Skip to main content

Virus i oppdrettsnæringa – et redskap til maktkonsentrasjon?

Utbredelsen av virusepidemier blant fjørfe og svin har økt i takt med framveksten av store oppdrettsanlegg. Anbefalinger fra internasjonale organisasjoner om å utrydde syke dyr har særlig rammet småprodusenter i fattige land, hvor gigantselskaper har overtatt store deler av landbruks- og matmarkedet.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Tusenvis av ulike typer virus bruker dyr og mennesker som verter for videre spredning. Virus er selv ved førstegangssmitte sjelden livstruende for en frisk organisme. Etter første smitte blir de fleste mindre mottakelige for et nytt virusangrep. Virus kan imidlertid mutere (endre seg) og ramme like hardt igjen, og virus som ikke skader friske organismer, kan være livstruende hvis man er syk, gammel og/eller svekket på grunn av ernæringsmangler og miljøgifter.

Osteopaten Sherry Tenpenny sannsynliggjorde i 2006 at Spanskesyken, influensapandemien som i 1918-19 førte til at flere millioner mennesker i Vest-Europa og USA døde, skyldtes en kombinasjon av virussmitte og kjemisk krigføring ved slutten av 1. verdenskrig, ernæringsmangler og ekstremt fysisk og psykisk stress.1 Spanskesyken fikk katastrofale følger ikke fordi viruset i seg selv var spesielt farlig, men fordi de som ble smittet og døde, samtidig hadde et immunforsvar som var svekket av miljøgifter.

Forekomsten av virus blant fugler og andre dyr er ikke et nytt fenomen; mikroorganismer har infisert dyr siden tidenes morgen. Friske dyr blir imidlertid sjelden alvorlig syke fordi deres immunapparat normalt er i stand til å bekjempe virus, bakterier og andre smittestoffer. Derfor rammes sjelden ville dyr som lever i sine naturlige økosystemer, i motsetning til kyllinger, svin og andre dyr som presses sammen i store oppdrettsanlegg under unaturlige livsforhold.

Massedrap av fugl

I nyere tid har epidemier blant dyr fått økt oppmerksomhet. WHO meldte for eksempel om 21 tilfeller av fuglevirusutbrudd i oppdrettsanlegg mellom 1959 og 2005, hvorav fem utbrudd førte til slakting av millioner av kyllinger.

Masseslakt kan være en kraftig overreaksjon fordi man sjelden vet hvorvidt man også slakter friske dyr med et effektivt immunapparat og som vil spre immunitet i framtidige besetninger. Likevel anbefaler Verdens matvarefond (FAO) å utrydde hele flokker ved funn av ett smittet dyr. En slik praksis har ført til store tap for bønder særlig i Sørøst-Asia, hvor kyllingoppdrett drives som familiebedrifter med 20-50 fugler i bakgården. Omkring 80 % av alle verdens kyllinger finnes her, og Kinas vel 13 milliarder kyllinger utgjør minst 60 % av totalen.

Internasjonale organisasjoner med Verdens helseorganisasjon (WHO) i spissen krever avlivning av alle fugler som antas å være smittet med virus av undertypene H5 og H7, selv de som ikke viser tegn til sykdom. De stiller heller ingen krav til drapsmetoden, noe som har ført til at hundre tusenvis av kyllinger er blitt brent, druknet, gasset i hjel, gravlagt i live eller kvalt i plastposer før de er dumpet i massegraver.

I Bali ble for eksempel 228.000 kyllinger enten brent i live eller sparket og slått i hjel, og i Thailand ble flesteparten av mer enn 10 millioner antatt smittede fugler levende begravd.1, s. 146

Den vanligste drapsmetoden har vært å stappe levende fugler i plastikkposer, hvor de kveles mens de begraves levende. I mindre gårder har kyllingene fått vridd nakken rundt eller de er slått i hjel med stokker før de er blitt brent.

Utbrudd av H5N1-virus i Viêtnam førte til at 100 % av alt fjørfe i februar 2005 ble drept i Ho Chi Min City. Ikke en gang papegøyer og andre fugler ble spart.1, s. 157 Kompensasjonen til bøndene var så dårlig2 at de fleste måtte gi opp.

Storselskapenes plan

Forestillinger om at storselskapene bevisst har planlagt å utkonkurrere småbønder og lokale produsenter, blir av enkelte aktører avvist som konspirasjonsteori. Imidlertid kan det se ut som om det er akkurat det som skjer: kapitalsterke selskaper følger en bevisst strategi for å kvitte seg med konkurransen fra millioner av små produksjonsenheter.

LES OGSÅ  En tredje vei til bedre matproduksjon

Denne oppfatningen støttes av det faktum at lokale protester mot massedrap av fugl som regel har vært fåfengte, selv om de fleste kyllingene og gjessene som er beordret drept, har vist seg å være friske uten tegn til sykdom. Kan det ha vært andre årsaker enn smittefare til at mer enn 200 millioner fugler er blitt eliminert i fattige land?

I noen tilfeller er virkeligheten akkurat så ille som mange frykter: Nedslakting av dyr i fattige land har ført til at tusenvis av små oppdrettere er gått konkurs på grunn av utilstrekkelige kompensasjonsordninger. Store oppdrettsanlegg, særlig dem som eies av transnasjonale milliardforetak, er bedre forsikret og klarer seg mye bedre. Etter at konkurransen fra småbøndene er fjernet, har de største aktørene bygd enda større anlegg.

Blant vinnerne i konkurransen om markedet finnes privateide landbruksgiganter med hovedkontor i USA, slik som Cargill (Minnesota3,4), Perdue Farms (Maryland5), ConAgra Poultry (Arkansas6), GoldKist Inc. (Georgia7) og Tyson Foods (Arkansas8). I tillegg har det vokst fram flere nye, store aktører i Thailand, Japan og Kina. Slike storselskaper aler fram hurtigvoksende kyllinger som blir slakteklare i løpet av en måned, mot tidligere mange måneder.

Utvokste kyllinger sendes til gigantiske industrianlegg for slakting og pakking. Slike anlegg tilhører selv i USA de farligste arbeidsplassene i industrien. Arbeiderne utsettes for kraftig støy, skarpe redskaper og farlige maskiner og må stå oppreist i timevis mens mer enn 90 kyllinger per minutt passerer for slakt.

For oss her hjemme er størrelsen på internasjonale oppdrettsanlegg vanskelig å fatte: Tyson Foods, den største kyllingoppdretteren i USA, har 300 anlegg i 25 land med omkring 107.000 ansatte. De har kontor i 22 land og eksporterte i 2002 til mer enn 80 land, inkludert Canada, Mexico, EU, Russland, Japan, Kina og Sør-Korea. Omsetningen i 2005 var på $26 milliarder.

Til sammenlikning omsetter den norske kjøtt- og eggprodusenten Nortura AS for 17-18 milliarder kroner per år. Selskapet er organisert som et samvirke hvor 25 000 produsenter leverer råvarer til konsernet, som utfører 6.100 årsverk.9

Charoen Pokphand (CP) med hovedkontor i Bangkok har mer enn 280.000 ansatte i 20 land med en omsetning i 2010 på $30 milliarder.10 Selskapets ”kjerneområde” er matproduksjon, men de driver med alt fra salg av frø og telekommunikasjoner og franchise av 7/Eleven-butikker.1, s. 152

Stadig større produksjonsenheter

Strukturrasjonaliseringa som har skjedd i USA og andre vestlige land, pågår nå kontinuerlig i fattige land. I mars 2006 innførte USAs landbruksdepartement krav om elektronisk identifisering11 av alle oppdrettsdyr, som fra da av måtte få en elektronisk ID-brikke slik at dyra kan overvåkes. Dette er åpenbart til ulempe for små familieforetak.

Kravene til internasjonal konkurransedyktighet gjorde at regjeringa i Thailand lanserte en plan for å modernisere landets kyllingproduksjon. Her førte de strengere reguleringene til at de fleste uavhengige oppdretterne ble utradert. Ifølge rapporter ble mer enn 1000 anlegg over hele landet nedlagt fordi de ikke klarte å finansiere de påkrevde investeringene.

Samtidig med masseslakt av oppdrettsdyr driver storselskapene vertikale og horisontale oppkjøp for å eliminere konkurranse. Etter at det brøt ut munn- og klovsyke i Storbritannia i 2001, ble mer enn seks millioner storfe slaktet til en kostnad for regjeringa på mer enn 30 milliarder kroner. Gårdsbruk over hele UK ble ”raidet” med formål å drepe kyr, sauer og andre klovdyr.

Sykdomsutbruddet satte Tyson Foods i stand til å overta IBP Corporation, som da var så svekket etter tap av oppdrettsdyr at de ikke klarte å motsette seg overtakelsen.

Kina og India

Også i verdens mest folkerike land foregår det en intens strukturrasjonalisering som hjelpes fram av myndighetene. Kina produserte mer enn 40 % av alle verdens egg i 2004, og en viktig aktør i den raske veksten i markedsandeler har vært New Hope Ltd., som ble grunnlagt av fire brødre i 1982. De satset $120 og omsatte i 2005 for omkring $1 milliard.1, s. 163

Utbrudd av fuglevirus i Kina i 2005 ble utnyttet av myndighetene og storselskapene. En landsbyprodusent med 13.000 høns uten tegn til sykdom måtte slakte alle dyra etter påvisning av virus, og som erstatning mottok han halvparten av hva etableringen hadde kostet.

I Heyshan fylke, hvor 15 million høner hadde lagt 60 tonn egg hver dag, ble så godt som alle høns utryddet i løpet av en uke, noe som gjorde det mulig for storprodusenter som New Hope Ltd. å overta markedet.

LES OGSÅ  Vil ta industrien ut av maten

Det samme skjedde i India, hvor nyheten om fuglevirus ble slått stort opp i media i 2006. Her ble hundre tusenvis av kylling drept over hele landet i ”forebyggende øyemed”, til glede for storprodusenter som VH Group (Venkateshwara klekkeri), som i 2006 nådde en omsetning på $6 milliarder.1, s. 165

Samme strategi, samme problem

Myndigheter og storselskaper følger stort sett samme strategi i alle land: Sammenslåing til stadig større enheter regnes som nødvendig for å hevde seg i internasjonal konkurranse, og utbrudd av sykdom i produksjonsbesetningene brukes systematisk for å bli kvitt ”brysomme” småprodusenter som forsyner lokale markeder. Resultatet er økende avhengighet av noen få aktører, som på grunn av økende markedsmakt kan presse ned lønningene og opprettholde store fortjenestemarginer.

Den tiltakende maktkonsentrasjonen har skjedd samtidig med at miljøet er blitt stadig mer forgiftet. Alarmerende avisoverskrifter har beskrevet massemord på fugl, og mediene har brukt sensasjonsoverskrifter om faren for at H4N1-virus kan ”hoppe over” fra en art til en annen. Mindre kjent er at ville fugler er blitt funnet døde enkeltvis eller i flokker i bortgjemte deler av Asia.

Mange slike villfugler er testet for virus og er funnet positive. Hvilke årsaker ligger bak slike funn? Sherry Tenpenny viser i detalj at krig og miljøkriminalitet er aktuelle kandidater:

USA bombing av Viêtnam innebar at det regnet 6,1 milliarder tonn bomber over hele Sørvest-Asia i perioden fra 1964 til krigen offisielt ble avsluttet i august 1973.1, s. 179 I vekt tilsvarer dette omkring tre ganger så mange bomber som ble sluppet over Europa og Stillehavet til sammen under 2. verdenskrig og omkring 13 ganger så mye som ble sluppet ned under
Koreakrigen.

I tillegg til vanlige eksplosiver teppebombet USA Viêtnam med kjemiske plantemidler. Mer enn 19 millioner liter ble pøst ut over grønt-arealer mellom 1961 og 1971. Kjemiselskaper som Thompson Hayward Agriculture and Nutrition12 (THAN), Inc., Dow Chemical13 og Monsanto14 tjente stort på krigen og var hovedleverandører av to plantegifter15 som ødela store skog- og landbruksområder. Seinere ble det funnet ut at sprøytemidlene inneholdt et tredje kjemisk stoff, et dioksin som ble kalt TCDD16 og ble funnet å være det giftigste av denne typen som finnes og som sammen med de andre plantegiftene ble kalt Agent Orange.

Uten å gå i detalj ble en rekke andre giftstoffer brukt, og til sammen har disse giftstoffene ført til skader på ikke bare den vietnamesiske befolkningen i flere tiår etter at USA trakk sine tropper ut, men også på ville dyr. Studier foretatt i perioden 1980-2005 har klarlagt at disse giftstoffene kan lamme immunsystemet til mennesker og dyr. TCDD kan for eksempel undertrykke hvite blodceller (T-celler), som er nødvendige for å bekjempe infeksjoner.

Kombinasjonene av influensavirus og dioksiner er i forsøk vist å kunne ødelegge lungevev hos mus og drepe dem. Mekanismene bak utvikling av sykdom begynner å bli klarlagt. Blant annet er det vist at kombinasjonen av dioksiner og furaner, en annen kjemisk gruppe, er særlig skadelig både for mennesker og dyr.

De samme problemene med ville dyr er også funnet i Kina. Den store Qinghai-sjøen (eller Kokonor-sjøen på mongolsk) er et viktig samlingsområde for trekkfugler som flyr fra Sørøst-Asia til Sentral-Asia om høsten. Nær midten av den store innsjøen (4 583 kvadratkilometer) finnes en halvøy som fungerer som fuglereservat. I hele området er det identifisert 189 fuglearter, og mer enn 300.000 fugler kan oppholde seg der om gangen.

Selv om Qinhai-sjøen er av uvurderlig betydning for dyrelivet, er det på nordsida av sjøen bygd opp store arbeidsleire som en del av det store nettverket av det som regnes som det kinesiske Gulag. På østsiden av sjøen ble det i 1960 bygd en stor atomvåpenfabrikk som dumpet radioaktivt avfall i sjøen i nær 25 år. Dette innrømmet ikke de kinesiske myndighetene offisielt før i 1995, da utslippene ble stanset og detaljer omkring utslippene av giftstoffer ble kjent.

Funn av døde fugler i Qinhai er blitt forklart med at fugler som ankommer innsjøen er så utmattet at de lett angripes av virus dersom de samtidig er utsatt for immunsvekkende radioaktivitet.1, s. 193

Giftstoffer i fettvev

En viktig forklaring på at fugler og andre dyr dør, er at de under lange trekk forbrenner fett og dermed frigjør fettløselige kjemikaler som forgifter fuglene. Tenpenny beskriver ville og tamme fugler som ofre for fugleinfluensa, ikke som bærere, og at H5N1-virus bare er en faktor som bidrar til sykdom og ikke er selve årsaken.

LES OGSÅ  Hva skal bonden leve av?

Hun legger fram omfattende data fra funn fra ulike steder på kloden og som viser at det er kombinasjonen av giftstoffer og virus som kan være dødelig for trekkfugl og andre ville dyr, ikke virus alene. Ikke overraskende beskriver hun en rekke studier som viser at også mennesker lettere rammes av alvorlig og noen ganger dødelige infeksjoner, dersom de utsettes for kombinasjoner av underernæring, giftstoffer og virus, selv om sistnevnte alene ikke er farlige.

Den store sammenhengen

Et viktig poeng i diskusjonen om virus er at mange som under normale omstendigheter er ufarlige, blir farligere om tilstanden i kroppen (”terrenget”) til verten – enten den er en kylling, and, svin eller et menneske – er svekket på grunn av fysisk og/eller psykisk stress, mangelfull ernæring, miljøforurensinger fra industri, landbruk, krig og atomanlegg.

Som regel er det de samme selskapene og kapitaleierne som investerer i ulike former for fabrikklandbruk, kjemisk og farmasøytisk industri, våpenindustri og atomanlegg. Disse aktørene er tilknyttet privat og offentlig forskning administrert av statlige og mellomstatlige institusjoner som for eksempel Verdens helseorganisasjon17 (WHO), FNs organisasjon for ernæring og landbruk18 (FAO), Verdensbanken19 (IBRD), Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdens handelsorganisasjon20 (WTO), Det internasjonale atomenergibyrået21 (IAEA) og militærallianser som NATO.22

Selv om slike institusjoner skal arbeide for medlemsstatenes og verdenssamfunnets interesser og bidrar til mellomstatlig samarbeid innenfor miljøvern, nedrustning, kontroll og overvåking av atomanlegg og regulering av internasjonal handel, deltar de strukturelt for å motarbeide lokale initiativ innen samme områder.

En strategi for å snu utviklinga mot en stadig mer sentralisert, kapitalintensiv oppdrettsnæring med virusinfiserte dyr som utgjør en fare for vår matforsyning og egen helse, er trolig å satse på folkelige motkrefter som finnes over hele verden. Internasjonalt finnes omkring 5000 ikke-statlige23 NGOer (Non-govermental Organization) og frivillige organisasjoner ved siden av 20.000 lokale grupper i utviklingsland. Disse arbeider for alt fra småskala landbruk, økologisk landbruk og dyrevern, til lokal produksjon og folkelig deltakelse, menneskerettigheter, utviklingsbistand, miljø og religionsfrihet.

Oppfordringene til deg, kjære leser, er å engasjere deg i kampen for et mer bærekraftig miljø til beste for våre etterkommere!

Les også:

Virus, vaksiner og makt

Kan fugleinfluensa smitte mennesker?

Heksejakt på britisk vaksinekritiker

Økonomiske bindinger og skjulte motiver

Kommer vinden til å snu?

Aluminium i vaksiner – er det farlig?

Manipulert studie om autisme og kvikksølv i vaksiner

Kilder:

1.  Tenpenny SJ. Fowl! Bird flu: It’s not what you think. Middleburg Hts., OH: New Medical Awareness, ©Dr. Sherri J. Tenpenny 2006. Se www.DrTenpenny.com og www.BirdFluHype.com.

2.  For hver and som ble drept, fikk de omkring 40 % av kostnaden for å fø opp en ny fugl.

3.  Cargill omsatte for $116.6 milliarder og tjente $3,33 milliarder i regnskapsåret 2009.

4.  Selskapet har 138.000 ansatte i 63 land, jf. www.cargill.com/. Selskapet tjente $236 millioner i 1. kvartal av driftsåret 2012, som startet 1. juni 2011.

5.  Selskapet ble startet i 1920 av Arthur og Pearl Perdue og omsetter mer enn $4,6 millarder per år, jf. http://en.wikipedia.org/wiki/Perdue_Farms.

6.  Selskapet slakter 10 millioner kyllinger hver uke, dvs. 510 millioner per år, jf. www.20minutesfromhome.com/newpages/CONAGRA.html.

7.  Verdens største kyllingprodusent sysselsatte mer enn 18.000 personer og omsatte for mer enn $2,8 milliarder i 2003. Se www.georgiaencyclopedia.org/nge/Article.jsp?id=h-1105.

8.  Verdens 2. største innen matvarer og markedsføring av kylling, storfekjøtt (verdens største produsent) og svin etter Brazilian JBS SA. Tyson hadde 107.000 ansatte ved mer enn 300 anlegg i 2005 og omsatte for $26 milliarder, jf. http://en.wikipedia.org/wiki/Tyson_Foods.

9.  http://no.wikipedia.org/wiki/Nortura.

10.  http://en.wikipedia.org/wiki/Charoen_Pokphand.

11.  Utvikling av The National Animal Identification System startet i 2002 med hjelp av landbruksgiganter som Cargill og Monsanto.

12.  www.facebook.com/note.php?note_id=428216213100.

13.  www.dow.com/about/.

14.  www.monsanto.com/whoweare/Pages/default.aspx.

15.  2,4-diklorfenoksyeddiksyre (2,4-D), jf. http://en.wikipedia.org/wiki/2,4-Dichlorophenoxyacetic_acid, og 2,4,5-triklorfenoksieddiksyre (2,4,5-T), jf. http://en.wikipedia.org/wiki/2,4,5-T.

16.  2,3,7,8-TCDD er en forkortelse for tetraklordibenzodioksin, jf. http://en.wikipedia.org/wiki/2,3,7,8-Tetrachlorodibenzodioxin.

17.  http://no.wikipedia.org/wiki/WHO.

18.  http://no.wikipedia.org/wiki/FAO.

19.  http://no.wikipedia.org/wiki/Verdensbanken.

20.  http://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_handelsorganisasjon.

21.  http://no.wikipedia.org/wiki/IAEA.

22.  http://no.wikipedia.org/wiki/NATO.

23.  http://no.wikipedia.org/wiki/Ikke-statlige_organisasjoner.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner