskyttet av lov. De som vil forby en vare, må være forberedt på å framlegge bevis, mens selgere kan lovprise sine produkter – med få unntak – uten å måtte gjøre det.

Charlie Hebdo synes å være forankret i det 18. århundres Frankrike ved å gjenopplive den store revolusjonen og dens verdier, ikke i det 21. århundret, som er merket og utskjemt av problemene videreført først av keiser Napoleon Bonaparte (1769–1821) og deretter kapitalkreftene.

Hva med ofrene som utfordres i sin dypeste tro? Og ikke bare utfordret, men skadd, fornærmet, såret, av karikaturer? Ikke bare blir de såret, men knivstukket i hjertet, åndelig drept. For sanne troende er det dette det dreier seg om; for andre er noen skisser, tegninger, uttrykk for ytringsfrihet. Troende er ikke lenger hellige, beskyttet av tabuer – i dag blir tabuer sjenerøst delt ut til kapitalkreftene – som virkelig eksisterer og faktisk driver kapitalen – ikke til de skyggene på veggene i Platons grotter og som for over 2 000 år siden ble kalt politisk debatt.

Dette får oss til å tenke på antroposofen Rudolf Steiner (1861–1925) og hans inndeling av samfunnet i tre aktører: Staten/Loven, Kapitalen og Kulturen. Disse fungerer på sitt beste når de er uavhengige av hverandre. Staten bør ikke forstyrre markedet, Kapitalen må ikke blande seg opp i politikken, ei heller i Kulturen. Bare se på hvordan kapitalen endrer viktige deler av kulturen som idrett, kunst og vitenskap, og forvandler dem til produkter for kjøp, salg og investeringer, og krever at universitetene tjener Kapitalen, ikke Sannheten.

La oss bruke det lille av ytringsfrihet vi har igjen for å kaste av oss åket av pervertert kapital, som nå invaderer alle deler av samfunnet.


Om forfatteren

Johan Galtung (f. 24. oktober 1930), professor i fredsstudier, dr. hc. mult., er rektor ved TRANSCEND Fredsuniversitet (TPU) og arbeider som konfliktmegler verden rundt. Han har skrevet over 160 bøker om freds- og konfliktsforskning; se www.transcend.org/tup/. Galtung flytter i mars til Alfaz del Pi (Alicante), hvor borgermesteren har latt ham disponere lokaler i nabokommunen Albir for å arbeide med et fredsprogram i samarbeid med den kjente, spanske historikeren og filosofen Alberto Andres fra Villajoyosa.

Kilder:

1.  Galtung J. The Western freedom of expression hypocrisy. TRANSCEND Media service 23.2.2015; https://www.transcend.org/tms/?p=54143

2.  http://no.wikipedia.org/wiki/Den_franske_revolusjon

3.  http://en.wikipedia.org/wiki/David_and_Frederick_Barclay

4.  http://en.wikipedia.org/wiki/HSBC_Private_Bank#HSBC_Private_Bank_.28Suisse.29

5.  HSBC and tax officials grilled over Swiss tax scandal – as it happened. 25.2.2015; http://www.theguardian.com/business/live/2015/feb/25/greek-bailout-doubts-remain-extension-agreed-live-updates

6.  http://en.wikipedia.org/wiki/Trans-Pacific_Partnership

7.  Monsanto´s dirty secret: TPP. http://wetlands-preserve.org/phpUpload/uploads/Monsanto_Flier_Oct_2012.pdf

8.  Galtung J. Etter Paris – hva nå? VOF 2015; 2(6): 90–2.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Bikarbonat
Frankrike forbyr mobiltelefoner på skolen
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros

Legg igjen et svar