Skip to main content

Viktige råd fra en erfaren kliniker

Borreliabakterier kan forekomme i flere former i kroppen, og flått kan også overføre andre mikroorganismer – virus, bakterier og parasitter. Dette må ifølge den erfarne legen Richard I. Horowitz gjenspeiles i behandling av kronisk syke pasienter. Behandling må ofte være sammensatt og sikte seg inn mot ulike årsaker og symptomer.

Tekst Iver Mysterud     Foto Geir Dokken

To av konferansens beste foredrag ble holdt av indremedisineren Richard I. Horowitz (f. 1956). Han er en av USAs mest erfarne leger når det gjelder å behandle kroniske, flåttoverførte sykdommer. Han har nærmere 30 års klinisk praksis med denne typen problemer, og mer enn 12 000 pasienter er behandlet på hans medisinske senter. På bakgrunn av denne omfattende erfaringa, deltakelse på fagkonferanser og gjennomgang av faglitteratur lanserte han i 2013 sitt hovedverk, boka Why can’t I get better med undertittelen Solving the mystery of Lyme and chronic disease.9

Horowitz fortalte at norsk forskning har vært sentral bakgrunn for hans egen behandling av pasienter i USA. Det gjelder særlig pionerforskningen til bioingeniør Øystein Brorson (f. 1948) på borreliabakterier. Den spiralformete borreliabakterien kan ved ugunstige livsbetingelser, for eksempel antibiotikabehandling, danne cyster. Dette vil si at bakterien går over i et hvilestadium. På cyster fungerer ikke ”standard” antibiotikabehandling.

Borreliabakterier kan opptre i andre former i kroppen, og de antas også å kunne skjule seg i såkalt biofilm (et beskyttende slimlag). På denne bakgrunn vektla Horowitz at medisinsk behandling av borreliose må inkludere medikamenter eller urter som retter seg inn mot de ulike hovedformene av borreliabakterien. Kun å behandle den spiralformete varianten (spiroketen), slik man gjør i det offentlige helsevesenet, blir ikke effektivt nok.

LES OGSÅ  Borreliose – infeksjon eller psykisk lidelse?

Horowitz påpekte at de fleste av hans kronisk syke pasienter også er infisert av andre flåttoverførte mikroorganismer – virus, bakterier og parasitter. Dette må gjenspeiles i behandlinga, dersom den skal være effektiv. Etter hans erfaring er kombinasjonsterapier det som virker best for de sykeste. Det vil si å kombinere en rekke former for behandling som retter seg inn mot ulike årsaker og symptomer.

Antibiotikaresistens

Lege Rolf Luneng (f. 1958) fra Oslo mistet høsten 2013 sin lisens til å praktisere som lege. Grunnen var at han har behandlet kronisk syke pasienter etter flåttbitt med antibiotika over lenger tid enn det helsemyndighetene anbefaler (2–4 uker). Luneng har imidlertid bare fulgt den praksisen Horowitz og andre leger i USA og Tyskland følger. Et hovedargument (deres ”bekymring”) hos helsemyndighetene og folk som er kritisk til slik langvarig antibiotikabehandling, er at den kan føre til resistens. På konferansen sa imidlertid Horowitz at han aldri har opplevd resistensutvikling som problem. Han påpekte at man selvsagt skal ta resistensproblematikken på alvor – methicillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er et alvorlig problem – men antibiotikaresistens har så langt ikke vært et problem hos de tusenvis av pasienter han har behandlet gjennom flere tiår.

Ny diagnostisk merkelapp

Som nevnt er det Horowitz’ erfaring at en rekke mennesker som er kronisk syke etter flåttbitt, ikke bare lider av borreliose, men også en rekke andre infeksjoner, både flåttoverførte og andre. Han har derfor utviklet en egen diagnostisk ”merkelapp” for denne typen pasienter, ”multippel systemisk infeksjonssykdomssyndrom” (eng.: multiple systemic infectious disease syndrome, MSIDS). Dette er altså et sykdomssyndrom der personen kan være rammet av en rekke infeksjonssykdommer på samme tid. I tillegg virker infeksjonene på hele systemet, ikke bare lokalt i kroppen. Av hans 12 000 pasienter har kun et fåtall ”bare” hatt borreliose. Mange sliter heller ikke utelukkende med infeksjoner, men for eksempel også med allergier, ernærings- og enzymdefekter og belastninger av tungmetaller og andre giftstoffer. Dette må man ta hensyn til når man behandler.

LES OGSÅ  Vaktbikkjer for borrelioserammede

Ny virkelighetsforståelse?

Få leger har tid til å avdekke flerfaktorielle årsaker som kan forårsake kronisk sykdom. I tillegg er de fleste spesialister bare trent til å behandle en liten del av årsakskomplekset. Horowitz mener derfor at det må til en ny virkelighetsforståelse (et paradigmeskifte) i måten man forholder seg til kronisk syke mennesker på, og at dette skiftet bør starte med allmennlegene. De bør bruke et bredere og mer omfattende rammeverk for å bryte ned de ulike ”lagene” som kronisk sykdom består av. Enhver kronisk sykdom har både psykiske, følelsesmessige og fysiske aspekter.

Horowitz ber oss tenke oss en modell med en kronisk syk person som har 16 spikere i foten. Personens lege finner gjerne flere spikere når pasienten vurderes og behandler hver av disse som spesifikke årsaker til sykdom. Hvis pasienten ikke blir bedre etter å ha trukket ut én eller flere spikre, antar gjerne legen at diagnosen var feil. Horowitz poengterer at dette ikke trenger å være riktig. Hvis pasienten fremdeles klager over smerter i foten, kan det vise seg nødvendig også å trekke ut alle de gjenværende spikere. Hans poeng er at det er viktig å fortsette å lete til man har funnet alle ”spikere” som gir smerte.

Mange av de kronisk syke pasientene har betennelsesreaksjoner (inflammasjon) i kroppen, og Horowitz poengterer at dette kan skyldes en rekke årsaker, inkludert infeksjoner. Det er for eksempel derfor ikke nok å behandle en kronisk infeksjon med antibiotika hvis en annen viktig grunn til inflammasjon er søvnproblemer. Da må behandleren også sette fokus på søvnproblemene. Alt i alt mener Horowitz at legene må lære seg en helt annen, mye mer systematisk og bredere tilnærming i møtet med kroniske pasienter enn den de ofte har i dag. Dette gjelder i særdeleshet de kronisk syke etter flåttbitt.

LES OGSÅ  Kronisk syk etter flåttbitt

Kilder:

1.  Mysterud I. To provoserende forskere. VOF 2013; 4 (7): 36-9.

2.  Mysterud I. Er mikroskopering farlig eller umoralsk? VOF 2014; 5 (6): 78-81.

3.  Miklossy J. Biology and neuropathology of dementia in syphilis and Lyme disease. I: Duyckaerts C, Litvan I, red. Handbook of clinical neurology, vol. 89 (3rd series) Dementias. Elsevier, 2008: 826-44.

4.  Miklossy J, Kasas S, Zurn AD mfl. Persisting atypical and cystic forms of Borrelia burgdorferi and local inflammation in Lyme neuroborreliosis. Journal of Neuroinflammation 2008; 5 (40). http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18817547

5.  Miklossy J. Chronic or late Lyme neuroborreliosis: Analysis of evidence compared to chronic or late neurosyphilis. The Open Neurology Journal 2012; 6 (Suppl 1-M9): 146-57. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23346260

6.  Miklossy J. Chronic inflammation and amyloidogenesis in Alzheimer’s disease – role of spirochetes. Journal of Alzheimer’s Disease 2008; 13: 381-91.

7.  Miklossy J. Alzheimer’s disease – a neurospirochetosis. Analysis of the evidence following Koch’s and Hill’s criteria. Journal of Neuroinflammation 2011; 8: 90. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21816039

8.  Miklossy J. Emerging roles of pathogens in Alzheimer disease. Expert Reviews in Molecular Medicine 2011; 13: e30. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21933454

9.  Horowitz R. Why can’t I get better: Solving the mystery of Lyme and chronic disease. New York, NY: St. Martin’s Press, 2013.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner