Vold som bivirkning av medikamenter

Medikamentbruk kan utløse vold, noe mange ikke er klar over. Dette gjelder særlig et medikament til røykavvenning og såkalte lykkepiller.

Medikamentbruk kan utløse vold, noe mange ikke er klar over. Dette gjelder særlig et medikament til røykavvenning og såkalte lykkepiller.

Vold er et problem i moderne samfunn, men en rekke mulige årsaker blir sjelden belyst i offentlig debatt. Temaet settes sjelden i sammenheng med mulige bivirkninger av medikamenter, og dette ønsket en gruppe forskere fra USA å undersøke nærmere.¹ USAs legemiddelverk (FDA) har et eget register for bivirkninger, og forskerne hentet ut alle alvorlige tilfeller av vold som var satt i sammenheng med medikamentbruk og som involverte 200 eller flere personer i tidsrommet 2004-2009. Forskerne identifiserte ethvert tilfelle som indikerte drap, drapstanker, fysisk angrep, mishandling eller symptomer som kunne settes i sammenheng med vold.

Mistanke til et
mindretall medikamenter

Forskerne fant 1527 tilfeller hvor 31 medikamenter pekte seg ut ved å være forbundet med overhyppighet av vold. Blant de viktigste fant de et middel som brukes ved røykavvenning (vareniclin), 11 antidepressiva, seks beroligende medikamenter og tre medikamenter mot AD/HD. 

Korrelasjonene var svakere og mindre entydige for antipsykotika og fraværende for alle bortsett fra ett medikament brukt ved epilepsi (levetiracetam). Risikoen var lav for voldelige problemer knyttet til majoriteten av de 484 undersøkte medikamentene (435 tilfeller, dvs. 85 %). Vold utgjorde bare 0,25 prosent av alle alvorlige bivirkninger, som dessuten var begrenset til et relativt lite antall medikamenter.

Dopamin og serotonin

De innrapporterte voldstilfellene kom fra vidt forskjellige pasientgrupper, men lista over mistenkte medikamenter var dominert av preparater som øker tilgjengeligheten av signalstoffene serotonin og dopamin i hjernecellene. De fleste antidepressiva øker tilgjengeligheten av serotonin ved å hemme reopptaket i synapsene (åpningen mellom enden av en hjernecelle som sender ut serotonin og en ny celle som mottar serotonin). Vareniclin øker tilgjengeligheten av dopamin ved å motvirke signalstoffet acetylkolin på de såkalte acetylkolinreseptorene (mottagere/bindingssteder for signalstoffet acetylkolin). 

Natriumoksibat er en dopaminagonist, det vil si et stoff som stimulerer utskillelsen av dopamin, og brukes ved narkolepsi (søvnsykdom). Amfetaminer øker konsentrasjonene av dopamin og serotonin i hjernen. Forskerne understreker at det ikke ble funnet noen tendens for vanlige stemningsstabiliserende medikamenter som valproinsyre, karbamazepin og fenytoin, selv om disse medikamentene brukes av folk med bipolar lidelse som kan oppleve psykose i den akutte, maniske fasen og derfor vil være tilbøyelige til å bli voldelige.

Personlighetsendringer av ”lykkepiller”
En gruppe amerikanske forskere har funnet at Seroxat kan ha to typer farmakologiske effekter: medikamentet kan både påvirke personligheten og lindre depresjoner.²

Svakheter 

En svakhet ved analysen er at bivirkningene er rapportert av individer som mistenkte at det forelå en årsakssammenheng. Det var imidlertid ikke pasientene selv som rapporterte til databasen, men hovedsakelig folk i helserelaterte yrker, hvorav en stor andel av dem var leger. Pasientene hadde altså fortalt om sine iakttakelser, og ulike helsearbeidere hadde rapportert dette videre til bivirkningsdatabasen. Innrapportering til den amerikanske bivirkningsdatabasen sier ikke noe om årsakssammenhenger, men indikerer likevel at det kan være slik sammenheng. 

Mange personer er skarpe iakttakere av egne problemer, og hvis noe inntreffer like etter at man har begynt med et nytt medikament, er det grunn til å ta symptomene på alvor. Det er også grunn til mistanke hvis mange personer forteller om de samme bivirkningene uavhengig av hverandre, slik det ble funnet i denne studien.

Underrapportering

Forskerne antar at voldelige tanker og volds-atferd som vanligvis ikke kobles til bruk av medikamenter eller nedtegnes i medisinske journaler, ofte blir oversett som bivirkning. Antall tilfeller i det undersøkte materialet kan derfor ikke brukes som et pålitelig estimat for forekomsten av vold som bivirkning av hyppig brukte medikamenter.

Medikamentforårsaket vold

Denne undersøkelsen underbygger at vold mot andre kan være en reell og alvorlig bivirkning av en relativt liten gruppe medikamenter. Vareniclin (som øker tilgjengeligheten av dopamin) og selektive serotoninreopptakshemmere (”lykkepiller”) er de hovedmistenkte i denne sammenheng. Forskerne anbefaler framoverskuende (prospektive) studier for mer systematisk å kunne kartlegge vold som bivirkning av medikamenter. Med dette menes studier som følger en gruppe mennesker over tid for å se hvordan det går med dem. 

Slike studier trengs for å tallfeste forekomsten av vold, avklare forskjeller mellom ulike medikamenter og påvise ytterligere fellestrekk mellom dem som måtte vise seg å være koblet med vold.

De ti medikamentene med høyest risiko for vold i denne studien.
Størst risiko øverst, avtakende nedover.

Navn	Bruksområde
Vareniclin	Røykavvenning. Påvirker dopaminnivået i hjernen
Fontex	Antidepressivt middel. Påvirker nivået av serotonin
Seroxat	Antidepressivt middel. Påvirker nivået av serotonin
Amfetaminer	Brukt ved AD/HD. Påvirker nivåene av dopamin og noradrenalin
Lariam	Behandling av malaria
Strattera	Brukt ved AD/HD. Påvirker nivået av noradrenalin
Halcion	Et benzodiazepin som brukes ved søvnløshet og innsovningsproblemer
Fevarin	Antidepressivt middel. Påvirker nivået av serotonin
Efexor	Antidepressivt middel. Påvirker nivåene av serotonin og noradrenalin
Pristiq	Antidepressivt middel. Påvirker nivåene av serotonin og noradrenalin

Les også:

Grusomme skytetragedier og antidepressiva