Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2013 > Vitenskapelig søkelys på alternativ medisin

Vitenskapelig søkelys på alternativ medisin

Kristian Gundersens bok Snåsakoden er en skarp, delvis vitenskapelig analyse og kritikk av alternativ medisin. Den vil glede mange og irritere andre. Denne viktige boka kan ingen som interesserer seg for temaet, stille seg likegyldig til.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock


Om boka

Forfatter: Kristian Gundersen
Tittel: Snåsakoden: En kunnskapsbasert guide til alternativ medisin
Forlag: Aschehoug
Utgivelsesår: 2013
ISBN: 978-82-03-29388-7
Pris: kr 369

Gundersen er professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo, og jeg har i mange år sittet stille i hans ”heiagjeng”. Han har engasjert seg bredt i forskningspolitikk og har bidratt til økt forståelse for grunnforskning, fri forskning og betydningen av kvalitet i forskningen. Gundersen har konsekvent og modig i sentrale medier og i offentlige diskusjoner forsvart en stringent, naturvitenskapelig tilnærming til forskning. En annen side kom i offentlighetens lys da han med professoral tyngde i 2008 kastet seg ut i debatten om healing, Joralf Gjerstad og Ingar Sletten Kolloens bok Snåsamannen.1 Den gangen reagerte jeg på skråsikre utsagn om temaer Gundersen tydeligvis ikke hadde gode kunnskaper om, og i en debatt måtte han innrømme å ha uttalt seg på generelt grunnlag, for han hadde nemlig ikke lest Kolloens bok. Jeg opplevde det som pinlig at en talefør representant for naturvitenskapelig forskning oppførte seg slik. Det var derfor med stor interesse jeg leste Snåsakoden, der tittelen henspiller på den debatten om healing (”Snåsamannen” Joralf Gjerstad) spesielt og mer generelt om alternativ medisin.

Som faglitterær forfatter har Gundersen brukt mye tid på å sette seg inn i forskning på og politiske vurderinger av alternativ medisin. Selv om jeg er uenig i deler av hans vurderinger og tilnærminger, skal han ha kreditt for å ha skrevet en gjennomarbeidet bok. Hans synspunkter deles trolig av en majoritet av norske fagfolk innen naturvitenskap og medisin. Som eksempel kan nevnes at pensjonert psykiatriprofessor Einar Kringlen og forfatter og litteraturkritiker Freddy Fjellheim begge mener boka er viktig.2,3

Annonse:

Vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes, filosof, sakprosaforfatter og litteraturkritiker Espen Søbye og biologiprofessor Klaus Høiland ga også Gundersens bok rosende omtaler i henholdsvis Aftenposten,4Morgenbladet5 og tidsskriftet Biolog.6 At den blir tatt imot med åpne armer av ”skeptikermiljøet”,7 kommer ikke som noen overraskelse. Geir Sverre Braut, assisterende direktør i Statens Helsetilsyn, tidligere medlem av Aarbakkeutvalget,8 mente at mye godt kunne sies om boka, selv om han hadde klare innvendinger, blant annet mot dens vitenskapsteoretiske grunnlag.9 Også i Tidsskrift for Den norske legeforening får boka god omtale av en lege som er engasjert motstander av alternativ medisin.10

Boka er godt organisert, og teksten er i hovedtrekk relatert til norsk debatt, ofte basert på diskusjoner Gundersen selv har deltatt i. I teksten er egne erfaringer og deltakelse sterkt til stede. Han skriver også godt og forståelig. Teksten er periodevis retorisk og lett spydig, tørrvittig og med nøktern nedsabling av potensielle eller nødvendige konsekvenser av å ta udokumenterte påstander eller oppfatninger alvorlig. Dette er underholdene for dem som er enige med ham og som har interesse av at alternativ medisin kritiseres, og tilsvarende irriterende for dem som ikke er enige eller som kritikken går utover.

Snåsakoden er trolig den beste norske oppsummeringen av forskning på alternativ medisin med utgangspunkt i publiserte studier i ”anerkjente” tidsskrifter og litteratur man finner i medisinske databaser som PubMed.11 Dette er også bokas svakhet, noe vi tar opp i et eget oppslag.

Boka anbefales lest av alle som er opptatt av og/eller har meninger om alternativ medisin fordi den spenner så vidt og klargjør hvordan de med konvensjonell, naturvitenskapelig bakgrunn tenker om ulike alternativer til konvensjonell medisin. Dette er bakgrunnen for at vi utdyper temaet med flere artikler. Debatten handler nemlig om de store linjene i medisin og helsepolitikk.

Vår vurdering

Snåsakoden inneholder så mange temaer at det er vanskelig å forholde seg til alle på generelt grunnlag. Siden han kritiserer nesten 50 alternative terapier, ligger det i sakens natur at man bør vurdere hver av dem for seg. Gundersen kan ha rett i det han skriver om noen av dem, men ikke om andre. Hans utvalg av stoff om én terapi sier ikke noe om utvalget om en annen. Det ligger i kortene at alternative utøvere kommer til å ta til motmæle, siden Gundersen i praksis hevder at nesten ingen av deres terapier virker bedre enn placebo. I skrivende stund er det publisert kvalifiserte vurderinger av Gundersens omtale av Alexander-teknikken,12 fysioterapi,13 psykomotorisk fysioterapi14 og healing.15

Bowen-teknikken

Denne terapien har vi tidligere tatt opp i VOF.16 Den vies få linjer av Gundersen, som konkluderer at det mangler prinsippbevis og vitenskapelig dokumentasjon på effekt, basert på en oversiktsartikkel fra 2011.17 Imidlertid overser han at det i 2011 ble publisert en randomisert, kontrollert studie av Bowen-teknikken.18 Én studie er ikke nok til å kalle en terapi veldokumentert, men Gundersen burde for å yte terapien en viss rettferdighet i det minste nevnt den. I den artikkelen han baserer seg på,17 oppsummeres 15 studier, hvorav bare én er randomisert og kontrollert.

Selv om det kan reises metodiske innvendinger mot de fleste av studiene og man derfor ikke kan konkludere sikkert vitenskapelig, indikerer samtlige studier at Bowen-teknikken kan ha en viss effekt. Enda viktigere er at det så langt ikke er utført studier som ikke finner noen effekt. For Bowen-teknikkens del er derfor manglende vitenskapelig dokumentasjon ensbetydende med at det nesten ikke er gjort forskning, ikke at utført forskning ikke finner effekt (som for en del andre terapier).

Dette er også tilfelle for andre behandlingsmetoder Gundersen omtaler, som Alexander-teknikken.12 Det er misvisende å slå sammen metoder som må anses å være udokumentert fordi det ikke foreligger forskning på dem og metoder hvor forskning viser at de ikke virker. Hvis det ikke er utført forskning, er det et åpent/uavklart vitenskapelig spørsmål om noe virker eller ikke.

Les boka!

De som leser Snåsakoden, vil få en utmerket innføring i naturvitenskapelig/medisinsk forskningsmetode og detaljerte kunnskaper om en rekke former for alternativ medisin. Gundersen skriver fornuftig om usikkerhet i forskning og begrunner hvorfor studier bør ses samlet og over tid før man kan gjøre opp en vitenskapelig status om et tema. Boka gir også en god innføring i argumenter som framsettes fra ”skeptikere” og skildrer blant annet et møte mellom en frittenkende, men kanskje litt naiv, amerikansk forsker og en skeptisk innstilt og tradisjonell biologisk forsker (Gundersen). Beskrivelsen gir fin innsikt i forskningsprosessen og belyser hvorfor mange med forskerbakgrunn er skeptiske til funn som avviker fra den til enhver tid rådende oppfatningen i vitenskapen.

Selv om vi finner grunn til å kritisere og nyansere en rekke av Snåsakodens konklusjoner, rokker dette ikke ved vår oppfatning at boka bør leses av alle med interesse for medisinske problemstillinger.


Snåsakodens innhold

Første kapittel trekker de store linjene i debatten om alternativ medisin, og vi får vite hvordan Gundersen ble ”vekket” av provoserende utsagn om healing i debatten om ”snåsamannen” Joralf Gjerstad. I andre kapittel trekker Gundersen opp de store linjene for hvilken rolle forskning bør ha i moderne samfunn. Han mener at dersom man vil handle godt eller rasjonelt, må valgene være basert på kunnskap. Det som provoserer Gundersen så sterkt ved alternativ medisin er den arrogansen som dens representanter utviser i omgangen med virkelig kunnskap og viten. Dette framkommer ved at det framsettes så mange løse påstander som ikke er mulig å etterprøve. For en forsker er dette uholdbart. Dessuten mener Gundersen at det brukes mye tid og energi på ”å fremsette påstander, spekulere rundt dem, lage varianter av dem, markedsføre dem og tjene penger på dem.” Det som provoserer mest, er ideen om at man for å ”redde” de alternative ideene må bruke et alternativt, mindre rigid forskningsbegrep fordi vanlig vitenskapelig forskning ikke er tilstrekkelig for å forklare alle fenomener i naturen. Etter hans oppfatning representerer et slikt forskningsideal en tilbakevending til en førvitenskapelig periode.

Kapittel 3 diskuterer begrepet alternativ medisin, hvor mange som bruker slik behandling, hvem brukerne er, hvorfor folk gjør det og hva slik behandling koster.

Forskning

Fjerde kapittel gir en innføring i hva forskning er. Gundersen bruker en del historiske eksempler fra medisinen og presiserer at han som forsker ikke har noe ønske om å avvise behandlingsformer som har dokumentert effekt, selv om man ikke fullt ut forstår virkningsmekanismen. Han nevner som eksempel at en rekke medikamenter er godkjent uten at man helt vet hvorfor de virker. ”Slaget” om alternativ medisin dreier seg om den virker eller ikke, ikke om virkningsmekanismene eventuelt er ukjente for vitenskapen. Han understreker at det kreves ekstra god dokumentasjon for å endre godt etablerte, grunnleggende forestillinger. Dette gjelder ikke spesielt alternativ medisin, det gjelder i all forskning. Han presenterer forskningsprosessen ved hjelp av den såkalte hypotetisk-deduktive metode, diskuterer placebobegrepet og vektlegger blinding i medisinsk forskning (altså at verken behandler eller pasient vet om vedkommende gir/får virksom behandling eller ikke). Kapitlet avsluttes litt om forskjellen på tro og tøv.

Femte kapittel handler også om forskning og tar for seg en rekke påstander og argumenter som brukes av tilhengere av alternativ medisin. Eksempler som imøtegås, er at alternativ medisin representerer urgammel og fjerne kulturers visdom og/eller er naturlig. Han problematiserer personlige opplevelser (anekdoter) og trekker fram at mennesker kan finne mønstre også der ingen i virkeligheten finnes. Gundersen trekker fram skifte av paradigmer (vitenskapelige verdensbilder) fordi forsvarere av alternativ medisin mener at deres behandling vil være både rasjonell og effektiv når dagens vitenskapelige verdensbilde er endret. Han omtaler mange terapier som ”psevdovitenskap”, det vil si at utøverne bruker innarbeidete vitenskapelige begreper på en ny måte som ikke gir vitenskapelig mening. Gundersen presenterer også en rekke psykologiske prosesser i forbindelse med behandling, slik som helbredelse ved overtaling og press. Hvis man ser historisk på det, mener Gundersen at en rekke alternative retninger er basert på meningene og erfaringene til en karismatisk person. Mediene får også spark fordi han mener at de er livredde for å være ubalanserte i framstillingen av en sak.

Behandlingsformer

I de to neste kapitlene presenterer han nesten 50 alternative retninger. I det ene presenteres en rekke behandlingsformer relativt grundig (homøopati, akupunktur, projeksjonsmedisin (øreakupunktur, soneterapi og irisdiagnostikk), kvantemedisin, kostholdsterapi, healing, massasje og kiropraktikk), mens det andre tar opp en rekke terapier litt mer overfladisk.

I de neste kapitlene tar han opp ”alternative sykdommer” som eloverfølsomhet og ME (myalgisk encefalomyelitt, kronisk utmattelsessyndrom) og ”alternativ forskning”. Videre får vi besøke en amerikansk forsker som arbeider med spekulative ideer i alternativ medisin.

Nest siste kapittel handler om godkjenning av utdanninger, behandlere og legemidler i Norge samt regler for markedsføring.

Boka avsluttes med noen argumenter som kan framføres for alternativ medisin og litt om åndelighet i debatten om alternativ medisin. Gundersen trekker paralleller til at slik behandling er i ferd med å bli en slags religion i samfunnet. Det hele settes inn i en debatt om ressursbruk og prioritering i helsevesenet, både i dag og i årene framover.

Snåsakoden har et oversiktlig stikkordregister og en liste med de viktigste kildene som er benyttet.

Les også:
Vitenskapelige søkelys på alternativ medisin

Bøker som dokumentasjon

Motivasjon for forskning versus behandling

Hvem bruker alternativ medisin?

Er dagens medisin vitenskapelig?

Kosthold, kosttilskudd og plantemedisin i Snåsakoden

Den såkalte placeboeffekten

Kilder:

1.  Kolloen IS. Snåsamannen: Kraften som helbreder. Oslo: Gyldendal, 2008.

2.  Kringlen E. Alternativ medisin utan effekt. Dag og Tid 3.5.2013: 27.

3.  Fjellheim F. Gundersenkoden. Klassekampen 6.4.2013: 3.

4.  Vassnes B. Engasjerende om Snåsalandet. Aftenposten Kultur 14.3.2013: 9.

5. Søbye E. Verden vil bedras. Morgenbladet 8.5.2013. http://morgenbladet.no/boker/2013/verden_vil_bedras

6.  Høiland K. Snåsakoden. Biolog 2013; 21 (2): 44-6.

7.  Dyrendal A. Snåsakoden. http://skepsis.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=1611 (29.6.2013).

8.  http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1998/nou-1998-21.html?id=141407

9.  Braut GS. Viktig debatt som ikkje kom til endes. Journalen 2013; 23 (2): 19. http://legeforeningen.no/PageFiles/128417/Journalen%202-2013.pdf

10.  Øyan D. Kunnskapsbasert guide til alternativ medisin. Tidsskrift for Den norske legeforening 2013; 133: 1352. http://tidsskriftet.no/article/3029928/

11.  http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed

12.  Heggdal H. Snåsakoden. 16.3.2013. http://alexanderteknikk.blogspot.no/2013/03/snasakoden.html (29.6.2013).

13.  Ølstørn V. Anbefalt sommerlitteratur for fysioterapeuter. Fysioterapeuten 2013; http://fysioterapeuten.no/Fag-og-vitenskap/Bokomtaler/Snaasakoden

14.  Næss T. Med vitenskap som påskudd. Klassekampen 16.5.2013: 18-9.

15.  Henriksen J. Professoren som lurte Snåsamannen. Dagbladet 27.6.2013: 68. http://www.dagbladet.no/2013/06/27/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/healing/27913281/

16.  Mysterud I. Bowen-teknikken – en skånsom manuellterapi. VOF 2012; 3 (1): 86-90.

17.  Hansen C, Taylor-Piliae RE. What is Bowenwork(R)? A systematic review. The Journal of Alternative and Complementary Medicine 2011; 17: 1001-6. http://online.liebertpub.com/doi/abs/10.1089/acm.2010.0023?journalCode=acm

18.  Marr M, Baker J, Lambon N mfl. The effects of the Bowen technique on hamstring flexibility over time: A randomised controlled trial. Journal of Bodywork and Movement Therapies 2011; 15: 281-90. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21665103

You may also like
Myseprotein
Jevninger
Gjør det lettere å lære norsk rettskriving
Frankrike forbyr mobiltelefoner på skolen

Legg igjen et svar