Kategorier
Vi trenger nye sikkerhets-standarder for stråling
Første del av intervjuet med professor emeritus Martin L. Pall fra USA omhander behovet for nye, strengere sikkerhetsstandarder (grenseverdier) for stråling fra trådløs kommunikasjon. Mens vi venter på nye standarder, kan den enkelte iverksette ulike beskyttelsestiltak.
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Tekst Einar Flydal Foto Shutterstock, Jan Erik Pedersen og Kai Torgeir Dragland
Redigering og tilrettelegging Iver Mysterud og Dag Viljen Poleszynski
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Forkortet versjon»]Dette er en bearbeidet og forkortet versjon av et e-post-basert intervju Einar Flydal gjennomførte med Martin L. Pall før han i oktober 2014 besøkte tre europeiske land for å holde foredrag.1 Intervjuets første del omhandler måter Pall mener vi påvirkes av stråling og felter (nr. 4/2015), mens andre del handler om hva vi på denne bakgrunn kan gjøre.[/gdlr_box_icon]
Fysikerne har hevdet at stråling fra mobiler, trådløse nett (WiFi) og liknende radiobølger ikke har nok kraft til at partiklene kan påvirke menneskekroppen. Professor emeritus Martin L. Pall påpekte i del 1 av dette intervjuet at dette gjelder partiklene enkeltvis, men at hele feltet av partikler klarer å åpne de ørsmå, spenningsstyrte kalsiumkanalene i celleveggene.2 Dette ser ut til å være en viktig mekanisme for hvordan slik stråling påvirker oss negativt.
Einar Flydal: Hvilke faglige konsekvenser trekker du av dine oppdagelser? Og hvilke konsekvenser bør de styrende myndigheter trekke hva gjelder folkehelse og strålegrenser?
Martin Pall: Faglig er bildet klart: Det vi kan kalle ”nedstrømseffekter” av at kalsiumkanalene aktiveres, kan føre til en hel rekke endringer i kroppen. Forskning har gjentatte ganger vist at disse endringene har skjedd etter eksponering fra svake mikrobølgefelt. Endringene omfatter oksidativt stress, enkelte positive effekter som kan brukes terapeutisk, brudd i den ene eller begge trådene i cellenes DNA, kreft, ufruktbarhet hos begge kjønn, betydelig reduserte melatoninnivåer og påfølgende søvnforstyrrelser, svikt i blod-hjerne-barrieren, hjerteforstyrrelser herunder forhøyet puls, rytmeforstyrrelser og plutselig hjertedød, ulike nevropsykiatriske endringer og grå stær [uklar linse i øynene].
Gjeldende grenseverdier for stråling bygger på at bare oppvarming kan gi biologiske virkninger, hvilket er feil: Tusenvis av studier viser nemlig biologiske effekter ved eksponering for svakere mikrobølgefelt. Disse studiene motsier denne antakelsen og dermed hele grunnlaget for gjeldende sikkerhetsstandarder (grenseverdier). Vi trenger standarder som baseres på virkelige biologiske effekter, ikke på eksponeringsgrenser (målt i SAR) som er irrelevante for de biologiske virkningene. Derfor kan og bør vi senke eksponeringsgrensene til mellom 1/100 og 1/1 000 av dagens SAR-verdier inntil vi har utviklet bedre mål.
EF: Telenors dekningssjef Bjørn Amundsen bekreftet i en TV-sending i 2008 at effektene på mobilmastene kan settes ned betydelig uten særlige praktiske konsekvenser.3 Det finnes også smarte opplegg for å få ned effekten på mobiltelefonene. Dine funn har vidtrekkende perspektiver for alle flercellede dyr. Hvilke virkninger forventer du å finne for disse?
MP: En av studiene jeg har sett på, viste at kalsiumkanalblokkere forhindret virkningene av EMF på muslinger. Selv i bløtdyr ser det ut til at elektromagnetisk stråling påvirker gjennom samme mekanisme som hos pattedyr – de spenningsstyrte kalsiumkanalene. Studier har også funnet negative virkninger av selv ganske svake elektromagnetiske stråledoser på planter.
EF: Jeg har lest historier om innvirkningen av EMF på dyr og planter og som jeg har tatt med en klype salt: om tyske kalver som gresser under mobilmaster og utviklet grå stær, og om spanske observasjoner på at trær rundt mobilmaster viser tegn på mistrivsel. Hvis det finnes en forklaring som gjør dette mulig, gir disse historiene mening og rimelighet. Det betyr selvsagt ikke at de automatisk skal tas for god fisk, men det betyr at vi som sannhetssøkende skeptikere ikke kan avfeie dem før vi har sjekket om de holder vann. Har du rett, er det jo nå det motsatte standpunktet og motsatte funn som har formodningen mot seg – altså at det ikke skulle finnes noen virkninger!
Forskning fra blant annet Tyskland, Sveits og India tyder på at bier mister orienteringsevnen på grunn av EMF fra mobilmaster og andre EMF-kilder. Et belgisk laboratorieeksperiment med maur viste liknende reaksjoner da de ble utsatt for gradvis sterkere stråling fra mobiler og trådløse nettverk: først fjernet de seg, så ble de desorienterte, mistet krefter, og deretter mister de gradvis evnen til å hente seg inn igjen.4
MP: Interessant nok er det observert grå stær hos kalver. Utvikling av grå stær er nettopp noe som forsvarerne av dagens grenseverdier hevder er forårsaket av oppvarming, men grå stær dannes av kalsiumkanalaktivering og et forhøyet kalsiumnivå inni cellene. Finner man grå stær i kalver, men ikke i voksne kyr, stemmer det med andre studier som viser at cellene hos yngre individer oftere er mer ømfintlige for slik eksponering enn cellene fra eldre. Det er også påvist at den viktigste typen kalsiumkanal i EMF-sammenheng (L-type VGCCs), etter hvert blir kappet av et enzym slik at de blir mindre ømfintlige for EMF, og at mer og mer kappes av med alderen. Dette kan være grunn nok til at unge celler kan være mer utsatt for skader ved stråling enn eldre celler.
Det du nevner om maur som ikke finner fram, er også interessant: Forskning har påvist at maur følger sine stier ved hjelp av et luktstoff (feromon) som brukes som signal. Dette feromonet øker kalsiumnivået i de cellene som er brukt som sensorer for dette luktstoffet. Det betyr at hvis kalsiumkanalene aktiveres og kalsiumnivået øker på grunn av fremmed påvirkning, kan disse sensorcellene få ødelagt eller forstyrret sin funksjonsevne.
Beskyttelsestiltak
EF: Mens vi venter på at ditt budskap skal synke inn, og myndighetene skal handle og næringslivet ta samfunnsansvar – hva kan enkeltpersoner og familier gjøre for å beskytte seg?
MP: Man kan for eksempel sette skjermingsmateriale på bunnen av bærbare datamaskiner og baksiden av nettbrett for å utsette kroppen mindre. Sendeeffekten på trådløse nett kan svært lett nedjusteres til langt lavere effekt. Den er dimensjonert for eksponeringsnivåer som er 1000 til 10 000 ganger større enn nødvendig dersom man er i nærheten av antennene. Til nå har det ikke vært satt fokus på dette problemet. Selv om man justerer ned, er det ikke problemfritt å bruke trådløse nett i skolen, for et helt klasserom av bærbare datamaskiner som kommuniserer tilbake til Wi-Fi-antennen, skaper svært sterke felt på liten plass. Med kabling av datamaskinene i skolen unngår man slike unødvendige eksponeringer.
Til mobiltelefoner kan man bruke ørepropper, hodesett eller høyttalerfunksjonen, tre alternativer som gir vesentlig lavere eksponering. Alle som kjøper mobiltelefon, bør få med øreplugger eller hodetelefoner. Mobiltelefonen kan bæres i små poser som er skjermet på den siden som man vender inn mot kroppen. Slik kan eksponeringen bli sterkt redusert når man går med mobiltelefonen på seg.
Trådløse fasttelefoner er dårlig designet i mange land. De har sokler som er en basestasjon som sender 24 timer i døgnet. Det finnes trådløse telefoner i Europa der soklene bare kringkaster når telefonen er i bruk.
EF: Som gammel televerksmann kan jeg skyte inn at den nye tekniske standarden heter EcoDECT. Den gamle standarden het DECT og stråler kraftigere enn mobiltelefoner hele tida – uansett om den brukes eller ikke.
MP: EcoDECT burde vært det eneste alternativet. De fleste trådløse fasttelefoner er dessuten utformet slik at de kan brukes cirka 60 m unna basestasjonen. Ved å senke signalstyrken slik at dekningen reduseres til 6 m, kan man redusere eksponeringen fra telefonen til en hundredel. Ved å endre utformingen av telefonantennene i både de trådløse fasttelefonene og mobiltelefoner kan man redusere eksponeringen av hodet, selv når man ikke bruker ørepropper eller høyttalerfunksjonen. Mens vi venter på bedre apparater, er det lurt å bruke gammeldags snortelefon til de fleste samtaler.
Mobiltelefoner og antennetårn for andre mikrobølgesendere kan utformes slik at de gir lavere makseksponeringer nær tårnet. I Østerrike har man redusert eksponeringen til 1/1000. Det fins ingen grunn til at dette ikke kan gjøres andre steder.
Smarte strømmålere
EF: I Norge står vi foran en landsdekkende innføring av ”smarte strømmålere”. Så vidt jeg har hørt, har vi i Norge bare én leverandør som tilbyr målere som kan kommunisere over fastnettet. De andre baseres på trådløs kommunikasjon ut av huset, mens de kan kommunisere trådløst eller gjennom ledninger med alt slags utstyr inne i huset – vaskemaskiner, varmeovner, osv. Med det vi nå vet om kalsiumkanalene og kalsiumlekkasje i celleveggene, er ”smarte strømmålere” også et tema?
MP: ”Smarte strømmålere” bør avskaffes fordi de bruker mikrobølger med korte høyintensitetspulser. Det er gjort forsøk med pulser på en milliarddels sekund, tilsvarende en mikrometers bølgelengde, noe som gir infrarød stråling. Vi vet at slike pulser kan være svært skadelige og at skaden skjer ved aktivering av kalsiumkanalene. Dessuten fortsetter aktivering lenge etter at de pulsede signalene har opphørt. Det har vært kjent i over 30 år at korte mikrobølgepulser kan forårsake massiv skade i celler. Forsøk er gjort med eksponering av unge rotter utsatt for serier av pulset stråling med ytre karakteristika lik den som lages av ”smarte målere”. Da disse rottene ble middelaldrende, utviklet de en Alzheimers-liknende tilstand.
Kan ”smarte målere” føre til en epidemi av tidlig Alzheimers blant folk? Jeg har ingen aning, og så langt jeg kan forstå, har ingen andre det heller. Det er etter mitt syn dumdristig å ta slike målere i bruk før vi har kartlagt deres biologiske virkninger. I mellomtida kan vi i det minste avskjerme smarte målere for å redusere eksponeringa, og bruke filtre for å senke de elektromagnetiske feltene som de ”kringkaster” fra strømledningene i husene.
Mikrobølgeovner sender også ut felt som pulserer med samme frekvens som vekselstrømmen som driver dem (50–60 Hz). Eksponering fra mikrobølgeovner kan lett senkes 100 ganger eller mer ved enkle tiltak, blant annet ved å sette et finmasket, jordet metallnett over vinduet i døra og over lufteventilen. En annen praktisk løsning er å plassere mikrobølgeovnen på et sted der man kan sette opp skjerming rundt den når den er i bruk.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om Einar Flydal»]Einar Flydal (f. 1949) har allsidig bakgrunn som journalist, forsker, strategirådgiver og utvikler. Han har mer enn 30 år bak seg i den bransjen som automatisk blir Martin L. Palls skyteskive: telekommunikasjons- og IT-bransjen. Flydal har som førtidspensjonist begynt å grave seg ned i nettopp dette feltet. Bakgrunnen for dette intervjuet var hans sterke ønske om å ta del i Martin Palls store innsikt.[/gdlr_box_icon]
Kilder:
1. Hele intervjuet finnes på http://einarflydal.wordpress.com/2014/10/05/prof-martin-pall-vi-vet-det-na-elektrotaka-skaper-sykdom/.
2. Flydal E. Slik skaper trådløs kommunikasjon sykdom. VOF 2015; 6 (4): 26-30.
3. NRK TV, Brennpunkt, 23.9.2008.
4. Cammaerts MC, De Doncker P, Patris X mfl. GSM 900 MHz radiation inhibits ants’ association between food sites and encountered cues. Electromagnetic Biology and Medicine 2012; 31: 151-65. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22268919.