Skip to main content

Vonde påminnelser om nazilegers ugjerninger

Ukeslutt 27. mai 2022 Denne uka anbefaler vi en artikkel om grusomhetene som nazileger utførte under 2. verdenskrig og etterfølgende oppgjør. UK, USA, Frankrike, og Sovjetunionen opprettet 8. august en domstol der tyske krigsforbrytere ble stilt doms.

Tekst Iver Mysterud Bildet er tatt av Jordan Holiday fra Pixabay

Vonde påminnelser om nazilegers ugjerninger / Aktuelt / Helsemagasinet vitenskap og fornuft
Fagredaktør Iver Mysterud

Nürnbergkodeksen og Helsinkideklarasjonen var to viktige internasjonale konvensjoner som gjelder konsekvensene av ugjerninger utført under krig. Andre tips handler om at det ikke er grunn til panikk når det gjelder utbrudd av apekopper de siste dagene. De øvrige siste lesetipsene handler om ulike sider ved koronapandemien:

  • Er koronaperioden endelig over?
  • Pandemihåndteringen brøt med god medisinsk praksis
  • Hovedstrømsmediene på gli?
  • Filosof og skribent Pål-Henrik Hagen med sterke meninger i kjølvannet på koronapandemien
  • Nor (12) ble bortvist da han sa nei til PCR-test på skolen

Nazileger, Nürnbergkodeksen og Helsinkideklarasjonen

Det går en rød tråd fra prosessen mot nazilegene i et utbombet Nürnberg for 75 år siden til dagens forskningsetiske komiteer. I en artikkel i nr. 1/2022 av magasinet Forskningsetikk, som gis ut av De nasjonale forskningsetiske komiteer, gis en oversikt over oppvasken som fant sted etter andre verdenskrig med nazistiske legers mord, tortur og andre grusomheter de utførte i den medisinske vitenskapens navn.
Som et direkte svar på dommene mot de anklagde, ble det laget et sett etiske regler – Nürnbergkodeksen – for å hindre at slike overgrep ble gjentatt. Kodeksen angir etiske standarder for forskning på mennesker. Først og fremst fastslår de at frivillig samtykke fra forsøkspersonene er et absolutt krav. Forsøk skal blant annet gi et samfunnsnyttig resultat som ikke kan framskaffes på annen måte, og ikke forårsake unødvendige skader eller lidelse. Dessverre fikk ikke Nürnbergkodeksen den betydningen mange hadde håpet, og overgrep mot pasienter fortsatte i forskningens navn, ikke minst mot samfunnets svakeste, de psykisk utviklingshemmede. Helsinkideklarasjonen var et nytt forsøk på å få bukt med uetiske eksperimenter. Den ble vedtatt av Verdens legeforening i 1964 og tar spesielt for seg forskning på mennesker. Forsøkspersonene må informeres om mål, metoder, forventede fordeler og mulig risiko ved å delta. De skal også få beskjed om at de står fritt til når som helst å trekke seg fra forsøket. Først når denne informasjonen er gitt, kan de som deltar i forsøket, gi sitt frivillige samtykke. 

LES OGSÅ  Injiserbare slankemidler kan gi selvmordstanker

Apekopper: Ingen grunn til panikk

Dette kommer fram 23. mai på Steigan.no, som omtaler vurderingen til immunolog Gunveig Grødeland. Apekoppeviruset er ikke veldig smittsomt, og det er stabilt. Ved dette viruset trenger man ikke holde like lang avstand til andre som for koronavirus for å unngå å bli smittet. Fra andre land vet man at få blir syke, og enda færre dør av apekopper.

Er koronaperioden endelig over?

Dette tar Jan Terje Voilaas opp i en artikkel på Steigan.no 14. mai. Han skriver at konsensus virker å være at vaksinene har gjort en god jobb, men kommer selv fram til noe annet ved å fordype seg i offentlig statistikk.

Pandemihåndteringen brøt med god medisinsk praksis

Det mener medisinprofessor Halvor Næss i et kort innlegg i Aftenposten 13. mai som en kommentar til koronakommisjonens andre rapport. Han skriver: ”Et spørsmål er om regjeringens håndtering av pandemien fulgte god medisinsk praksis. Kommisjonen mener det, men rapportene inneholder rikelig med informasjon som tilsier en annen konklusjon.” Næss følger opp dette temaet i enn artikkel som kommer i Helsemagasinet nr. 4/2022 (juli).

Hovedstrømsmediene på gli?

Samfunnsviter og homøopat Thore K. Aalberg tar i et innlegg på Steigan.no 24. mai opp hvordan våre helsemyndigheter – applaudert av hovedstrømsmediene – har hausset opp effekten av koronavaksinene og nedtonet bivirkningene. Han kommer med kritikk både av mediene og de politiske partiene i denne saken.

Filosof og skribent Pål-Henrik Hagen om covid-19-pandemien: Vi skal ikke glemme!

I et intervju på Hemali.no 23. mai kritiserer Hagen pandemihåndteringen og medienes rolle. Mange oppdaget hans skarpe analyser og prinsipielle argumentasjon under pandemien i en viktig artikkel i kulturavisen Subjekt: «Uthengingen av de uvaksinerte er en dyster skamplett i norsk pressehistorie”. Skal vi lære av det som gikk bra og det som gikk dårlig under pandemien, er det viktig å lytte til filosofer som Hagen. Han prater på vegne av mange fagfolk som har til felles at det har vært vanskelig å slippe til med kritiske analyser og innlegg i de store mediene i løpet av pandemien.

LES OGSÅ  Gunhild Stordalen mindre kritisk til kjøtt

Nor (12) sa nei til PCR-test på skolen. Da ble han bortvist.

Dette kommer fram i et oppslag på Hemali.no 20. mai. I oppslaget intervjues Nor og hans foreldre. Det er sjelden kost at en våken og modig 12-åring har turt å gå imot helsemyndighetenes råd under pandemien.

God helg, og god lesning!


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner