Skip to main content

VOF’or tar det tid å venne øynene til mørket?

Hemmeligheten bak sjørøvernes lapp over øyet.

Tekst Anne Lene Johnsen   Foto Shutterstock

Det menneskelige øyet kan se i både sterkt lys og i nesten fullstendig mørke, dvs. at lysintensiteten kan variere med en faktor på 10 milliarder i området hvor vi kan se. Men i overgangen fra lys til mørke (eller omvendt) tar det tid å tilvenne øynene slik at vi kan se godt. De trenger faktisk opptil 30 minutter for å venne seg til å se når mørket kommer brått på, slik som skjer hvis du for eksempel kravler ned i en kjeller eller kjører inn i en tunnel. En forenklet forklaring av øyets funksjoner er som følger:

Menneskets øyeeple er dekket av flere hinner. Den ytterste, øyets bindehinne (conjunctiva), dekker hornhinnen (cornea), som omslutter fremre øyekammer. Bakenfor hornhinnen ligger linsen. I bakre del av øyet, under senehinnen, finner vi årehinnen, som er rik på blodårer (derav navnet). Mot fremre del av årehinnen finner vi regnbuehinnen eller iris. Pupillen sitter midt i regnbuehinnen og utvider seg og trekker seg sammen avhengig av hvor mye lys den blir utsatt for. Bak i øyet dekker den tynne netthinnen årehinnen, og det er her vi finner det som kalles staver og tapper. Disse har ansvaret for at vi oppfatter lys og dermed farger.

LES OGSÅ  Rosmarin beskytter øynene når vi blir eldre

Tappene oppfatter farger i skarpt lys, mens stavene oppfatter svart og hvitt og gråsjatteringer og fungerer når det er lite lys. I stavene finner vi stoffet rhodopsin, et lysfølsomt pigment (også kalt synspurpur) som cellene bruker til å absorbere og oppfatte lyset som kommer inn. Når et rhodopsinmolekyl absorberer lys, deler det seg i to. Når det ikke lenger er lys å absorbere, slår de seg sammen igjen til rhodopsin, og dette er nøkkelen til nattelyset: Hvis lysstrålene vi mottar er svake, påvirkes bare rhodopsinen i stavene. Når det er fullt lys rundt deg, blir derimot all rhodopsinen splittet, og tappene sørger for at du ser farger. Men skrur du av lyset igjen og prøver å se, klarer du ikke det før rhodopsinen igjen er på plass. Inntil det skjer, er cellene som skal gjøre jobben, satt ut av spill: Tappene trenger nemlig lys for å oppfatte farger, og i mørke kan de dermed ikke brukes til noe. Stavene har ikke noe rhodopsin, for de er jo splittet, så de kan heller ikke gjøre nytte for seg før molekylene har funnet det for godt å slå seg sammen til rhodopsin igjen. Dette tar altså noen minutter, og først da kan du se igjen.

Hvis du ser dårlig i mørket selv etter at øynene dine burde hatt tid nok til å venne seg til det, kan det tenkes at du mangler vitamin A: Personer med en diett som er fattig på dette, opplever ofte nattblindhet. Vitamin A finnes i feit fisk og lever. Får man i seg nok betakaroten, som finnes i gulrøtter og noen andre grønnsaker, danner leveren vitamin A av dette i forholdet 6 til 1. Omdanningen forutsetter at flere hjelpefaktorer er til stede og – selvfølgelig – at vi opptar betakaroten fra tarmene.

LES OGSÅ  Fikk synet tilbake med øyeakupunktur

Hvis du trenger å kunne veksle raskt mellom lys og mørke, kan du lære av det trikset som det sies at sjørøverne drev med. Som du vet, hadde mange en lapp foran øyet. Ifølge myten hadde den slett ikke som hensikt å skjule et skadet øye, men derimot å dekke over et friskt et, nettopp for at de skulle kunne gå raskt fra lys til mørke rom. Lappen sørger nemlig for at det ene øyet hele tiden er tilvent mørket. Når de border skip og kommer fra dagslys til inn under mørke dekk, flytter de lappen til det andre øyet og er klare for å se seg rundt. Veldig praktisk under sjøslag – det blir en smule lettere å plyndre når man ser hvor skattene er. Om det er sant eller ikke, vet vi ikke, men å sette en lapp på øyet hvis du skal bevege deg ut og inn steder hvor lys og mørke skifter, er jo uansett et godt tips.

Videre lesning:

Boron F, Boulpaep EL. Medical physiology. Updated edition. Philadelphia, USA: Elsevier Inc. 2005.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner