Skip to main content

Vi er dårlig tilpasset moderne livsmiljøer og livsstil

Moderne livsstilssykdommer, atferds-problemer og psykiske lidelser er ikke et naturlig kjennetegn verken ved vår art eller andre dyr. Slike avvik fra ”normalen” må derfor skyldes at vi spiser annerledes, har en annen livsstil og/eller utsettes for miljøfaktorer som våre forgjengere i liten grad sto overfor i fortiden.

Tekst Iver Mysterud  

Hvis en art skifter miljø, kan individene på kort sikt oppleve at de ikke er godt egnet for å leve der. Hvis forholdene i det nye miljøet er noenlunde stabile, blir populasjonen over tid enten stadig bedre tilpasset det nye miljøet, eller den dør ut.

En del av våre forgjengere foretok et radikalt skifte av miljø og livsstil for rundt ti tusen år siden da de ble bofaste og begynte å dyrke jorda og holde husdyr. En rekke evolusjonsforskere mener at dagens mennesker fortsatt ikke er godt tilpasset denne nye livsformen, og særlig ikke det nye kostholdet.

Faktisk ser det ut til at majoriteten av de sykdommene vi sliter med, i det minste delvis er forårsaket av et kosthold vi ikke er godt genetisk tilpasset. Blant annet spiser vi i dag mye mer karbohydrat enn vi har gjort i fortida,1,2,3,4 maten inneholder proteiner som mange ikke tåler (slik som gluten fra korn og kasein fra kumelk),5,6,7,8,9,10,11,12,13 og mange får i seg alt for lite omega-3-fettsyrer og for mye omega-6-fettsyrer.14,15 

Hvorfor blir vi syke?

Alvorlig syke mennesker overlever dårligere og får færre barn enn friske. I vår forhistorie burde derfor stadig færre mennesker blitt syke etter hvert som syke mennesker og deres arveanlegg ble ”lukt bort” som følge av naturlig utvalg. Men dagens mennesker er syke som aldri før. Hvordan kan dette forklares? Evolusjonsforskere har trukket fram minst fem årsaker til at vi blir syke. Her utdyper vi den femte av dem.
1. Nyttige forsvarsreaksjoner
2. Små og raske: Mikroorganismenes korte generasjonstid
3. Gener som fører til sykdom, kan være fordelaktige
4. Historiske hendelser med skjebnesvangre følger
5. Vi er dårlig tilpasset moderne livsmiljøer og livsstil

LES OGSÅ  Viktig om stråling i bok om skolen

Fyller man diesel på en bensinmotor, går det galt. Noe tilsvarende ser ut til å skje når mennesket fyller feil drivstoff på sin ”tank”. Moderne livsstilssykdommer, atferdsproblemer og psykiske lidelser kan ofte forklares i et slikt perspektiv.

Det finnes også en rekke andre nye livsstilsfaktorer som har vist seg å forårsake helseproblemer, slik som røyking, alkohol og for lite fysisk aktivitet.

Fysiske og kjemiske miljøfaktorer

Samtidig som vi utsettes for en rekke fysiske miljøfaktorer som har vist seg å være problematiske for helsa, har det vist seg at fravær av visse faktorer er uheldige.

Mennesket eksponeres for en rekke kjemiske stoffer som enten var fraværende før industrialiseringa eller som ikke fantes i de konsentrasjoner eller på de steder de gjør i dag. Noen eksempler er organiske miljøgifter og kvikksølv.

Problemet med slike stoffer er at vi enten ikke kan ha utviklet forsvarssystemer mot dem, eller at de avgiftningssystemene som allerede finnes, har for liten kapasitet til å ta seg av alle de nye miljøfaktorene.

Biologiske miljøfaktorer

Med biologiske miljøfaktorer tenker vi på alt som har med livet selv å gjøre. Det kan være andre arter, for eksempel bakterier, virus eller sopp, eller andre mennesker (sosiale miljøfaktorer). For eksempel er en rekke typer bakterier og virus hoved- eller medvirkende årsak til mange sykdommer vi sliter med i dag og som var fraværende i fortidsmiljøet.

Sosiale miljøfaktorer

Vårt sosiale liv i dag avviker på en rekke måter sterkt fra det sosiale livet til våre nomadiske, jaktende og sankende forgjengere. Det diskuteres om dette kan være bakgrunnen for en rekke problemer i vår tid. Et stort fagfelt som bruker evolusjonsteori for bedre å forstå vår mentale utrustning, har arbeidet med slike problemstillinger i flere tiår.16,17,18,19,20,21 Eksempler på nye sosiale forhold er sosial isolasjon, ensomhet og kvinners liv med omsorg for barn.

LES OGSÅ  Vitamin D mot trange blodårer

Genetisk sårbarhet

De fleste sykdommer har genetiske komponenter som gjør noen mer sårbare enn andre. En slik sårbarhet øker sannsynligheten for å få en gitt sykdom når man utsettes for nye miljøfaktorer, og visse sykdommer og problemer har tendens til å forekomme hyppigere i visse familier enn i andre.

Genetiske forklaringer utelukker på ingen måte betydningen av nye miljøfaktorer. Som oftest vil disse perspektivene utfylle hverandre. Merk at det er miljøet som har forandret seg på så mange områder og på så rask tid, ikke menneskets gener. Husk at mange moderne lidelser har økt sterkt i omfang på noen få tiår, en alt for kort tid til at omfattende genendringer har kunnet finne sted. Dermed kan vi si at vi har gener tilpasset en annen livsstil og et annet livsmiljø, men som i samvirke med en ny livsstil og nye miljøfaktorer fører til sykdom eller lidelser.

Utfordringen ligger i å finne ut hvilke faktorer som har størst betydning. Dette gjelder spesielt når man som behandler skal hjelpe folk med plager eller en selv skal finne ut hvorfor man sliter. På samfunnsnivå er det derfor viktig å få avklart hvilke av det utallet av nye livsstils- og miljøfaktorer som er av betydning i ulike sammenhenger, slik at det kan settes inn effektive mottiltak.

Helhetsvurdering

Hvis vi skal forstå hvilke livsstils- og miljøfaktorer som påvirker oss negativt og bidrar til dårlig helse, plager og sykdom, må vi vurdere hele spekteret av faktorer vi utsettes for.

I mange fag fokuserer man primært på én eller noen få typer faktorer, mens andre utelates. Et eksempel er psykologi og psykiatri der man hovedsakelig fokuserer på psykososiale miljøfaktorer som mulig årsak til klientenes problemer. Hvis man ikke tar i betraktning genetisk sårbarhet og biokjemiske markører, overser man at psykiske problemer også kan skyldes feil kosthold, en helsenedbrytende livsstil, infeksjoner, fysiske eller kjemiske miljøfaktorer, eller ulike kombinasjoner av disse. De trenger overhodet ikke å ha noe med psykososiale faktorer å gjøre. 

I andre tilfeller kan nevnte typer miljøfaktorer gi problemer i samspill med psykososiale belastninger. Et eksempel er de tilfellene hvor et næringsfattig eller høyglykemisk kosthold gjør en sårbar for psykososiale påkjenninger. Hvis man vil tenke helhetlig og systematisk omkring hva menneskets miljø og livsstil består av, er et evolusjonært perspektiv et viktig grunnlag for å forstå hvorfor vi blir syke og får problemer i vår tid. 

 

Les også:

Helsenedbrytende livsstilsfaktorer

LES OGSÅ  Helse i en trådløs verden

For mye nytt, for lite av det vi er vant til

Skadelig kjemi

Virus og bakterier – sykdomsårsaker?

Moderne sosiale liv fører til isolasjon


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner