Vitamin C og vaksiner

Massevaksineringa mot svineinfluensa i Norge i 2009 har blant annet ført til at omkring 30 barn har utviklet narkolepsi,¹ og myndighetene har i etterpåklokskap anbefalt ikke å vaksinere barn. Bivirkninger av enhver vaksine og farene forbundet med enkelte av dem kan imidlertid reduseres betraktelig dersom man samtidig med vaksinering inntar gramdoser vitamin C.² Er det ikke snart på tide at myndighetene setter seg inn i den omfattende litteraturen om dette nøkkelvitaminet?

Tekst Thomas E. Levy      Tilrettelagt av Dag Viljen Poleszynski  

Nytten av en rutinemessig bruk av vaksiner fortsetter å være et kontroversielt tema over hele verden. Foreldre som vil det beste for sine spedbarn og småbarn, må stadig ta beslutninger som de er redde for kan skade barna dersom de velger feil. Diskusjonen om de potensielt skadelige følgene av hvorvidt man skal vaksinere eller ei kan ikke løses til alles tilfredshet nå eller seinere. Denne korte rapporten har som mål å gi noen praktiske opplysninger til barneleger og foreldre som vil det beste for sine barns helse i det lange løp uansett hvilke oppfatninger de har om vaksiner generelt.

Selv om det foreligger en god del uenighet om hvor ofte vaksinering kan gi skadevirkninger, er det liten uenighet om at de i det minste noen ganger forårsaker skader. Spørsmålet som melder seg, er derfor hvorvidt noe kan gjøres for å redusere, om ikke eliminere, at slike skader skjer, uansett hvor sjeldent.

Årsaker til bivirkninger av vaksiner

De gangene vaksiner forårsaker bivirkninger og negative reaksjoner, er forklaringa ofte at de skyldes allergiske reaksjoner eller er resultat av negative påvirkninger av et svekket immunsystem. Selv om det ikke er mulig å unngå slike reaksjoner dersom det foreligger en forhistorie med negative reaksjoner minst en gang tidligere som resultat av vaksinering, er det viktig å unngå at negative reaksjoner i det hele tatt forekommer første gangen man får en vaksine.

Alle giftstoffer, giftvirkninger og betydelige allergiske reaksjoner og indusert immunsvikt forårsaker eller fører til at viktige biomolekyler blir oksidert, og det er vist at vitamin C er en avgjørende, ikke-spesifikk motgift mot ethvert giftstoff eller overskudd av oksidativt stress. I tillegg foreligger det stor uenighet over den iboende giftvirkningen av de antistoffene som mange vaksiner inneholder og utsetter immunapparatet for. Det hersker ingen tvil om at for eksempel tiomersal, et kvikksølvholdig konserveringsmiddel, er svært giftig når det finnes i tilstrekkelige mengder. Dette framtvinger derfor følgende spørsmål: I stedet for å krangle om hvorvidt det finnes ørsmå, moderate eller betydelige giftvirkninger av tiomersal eller andre potensielt giftige stoffer i dagens vaksiner, hvorfor nøytraliserer man ikke ganske enkelt ethvert giftstoff som finnes i dem så langt det er mulig?

Vitamin C er en kraftig motgift

I tillegg til at vitamin C virker som en generell motgift,³ er det vist at vitamin C meget effektivt nøytraliserer giftvirkningen til alle kvikksølvforbindelser. I dyreforsøk kan vitamin C forhindre dødsfall av dyr som blir gitt dødelige doser av kvikksølvklorid.⁴

Et tilstrekkelig lager av vitamin C i kroppen før man utsettes for kvikksølv er vist å forhindre nyreskader  som kvikksølv normalt forårsaker.⁵ Vitamin C er også vist å forhindre de dødelige virkningene av kvikksølvcyanid.⁶ Til og med den særlig giftige organiske formen for kvikksølv er vist å effektivt kunne motvirkes av vitamin C.⁷

Mer effektive vaksiner 

Selv om man bare vurderer de potensielle giftvirkninger alene, synes det ikke å være noen gode grunner til ikke å gi spedbarn eller små barn vitamin C før og etter vaksinering for å motvirke de giftvirkningene enkelte måtte rammes av. Imidlertid finnes det en annen overbevisende grunn til å la vitamin C bli en integrert del av enhver vaksinasjonsprotokoll: Vitamin C er dokumentert å høyne antistoffresponsen til immunsystemet.^{8,9,10,11,12,13,14,15,16}

 Siden formålet med enhver vaksine er å stimulere maksimal antistoffreaksjon mot de antigenene den inneholder, samtidig som den skal gi færrest mulige giftvirkninger hos de mest følsomme mottakerne, synes det ikke å foreligge noen medisinsk holdbare argumenter mot å gi vitamin C som del av enhver vaksinasjonsprotokoll. Med unntak av individer med påvist betydelig nyresvikt er vitamin C uten tvil det sikreste av alle næringsstoffer som kan gis, særlig i de mengdene vi diskuterer nedenfor. I motsetning til praktisk talt ethvert reseptpliktig medikament og enkelte kosttilskudd er det for vitamin C aldri vært funnet noen dosering stor nok til at noen som helst giftvirkninger kan forventes.

Reduserer dødsfall hos vaksinerte mindreårige

Den australske legen Archie Kalokerinos¹⁷ har gjentatte ganger vist at den australske urbefolkningens spedbarn og barn, en gruppe med usedvanlig høy dødelighet etter vaksinering, ble nesten fullstendig beskyttet mot slike følger dersom de ble gitt vitamin C før og etter vaksinering. Årsaken til den høye dødsraten var den usedvanlig dårlige, nærmest skjørbukfremmende dietten (med mangel på vitamin C) som var vanlig på reservatene.

Dette viser at med bedre ernæring andre steder i verden, bør de anbefalte dosene med vitamin C kunne beskytte fullt ut mot dødsfall som hovedsakelig skyldes en giftindusert akutt skjørbuk og nesten absolutt beskyttelse mot mindre negative følger av enhver vaksine. Det synes ikke å være noen som helst logisk grunn til ikke å gi et ugiftig stoff som både nøytraliserer giftstoffer og stimulerer antistoffproduksjonen, hvilket er hele poenget med gi vaksiner.

Doseringsveiledning for barneleger og foreldre

Hva kan barnelegen eller foreldrene gjøre i praksis? For optimal antistoffstimulering og beskyttelse mot giftstoffer er det best å starte 3-5 dager før vaksinen gis og fortsette minst 2-3 dager etterpå. Når man har å gjøre med barn inntil barnehagealderen er det enkleste og beste å gi 1000 milligram liposomal vitamin C, siden den gel-liknende formen gjør at det er enkelt å blande det inn i yoghurt eller noe annet som barnet liker. I tillegg gjør en fullstendig absorpsjon av liposomer øverst i tynntarmen at man unngår løs mage eller andre uønskede reaksjoner.

Vitamin C-pulver i form av natrium-askorbat fungerer også bra. Spedbarn som veier mindre enn 4,5 kg, kan få 500 mg daglig i litt fruktsaft (eller morsmelk, red.anm.), mens babyer som veier 4,5-9 kg kan gis 500-1000 mg per dag fordelt på flere doser. Eldre barn kan ta 1000 mg for hvert fylte år (for eksempel 5000 mg for et barn på 5 år fordelt på flere doser). Hvis man må unngå natrium, tåles kalsiumaskorbat godt og er, i likhet med natriumaskorbat, heller ikke surt.

Noen, men ikke alle tyggetabletter for barn, inneholder kalsiumaskorbat, så husk å lese merkelappen. Hvis man gir vitamin C i flere små doser utover dagen, økes opptaket, og toleransen øker. Etter hvert som barna blir eldre, tåler de bedre askorbinsyre, særlig hvis det gis sammen med måltidene. Man bør gi alle barn med følsom mage enten liposomal vitamin C eller begrense dosen til det barnet tåler godt.

De samme hensyn bør tas for eldre personer som får ulike vaksiner for å motvirke infeksjoner, slik som de årlige influensavaksinene. Hvis ikke det haster, noe det sjeldent gjør, bør slike individer ta tilskudd av vitamin C flere uker før og etter så sant mulig. Selv en enkeltdose vitamin C i mengden antydet ovenfor like før man får en sprøyte kan ha en betydelig nøytraliserende virkning på giftstoffer og stimulere produksjonen av antistoffer. Imidlertid er det enda mer sannsynlig at man får et positivt resultat dersom man forlenger perioden med vitamin C-inntak både før og etter man blir vaksinert.

Biolog, lege og jurist

Thomas E. Levy (f. 1950) bor i Biloxi, Missisippi. Han er bachelor i biologi ved John Hopkins Universitet (1972) og utdannet lege fra det medisinske fakultetet ved Tulane universitet (1976). Der spesialiserte han seg i indremedisin (1976-79) og kardiologi (1979-81) og fungerte som amanuensis samme sted i tre år. Etter å ha praktisert som privat hjertespesialist engasjerte han i 1994 seg i forsk-ning på helsekonsekvensene av forgiftninger fra munnhulen med dr. Hal Huggins. I 1998 tok han juridisk embetseksamen ved Universitetet i Denver, Colorado, og fikk deretter advokatbevilling i Colorado og Washington, D. C.

Levy har blant annet skrevet åtte bøker: Uninformed consent: The Hidden dangers in dental care med kjervekirurg Hal Huggins (Charlottesville, VA: Hampton Road Publishing Company, Inc., 1999); Optimal nutrition for optimal health (New York: Keats Publishing/The McGraw-Hill Companies, 2001), The roots of disease: connecting dentistry and medicine med dr.odont. Robert Kulacz (Philadelphia, PA: Xlibris Corporation, 2002), Curing the incurable: Vitamin C, infectious diseases, and toxins (Henderson, NV: LivOn Books, 2002), Stop America´s #1 killer! (Henderson, NV: LivOn Books, 2006), Master defender against disease, towins, and aging (Henderson, NV: LivOn Books, 2008), Living in your right mind (Henderson, NV: LivOn Books, 2010) og Primal panacea (Henderson, NV: MedFox Publishing, 2011).

Levy er konsulent for et firma som selger liposomal vitamin C. En av hans forelesninger om vitamin C vises på www.youtube.com/watch?v=k0GC9Fq8lfg), jf. www.TomLevyMD.com.

Kilder:

1.  Laupsa-Borge J. Syk av vaksine mot svineinfluensa? VOF 2012; 2 (3): 22-6.

2.  Levy TE. Vitamin C prevents vaccination side effects: increases effectiveness. Orthomolecular News Service, 14. februar 2012, jf. htpp://orthomelecular.org/resources/omnd<7infrc.dhtml.

3.  Levy TE. Curing the incurable. Vitamin C, infectious diseases, and toxins. Henderson, NV: MedFox Publishing 2004.

4.  Mokranjac M, Petrovic C. Vitamin C as an antidote in poisoning by fatal doses of mercury. Comptes Rendus Hebdomadaires des Seances de l’Academie des Sciences 1964; 258: 1341-2.

5.  Carroll R, Kovacs K, Tapp E. Protection against mercuric chloride poisoning of the rat kidney. Arzneimittelforschung 1965; 15:1361-3.

6.  Vauthey M. Protective effect of vitamin C against poisons. Praxis (Bern) 1951; 40: 284-6.

7.  Gage J. Mechanisms for the biodegradation of organic mercury compounds: the actions of ascorbate and of soluble proteins. Toxicology and Applied Pharmacology 1975; 32: 225-38.

8.  Prinz W, Bortz R, Bregin B mfl. The effect of ascorbic acid supplementation on some parameters of the human immunological defence system. International Journal for Vitamin and Nutrition Research 1977; 47: 2248-57.

9.  Vallance S. Relationships between ascorbic acid and serum proteins of the immune system. British Medical Journal 1977; 2: 437-8.

10.  Prinz W, Bloch J, Gilich G mfl. A systematic study of the effect of vitamin C supplementation on the humoral immune response in ascorbate-dependent mammals. I. The antibody response to sheep red blood cells (a T-dependent antigen) in guinea pigs. International Journal for Vitamin and Nutrition Research 1980; 50: 294-300.

11.  Feigen G, Smith B, Dix C mfl. Enhancement of antibody production and protection against systemic anaphylaxis by large doses of vitamin C. Research Communications in Chemical Pathology and Pharmacology 1982; 38: 313-33.

12.  Li Y, Lovell R. Elevated levels of dietary ascorbic acid increase immune responses in channel catfish. The Journal of Nutrition 1985; 115: 123-31.

13.  Amakye-Anim J, Lin T, Hester P mfl. Ascorbic acid supplementation improved antibody response to infectious bursal disease vaccination in chickens. Poultry Science 2000; 79: 680-8.

14.  Wu C, Dorairajan T, Lin T. Effect of ascorbic acid supplementation on the immune response of chickens vaccinated and challenged with infectious bursal disease virus. Veterinary Immunology and Immunopathology 2000; 74: 145-52.

15.  Lauridsen C, Jensen S. Influence of supplementation of all-rac-alpha-tocopheryl acetate preweaning and vitamin C postweaning on alpha-tocopherol and immune responses in piglets. Journal of Animal Science 2005; 83: 1274-86.

16.  Azad I, Dayal J, Poornima M mfl. Supra dietary levels of vitamins C and E enhance antibody production and immune memory in juvenile milkfish, Chanos chanos (Forsskal) to formalin-killed Vibrio vulnificus. Fish & Shellfish Immunology 2007; 23: 154-63.

17.  Kalokerinos A. Every second child. New Canaan, CT: Keats Publishing, Inc., 1974.