Skip to main content

Viktige forskjeller mellom ulike dietter

Vi har funnet over 400 mer eller mindre kjente varianter på markedet av dietter som lover slankere kropp og bedre helse. Hvis du lurer på hvilken diett som er best for at du skal gå ned i vekt eller bli kvitt dine plager, er du ikke den eneste!

Tekst Johnny Laupsa-Borge

Ordet diett har gresk opprinnelse og betyr ”en måte å leve på” eller ”en livsstil”. En diett er altså ikke en kortvarig kur, men et kosthold for resten av livet. I denne serien har vi derfor utelatt mer eller mindre kortvarige kurer samt tiltak som kan være medisinsk uforsvarlige.

I forrige nummer introduserte vi en serie om ulike dietter og presenterte fire viktige kriterier eller perspektiver for å vurdere dem:

  • Menneskets naturlige kosthold i et evolusjonært perspektiv.
  • Menneskets tradisjonelle kosthold i et biokulturelt perspektiv.
  • Menneskets individualitet i et epigenetisk perspektiv.
  • Menneskets kosthold i et etisk og miljømessig perspektiv.

Første punkt berører det fundamentale spørsmålet: ”Hva er mennesket best tilpasset å spise fra naturens side?” Vårt utgangspunkt er menneskets naturlige kosthold, det vil si det kostholdet som vår art ble tilpasset gjennom mange generasjoner i vårt opprinnelige miljø i steinalderen.1 Andre punkt handler om menneskets biokulturelle tilpasning til ulike matvarer, det vil si hvordan vi har tilberedt og brukt ulike råvarer gjennom årtusener, og hvordan ulike prosesser påvirker matkvaliteten. Her fokuseres på viktige sammenhenger mellom matkultur, ernæringskvalitet og helse. Punkt tre betyr at kostholdet i størst mulig grad bør ta hensyn til fysiologiske særtrekk og skreddersys individuelle behov for næringsstoffer og toleranse for ulike matvarer for å oppnå best mulig helse. Det siste punktet minner oss på at vi bør praktisere et kosthold som ikke bare tar vare på egen helse, men også miljøet ved at vi velger matvarer som er produsert og transportert på en økologisk og klimamessig forsvarlig måte.

Slik tilpasser vi oss ulike matvarer

– Evolusjonær tilpasning ved mutasjoner og andre endringer i arvematerialet (genomet) over lang tid.
– Epigenetisk tilpasning ved endringer av geners uttrykk i løpet av nåværende livsløp eller i tidligere generasjoner.
– Mikrobiell tilpasning grunnet endringer i tarmfloraens sammensetning, aktivitet, enzymproduksjon og stoffskifteprodukter.
– Biokulturell tilpasning ved endringer i tilberedning og bruk av matvarene.
– Individuell tilpasning ved diett, kosttilskudd, trening og andre livs-stilsendringer som påvirker kroppens ernæringsstatus, organfunksjoner, fordøyelsesevne, hormonbalanse, immunforsvar og dermed toleranse for ulike matvarer.

Prinsipielle skillelinjer

I VOF nr. 2 så vi nærmere på begrunnelser til at ulike dietter har oppstått. På bakgrunn av dette kan vi skissere følgende prinsipielle forskjeller:

  • Valg av matvarer ut i fra et evolusjonært perspektiv (menneskets naturlige kosthold, steinalderkost, urkost) og/eller et biokulturelt perspektiv (hva vi tradisjonelt har spist gjennom årtusener etter jordbruksrevolusjonen). 
  • Valg av mengde og andel makronæringsstoffer (karbohydrat, protein, fett) basert på kunnskap om hvordan dette forholdet påvirker bl.a. blodsukkernivået, hormonbalansen, enzymnivåer, graden av oksidativt stress, betennelsesprosesser, tarmfloraen, immunforsvaret, kroppssammensetningen, vektregulering og sykdomsrisiko. 
  • Individuelt tilpasset kosthold basert på biokjemiske/fysiologiske særtrekk, medisinske hensyn/sykdommer og behov/toleranse for ulike matvarer/næringsstoffer. 
  • Kosthold som tar filosofiske, religiøse, politiske, etiske og/eller miljømessige hensyn.
  • Valg av matvarer med best mulig kvalitet basert på helsemessige og økologiske hensyn. 

Ulike dietter vektlegger nevnte aspekter i varierende grad. Noen dietter representerer en helhetlig tilnærming og tar hensyn til både valg av råvarer, matkvalitet, tilberedningsmetode og andelen karbohydrat, protein og fett, mens andre rendyrker ett eller noen få aspekter, for eksempel ved å utelukke bestemte matvarer eller stoffer på grunn av manglende toleranse. Noen kostholdsretninger vektlegger filosofiske, etiske eller miljømessige hensyn i større grad enn andre. Det femte hovedprinsippet inngår i det første og fjerde, men vi har valgt å skille det ut som et eget punkt for å gjøre det tydeligere.

Tabell 1 viser eksempler på dietter klassifisert etter de skisserte hovedprinsippene. Utover i diettserien blir denne tabellen oppdatert med flere eksempler.

Tabellen illustrerer hvordan ulike dietter forholder seg til hovedprinsippene basert på kjent litteratur og den forståelsen vi legger til grunn når det gjelder menneskets naturlige kosthold sett i lys av vår natur- og kulturhistoriske arv.

En slik klassifisering kan gi næring til diskusjon. Noen vil for eksempel hevde at mennesket er best tilpasset vegetarkost og at denne kostholdsretningen derfor burde hatt et kryss i kolonnen for det evolusjonære og biokulturelle perspektivet. Imidlertid mener vi at forskning og klinisk praksis ikke underbygger et slikt syn.

LES OGSÅ  Feil livsstil, mer smerte

Når det gjelder antroposofisk kosthold, vektlegges her det biokulturelle aspektet og tradisjonell mattilberedning i så stor grad at vi har krysset av der. I andre tilfeller har det ikke vært like enkelt å karakterisere en diett ut i fra dette skjemaet, og vi hilser velkommen innspill som påpeker feil eller mangler.

DIETTER

Evolusjonært  /biokulturelt

Makronæ-ringsstoffer

Individuelle behov/toleranse

Livssyn/ etikk/miljø

Matkvalitet

1. Evolusjonært/biokulturelt

Steinalderkosthold

x

x

 

x

Blodtype-/gentypediett 

x

x

x

  

2. Makronæringsstoffer

Lavkarbokosthold

x

x

  

x

Fettrikt lavkarbokosthold

x

x

x

  

3. Individuelle behov /toleranse

Gluten- og kaseinfri diett

x

 

x

 

x

Lavoksalatdiett

x

 

x

  

4. Livssyn/etikk/miljø

Vegetarisk kosthold

   

x

x

Antroposofisk kosthold

x

  

x

x

Beskrivelse og vurdering av ulike dietter

Det finnes flere hundre navngitte kostholdsretninger, dietter og kurer, og vi har derfor foretatt et skjønnsomt utvalg for å vise noe av bredden, illustrere hovedprinsippene og tydeliggjøre forskjeller mellom ulike dietter.

Mange dietter er basert på de samme hovedprinsippene, men skiller seg fra hverandre på detaljnivå. For eksempel finnes mange likhetstrekk mellom steinalderkosthold, lavglykemisk kosthold, lavkarbokosthold og fettrikt lavkarbokosthold. Alle vektlegger for eksempel at måltidene skal gi lav glykemisk belastning, det vil si at blodsukkeret skal variere lite etter måltidene og holde seg stabilt hele døgnet. Begrunnelsen er at dette er viktig for å oppnå hormonell balanse og god vektregulering. Imidlertid byr ulike dietter på forskjellige løsninger for å oppnå dette. Et fettrikt lavkarbokosthold innebærer å spise lite karbohydrat, en moderat proteinmengde og mye fett, mens et lavglykemisk kosthold kan inkludere dietter hvor man spiser noe mindre fett og mer karbohydrat, samtidig som man legger avgjørende vekt på karbohydratkilder med lav glykemisk indeks.

Et annet eksempel er at et steinalderkosthold per definisjon er gluten- og kaseinfritt, mens det omvendte ikke nødvendigvis er tilfellet. Årsaken er at mange glutenfrie kornvarer er høyglykemiske, og dietter kan være gluten- og kaseinfrie men inneholde svært ulike mengder av andre matvarer.

Vi presenterer herved litt av essensen i de nevnte hovedprinsippene ved å omtale bakgrunnen for noen hovedtyper dietter:

Steinalderkosthold

Når vi skal trekke fram dietter som illustrerer det evolusjonære perspektivet, er det logisk å velge ”steinalderkostholdet” som eksempel. Dette tar utgangspunkt i hva våre forgjengere og dermed Homo sapiens er blitt genetisk best tilpasset å spise etter mange tusen generasjoner som jegere og sankere i steinalderen.

Steinalderkosten bestod hovedsakelig av viltkjøtt, innmat, villfisk, skalldyr, animalsk fett, urter, røtter, bark, alger (tang/tare), nøtter, frø, frukt, bær, insekter og eventuelt litt honning. Arkeologiske funn og studier av folkeslag som fremdeles levde i steinalderen, har vist at det ble spist mange forskjellige dyrearter og planter avhengig av lokal fauna og flora.

Mattilgangen varierte mellom ulike områder og årstider, og våre forgjengere måtte forholde seg til skiftende klima som inkluderte flere istider. Dermed er det grunn til å hevde at mennesket ikke har tilpasset seg én spesiell variant av steinalderkost, men at vi kan ha et fleksibelt matinntak innenfor visse rammer. Evolusjonsforskere har beregnet at våre forgjengere i de siste to millioner årene i gjennomsnitt fikk i seg mellom 10 og 125 gram karbohydrat per dag, det laveste tallet i de med istid.2

Uten korn, melk og hvitt sukker

Et fellestrekk ved steinalderkosthold over hele verden er fraværet av korn, husdyrmelk og reint sukker samt måtehold med matvarer som belgfrukter, stivelsesholdige rotfrukter og søte frukter. Slike matvarer representerer evolusjonært sett nye matvarer som vår fysiologi ikke er fullt ut tilpasset. En indikasjon på dette er at vi kun har ett hormon som kan redusere blodsukkeret (insulin), men hele fire som kan øke det (glukagon, adrenalin, noradrenalin, kortisol) og ett som kan spare glukose på bekostning av fettsyrer (veksthormon).3

Genetisk sett er mennesket fremdeles jegere og sankere fordi arvematerialet har endret seg svært lite de siste 40 000 årene.4 Moderne DNA-forskning indikerer en endring på mindre enn 0,02 prosent. Det betyr at de fleste mennesker har en genetisk utrustning og fysiologi som er best tilpasset et steinalderkosthold og ikke store mengder jordbruksprodukter som korn, sukker, bønner og stivelseholdige rotfrukter.

Før jordbruksrevolusjonen, som begynte for mellom 5500 og 10 000 år siden de fleste steder på kloden, levde mennesket som jegere og sankere og spiste svært lite eller ikke noe viltvoksende korn eller andre grasarter.4 Med andre ord har vi hatt mindre enn 500 generasjoner på å tilpasse oss en ressurs som i dag utgjør menneskets viktigste matkilde. Tilsvarende kan vi si om andre råvarer som begynte å dominere kostholdet etter jordbrukets inntog, blant annet belgfrukter (erter, bønner, linser) og melkeprodukter fra husdyr.

LES OGSÅ  Global mat(u)kultur

Grunnprinsipper for et naturlig kosthold i balanse

Fullverdige måltider med lav glykemisk belastning, noe som skaper gunstige blodsukker-, hormon- og enzymnivåer
– Uraffinerte matvarer med høy næringsverdi
– Et kosthold dominert av feit, animalsk mat, innmat, fiske-/kjøttkraft, variert plantekost, mjølkesyregjærete (fermenterte) matvarer og naturlige fettstoffer – Nok essensielle, flerumettete fettsyrer i et optimalt forhold
– Fettkilder og ferdigvarer uten syntetiske transfettsyrer
– Vitaminer, mineraler og sporelementer i et optimalt forhold
– Rikelig med antioksidanter, betennelseshemmende, immunmodulerende og avgiftende stoffer
– Innhold av stoffer som bidrar til god tarmhelse, fordøyelse og næringsopptak – Mat- og drikkevarer som tilfører probiotiske mikrober i rikelige mengder
– Fravær av miljøgifter og andre fremmedstoffer
– Valg av viltkjøtt, villfisk, ville vekster og økologiske matvarer i den grad det er mulig
– Tilberedning av mat fra grunnen av med ferske råvarer og skånsomme, naturnære metoder
– Spis når du er sulten i en avslappet og hyggelig atmosfære
– Tygg maten godt og spis til du er passe mett

Forskning og klinisk erfaring viser at et kosthold som bygger på slike grunnprinsipper, hos de fleste gir bedre helse ved å fremme en god ernæringsstatus, et stabilt blodsukkernivå, god insulinfølsomhet, hormonell balanse og sunn tarmflora. Det bidrar også til et velfungerende immunforsvar, god fordøyelse, effektiv forbrenning og naturlig vektkontroll. Dessuten reduserer det forekomsten av reaktive, betennelsesfremmende og skadelige molekyler i blodet, hjertet, blodårene og andre organer. Et slikt kosthold vil motvirke en rekke sykdommer eller ubalanser, slik som hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes, revmatisme, muskel- og skjelettplager, fedme, hudproblemer, psykiske lidelser og atferds- og utviklingsforstyrrelser. Dessuten vil mange få bedre søvn og et høyere energinivå, bedre fordøyelse og mindre mage- og tarmproblemer, høyere treningsutbytte, bedre restitusjon, økt mental årvåkenhet og bedre humør.

Dårlig tilpasset korn

Mennesket har levd som jegere og sankere siden Homo erectus viste seg for ca. 1,7 millioner år siden, og det første anatomisk moderne mennesket, Homo sapiens, oppstod i Afrika for mer enn 90 000 år siden,4 muligens så langt tilbake som 200.000 år.5 Primater (aper og halvaper), herunder hominider (mennesker og menneskeaper), utviklet seg i tropisk regnskog hvor tofrøbladete planter dominerte, og derfor har menneskets fysiologi liten evolusjonær erfaring med enfrøbladete kornplanter. Før mesolittisk tid (ca. 15 000 år tilbake) spiste verken mennesket eller andre primater sjelden eller aldri korn.4

Arkeologiske funn fra Det nære Østen viser at primitive skubbekverner og mortere dukket opp for ca. 15 000 år siden.4 Slike funn bruker man ofte som indikasjon på overgangen til et kornbasert kosthold, men det ser ut til at mennesket brukte de samme redskapene for å knuse eller male røtter, nøtter og frø allerede da vi levde som jegere og sankere i steinalderen.6,7

For ca. 10 000 år tilbake, i tidsepoken som kalles ’post-pleistocen’, kunne man i enkelte jeger- og sankersamfunn spise noe viltvoksende korn deler av året, men det utgjorde ingen betydelig del av kosten.4 Naturhistorisk sett er med andre ord korn en forholdsvis ny type mat for mennesket. Vårt immun-, fordøyelses- og hormonsystem er ikke fullt ut tilpasset denne matkilden, som i dag utgjør basisføden til store deler av verdens befolkning.

Et tveegget sverd

Rundt 20 plantearter står for ca. 90 prosent av vår matforsyning, og blant disse dominerer korn. Den totale produksjonen av de fire vanligste kornartene (hvete, mais, ris og bygg) utgjør mer enn resten av kulturvekstene til sammen regnet i tørrvekt.4 Åtte kornarter (hvete, mais, ris, bygg, durra (sorgum), havre, rug og hirse) forsyner i dag menneskeheten med rundt halvparten av energien og proteinet som konsumeres totalt sett i verden. I flere land i Sørøst-Asia, Sentral-Amerika, Midtøsten og Afrika utgjør kornmat så mye som 80 prosent av energiinntaket, og i minst halvparten av verdens land står brød for mer enn 50 prosent.

Misforholdet mellom vår naturhistoriske arv og hvordan vi lever og spiser i dag, regnes som en viktig årsak til mange av sykdommene som plager det moderne mennesket, slik som hjerte- og karsykdom, kreft, revmatisme og andre autoimmunsykdommer, diabetes, matintoleranse, psykiske lidelser og utviklingsforstyrrelser.4 Dette misforholdet har forsterket seg i nyere tid etter at matproduksjonen ble industrialisert og vi tok i bruk prosesser som forringer kvaliteten på korn- og melprodukter og andre matvarer.

På den annen side anser mange at kornjordbruket har vært en forutsetning for menneskets ekspansjon på kloden og lagt grunnlaget for moderne sivilisasjoner med avansert kultur og teknologi.4 Med andre ord står korn i en besynderlig særstilling. Vi kan med rette kalle det menneskehetens tveeggete sverd. Uten en slik lett tilgjengelig og allsidig matkilde ville mennesket neppe ha vært i stand til å forlate sin tilværelse som jegere og sankere. Et kornbasert kosthold gav oss altså nye muligheter til å utvikle oss som art. Samtidig var dette et kulturelt og ernæringsmessig sprang som mer enn noe annet utfordret menneskets fysiologi og bidro til sykdommer og redusert livskvalitet hos mange mennesker som spiste større mengder av det nordmenn før oss kalte ”gudslånet”.

LES OGSÅ  Vår visjon – et tilbakeblikk

Dårligere helse

En dominerende andel kornprodukter i kostholdet kan forårsake helsemessige problemer av flere årsaker.4,8 Undersøkelser tyder på at befolkningen de fleste steder i verden hvor man gikk fra et animalsk basert steinalderkosthold til et kosthold dominert av korn, ble kortere av vekst, fikk økt barnedødelighet og lavere levealder. I tillegg økte forekomsten av infeksjonssykdommer, jernmangelanemi og defekter i beindannelsen, og tannhelsa ble dårligere. En del forskere hevder at denne reduksjonen i levealder og livskvalitet til de første generasjonene med jordbrukere kan skyldes at korn begynte å dominere kostholdet.44 De argumenterer for at sammenliknet med animalsk mat, grønnsaker, bær og frukt, er korn en evolusjonært sett ny matvare som inneholder lite av flere essensielle næringsstoffer, stoffer som hemmer fordøyelsen og næringsopptaket, proteiner som kan være vanskelige å bryte ned og som er forbundet med intoleranse, samt en høy andel lettopptakelige karbohydrater.

Imidlertid var det økende kornforbruket sannsynligvis ikke den eneste forklaringa på helseproblemene til de første jordbrukerne og senere generasjoner. På samme tid skjedde det andre store endringer i menneskets livsbetingelser som kan ha bidratt i varierende grad. For eksempel gav tettere og mer permanent bosetning økt risiko for infeksjonssykdommer og parasitter med påfølgende komplikasjoner. Likevel levner et stort empirisk og klinisk materiale ingen tvil om at korn har skapt en rekke helseproblemer for mange mennesker over alt hvor denne nye maten ble dominerende etter jordbruksrevolusjonen.4

Melk også problematisk

Melk fra husdyr er også et tveegget sverd i menneskets ernæring. På den ene siden er melkeprodukter gode kilder til protein og fett av høy biologisk kvalitet, flere vitaminer, mineraler, antioksidanter, en rekke ulike fettsyrer og andre helsefremmende næringsstoffer. Imidlertid er det et konsentrert næringsemne som må syrnes, ystes, modnes og tygges godt for å ernære oss best mulig. Som tørstedrikk er melk lite egnet på grunn av det høye innholdet av makronæringsstoffer. Dessuten skaper melk helseproblemer hos mange med manglende evne til å fordøye melkesukker eller -proteiner. En del reagerer på disse makronæringsstoffene eller nedbrytingsprodukter som dannes i tarmen under fordøyelsen av melk.

Mye tyder på at stadig flere opplever negative effekter av melk. Trolig er noe av årsaken at produksjon, tilberedning og bruk av melk har endret seg mye i moderne tid. Dessuten ser det ut til at melk skaper problemer særlig hos personer med ubalansert tarmflora forårsaket av blant annet medikamentbruk, et sukkerrikt kosthold, miljøgifter og stress.

Siden korn, melk og reint sukker er forbundet med utallige helseproblemer,9 skulle det tilsi at man langt på vei kan forebygge og behandle en rekke fysiske og psykiske ubalanser med årsaksrettet ernæringsmedisin som tar utgangspunkt i et steinalderkosthold uten kornmat, melkeprodukter og matvarer med et høyt sukkerinnhold. Forskning og kliniske erfaringer bekrefter at dette er en effektiv strategi.

Over 400 navngitte dietter»]Vi har funnet over 400 navngitte kostholdsretninger, dietter og kurer.10 Her er noen av de prinsipielle typene:

Råkost (levende mat, ”raw” eller ’living food’)

Fruktkost
Vegankost
Laktovegetarisk kost
Laktoovovegetarisk kost
Laktoovopescovegetarisk kost
Antroposofisk kost
Taoistisk kost
Makrobiotisk kost
Ayurvedisk kost
Middelhavsdiett
Steinalderkosthold
Lavglykemisk kosthold
Lavkarbokosthold
Ketogen diett
Fettrikt lavkarbokosthold (lavkarbo-/høyfettkosthold, LKHF)
Lavfettkosthold
Høyproteinkosthold
Gluten- og kaseinfri diett
Lavoksalatdiett
Spesifikk karbohydratredusert diett (eksempel: SCD)
Laktosefri diett
Fruktoseredusert diett
Histaminredusert diett
Rotasjonsdiett

Kilder:

1. Mysterud I. Mat, menneske og evolusjon. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2006.

2. Colagiuri S og Miller JB. The ‘carnivore connection’ – evolutionary aspects of insulin resistance. European Journal of Clinical Nutrition 2002; 56: 30-5.

3. Murray RK, Granner DK, Mayes PA mfl. Harper’s biochemistry. 25th edition. International edition. New York: McGraw-Hill, Appleton & Lange, 2000.

4. Cordain L. Cereal grains: Humanity’s double-edged sword. World Review of Nutrition and Dietetics 1999; 84: 19-73.

5. Ørmen T. Historien om oss. Oslo: Humanist Forlag, 2010.

6. Källman S. Vilda växter som mat & medicin. Västerås: ICA Forlaget AB, 1997.

7. Mikkelsen E. 1979. Kornets eldste historie i Norge. I: Korn er liv. Oslo: Statens kornforretning, s. 9-56.

8. Braly J, Hoggan R. Dangerous grains. Why gluten cereal grains may be hazardous to your health. New York: Avery Penguin Putnam Inc., 2002.

9. Poleszynski DV, Mysterud I. Sukker – en snikende fare. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2004.

10. (http://www.everydiet.org/diets.htm)


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner