Skip to main content

VOF’or det?

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»VOF’or det?»]Kjappe spørsmål og raske svar fra redaksjonen og andre folk vi kjenner – om ting som er kjekt å vite.[/gdlr_box_icon]

Hvorfor er det vanskelig å svelge piller?

Enkelte føler ubehag og brekningsfornemmelse hvis de forsøker å svelge fra én til noen få piller, selv om de drikker rikelig. En forklaring på slikt ubehag kan være at vi bakerst i munnen har sensorer som gir signal til oss for å hindre at uønskede småting uforvarende kommer ned i halsen og kveler oss. Det var dobbelt nobelprisvinner Linus Pauling (1901-94) som i en av sine bøker gjorde oss oppmerksom på dette. Hans råd var å ta en liten neve piller om gangen, nok til at vi simulerer det som normalt skjer når vi svelger en munnfull maten. Et annet råd kan være å helle ut innholdet fra mineraltabletter i en blanding man spiser eller bløte dem opp i vann. Verken magnesium, kalsium eller de fleste andre mineraler smaker sterkt eller ubehagelig. Vitaminer og konsentrater av urter kan noen ganger smake beskt (slik som f.eks. niacin), bittert eller gi kvalmefornemmelse. Derfor har mange piller en innkapsling som først løses opp i tynntarmen, der innholdet blir absorbert. DVP

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 6 2014

Bør du holde deg unna proteinpulver med syntetiske søtstoffer?

En del proteinpulvere inneholder aspartam. Er det noe å bry seg om? Er det mindre helseproblemer forbundet med sukralose?

Det beste er selvsagt proteinpulvere uten syntetiske tilsetningsstoffer. Samtidig er sannsynligvis aspartam, som består blant annet av aminosyrene asparagin og fenylalanin, mindre problematisk i et proteinpulver som også består av andre frie aminosyrer. Flere leverandører selger nå proteinpulvere der aspartam er erstattet med det kunstige søtningsstoffet sukralose, som markedsføres under navnet Splenda©. Det lages kunstig fra sukker ved å erstatte tre hydrogenatomer med klor, noe som gjøre det ca. 600 ganger søtere enn sukrose (farin).

Dyreforsøk har vist at sukralose kan føre til skader på indre organer, gi redusert vekst og redusere antallet blodlegemer, føre til aborter og andre problemer under graviditeten. Om det kan gi tilsvarende skader hos mennesker, gjenstår å se. KH


Hvorfor strekker vi oss når vi våkner om morgenen? Er det bare en vane?

Nei, det er nok ikke bare en vane. Vi strekker oss ofte ubevisst fordi det myker opp og får gang blodsirkulasjonen i muskulatur og andre vev som har vært i ro lenge, og kanskje også er blitt påvirket fra liggeunderlaget. Ser man for eksempel på kjæledyr som katter og hunder, vil vi se at de også strekker seg grundig etter litt søvn. KH


Hvorfor gråter vi av å kutte løk?

Løk inneholder svovelforbindelser som har mange viktige funksjoner. Blant annet beskytter de løken mot råtesopp i jorda. Vel oppe av jorda beskytter svovelforbindelse mot kokker som deg og meg… Når du skjærer i en løk, åpner og skader du nemlig en del av løkens celler. Da reagerer enzymer i cellene med en aminosyre (cystein) slik at det dannes svovelgasser. Resultatet er tåregassen propantiol-S-oksid (C2H5CH=SO). Når denne gassen stiger opp til øynene dine, blander den seg med tårevæsken, og da svir det i øyet. Hjernen reagerer ved å stimulere tårekanalene til å produsere mer væske for å tynne ut den irriterende syra og dermed beskytte øynene. ALJ

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 4 2013

 Bør man spise mest karbohydrater til frokost?

Jeg har hørt at insulinfølsomheten er best om morgenen, og at man derfor bør spise mest karbohydrater til frokost. Hva sier dere om det?

Dette er både rett og galt. Insulinfølsomheten er størst om morgenen, men spiser man mye karbohydrater da, vil bukspyttkjertelen få en brå start på dagen. Den blir nødt til å skille ut mye insulin allerede til frokost, noe som for enkelte kan føre til at den settes i ”alarmberedskap” også resten av dagen. I slike tilfeller kan insulinresponsen bli større enn vanlig også til lunsj, selv med et moderat inntak av karbohydrater i dette måltidet. For mange vil det være gunstig å spare mesteparten av karbohydratene til dagens siste måltid, 3-4 timer før sengetid fordi man da gjerne sover bedre om natta. Dessuten får bukspyttkjertelen god tid til å nullstille insulinfølsomheten til neste dag. KH


Hvorfor har noen ”klisterhjerne”?

Noen blir omtalt som å ha ”klisterhjerne” eller ”fotografisk hukommelse” fordi de ser ut til å huske ting lettere enn det vi selv gjør. Finnes det egentlig noe slikt, og hva er det i så fall?

Med mindre de har lært seg effektive hukommelsesteknikker (som det finnes en hel del av) kan det tenkes at folk med ”klisterhjerne” har en variant av det som i medisinske termer kalles ”eidetisk hukommelse”. Eidetisk hukommelse beskrives som å være evnen til å huske en opplevelse som et helhetsinntrykk som man senere kan hente fram for sitt indre øye og fortelle om detaljene ved. Denne evnen er riktignok ofte koblet til en tilsvarende manglende evne til å vurdere inntrykk og informasjon i komplekse situasjoner mot hverandre og velge hva som er viktigst i de ulike situasjonene, og den er en noe ”uøkonomisk” måte å bruke hjernen på. Evnen er hyppigst observert hos barn, deretter ser vi ut til å miste den etter hvert, kanskje fordi det er en lite viktig evne å ha i vårt samfunn. ALJ

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 1 2011

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner