Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > ”Vitaminparadiset” USA

”Vitaminparadiset” USA

Norske myndigheter vedtok høsten 2015 at vitaminer ikke lenger skal regnes som legemidler, men likevel er det fortsatt ikke tillatt å selge store doser i norske butikker. Utvalget er dessuten elendig. For en helseinteressert er et besøk i en amerikansk helsekost-/vitaminbutikk et ”must”. Her selges alle slags kosttilskudd i store doser, og produktene er stort sett mye billigere enn her hjemme. Vår medarbeider Anne Lene Johnsen reiste ”over dammen” i vår og ble imponert.

Tekst Anne Lene Johnsen og Dag Viljen Poleszynski     Foto Anne Lene Johnsen

New York byr på mange turistattraksjoner. Men for Helsemagasinets utsendte (ALJ) ble møtet med The Vitamin Shoppe en mer interessant opplevelse enn de vanlige severdighetene, og shoppinggleden større enn på 5th Avenue. Ikke minst fordi jeg fikk mye, mye mer for pengene enn hjemme. Dessuten kunne jeg fritt kjøpe tallrike produkter som norske butikker ikke har lov til å selge.

Steroidhormonet DHEA (dehydroepiandrosteron) er et eksempel på et produkt som er reseptpliktig i Norge, men i fritt salg i USA i tillegg til at utvalget av naturlige hormoner generelt er stort. Pregnenolon og progesteron selges for eksempel også fritt. Et annet eksempel er ”søvnhormonet” melatonin, som påvirker hjernekjernen nucleus suprachiasmaticus og fremmer naturlig søvn.


Store forhold

Helsekostkjeden The Vitamin Shoppe ble opprettet i 1977 og har mer enn 700 butikker i 45 delstater, Washington, D.C., Puerto Rica og Canada. Hovedkvarteret ligger i New Jersey. Utvalget av kosttilskudd er enormt, hele 26 000 ulike produkter. I tillegg til butikkene tilbyr selskapet både netthandel og kundeveiledning via chat og andre kanaler på nettsidene.6

Annonse:

I Norge kan man få melatonin på resept fra lege, og det er primært to typer som brukes, opplyser Boots apotek: Den ene er et rent melatoninprodukt som må tas inn på registreringsfritak – en spesiell type resept eller søknadsskjema for medikamenter som ikke er godkjent som vanlig legemiddel, men hvor en lege kan begrunne behovet. Den andre typen er legemiddelet Circadin, som fås på hvit resept, hvilket vil si at pasienten må dekke hele kostnaden. Forskjellen på disse to produktene er også anselig både med tanke på innhold og pris: En boks melatonin med 60 tabletter à 3 mg koster kr 174, mens 30 tabletter Circadin à 2 mg koster kr 250. Dessuten må man altså få resept av legen – og det koster jo også litt. Prisene i USA er en brøkdel av dette, og utvalget er stort.

USAs myndigheter regner som kosttilskudd alle stoffer som finnes naturlig i planter eller dyr (se egen ramme). Både melatonin og DHEA og andre hormoner finnes naturlig, og siden de ikke patenteres, selges de til rimelige priser i USA.

Med så stort utvalg som i den godteri-, nei jeg mener vitaminbutikken jeg var i, er det ikke bare lett å vite hva man skal velge. Det store utvalget krever naturligvis god opplæring av de ansatte. Den amerikanske butikksjefen fortalte meg at kundene selv også var svært kompetente og visste mye om hva de ville ha, og hvorfor.


C-vitaminpulver fra ulike kroker av verden

Et eksempel på kosttilskudd som varierer både vedrørende pris, kvalitet og tilgjengelighet, er vitamin C. På bildet er tre eksempler på produkter som er kjøpt i henholdsvis (f.v.) en norsk helsekostbutikk, en dansk nettbutikk og i en amerikansk vitaminbutikk.

Produktinformasjon:

Norsk helsekost: Boks med 125 g pulver til 194 norske kroner, eller kr 776 per halve kilo hvis du vil sammenlikne med prisene i USA

Norsk apotek: Boks med 100 g ren askorbinsyre til kr 226; 1000 g natriumaskorbat til kr 1 563.

Dansk nettbutikk: Boks med 500 g pulver til 340 danske kroner. Frakt til Norge gjorde at fakturaen kom på 432 danske kroner, det vil si rundt kr 545 norske. Merk at ved kjøp over kr 350  får man i tillegg faktura fra tollekspeditøren (for eksempel DHL) i etterkant – i dette tilfellet på kr 431.

Engrospris til butikk i Norge: Cirka kr 40 per kg

Vitaminbutikk i USA: Boks med 227 g pulver til $ 9,99, eller rundt kr 82, det vil si omkring kr 361 per kg.

Norske forhold – en annen verden

Mange av merkene som selges av The Vitamin Shoppe, finnes også i en del norske helsekostbutikker. Et eksempel er Solgar,1 verdens eldste produsent av kosttilskudd (stiftet i 1947) med salg i over 60 land. Imidlertid er prisene ellers bokstavelig talt ofte som fra en annen verden. I Helsemagasinet har vi skrevet mye om nytten av vitamin C i store doser og anbefaler pulver framfor kapsler fordi det er billigere. Vitamin C i pulverform selges nå også i helsekostforretninger i Norge, men virkelig store doser får man bare kjøpt på apotek. Men mange steder må imidlertid dette spesialbestilles, og etter å ha prøvd meg på en slik bestilling på tre apotek i mitt eget lokalmiljø (Moss), har jeg erfart at det ikke er bare enkelt å få bestilt.

Prisen på vitamin C er en annen side av historien: 126 gram pulver fra en tilfeldig, norsk helsekostforretning er priset til kr 194. Det tilsvarer kr 1 552 per kilo! I Boots Apotek på Bekkestua i Bærum koster en kilo natriumaskorbat omtrent like mye, og på forespørsel ble prisen på 100 g ren askorbinsyre oppgitt til kr 226, kr 2 260 per kilo! Vi har fått opplyst fra sikre kilder at det er mulig å kjøpe natriumaskorbat i store pakninger fra grossist til en pris à cirka kr 40 per kilo, det vil si at apotekkundene må betale nesten 40 ganger innkjøpsprisen.

I vår nye, amerikanske yndlingsbutikk kostet en halv kilo vitamin C-pulver cirka 10 dollar, altså vel 82 kroner (flybilletten ikke medregnet). Med andre ord koster vitamin C 9–10 ganger så mye per gram i Norge.

Skal du til USA, kan det være en god idé  å planlegge kjøp av kosttilskudd. Vær bare oppmerksom på at noen produkter ikke er lov å ta med til Norge, som for eksempel nettopp tidligere nevnte DHEA. Det er fremdeles mulig å fylle kofferten med rimelige, lovlige vitaminer.

På tide med lovendring?

I Norge har importørene bevisbyrden for at noe ikke er farlig, og litt større doser enn myndighetene anbefaler, klassifiserer vitaminer som legemiddel. Bare vitamin- og mineraltilskudd som inneholder maksimalt 2–3 ganger anbefalt dagsinntak, kan selges fritt, altså svært små doser.

Begrensningene i fri omsetning av vitaminer har gjort at prisene er uhørt høye her hjemme, dersom man ønsker å bruke større doser enn myndighetene anbefaler. Det koster nesten det samme å lage en pille med for eksempel 500 mg niacin (vitamin B3) som en med bare 32 mg (maksimalt tillatt i Norge); sistnevnte ikke mer enn man kan få i seg via mat (lever).

Siden det nå er vedtatt at vitaminer ikke skal regnes som legemiddel og følgelig kan importeres fritt fra utlandet (inntil kr 350 per forsendelse), kan mange lure på hvorfor myndighetene velger å nekte norske produsenter og butikker å selge vitaminer fritt, et tema vi har diskutert utførlig i tidligere artikler.2,3 Norge har generelt strengere lovgivning enn EU, som praktiserer langt strengere regler enn USA.4 Generelt er det forbudt å hevde at kosttilskudd virker; noe som kan medføre at et naturmiddel klassifiseres som ”legemiddel”.5


Liberal lovgivning i USA

Kosttilskudd selges fritt i hele USA og reguleres av Dietary Supplement Health and Education Act,7 som ble signert av president Bill Clinton (f. 1946) i 1994. Loven definerer kosttilskudd slik:

”Med kosttilskudd menes

1) et produkt ment som tilskudd til kosten som øker det totale dagsinntaket av en av de følgende komponenter:

a) et vitamin

b) et mineral

c) en urt eller krydder,

d) en aminosyre,

e) en annen bestanddel av mat for å øke dens andel i kosten,

f) et konsentrat, en metabolitt, del av eller uttrekk av, eller kombinasjon av næringsstoffer som spesifisert i a), b), d) eller e) ovenfor.”

Avsnitt 4 i loven spesifiserer at FDA må bære bevisbyrden for at et kosttilskudd er en fare for offentlig sikkerhet eller helsefare. Ingen av de vel 4 000 produktene som var i salg da loven ble vedtatt, ble rammet av omsetningsforbud. Begrunnelsen var at loven skulle sikre forbrukernes rett til fritt valg av de definerte produktene og rett til korrekt informasjon.

Kilder:

1.  http://solgar.no/om-solgar

2.  Poleszynski DV. Norges restriktive legemiddellovgivning. VOF 2011; 2 (4): 28–38.

3.  Mysterud I. Norsk regelverk for kosttilskudd strengest i hele EU? VOF 2011; 2 (4): 40–3.

4.  Schuitemaker G. Begrensninger i kosttilskudd basert på feilinformasjon – en advarsel fra EU til resten av verden. VOF 2012; 3 (8): 92–4.

5.  Schuitemaker G. EU: forbudt å si at kosttilskudd virker.VOF 2013; 4 (5): 98–100.

6.  http://www.vitaminshoppe.com/u/contact-us.jsp

7.  Dietary supplement health and education act of 1994. Public law 103-417, 103rd Congress.  https://ods.od.nih.gov/About/DSHEA_Wording.aspx

You may also like
Bikarbonat
Jevninger
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros
Oppdatering om stråling fra andre land

Legg igjen et svar