Skip to main content

Vitaminslakt eller bare dårlig vitenskap?

Mediene bringer stadig nyheter om ”forskning” som skal vise at vitaminer er farlige eller ikke virker mot en eller annen sykdom. Dette kunne ikke vært fjernere fra sannheten. Vitaminer har et stort potensial i å forebygge og helbrede tallrike somatiske og psykiske sykdommer og plager. Dårlig forskning kombinert med en absurd lovgivning som i mange land forbyr terapeutiske doser vitaminer og andre biologisk aktive stoffer, gjør at et stort, helbredende potensial ikke utnyttes mens milliardindustrien som står bak syntetiske medikamenter, dominerer sykehusene og legers allmennpraksis.

Tekst Steve Hickey, Andrew W. Saul og Robert G. Smith     Tilrettelagt av Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Ortomolekylær medisin«]Steve Hickey, Andrew W. Saul og Robert G. Smith er medlemmer av redaksjonsrådet for Orthomolecular New Service, som regelmessig lager pressemeldinger om terapeutisk bruk av ulilke kosttilskudd. Her avslører de kritikernes argumentasjon ved å vise at metodene de bruker for å diskreditere ortomolekylær medisin, ikke er gyldige. [/gdlr_box_icon]

Det er en global tendens til å popularisere pseudovitenskapen til farmasøytisk industri, noe som er til stor skade for pasientene fordi det motvirker helse.1 I stedet for å være kritiske, lar mediene seg lett lure av industriell medisin. To nylige eksempler gir noe å tenke på. I likhet med mange andre var bloggeren Alex Hutchinson dårlig informert da han på nettsida til den kanadiske avisa The Globe and Mail publiserte kommentaren ”Tre årsaker til å revurdere vitaminpiller.2 Noen ganger kan man bli overrasket over en manglende faglig bakgrunn i medisinsk forskning. En nylig publisert artikkel av Maria Martinez og kolleger illustrer dette til fulle. Den har den merkelige tittelen ”Kosttilskudd og kreftforebygging: hvordan balansere potensiell gevinst mot bevist skade”.3

Mediene godtar ukritisk påstander fra Cochrane-senteret4 fordi studiene de publiserer, følger ”gullstandarden”. Imidlertid støtter Cochrane dårlig vitenskap fordi de godtar metodene og den manglende objektiviteten til korporativ medisin.5 I dette tilfellet kombinerte de 78 randomiserte forsøk i oversikten, men i utvalget ble suverent et stort datasett oversett, noe som gjorde at svaret måtte bli partisk.2 En av de første læresetningene for en som studerer vitenskapsteori, er at man ikke velger ut sine data. Hvis man plukker visse opplysninger og utelater andre, blir utvalget skjevt og representerer ikke all kunnskap som finnes på området. I dette tilfellet foreligger tusenvis av studier som allerede har vist at vitamintilskudd er sikre og kan motvirke sykdom. Dessuten er det ganske enkelt feil at store, randomiserte intervensjonsstudier gir det ”mest solide grunnlaget” for medisinske data. Det finnes liten eller ingen vitenskapelig støtte for denne hyppig gjentatte myten.

LES OGSÅ  Vitamin C, herpes og vaksinering

Medisinsk vitenskap er blitt overtatt av en ”kultpreget praksis”, det vil si at den søker troverdighet ved hjelp av magiske ritualer.6 Såkalt evidensbasert medisin ser ut som vitenskap, men feiler i forsøket på å levere rasjonelle resultater. Hutchinson rapportere at vitaminoversikten inkluderte 297 000 personer, hvilket skal gi en følelse av soliditet og sikkerhet (reliabilitet) basert på loven om store tall. Imidlertid får vi ikke vite at det store antallet ikke er relevant, siden disse studiene legger vekt på svakheter (bakgrunnsstøy) i dataene. Hvis du trenger over en kvart million personer for å vise effekt, dreier det seg om temmelig ubetydelige effekter.

 Forfatterne legger vekt på ”placebokontrollerte” forsøk. De forklarer imidlertid ikke at slike forsøk er uetiske. Helsinkideklarasjonen erklærer at en ny behandling må testes direkte mot den best tilgjengelige metoden som allerede foreligger,7 dersom man skal bidra til å motvirke misbruk av medisinsk forskning og forbrytelser mot menneskeheten. Dette kravet for etisk forskning bestrides av farmasøytisk industri og av USAs mat- og legemiddeltilsyn (FDA). En viktig vurdering er at placebokontrollerte forsøkt kan bidra til å utvikle nye, men ineffektive medikamenter. Et nytt medikament behøver bare å være litt bedre enn ingen ting (placebo). Men denne forestillingen (paradigmet) legger vekt på marginal nytte av et medikament sammenliknet med ingen behandling, selv om sikrere og mer effektiv behandling foreligger. I denne sammenheng er det viktig å nevne at vitamintilskudd kan være et alternativ, men de koster mindre og gir mindre profitt enn patentmedisiner.

Den klare mangelen på rasjonalitet i påstanden om såkalt evidensbasert medisin blir oversett. I dette tilfellet foreslår Hutchinson at nytten av vitamin C er begrenset til å motvirke akutt skjørbuk i små doser. Hvis man ikke får i seg i det minste litt av vitaminet, blir man syk og kan gå en temmelig grusom død i møte, slik mange (norske og) britiske sjømenn (limeys) gjorde i fortida. Imidlertid overser forskerne data som antyder at hjertesykdom, nåtidas største dødsårsak, er en form for kronisk skjørbuk.6 Millioner av mennesker kan komme til å dø fordi de ikke får i seg nok vitamin C via maten og ikke tar store nok tilskudd av vitamin C og andre livreddende næringsstoffer. Til tross for at et så enkelt tiltak som å innta noen kosttilskudd potensielt kan redde mange liv, foretrekker den medikamentbaserte industrien at man i stedet tar kolesterolsenkende medikamenter (statiner) og holder seg (for dem) bekvemmelig og profitabelt syk.

Cochrane støtter slik uvitenhet. De vet at politisk korrekte svar betyr at de må velge sine data og overse virkeligheten. Det er på tide at mediene gjør jobben sin skikkelig og blir mer kritiske til medisinsk tåkeprat.

LES OGSÅ  Vitamin C og koronavirus – ingen vaksine, bare en enkel kur

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Cochrane-samarbeidet«]I 19728 publiserte den britiske epidemiologen Archie Cochrane (1909-88) en artikkel som diskuterte den manglende effektiviteten i helsevesenet. Han ønsket å få til et internasjonalt samarbeid som systematisk kunne lage uavhengige, kritiske sammendrag av alle ”relevante randomiserte, kontrollerte forsøk” på ulike områder innen medisinsk forskning. En bibliografi med 3500 rapporter om kontrollerte forsøk innen fostermedisin publisert mellom 1940 og 1984 ble klar i 1985, og resultatene fra et internasjonalt samarbeid som vurderte behandling av graviditet og fødsler, ble publisert i 1989.
I 1992 ble det første ”Cochrane-senteret” åpnet som en stiftelse i Oxford (UK), og i 1993 åpnet liknende sentre i Norden (København) og USA (Baltimore). Nye sentre fulgte over hele verden, og Cochrane-samarbeidet inkluderer nå mer enn 28 000 forskere i over 100 land. Sentrene publiserer systematiske oversikter som samles i Cochrane-biblioteket og samler verdens største database over randomiserte, kontrollerte studier innen helse.9[/gdlr_box_icon]

Vennligst forklar ”beviset”

Den nylig publiserte rapporten til Martinez og medarbeidere illustrerer en liknende form for uvitenhet.3 For det første skulle vi gjerne ha visst hvor forfatterne har uttrykket ”bevist skade” fra. I vitenskapen finnes det ikke noe som kan kalles ”bevis”. Vitenskap består av induksjon. Det betyr at vi betrakter den økte bruken av uttrykket bevis som enten uvitenhet eller forsøk på autoritær undertrykking av ideer. Det virker uforståelig at tidsskriftet Journal of the National Cancer Institute kan publisere slik nonsens som at en artikkel påberoper seg bevis i tittelen. Dernest følger den merkelige bruken av uttrykket ”skade”. Dette uttrykket har sneket seg inn i medisinsk litteratur på grunn av misbruk av statistikk. Åpenbart skal vi i dette tilfellet tro at kosttilskudd som inneholder livsnødvendige næringsstoffer, er ”bevist” å være farlige og kan forårsake en rekke skader.

Legg merke til uttalelsen i artikkelsammendraget: ”Kosttilskudd er nå en milliardindustri i dollar, og omkring halvparten av alle voksne i USA tar tilskudd”.

Ja, men de koster langt mindre enn patentmedisinene som selges av farmasøytisk industri. I mange tilfeller velger folk en slik forebyggende strategi for å unngå å bli ruinert av skolemedisinen.

”Bruken av kosttilskudd næres delvis av troen på at næringstilskudd kan motvirke kronisk sykdom, inkludert kreft, selv om flere ekspertkomiteer og organisasjoner har konkludert at det foreligger liten eller ingen vitenskapelige holdepunkter for at kosttilskudd kan redusere kreftrisikoen.”

Ingen vitenskapelige holdepunkter? Virkelig? Vi finner massevis – kanskje de burde begynne å lese litteraturen. Aha: de mener at ingen studier basert på såkalt evidensbasert medisin har vist nytten av vitamintilskudd. Problemet med dette er at deres datakilder selektivt utelukker mange positive studier av stor betydning. Siden når har ekspertkomiteer og organisasjoner vært talsmenn for vitenskapelig sannhet? Forestillingen er så tøvete at den neppe krever en kommentar.

LES OGSÅ  Hva alle bør vite om ernæring

Martinez-artikkelen fortsetter: ”I stedet er det nå holdepunkter for at høye doser av noen kosttilskudd øker kreftrisikoen. Til tross for slike holdepunkter markedsfører kosttilskuddsindustrien fortsatt påstander som innebærer at deres tilskudd har krefthemmende virkninger”.

Så vidt vi vet, finnes ingen troverdige data som kan overbevise en rasjonell person om å unngå kosttilskudd fordi de på en eller annen måte ville bli utsatt for økt kreftrisiko. Vi har sett noen absurde ”evidensbaserte” påstander, men de oppgir ikke nødvendige data til at man kan foreta et rasjonelt valg.

Sammendraget til Martinez og medarbeidere inneholder følgende påstand: ”Manglende statlig regulering av industriens markedsføring av kosttilskudd vil fortsatt kunne føre til at forbrukerne gis dårlige råd.”

Her er vi helt enige. Publikum fortjener å vite at tilskudd av antioksidanter og andre essensielle næringsstoffer kan motvirke kreft og en rekke andre sykdommer.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatterne«]Biolog og medisinsk biofysiker Steve Hickey (1951) ble utførlig presentert i VOF nr 5/2012. Andrew W. Saul, PhD (1955), er redaktør for Orthomolecular News Service (OMS, se www.orthomolecular.org) og ble sist presentert i VOF nr. 3/2012.
Dr.med. Robert G. Smith er fra Philadelphia (1950). Han er utdannet biolog ved Høgskolen i Haverford (1971) og har en doktorgrad fra Universitetet i Pennsylvania i hjerneforskning (1989) og jobbet som forsker til 1991 med stilling som amanuensis fra 1991 og ble 1. amanuensis ved Avdelingen for hjerneforskning fra 1992. Han har siden 1986 publisert omkring 50 vitenskapelige arbeider og fra 1990 ”fagfellevurdert” vitenskapelige artikler for ulike vitenskapelige tidsskrift innen sitt fagfelt.Alle tre er medlem av redaksjonsrådet i OMS.[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Hickey S, Saul AW. Vitamin bashing or bad science? Orthomolecular News Service 2012: 11. juni; http://orthomolecular.org/resources/omns/v08n20.shtml.

2.  29. april 2012: www.theglobeandmail.com/life/health/fitness/exercise/fitness-research/3-reasons-to-reconsider-vitamin-pills/article2416236.

3.  Martínez ME, Jacobs ET, Baron JA mfl. Dietary supplements and cancer prevention: balancing potential benefits against proven harms. Journal of the National Cancer Institute 2012; 104: 732-9. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22534785

4.  www.thecochranelibrary.com/view/0/index.html.

5.  Hickey S, Roberts H. Evidensbasert medisin – verken god dokumentasjon eller god medisin. VOF 2012; 5: 88-93.

6.  Hickey DS, Hickey A, Noriega LA. The failure of evidence-based medicine? International Journal of Person Centered Medicine 2012; 2 (1) (i trykk).

7.  Se punkt 32 i www.wma.net/en/30publications/10policies/b3/.

8.  www.cochrane.org/about-us/history.

9.  www.cochrane.org/about-us.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner