Skip to main content

Vil regjeringa frigi vitaminsalget?

Da Høyre- og FrP-politikerne vedtok å trekke tilbake Legemiddelverkets forsøk på å nekte folk import av kosttilskudd som selges fritt i andre EØS-land, hadde Mattilsynet igangsatt utredninger for å vurdere dosene som kan selges fritt av vitamin C og kalsium. Dette arbeidet er unødvendig fordi vitamin C er trygt i enhver dosering, og det er ikke behov for større doser kalsium enn tabletter med 1 500 mg. Politikerne bør stanse Mattilsynets sløsing med offentlige midler og vedta fritt salg av alle vannløselige vitaminer uansett dose og øke grensene for fritt salg av vitamin D og betakaroten kraftig.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Niloo/Shutterstock

Etter 80 års erfaring med store doser vitaminer i behandling av sykdom (ortomolekylær medisin) er kunnskapene om trygge grenser godt kjent.1 Dette var bakgrunnen for at USA i 1994 vedtok en lov om kosttilskudd som tillot fortsatt fritt salg av alle konsentrater eller uttrekk av mat, urter og krydder.2 Selv om også mineraler kan selges i store doser, begrenser salget seg selv på grunn av manglende etterspørsel; dosene som tilbys, er stort sett store nok.

Norske politikere har overlatt vurderingene av hva som skal regnes som legemidler, til byråkrater og håndplukkede ”eksperter” som har klassifisert ufarlige vitaminer, mineraler, fettsyrer og aminosyrer som ”legemidler”. Konsekvensen er at kosttilskudd med doser som kan ha positive virkninger for helsa, lovreguleres på lik linje med medikamenter som hvert år tar flere hundre tusen liv. I USA alene viste beregninger i 1998 at lovlig utskrevne medikamenter på sykehus tok livet av over 100 000 mennesker, 5–10 ganger flere enn dem som årlig dør av illegale stoffer som kokain og heroin.3 I tillegg rammes mer enn to millioner av alvorlige bivirkninger.4 Tilsvarende lovregulering som i Norge finnes i mange land, selv om legemiddelindustrien er avslørt som korrupt og er vist å ha forfalsket data slik at farlige medikamenter framstår som ”god medisin” og er blitt tillatt solgt.5

Naturlige eller syntetisk framstilte næringsstoffer med samme struktur som naturlige gir ikke bivirkninger som i alvorlighet kan sammenliknes med dem syntetiske medikamenter er kjent å kunne gi.6 Bivirkninger av store doser vitaminer, for eksempel løs mage ved inntak av vitamin C, varer ikke lenge og gir ingen varige skader. Ikke desto mindre blir vurderingen av hva som tillates i fritt salg, basert på slike ”farer”.

I EU ble det på 1990-tallet satt i gang utredninger av bivirkninger av kosttilskudd i regi av ”Vitenskapskomiteen for mat” med mandat fra EU-kommisjonen. De første rapportene fra komiteen om ”tolerable øvre grenser” for vitamin B6, B12, folat, betakaroten, molybden og mangan ble framlagt” for EU-kommisjonen 28. november 2000. Deretter fulgte rapporter om biotin, niacin (vitamin B3), pantotensyre, vitamin A, vitamin D, vitamin E, vitamin K, magnesium, kalsium og sink.

EU vedtok i 2002 premissene for hvordan man skal fastsette øvre grenser for tillatt salg av vitaminer og mineraler i kosttilskudd. Disse innebærer at ekspertenes vurderinger la grunnlaget for hvor grensen skulle settes mellom kosttilskudd i fritt salg og doseringer som skulle regnes som legemidler og kun ville tillates solgt på apotek. Deres oppdrag gikk ut på å anbefale ”sikkerhetsmarginer” slik at ingen fikk uønskede bivirkninger. ”Ekspertene” fikk ikke i oppdrag å foreta en kostnads-nytte-analyse som viste gunstige virkninger av å innta høyere doser ved behandling av sykdom, enten de var genetisk betinget eller skyldtes langvarige mangler.7 Eventuelle gunstige effekter ligger til grunn for å tillatte farmasøytiske medikamenter, selv om de nesten alltid har uønskede bivirkninger. Bivirkningene må oppgis på pakningsvedleggene slik at brukerne vet at en mulig nytte av et medikament kan være forbundet med negative virkninger.

LES OGSÅ  Multivitamin gir økt overlevelse av brystkreft

Norske myndigheter har siden Norges innlemming i EØS i 1994 fulgt EUs direktiver for kosttilskudd nøye. I en del tilfeller er lovgivningen på området blitt liberalisert her hjemme fordi norske myndigheter har vært særlig restriktive ved at alt salg av ”legemidler” ble reservert apotekene og deres eiere (se artikkelen ”Er Legemiddelverket korrupt?”).

Latterlige ”sikkerhetsmarginer”

Prinsippet for regulering av kosttilskudd har vært at man leter med lys og lykte etter mulige bivirkninger. Deretter divideres det laveste inntaket som noen gang er rapportert å gi en eller annen bivirkning, med en eller flere ”sikkerhetsfaktorer”, for derved å bestemme dosen som kan tillates i fritt salg.

Den erfarne ortomolekylære legen Alan Gaby8 har illustrert hvor urimelig slike beregninger kan slå ut for riboflavin (vitamin B2), pyridoksin (vitamin B6), niacin (vitamin B3) og vitamin C.4 Beregningene ble foretatt i mai 2003 av Ekspertgruppa for vitaminer og mineraler (EVM), nedsatt i 1988 av UKs Departement for jordbruk, fiskerier og matvarer (MAFF). Gruppa rapporterte til det britiske Matstandardkontoret (FSA) om det de anså for ”sikre øvre grenser” (Safe Upper Limits, SUL) for vitaminer og mineraler.

Veiledende inntak for vitamin B2

EVM fant ingen akutte giftvirkninger blant forsøksdyr av doser på 1 000 mg/kg kroppsvekt eller bivirkninger etter kronisk inntak på 25 mg/kg/d over lang tid. For en person på 70 kg tilsvarer dette 1 750 mg/d. Migrenepasienter som inntok 400 mg/d i tre måneder, viste ingen tegn til bivirkninger. Selv om EVM ikke fant noen skadevirkninger blant dyr eller mennesker, vedtok de en ”sikkerhetsfaktor” på 10, det vil si at gruppa fastsatte høyeste tillatte dose til 40 mg som veiledende inntak (Guidance Level, GL)! Øvre dose tillatt i fritt salg i Norge er 2,8 mg; tabletter med 40 mg selges kun på apotek.

Veiledende inntak for vitamin B3

Store doser niacin kan gi ufarlig, akutt rødming eller følelse av solbrenthet. Den kanadiske psykiateren Abram Hoffer (1917–2009) arbeidet i omkring 50 år med pasienter som inntok helt inntil 10 gram niacin per dag uten alvorlige bivirkninger.9 Komiteen fant at slik rødming er vanlig å oppleve etter inntak av 50 mg/d, et nivå som ble vedtatt som laveste observerte inntak for bivirkning (Lowest observed-adverse-effect-level, LOAEL). Denne dosen ble redusert med en ”usikkerhetsfaktor” på 3, slik at veiledende inntak ble 17 mg/d – omtrent like mye som i 100 g svinelever! Øvre dose tillatt i fritt salg i Norge er 32 mg (200 g svinelever inneholder mer).

Sikkert øvre inntak av vitamin B6

Tilsvarende resonnement som for B2 gjorde at ”ekspertgruppa” fastsatte ”sikre øvre grense” (SUL) til 10 mg/d for pyridoksin, som har vært brukt i årtier i doser på 50–200 mg/d mot karpaltunnelsyndrom, premenstruelt syndrom (PMS), astma og andre plager. Dosen ble fastsatt fra dyrestudier, der en dose på 50 mg/kg kroppsvekt (tilsvarende 3 000 for en person på 60 kg) ga nerveskader. Denne gangen brukte EVM tre separate ”usikkerhetsfaktorer”: 1) de ekstrapolerte det laveste nivået hvor ingen skade var observert, til et nivå hvor ingen effekt (no observed-adverse-effect-level, NOAEL) ble funnet ved å dividere på 3; 2) deretter dividerte de dette igjen med 10 for å ivareta mulige forskjeller mellom dyr og mennesker, for 3) å dividere dette igjen med 10 for å sikre mulig individuelle forskjeller mellom mennesker – totalt 300 ganger lavere enn dosen som ble funnet potensielt skadelig i dyreforsøk! Tillatt dose i fritt salg er i Norge 4,2 mg.

Veiledende inntak for vitamin C

EVM konkluderte at vitamin C ikke gir andre bivirkninger enn løs mage og gass ved store inntak. Slike reaksjoner er høyst individuelle, og personlige erfaringer tilsier at sykdom eller stress kan øke toleransegrensen til minst 5 g/time store deler av døgnet. Vitamin C har en rekke positive virkninger ved at det i store doser hemmer virus, nøytraliserer en rekke giftstoffer, motvirker anafylaktisk sjokk (histamin), virker avgiftende, virker lakserende ved forstoppelse, øker sårheling drastisk, motvirker kreft, stress, hjerte- og karsykdom, forsinker aldringsprosessen i huden, nøytraliserer frie radikaler, med mer. Slike fordeler var EVM eksplisitt instruert om å overse og fastsatte laveste dose hvor det er registrert en bivirkning (LOAEL) til 3 000 mg/d, basert på studier av noen få  frivillige. En usikkerhetsfaktor på 3 resulterte i veiledende inntak på 1 000 mg/d. I Norge er øvre grense satt til 200 mg per tablett – høyere doser må kjøpes på apotek!

LES OGSÅ  Multivitamin/-mineralpreparat gir bedre helse

Norske regler mest restriktive

Forskerne Robert Verkerk og Stephen Hickey publiserte i 2010 en kritisk analyse av utførte risikoanalyser i USA (IOM) og EU, som ønsker å ”harmonisere” lovgivningen for kosttilskudd, funksjonell mat og ”beriket” (med næringsstoffer) mat.10 De viser at modellene som ligger til grunn for beregning av ”sikre doser”, har en rekke svakheter. Dette gjelder både deres bruk av risikovurdering og metodene for å fastsette øvre grenser (UL) for næringsinnhold i kosttilskudd.

Forskerparet viser at anbefalingene for ulike næringsstoffer varierer mellom ulike organer, og at øvre grenseverdier ofte ligger langt over de norske. For eksempel anbefaler tre organer en øvre grense for folat på 1 000 µg, mens et tysk institutt for risikovurdering (BfR) har grense på 400 µg – Norge 200 µg. Tilsvarende gjelder  vitamin B6 (25–100 mg, BfR 5,4 mg; Norge 4,2 mg), niacin (35–900 mg; BfR = 17 mg; Norge 32 mg), vitamin B12 (2 000 µg; BfR 3-9 µg; Norge 9 µg), jod 150-200–1100 µg; Norge 225 µg), osv.

For noen tilskudd foreligger gode grunner til å begrense tillatte doser, for eksempel for jern (jernsulfat, men ikke jern bundet til bisglycinat) og vitamin A (men ikke beta-karoten). Andre vitaminer er ufarlige i nesten enhver dosering. Overdrevent høye doser begrenser seg selv på grunn av manglende etterspørsel. For eksempel kan man kjøpe tabletter med 100 mg tiamin, men ikke med 1 000 mg, selv om det er ufarlig å innta, fordi det ikke er behov for det.

Siden de ulike utredningsgruppene ikke har fastsatt øvre grenser for en rekke tilskudd og USAs nasjonale giftkontrollsentre ikke har påvist noen dødsfall av kosttilskudd på flere tiår,6 framstår norske begrensninger som særlig restriktive.

Uavhengige utredninger?

Selv om andre land har foretatt omfattende utredninger av mulige farer forbundet med kosttilskudd, bruker Norge store summer på å lage egne, norske utredninger i regi av Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM).11 Dette offentlige organet består av en tverrfaglig komité med omkring 120 medlemmer og 21 ansatte i sekretariatet. Medlemmene oppnevnes av Helse- og omsorgsdepartementet, hvorav de fleste er ansatt ved nasjonale forskningsinstitusjoner.

VKM hevder på sin hjemmeside å foreta ”uavhengige, åpne, vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet og Miljødirektoratet” og er Norges kontaktpunkt for EUs myndighet for mattrygghet, European Food Safety Authority (EFSA). Medlemskap i VKM er imidlertid ikke åpent for hvem som helst. Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi har følgende medlemmer:

Per Ole Iversen, leder (lege, spes. indremedisin, spes. blodsykdommer) – professor I, overlege Avd. for ernæringsvitenskap (UiO) og Avdeling for blodsykdommer, Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Grethe S. Tell (cand.real. ernæringsfysiolog; master i offentlig helse/USA, dr.philos. forebyggende medisin) – professor, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB; seniorforsker Folkehelseinstituttet

Trond A. Strand (lege, dr.med. ernæring) – forsker ved Sykehuset Innlandet; professor UiB

Martinus Løvik – professor emeritus, NTNU, Trondheim; ekspert for EFSA, Parma, Italia

Kristin Holvik (cand.scient. ernæring UiO, PhD UiO)  – forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI)

Arild Vaktskjold (lege, PhD) – forskningsrådgiver Sjukehuset i Innlandet, professor på Høgskulen i Hedmark

Margretha Haugen (klinisk ernæringsfysiolog, dr.philos. UiO) – seniorforsker FHI

Livar Frøyland (dr.philos. UiB) – forskningsdirektør ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Siden samtlige medlemmer er rekruttert fra statlige institusjoner og har omtrent samme fagbakgrunn, kan man ikke forvente store uenigheter i de rapportene de lager. Dessuten er det  sannsynlig at de lider av samme ”sveitserostsyndrom” – deltakerne har felles kunnskapshull som gjør at de overser problemstillinger som for andre synes viktige. Dette gjenspeiles i de utredningene om kosttilskudd som gruppa har foretatt til nå og som gjelder følgende:12

Tolerabelt inntak av Vitamin D for barn og voksne, risikovurdering for beta-karoten13,14 (som er helsefremmende15), folat, taurin, lange fettsyrer (EPA, DPA og DHA), koenzym Q10, L-karnitin og L-karnitin-L-tartat, L-cystein og L-cystin og D-glukoron-γ-lakton.10

LES OGSÅ  Er dagens moderne kreftbehandling optimal?

Et illustrerende eksempel på tankegangen som preger VKM, er deres utredning om vitamin D,16 hvor øverste tillatte dose i Norge er på 20 µg. I 2012 fastsatte EFSA et tolerabelt øvre inntak (UL) på 100 µg/d for voksne og at 50 µg/d ikke fører til hyperkalsemi hos barn og unge i alderen 10–17 år. Siden VKM ikke fant studier som kan vise at barn og unge har høyere toleranse for vitamin D på grunn av rask vekst, konkluderer de at man ikke kan se at en øvre grense (UL) på 50 µg/d hos barn under 10 år eller ungdom er trygt!

VKM gir ingen anbefaling, men nevner at ingen skadelige bivirkninger er blitt funnet i doser på 25 µg/d for barn på 2–10 år eller for ungdom i alderen 11–17 år. Til orientering selges tabletter med 125 µg/d i Canada, og en dag i sola kan gi en syntese på flere hundre mikrogram!

Konklusjon

Det er ingen tvil om at VKM utfører grundige litteraturstudier. Vårt poeng er imidlertid at disse stort sett er unødvendige og ikke står i forhold til de hypotetiske farene enkelte kan tenkes å utsette seg for ved å innta store doser vitaminer eller andre næringskonsentrater. Etter vår oppfatning virker det absurd å legge så mye arbeid i å finne problemer forbundet med det som i årtier har vært påvist ikke å gi helseproblemer i et stort land som USA, samtidig som det er fritt fram for alle voksne å kjøpe så mye alkohol, tobakk og snus de vil. Derfor foreslår vi at arbeidet som planlegges nedlagt for vitamin C og kalsium, nedlegges med øyeblikkelig virkning. Politikerne bør skjære gjennom og tillate alle kosttilskudd som er tillatt i USA og heller gjøre som myndighetene der borte: begrense salg av kosttilskudd som viser seg å kunne gi plagsomme bivirkninger, dersom slike oppstår, og overlate vurderinger til oss forbrukere av hva hver enkelt skal bruke når, mot hva, og i hvilke doser.

Kilder:

1.  Saul AW, red. The orthomolecular treatment of chronic disease. 65 experts on therapeutic and preventive nutrition. Laguna Beach, CA: Basic Health Publications, Inc., 2014. www.basichealthpub.com.

2.  https://ods.od.nih.gov/About/DSHEA_Wording.aspx

3.  Shilhavy B. Legal drugs vs. illegal drugs: are we fighting the right war? 24.11.2015; http://healthimpactnews.com/2012/legal-drugs-vs-illegal-drugs-are-we-fighting-the-right-war/

4.  Lazarou J, Pomeranz BH, Corey PN. Incidence of adverse drug reactions in hospitalized patients. Journal of the American Medical Association 1998; 279: 1200–5. http://jama.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=187436

5.  Gøtzsche PC. Dødelig medisin og organisert kriminalitet. Oslo: Abstrakt forlag, 2013 (norsk utgivelse, dansk tekst). (Engelsk versjon: Deadly medicines and organised crime. London: Radcliffe Publishing, 2013).

6.  Saul AW. Er det noen som dør av kosttilskudd? VOF 2011; 2 (5): 92–4.

7.  Gaby A. ”Safe upper levels” for nutritional supplements: One giant step backward. I: Saul AW, red. The orthomolecular treatment of chronic disease. Laguna Beach, CA: Basic Health Publications, Inc., 2014: 43-7.

8.  http://www.doctorgaby.com/author.html

9.  Hoffer A. Adventures in psychiatry. Caledon, Ontario, Canada: Kos Publishing Inc., 2005.

10.  Verkerk RHJ, Hickey S. A critique of prevailing approaches to nutrient risk analysis pertaining to food supplements with specific reference to the European Union. Toxicology 2010; 278: 17–16. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20035821

11.  http://www.vkm.no

12.  http://www.vkm.no/faggruppene/faggruppen-for-ernaering-dietetiske-produkter-ny-mat-og-allergi/avsluttede-risikovurderinger

13.  Poleszynski DV. Forutinntatt offentlig vitenskapskomité? VOF 2015; 6 (5): 54–5.

14.  Hoffer A. Finske røykere – mer kreft med tilskudd av betakaroten og vitamin E? VOF 2015; 6 (5): 56–8.

15.  Saul AW. Betakaroten er helsefremmende. VOF 2015; 6 (5): 59.

16.  Haugen M, Holvik K, Iversen PO. Evaluation of tolerable upper intake levels for vitamin D in children and adolescents. VKM rapport 2014:1.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner