Skip to main content

Det viktige signalmolekylet syklisk AMP

 

Nedenstående artikkel er basert på hovedoppgave i ernæringsterapi (cAMP) av Steinar Kroksæter Nordbø.  Oppgaven var i stor grad basert på et foredrag av Jens Veiersted om hormoner.  Vi har bearbeidet artikkelen og lagt til en del referanser fordi vi mener at temaet er av interesse for våre lesere: det omtalte signalmolekylet har mange livsviktige oppgaver i kroppen og er i stor grad avhengig av kostholdet.

Tekst Tommy Kumar Glesnes     Foto Shutterstock

Syklisk AMP (syklisk adenosinmonofosfat – cAMP) er en såkalt sekundær budbringer (et signalmolekyl) i en rekke biologiske prosesser. cAMP er en slags en ”nøkkel” som også hjelper vannløselige hormoner til å koble seg på en celle og er følgelig livsviktig for en rekke prosesser i kroppen. Et høyt insulinnivå kan hemme cAMP og prosessene det påvirker.

cAMP er et lite molekyl med flere funksjoner og fungerer blant annet som en sekundær budbringer for vannløselige hormoner. Det dannes fra ATP3 (adenosintrifosfat) ved hjelp av enzymet adenylat syklase, som finnes på innsiden av cellemembranen.4

I 1958 oppdaget Earl W. Sutherland (1915–1974) cAMP i forbindelse med arbeidet med å forstå hvordan adrenalin og glukagon påvirket et enzym i leveren. Dette gjorde at det ble mye mer forskning på området. I 1971 ble Sutherland tildelt nobelprisen i fysiologi eller medisin for sin viktige forskning.5 En rekke hormoner bruker cAMP (se ramme).

For lite magesyre

Andre viktige funksjoner som styres av cAMP, er oppsummert i egen ramme. Lave nivåer av cAMP gjør at en rekke hormoner (se ramme) ikke fungerer optimalt. cAMP stimulerer produksjonen av magesyre, som er svært viktig for nedbrytning av protein i magesekken. Mange som tror at de har for mye magesyre fordi de har halsbrann, har faktisk for lite magesyre, noe som gjør at maten blir liggende i magen uten å fordøyes.6

En viktig oppgave for magesekken er å produsere hydrogenklorid (magesyre), noe som krever en rekke kofaktor som sink, jod og vitamin B6. Magesyre har så lav pH (1–2) at det kan få en spiker til å gå i oppløsning. Oppgaven til magesyren er å nedbryte protein og å spalte mineraler for opptak i tynntarmen. Den er også nødvendig for opptaket av B-vitaminer og er essensiell for å produsere intrinsisk faktor, som kreves for opptak av vitamin B12. Mange eldre mangler intrinsisk faktor og får derfor intramuskulær tilførsel av dette vitaminet. Symptomer på og mulige årsaker til for lite magesyre er oppsummert i to rammer.

LES OGSÅ  Magesyre – for mye eller for lite?

For lite magesyre er svært ugunstig for kroppen. Hvis magesekkens parietalceller ikke produserer nok magesyre, vil det første steget i fordøyelsen bli ufullstendig. Resultatet kan bli en rekke problemer knyttet til fordøyelsen, blant annet manglende opptak av næringsstoffer og alle de effektene det kan ha i kroppen.

Blant mange funksjoner er cAMP er med å påvirke produksjonen av magesyre. Det er viktig å ha nok magesyre for at kroppen skal kunne fungere normalt, og da er det også viktig med optimale verdier av cAMP.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Hormoner som bruker cAMP:»]

  • Adrenalin/noradrenalin (”stresshormoner”)
  • Glukagon – frigjør glukose fra glykogen
  • ACTH (adrenokortikotropt hormon) – stimulerer binyrebarken til å skille ut kortisol)
  • LH (gonadotropin eller luteiniserende hormon) – nødvendig for reproduksjon
  • ADH eller vasopressin – nødvendig for at nyrene skal regulere vannbalansen
  • PTH (parathormon) – skilles ut av biskjoldkjertlene. Nødvendig for å regulere omsetningen av kalsium
  • Kalsitonin – skilles ut av skjoldkjertlene; regulerer deponering av kalsium i skjelettet
  • TRH (tyrotropinutløsende hormon) – skilles ut fra hypotalamus og stimulerer hypofysen til å skille ut TSH
  • TSH (tyroideastimulerende hormon) – dannes i hypofysen og stimulerer skjoldkjertelen til å produsere stoffskiftehormonene T3 og T4
  • T3 (trijodtyronin) – viktigste hormon som regulerer stoffskiftet
  • Prostaglandiner –  hormonliknende molekyler som dannes fra omega-6- og omega-3-fettsyrer. Regulerer det lokale miljøet i blodet og cellene.
  • Histamin – nitrogenholdig molekyl som regulerer betennelser/allergirespons
  • Serotonin – signalstoff som dannes i hjernen fra aminosyra tryptofan, omdannes videre til ”søvnhormonet” melatonin
  • Acetylkolin – signalstoff som overfører impulser mellom nerveceller
  • Dopamin – signalstoff i hjernen, påvirker læring, hukommelse, bevegelse og motivasjon
  • FSH (folikkelstimulerende hormon) – stimulerer eggstokkene til kvinner og sædproduksjonen hos menn
  • Somatostatin – regulerer utskillelsen av veksthormon og TSH, påvirker tarmens bevegelser

[/gdlr_box_icon]

Konsekvenser av lite cAMP

Lavere nivåer av cAMP er vist å utløse histaminfrigjøring og dermed gi allergirespons. Det er også en kobling mellom betennelser, stress, blodsukker og allergier. Lavere nivåer av cAMP er også vist å redusere kroppens evne til å frigjøre lagret fett til energiformål. Ved ugunstige nivåer av cAMP er det følgelig lett å lagre fett, men vanskelig å bli kvitt det.

Magnesium er en nødvendig kofaktor i produksjonen av cAMP og er det mineralet som forbrukes mest under stress. cAMP påvirker også sterkt hvilke gener som blir uttrykt. Nivået av cAMP påvirkes av hvordan vi tenker, handler, forholder oss til seg selv og til omverdenen uten å være stresset, og dermed vår helse. Vi kan optimalisere nivået av cAMP ved å spise mat som kroppen er konstruert for og ved å holde et stabilt blodsukkernivå.

LES OGSÅ  Magesyre – for mye eller for lite?

Adrenalin og noradrenalin er blant de hormonene som har størst evne til å påvirke cAMP i mange vev. Et kronisk forhøyet nivå av stresshormoner setter kroppen i en tilstand som kan redde oss på kort sikt, men som ødelegger helsa på lang sikt. Kronisk stress er satt i sammenheng med en rekke livsstilsykdommer og plager. I og med at adrenalin og noradrenalin bruker cAMP for å utføre sine handlinger, kan man se at det er klar sammenheng mellom plager knyttet til stress og cAMP.

Mye insulin hemmer produksjonen av cAMP

I alle år er vi blitt fortalt at mettet fett er farlig og at vi kan få hjerte- og karsykdommer av mye fett. Fett er blitt den store syndebukken og er blitt tillagt ansvar for overvekt og livsstilsykdommer som diabetes type 2. Etter hvert har man funnet ut at overvekt i stor grad skyldes hormonell ubalanse. Et kronisk forhøyet insulinnivå setter kroppen i lagringsmodus og gjør derfor at overskudd av glukose omdannes til fett og lagres. Dersom insulinnivået er forhøyet over lang tid, utvikler cellene insulinresistens, noe som fører til at bukspyttkjertelen skiller ut enda mer insulin samtidig som blodsukkeret holder seg høyt. Dette er kjennetegnet på diabetes type 2. Insulin er livsnødvendig, og en produksjon som er alt for lav i ung alder, er kjennetegnet på diabetes type 1. Kroppen kan verken lagre fett uten insulin eller få glukose inn i cellene, og derfor må de uten egen insulinproduksjon tilføres insulin ved injeksjoner.

Relativ insulinresistens innebærer at cellenes insulinreseptorer gradvis blir mindre følsomme for insulin. Overgangen fra prediabetes til diabetes type 2 skjer gradvis og kan ta mange tiår. Melanocyttstimulerende hormon (MSH), som utskilles av hypofysen, er ansvarlig for syntesen av melanin, som gir huden brun farge. Også MSH er avhengig av cAMP. De med insulinresistens eller diabetes type 2 kan ha problemer med å få brunfarge fordi et forhøyet insulinnivå er med å ødelegge produksjonen av vannløselige hormoner. Disse hormonene trenger hjelp for å koble seg på en celle fordi cellemembranen hovedsakelig består av fett (fosfolipider). Når vi vet at fett og vann ikke kan blandes sammen i kroppen, trenger de vannløselige hormonene hjelp, og det får de av signalmolekylet cAMP. Imidlertid oppstår det problemer hvis insulinnivået blir for høyt. Adenylat syklase er enzymet som lager cAMP. Insulin stimulerer imidlertid enzymet fosfodiesterase, som ødelegger adenylat syklase. Dette betyr at et høyt insulinnivå gjør at produksjonen av cAMP hemmes, og det blir vanskelig for de vannløselige hormonene å koble seg på, noe som begrenser alle funksjonene til cAMP. Dette er nok et eksempel på de destruktive konsekvensene av et kronisk forhøyet insulinnivå. Det er viktig å være klar over at fosfodiesterase stimulerer virkningene av insulin.

LES OGSÅ  Magesyre – for mye eller for lite?

Figuren nedenfor viser nøkkelrollen til cAMP og sammenhengen mellom insulin og en rekke andre hormoner og cellenes hormonrespons.

Hvordan kontrollere nivåer av cAMP

Nivåene av cAMP i kroppen påvirkes av en rekke faktorer, både mentalt og fysisk. Både mat og kosttilskudd spiller en rolle. Noen av faktorene som kan bidra til å opprettholde nivået av cAMP, er følgende: Stressmestring, inkludert fysisk (yoga, meditasjon, pilates) og psykisk.

Blodsukkeret: Spis slik at du holder det stabilt og har insulinnivået under kontroll. Et kosthold med mye fett er gunstig, da dette energivende næringsstoffet ikke påvirker blodsukkeret og holder deg mett. Spis mest mulig ren mat, økologisk hvis du får tak i det. Vær også forsiktig med stimulerende drikker, da dette øker utskillelsen av stresshormoner fra binyrene og dermed øker blodsukkeret.

Det tredje handler om fettsyrebalanse. Sørg for en optimal balanse mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer, hvilket vil si at forholdet bør ligge mellom 1:1 og 1:4. For mye omega-6-fettsyrer i forhold til omega-3-fettsyrer bidrar til betennelse i kroppen og påvirker også vår psykiske helse negativt.7

Det fjerde handler om kosttilskudd. Mineraler som magnesium, krom og multivitamin er nødvendige for blodsukkerkontroll, og vekster som Gymnema sylvestre, løvetannrot, oregano, timian, salvie, rosmarin, koriander, kanel, pepper, chili og bittermelon virker også stabiliserende på blodsukkeret.8

Konklusjon

Et kronisk forhøyet insulinnivå er skadelig for kroppen, blant annet fordi det fører til at det viktige signalmolekylet cAMP ikke klarer å gi cellene riktige signaler. Funksjonene til cAMP blir også begrenset hvis insulinnivået er høyt. Et forhøyet insulinnivå hemmer igjen andre viktige hormoner i å bli skilt ut i optimale mengder.

 

Kilder:

1. Nordbø SK. Ernæringsterapi. Hovedoppgave i ernæringsterapi. Tønsberg: Tunsberg medisinske skole, 2013.

2. Veiersted J. Hormoner og mat. Forelesning i ernæringsterapi. Tønsberg: Norsk høgskole for helhetsterapi (nå: Tunsberg medisinske skole), 2016. http://runereiersen.com/ALTERNATIV/13%20Hormoner.pdf

3. https://no.wikipedia.org/wiki/Adenosintrifosfat

4. https://en.wikipedia.org/wiki/Cyclic_adenosine_monophosphate

5. Kresge N, Simoni RD, Hill RL. Earl W. Sutherland´s discovery of cyclic adenine monophasphate and the second messenger system. Journal of Biological Chemistry 2005; 42: e39–e49, http://www.jbc.org/content/280/42/e39.full

6. Veiersted J. Magesyre – for mye eller for lite? VOF 2014; 5 (6): 42–7.

7. Simopoulos AP. The importance of the ratio of omega-/omega-3 essential fatty acids. Biomedicine & Pharmacotherapy 2002; 56: 365–79. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12442909

8. http://www.rolv.no/


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner