Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2010 > Visjonen: VOFs faglige, ideologiske og politiske ståsted

Visjonen: VOFs faglige, ideologiske og politiske ståsted

Noen mennesker ser ut til å være født heldige, og vi befinner oss – relativt sett – på den grønne gren. Det er nettopp vissheten om andres uhell og egen flaks som har drevet oss i redaksjonen til å ville gi et bitte lite bidrag for å gjøre verden til et bedre sted å være for flere. 

Helsemagasinet VOF (vitenskap & fornuft) har som hensikt å formidle vitenskap og fakta om temaer som er viktige for vår helse. I tillegg ønsker vi å inspirere til logisk tenkning og innsikt. Ingen av oss er aktive innenfor partipolitikk, men vi er alle politisk engasjerte i og med at vi har klare verdipreferanser og jobber for å utbre tanker om hvordan vi bedre kan lære å forstå verden og virkeligheten. Vår fremste rettesnor er å nærme oss ”evige sannheter” og å lære stadig mer. 

VOF utgis av en egen stiftelse, hvor drivkraften ikke er å tjene mest mulig penger, men å arbeide for saker vi brenner for og mener er viktige. For oss betyr det å bidra til en positiv utvikling av mennesket og vårt livsmiljø og å hjelpe så mange som mulig til et bedre liv. Vi føler oss privilegerte når vi kan velge å drive fram det vi håper skal bli Norges beste og mest etterrettelige helsemagasin. I tillegg til å utgi Helsemagasinet VOF vil vi holde foredrag, skrive bøker og delta i dialoger på nettet i den grad vi makter det.

Kunnskaper, fakta eller fornuft?

Vi anser at vi har et viktig ansvar på den ene siden å klargjøre skillene mellom det vi regner som etablert kunnskap eller fakta, og på den andre siden å klargjøre hva som er politikk eller ideologi. For å få til dette vil vi hente inspirasjon både fra forskning, egne verdier og sunn fornuft. Vi vil etter beste evne presentere fakta slik de oppfattes å være i vår tid, legge fram konkrete forslag til strategier for å realisere bedre helse og skissere eksempler på hva hver enkelt kan gjøre for å nå egne mål og ambisjoner for helse.

Naturens egenverdi

Annonse:

Selv om mennesket står i sentrum for vår oppmerksomhet, kan vi ikke leve atskilt fra det naturmiljøet vi alle er avhengige av. Nødvendigheten av å verne om naturen gjelder særlig for alle som kommer etter oss. Derfor vil vi også ta opp til diskusjon hvordan vi kan bevare og beskytte naturen lokalt og globalt slik at mennesker og de andre artene som vi er avhengige av og som til enhver tid bebor vår klode, skal få et best mulig liv.

Evolusjonsteori et viktig grunnlag

Det er mulig å velge ulike innfallsvinkler til fagene ernæring og helse, hvilket vil si at mange slike valg kan være politiske, ideologiske eller basert på følelser. Et viktig grunnlag for vår forståelse av virkeligheten er teorien for hvordan vår art mennesket, Homo sapiens, ble til. Vi har en felles referanseramme i den ”utviklingslæra” som ble fremmet i Charles Robert Darwins (1809-92) store livsverk Om artenes opprinnelse i 1859.

I forbindelse med utviklingslæra er den enkleste konklusjonen man kan trekke etter de funn og observasjoner som er gjort, at det har skjedd en utvikling på jorda hvor et stadig flere og mer komplekse arter har oppstått, hvorav mange har forsvunnet, samtidig som nye arter har oppstått. Det finnes rikelig med paleontologiske funn som bekrefter en slik tese. Det betyr at vi avviser at mennesket ble skapt ved guddommelig intervensjon for bare 6000 år siden ut fra intet. I så måte følger vi ”hovedsporet” av forskningen i vår tid, det vil si at vi her deler synspunkter med norske forskere innen naturvitenskapen.

Begrunnelsen for vårt standpunkt er at paleontologer, arkeologer, geografer, biologer og andre naturforskere i flere århundrer har funnet gode holdepunkter for at det har skjedd en utvikling i de livsformene som finnes på vår klode. Stadig nye oppdagelser vitner om at det ennå er mye vi ikke vet om vår forhistorie. Vi er derfor ikke i tvil om at vi vil lære mer om vår arts opprinnelse i årene som kommer.

Vi tror at det kommer til å bli funnet flere enn én ”Ida” og én ”urmor” eller ”urfar”, ganske enkelt fordi vi ikke vet alt om vår arts opprinnelse. Derfor er det opplagt for oss at mye av det vi i dag betrakter som fakta eller ”bevist”, kommer til å bli forkastet som ufullstendig eller misvisende kunnskap. Følgen av det er at dersom ny forskning tilsier at vi bør moderere eller endre noen av de standpunktene vi har i dag, vil vi gjøre det. I så måte har vi en holdning om å være åpne og søkende også på områder hvor vi oppfatter oss å være nær ”sannheten”.

Trådene bakover og våre vyer

Vi kommer til å videreføre de visjonene flere av oss hadde da vi startet Mat & helse våren 2002, inkludert de vyene vi utviklet fram til vi forlot magasinet før sommeren 2010. Utgangspunktet er at vi ønsker å bidra med formidling av forskning og etablert kunnskap som vekker interesse og som kan hjelpe mennesker til bedre helse.

Framover vil vi skrive om kosthold, ernæring, idrett og trening, psykisk helse, miljømedisin, ernærings- og helsepolitikk og en rekke sider ved vår tilværelse som påvirker oss og våre etterkommere både psykisk, sosialt og fysisk. Målet med våre artikler er ikke å fremme vårt syn, men å stimulere leserne til å danne sine egne oppfatninger. Derfor vil vi oppgi referanser som kan etterprøves. Dersom vi blir gjort oppmerksom på feil i datagrunnlag eller forskning som gjør at vi har resonnert eller konkludert galt, lover vi å rette dem opp og ikke holde på foreldede, feilaktige forestillinger.

Dialog, overskridelse, synlighet

Vår intensjon er ikke bare å invitere til dialog og debatt med lesere, fagmiljøer og politikere. Vi ønsker også å forstå årsakene til uenighet og å bidra til å overskride dem, det vil si å bygge bro mellom parter som er uenige. Det betyr ikke at man må bli enige om alle detaljspørsmål, Men et viktig poeng er ikke å krangle om dem, heller å presentere og diskutere ulike perspektiver for bedre å forstå hva som er basert på tro og verdier, dokumenterte forsøk eller allment aksepterte fakta. Først da kan vi komme til større grad av enighet om hvordan vi skal realisere mål om best mulig dekning av menneskelige behov. Vi ønsker å være et magasin for alle som ønsker å delta på en felles vei mot mer presis og relevant kunnskap, dypere innsikt og bedre helse for flest mulig av våre medmennesker.

Ikke mer komplisert enn nødvendig

Selv om ikke Darwins og hans likesinnedes systematiske studier av naturlig utvalg kan sies å forklare bakgrunnen og utviklingen til alt som lever og ånder på vår jord, mener vi at ingen annen teori om menneskets opprinnelse kan konkurrere med evolusjonsteorien. Så lenge det ikke dukker opp bedre forklaringer, støtter vi oss derfor til det enkle prinsippet som ble lansert av den engelske fransiskanermunken og filosofen William av Occam (ca. 1288-1348).1 Han er ansett for å være en av Middelalderens store tenkere, og prinsippet han fremmet, var at man ikke skal postulere flere antakelser enn nødvendig for å forstå en problemstilling.

Dette prinsippet er i dag kjent som Occams barberkniv. Det går ut på at man billedlig talt skal ”skjære bort” antakelser som vi klarer oss minst like godt uten for å trekke en riktig konklusjon. Det betyr ikke at man alltid skal foretrekke den enkleste av flere mulige løsninger som samsvarer med fakta. Bare når man står overfor likeverdige forklaringer på et gitt fenomen, skal man velge løsningen som innebærer færrest og minst radikale antakelser.

Ett eksempel på hvordan dette prinsippet er blitt tilsidesatt av etablerte forskere, var da den amerikanske allergispesiallisten og legen George Waldbott2 (1898-1982) undersøkte virkningene av fluoridert drikkevann på en gruppe pasienter som hevdet at de ble kvalme og uvel av springvannet de drakk. For å teste dette ga Waldbott pasientene flere kanner med rent vann og like mange med fluoridert vann og ba dem drikke bare av én type en uke, for deretter å drikke av den andre typen neste uke. Pasientene visste ikke hvilke kanner som inneholdt fluor, men likevel meldte de negative symptomene seg bare da de drakk fluoridert vann. Waldbott trakk den åpenbare konklusjonen at fluoren i vannet var årsak til symptomene. Han logiske resonnement ble imidlertid ikke godtatt verken av hans kolleger eller av de industriinteressene som forurenset miljøet med fluorider.

 

Kilder:

1.  http://nn.wikipedia.org/wiki/William_of_Ockham.

2.  http://www.fluoride-journal.com/98-31-1/3111-12.htm, se Waldbott GL. Fluoridation – the great dilemma. Lawrence, KA: Coronado Press, Inc. 1978.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Oppdatering om stråling fra andre land

Legg igjen et svar