Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > Vondt i kneet av skjevt bitt

Vondt i kneet av skjevt bitt

Forstyrrelser i kjeveleddfunksjon og tyggemuskulatur er forbundet med en rekke helseplager andre steder i kroppen. Erik Barman kan si mye om dette ved å observere hvordan du biter tennene sammen.

Tekst Johnny Laupsa-Borge     Foto Shutterstock

Svært mange har varierende grad av skjevheter i kroppsholdningen når de står og slapper av. Det skyldes blant annet at enkelte muskler er blitt mer eller mindre spente på grunn av stress man har vært utsatt for, og hjernen kan motta feil eller mangelfull informasjon fra ulike steder i kroppen, slik som føttene, øynene og kjeven, noe som kan gi feil kroppsholdning.

Slike avvik kan medføre smertetilstander og forstyrrelser i bevegelsesapparatet, balanseproblemer, kne-, hofte- og rygglidelser, bekkenløsning hos gravide, hodepine eller migrene, konsentrasjonsvansker, dysleksi (ordblindhet), hukommelsessvikt, andre kognitive forstyrrelser og psykiske problemer.

Spenninger forplanter seg

– Nærmest alle mennesker litt opp i åra har spenninger i muskulaturen og skjevheter eller feilstillinger flere steder i kroppen på grunn av belastninger som har ”satt seg fast” og ikke blitt forløst, forteller Erik Barman.

Annonse:

– Muskelspenningen eller skjevheten kan starte ett sted og forplante seg videre i kroppen. Et typisk arnested er kjeven, og feil bitt kan forårsake spenninger som sprer seg videre gjennom muskulaturen og nervesystemet til nakke, rygg, hofte og knær. Det gir grobunn for slitasje, skader og plager der, sier han.

Barman forklarer at det ikke bare oppstår feilstillinger og mekanisk stress, men også biokjemiske endringer. Når en muskel er anspent, dannes blant annet melkesyre, som hoper seg opp ved kroniske spenninger. Resultatet er forsuring av muskulatur, bindevev og annet vev. I neste omgang leder dette til økt grad av celleskader (oksidativt stress), inflammasjon (ikke-bakteriell betennelse) og nedbryting av vev.

Kroppen kompenserer

– Kroppen har en viss mulighet til å kompensere for ulike typer stress. Blant annet kan ryggvirvler vri seg og vippe i visse retninger, og økt surhet kan motvirkes av buffersystemer som fjerner overskuddssyre eller tilfører baser.

Tannlegen forteller at alvorlige problemer først blir merkbare når kroppen har brukt opp kapasiteten til slike kompensasjoner. Da skal det ofte bare en liten ekstra belastning til før systemet faller sammen. I denne tilstanden kan man få vonde knær av for eksempel en tannregulering som ikke tar hensyn til kroppens eksisterende spenningsmønster.

– Skjevhet i bittet kompenseres ved å endre stillingen i kjeveledd og nakke. Hvis endringene som dette krever ikke går i hop med den skjevheten kroppen har fra før, får man ofte plager, sier Barman.

Han legger til at når tennene er på plass og ferdig utvokset, har man begrenset mulighet for kompensasjon i bittet uten tannregulering. Da går man gjerne med plagene sine til kiropraktor, osteopat, naprapat, manuell terapeut eller fysioterapeut for å korrigere låsninger i rygg, nakke, ankel eller andre steder.

– Hvis man etter endt behandling kommer tilbake til parkeringsboten og biter tennene sammen i grenseløs irritasjon, da kommer spenningene og surheten tilbake, sier han og ler. Poenget hans er at man i mange tilfeller også må behandle feilstillinger i bittet for å oppnå varig gode resultater.

Mindre oksygen av feil bitt

– Mange har en underkjeve som er holdt tilbake eller ”gjerdet inne” av en mangelfullt utviklet overkjeve. Hos disse finner vi ofte en smal og høy gane, trangstilling av tennene, lavt og dypt bitt, overbitt og et trangere svelg, og slimhinnene der bærer preg av spenninger, surhet og inflammasjon, forteller Barman.

– Dette gir hovne slimhinner, redusert flyt av luft ut og inn og dermed mindre effektiv oksygenutveksling. Man må da jobbe mer for å oppnå tilfredsstillende oksygenforsyning, sier tannlegen, og legger til at blå ringer under øynene kan indikere forsuring av vev på grunn av manglende oksygenomsetning.

– Dette ser vi ofte hos personer som snorker eller har søvnapne [kortere eller lengre opphold i åndedrettet mens man sover]. De puster hovedsakelig gjennom munnen, ikke nesa, og bittet er ofte lavt og dypt.

– En slik kjevestilling gir også spenninger i halsen, slik at øretrompeten har større problemer med å utlikne trykket som dannes i øret. Det kan føre til økt slimdannelse der og indre ørebetennelse. Tilstanden kan behandles ved å bygge opp melketennene slik at bittet heves, sier han.

Tennene avslører spenningene

Barman forklarer at man kan se på tennene hvor det kan forventes spenninger i kroppen, og omvendt. Man kan også se på nakken og anta hvordan tennene står. Avvik tilsier ofte større slitasje fra langvarig kronisk spenning.

– Formen på våre nakkevirvler gjør at vi ikke kan vri hodet som en ugle. Det er begrensninger i bevegelsen, og de to øverste virvlene er direkte knyttet til hvordan tennene står plassert i munnen. Hos personer med en hjørnetann som står mer tilbake enn den på motsatt side, vil første nakkevirvel vri seg i akkurat samme mønster. Virvel nummer to innstiller seg etter planet i overkjeven. Det betyr at hvis overkjeven heller ned til den ene siden, vil dette gjenspeiles i vridningen og tippingen av denne virvelen. Da er det kanskje ikke nok å gå til kiropraktor for å korrigere dette og bli kvitt eventuelle nakkeplager.

Muskler henger sammen i kjeder

Som holistisk tannlege er Barman opptatt av sammenhenger og helhet i organismen, og han bruker mye tid på å observere pasientene for å se hvordan ulike symptomer henger sammen og best kan behandles. Det er nemlig ikke tilfeldig hvor man begynner å korrigere en skjevhet. Kunnskap om musklers innbyrdes samspill understreker dette.

– De ulike musklene er forbundet av bindevev og virker sammen i lange kjeder. Man kan betrakte skjelettet som én enhet og all muskulatur som én enhet, altså som én muskel, forteller Barman. Skjelettet spenner opp muskulaturen, og muskulaturen presser rundt skjelettet.

Han trekker fram begrepet muskelkjede og forklarer at det er en sammenhengene kjede av muskler som arbeider i samme retning. Denne retningen stemmer godt overens med retningen til meridianene som vi kjenner fra for eksempel akupunkturlæra.

– Når man dissekerer ut tunga og tilhørende muskler på et dyr, ser man en sammenhengende muskelkjede som strekker seg fra tunga til tærne via indrefileten, sier han.

Låsninger i foten av skjevheter i kjeven

Barman forteller videre at når muskler er anspent, dannes et karakteristisk spenningsmønster av linjer i muskelkjedene som forteller hvor belastningen starter og problemet sitter. Poenget er da at man ikke skal gyve løs på området hvor hovedsymptomet er lokalisert. I dette området finnes det svakeste punktet som kroppen prøver å beskytte. I stedet bør man begynne å arbeide med muskelkjedene som ligger lengre unna. Da kan man etter hvert løse problemet i det svake punktet.

– Hvis du har et hovedproblem i kneet, kan det være lurt å begynne behandlingen i fotbladet eller høyere oppe, for eksempel i hoftepartiet, nakken eller kjeven, sier han, og nevner andre eksempler.

– En anspent muskel (sternocleidomastoid) i nakken kan skyldes spenninger i knærne, på skambeinet eller vristen, og spenninger i lysken vil ofte gjenfinnes i tunge- og svelgemuskulaturen. Med andre ord kan spenninger i svelget forsvinne når man løser opp blokkeringer i lysken, og hvis man for eksempel har problemer med å svelge piller, bør lysken undersøkes.

Kunnskapen om muskelkjedene forklarer langt på vei syndromet som kalles lock-foot, og som ble oppdaget av tannlege Kjell Bjørner. Han så sammenhengen mellom skjevheter i kjeven og låsninger i foten og mente at dette er en vanlig årsak til nevrologiske forstyrrelser og en rekke smertetilstander.

Bindevevets betydning

I september 2011 møtte Barman dr.med. Kurt Mosetter (47) i Trondheim. Mosetter er tysk lege bosatt i Sveits og har studert tibetansk og kinesisk medisin ved siden av sine tradisjonelle medisinstudier. Han har blant annet arbeidet med det tyske fotballaget Bayern München og det sveitsiske og amerikanske fotballandslaget.

I Trondheim var Mosetter engasjert for å holde en kursserie i myorefleksterapi hvor Barman og de øvrige deltakerne lærte mer om muskelkjeder og ikke minst bindevevets funksjoner. Mosetter har blant annet videreført arbeidet til Tomas W. Myers2 om betydningen av bindevevet for sunn kroppsholdning og bevegelsesmønster.

I boka Anatomy trains: Myofascial meridians for manual and movement therapists3 beskriver Myers i detalj hvordan musklene er plassert og forbundet med hverandre i kjeder eller serier innenfor det findelte nettverket av bindevev og bindevevshinner. Denne kunnskapen ligger blant annet til grunn for myorefleksterapi4 (eller ’myofascial therapi’; myo = muskel; fascial = bindevevshinne), som både utøves for å påvirke kroppens holdning og bevegelsesmønster i riktig retning og for å gi smertelindring.

Tredimensjonalt ”sukkerspinn”

Barman forteller at bindevevshinnene ligger i to lag – en hinne rundt beina og en hinne rundt muskelen – som er forbundet med hverandre. En muskel består av flere muskelfiberbunter, som igjen er sammensatt av flere muskelfibre. Hver eneste fiber, bunt og muskel er omgitt av en bindevevshinne.

– Disse bindevevshinnene går ikke bare i musklenes lengderetning, men gjennomvever hele kroppen i et tredimensjonalt ”sukkerspinn”, forteller han. Ordvalget er ikke tilfeldig. Dette nettverket består delvis av sukkermolekyler bundet til proteiner, såkalte glykoproteiner eller proteoglukaner.

I hinnene finnes tråder eller fibrer av kollagen, det vanligste proteinet i kroppen. Disse er koblet til andre proteinfibrer (integriner) som går gjennom cellemembranen, og som er bundet til proteinfibre inni cellene (dvs. aktinfilamenter som inngår i ”celleskjelettet”).

– Med andre ord er bindevevet og bindevevshinnene rundt hver eneste muskelfiber forbundet med skjelettet som finnes inni hver eneste celle, understreker tannlegen begeistret.

Dette er kjent anatomi, men den funksjonelle betydningen har ikke vært fullt ut forstått eller anerkjent i vanlige lærebøker innen medisin.

Fibrøst kommunikasjonssystem

Ifølge Myers og Mosetter er det tredimensjonale nettverket av bindevevshinner og proteintråder et hydraulisk system som overfører informasjon med lydens hastighet, altså raskere enn nervesystemet. (Nerveimpulser tar ofte flere sekunder.)

– Dette er et fibrøst kommunikasjonsnettverk som virker via spenning og trykk, og som formidler informasjon om blant annet romorientering, det vil si hvordan alt står i forhold til hverandre, sier Barman.

Han legger til at når man setter en akupunkturnål, oppstår umiddelbart et karakteristisk vridningsmønster i bindevevet. Det forklarer hvorfor informasjonen fra et slikt ”nålestikk” umiddelbart sprer seg fra ett område i kroppen til et annet, akkurat som på en plasmaskjerm.

Barman forteller videre at et traume, for eksempel i form av et sjokk eller et fall, kan skape et spenningsmønster eller ”minne” i muskulaturen og bindevevet som setter seg fast.

– Hvis muskulaturen er bundet opp i en spent tilstand, vil dette påvirke funksjonen i cellene som musklene er forbundet med, ved ren mekanisk påvirkning. Da forstår man hvorfor fysiske traumer som ikke forløses, kan ha betydelige helsemessige konsekvenser, sier han, og bemerker at i hjernen finnes flere lag med hinner, noe som kan gi et svært komplekst spenningsmønster.

 Barman understreker at flere av de beskrevne sammenhengene er postulater som ikke er godt nok utforsket ennå, men at hypotesene stemmer godt med kliniske erfaringer.

Problemer etter tannregulering 

Moderne tannregulering (kjeveortopedi) kan skape skjevheter i bittet og dermed forstyrrelser i kjeveleddsfunksjonen som kroppen ikke klarer å kompensere. I så fall kan skjevheten og spenningene forplante seg til andre deler av kroppen og forårsake feilstillinger og smerter der.

– Det er viktig å utføre tannlegearbeid som ikke forverrer eksisterende skjevheter eller skaper nye ubalanser, poengterer Barman, og innrømmer at dette kan være vanskelig å garantere seg imot, særlig når man jobber med reguleringer som involverer flere tenner. Da er det lett å forsterke eksisterende skjevheter og de svake mønstrene dette forårsaker i muskelkjedene. 

– Hvis kjeveortopedien gjøres uten å skjele til muskelkjedene, så har man ingen kontroll over hvilke spenninger man bedrer eller forverrer, sier han. Med bakgrunn i klinisk erfaring mener han det er usannsynlig at man ved å fjerne noen tenner og snurpe kjeven ytterligere sammen, slik det har vært vanlig å gjøre, vil skape mindre spenninger.

– Mange kiropraktorer og fysioterapeuter melder at kjever som har vært regulert, stadig forstyrrer kroppsholdningen og bevegelsesapparatet og bidrar til smertetilstander. Kjeveortopediske inngrep har altså ofte forsterket spenningsproblemene i stedet for å løse dem. Forklaringen er at man som regel har fjernet tenner og snevret inn tannbuen, i stedet for å gå motsatt vei, sier Barman. Imidlertid har han registrert at flere tannleger nå oftere utfører utvidende kjeveortopedi, men han vet ikke om det er på grunn av ny innsikt fra forskning eller klinisk erfaring.

En romersk bue

Når det utføres regulering i ganen, legges det inn en plate eller såkalt ”edderkopp” som skrus opp, slik at trykket utvider ganen. Målet er å oppnå en romersk buet gane i stedet for en smal og høy gane og spiss tannbue. Før han begynner med slike inngrep, tester Barman effekten så langt det er mulig.

– Jeg vil helst unngå å gjennomføre behandling som ikke kan tilbakeføres til utgangspunktet. Dessuten er det kostbart med tannregulering i voksen alder.

– Når jeg vil heve bittet, får de fleste en bittskinne mellom tennene, og så ser jeg hvordan responsen blir. Samtidig anbefales pasienten å gå til for eksempel kiropraktor eller fysioterapeut for å arbeide videre med skjevhetene de har hatt. Da ser man om korreksjonene de får av terapeuten, sitter lenger når de har bittskinne.

– Hvis bittskinnen gir en positiv respons, kan det innebære at tenner bør flyttes for å gi en varig effekt. Alternativt kan man bruke bittskinnen i perioder og se om man faller tilbake til gamle spenningsmønster når den er ute, sier han. 

– Hvis man ikke ser tegn til positiv effekt av bittskinnen, er det bare å ta den ut. Da har man i alle fall ikke gjort noe galt. Men det er sjelden å se at noen ikke blir bedre hvis funksjonelle tester indikerer at man har et problem med muskelspenninger.

Barman nevner et tilfelle med en alpinist. – Vedkommende klarte ikke å holde balansen ved testing da han kom til meg, men etter en korreksjon med forhøyning på en tyggeknute gjenvant han balansekunsten. Dette var ikke den eneste korreksjonen som måtte gjøres, men effekten indikerte at han hadde fått rett stimuli.

Riktig stimulering og utvikling

Hvis det er behov for tannregulering, er det selvfølgelig en grunn til at kjeven er blitt slik.

– En viktig årsak er at man ikke har fått brukt tunga, svelge- og ansiktsmuskulaturen på riktig måte under oppveksten, sier Barman. – Da stimuleres ikke veksten av overkjeven slik den skal. Det gir mangelfull utvikling av skjelettet, smalere kjever og dårligere plass til tennene.

Han forklarer at størrelsen på tannbuen avhenger av et samspill mellom mekaniske krefter som virker utover og innover. Musklene og bindevevshinnene trykker innover, mens skjelettet virker utover.

– Tunga kan presse mot overkjeven med et trykk som tilsvarer 500 gram, mens leppe- og ansiktsmuskulaturen kan presse innover med 300 gram. Tungepress har en viktig funksjon for å lage tannbuen så stor at det er plass til alle tennene, sier han.

 – Hvis tunga ofte går oppi i ganen og tar plassen der under oppveksten, får man en bredere og lavere gane enn om den ligger annerledes.

Amming og grovfôr

Barman forteller at naturfolk har bredere tannbuer enn oss fordi barna spiser grovere mat tidligere i livsløpet og ammer mye lenger. Mindre raffinert og mer næringsrik mat har også stor betydning for beinstrukturens utvikling.

– Det er stor forskjell på effekten av amming og flaskeføde. Ved amming stimuleres barnas tygge- og ansiktsmuskulatur på riktig måte. Derfor er det viktig å amme lenge nok. Dessuten bør man introdusere solid føde tidligere enn det som normalt anbefales. Det betyr ikke nødvendigvis at barna skal spise denne maten til å begynne med, men at de får lov å gnage på for eksempel gulrøtter, slik at gummene og muskulaturen i kjeven har noe å jobbe med.

Pust med munnen

Tannlegen er også opptatt av riktig pusteteknikk. – Det er viktig å puste gjennom nesa og lære barna dette. Hvis man puster gjennom munnen, ligger tunga i et leie som ikke stimulerer ganen riktig. Hos barn som er munnpustere, ser vi hyppigere tilfeller av for eksempel sengevæting. Når man utvider ganen på disse, blir de ofte kvitt problemet, forteller han.

At barn velger å puste gjennom munnen, henger ofte sammen med reaksjoner på matvarer eller andre allergener, noe som resulterer i hovne slimhinner, økt slimdannelse og store mandler eller polypper. Da blir det vanskelig å puste skikkelig gjennom nesa.

Barman bemerker at det dannes mer stresshormoner hos munnpustere enn hos dem som puster gjennom nesa.

Forebyggende tiltak

For å bedre tunge- og svelgefunksjonen, fremme nesepusting og forebygge senere plager kan barn fra fireårsalderen begynne å bruke spesielle silikonplater om natta. Disse platene utøver et trykk som påvirker tannbuene, tannstillinga og kjeveposisjonen gunstig.

 – Det er også mulig å forebygge med lek og øvelser med tunge og ansiktsmuskulatur, og utføre øvelser rettet mot kroppsholdning. Vi tilbyr derfor foreldre og barn et program med slike øvelser, sier Barman, og proklamerer ett av sine slagord: Hogg ved og le! Dette er et bilde på gode bevegelser som motvirker muskelspenninger og feilstillinger.

Han understreker at det viktigste er å holde tunga riktig – ikke nødvendigvis beint – i munnen. – Barn kan få med seg hjem en pakke med små plaster som plasseres bak tennene i overkjeven flere ganger om dagen – når de går på skolen, når de kommer hjem og om kvelden. Tunga søker automatisk mot dette plasteret, slik at den løftes fram og opp og stimulerer ganen riktig.

– Barna må også lære å holde leppene sammen og puste gjennom nesen. Tennene skal være i lett kontakt med hverandre og tunga plassert oppe bak fortennene, understreker han. Hele poenget er å innarbeide en god tungefunksjon og svelgeteknikk, slik at tannbuen vokser fram og utover og gir nok plass til tennene.

Funksjonelle tester

Barman bruker ulike funksjonelle tester for å avgjøre om han skal utføre en tannregulering og hvordan den bør gjøres, slik at muskelspenninger og feilstillinger ikke forverres eller oppstår.

– Jeg tar ofte i bruk reflekstester for å avgjøre hvilken behandlingsstrategi som bør velges hvis diagnosen er usikker, sier han, og forklarer at slike tester gjenspeiler en kroppslig reaksjon som formidles gjennom muskulaturen, bindevevet og nervesystemet. For eksempel kan han observere hvordan arm- eller beinlengden endrer seg når han legger noe mellom tennene.

– Det kan i en del tilfeller være vanskelig å avgjøre om jeg skal heve bittet eller la det være, og hva som er riktig høyde ved en eventuell regulering. Da kan jeg legge noe mellom tennene og se hvordan det påvirker muskulaturen i hals, nakke og skulder.

Barman ble tidlig i karrieren kjent med den belgiske kiropraktoren Jean-Pierre Meersseman, som drev med anvendt kinesiologi (applied kinesiology). Han arbeidet en del med idrettsfolk, blant annet italienske og tyske storklubber i fotball5 og den italienske alpinisten Alberto Tomba.

– Meersseman utviklet en test som kan brukes til å påvise arnestedet til muskelspenninger og feilstillinger. Ved hjelp av testens målinger og observasjoner av skjevheter kan man se hvor spenningene begynte og spredde seg fra – for eksempel kjeven, foten eller øyet.

– Muskeltester gjøres før og etter innlegget i bittet. Hvis vridningsmuligheten av fotbladet eller tøyningsvinkelen på adduktorene (inoverførerne) øker når noe legges mellom tennene, indikerer dette at muskelspenningene synker. Da vil det være riktig å endre bittet, som å heve det eller slippe underkjeven lenger fram, forteller Barman. Hvis underkjeven er låst inne av en underutviklet overkjeve. må nakken kompensere for det ved å føre hodet lenger fram, noe som gir en fugle- eller nebbaktig profil.

Humbug

Disse funksjonelle muskel- og reflekstestene brukes for eksempel av fysioterapeuter og kiropraktorer, men er ikke anerkjent innen odontologien. – Det jeg gjør her, betraktes av mange andre tannleger som humbug fordi metodene hevdes å mangle tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon, og svært få av mine kolleger bryr seg om slike tester, forteller Barman.

At noe ikke er dokumentert, betyr bare at ingen har brydd seg med å gjøre dette i forbindelse med en del av tannlegefaget. Det er ikke ensbetydende med at metodene ikke virker.

– Som kliniker er man jo helt avhengig av et sett funksjonelle tester som viser hvordan ulike organsystemer virker sammen, og hvor man bør begynne behandlinga. Et slikt helhetlig perspektiv kan man ikke lese seg til på tannlegestudiet. Der er tilnærminga altfor mekanistisk og lite holistisk.

 – Flere burde erkjenne at pensumet innen anatomi og fysiologi langt fra gir alle svar. Sammenhengene er komplekse, og det er mye man fremdeles ikke kan forklare med rådende modeller. Da må man utvikle sin egen observasjonsevne og kliniske intuisjon for å forstå mer av kompleksiteten og mulighetene som bor i kroppen, understreker tannlegen.

– Ballettdansere kan ikke lese i anerkjente lærebøker om anatomi hva man kan urette med muskulaturen sin. De må selv utforske mulighetene og begrensningene. Dette er en funksjonell tilnærming.

Barman forteller at når han ser på friidrett og løpestilen til ulike deltakere, kan han nesten peke ut dem som bør gjøre noe med bittet.

– Det er ikke tilfeldig at gamle hestekarer så hestene i bittet før de kjøpte dem. For en tid siden møtte jeg en mann som drev en hestetannlegeskole i USA. Han sa at de kunne se på tennene straks hestene fikk problemer, for eksempel at de brukte kroppen skjevt når de løp, sier han engasjert, og tar en rask titt på min tannstilling fra den andre sida av bordet. Den observante tannlegen konkluderte umiddelbart at jeg vanligvis skrev med venstre hånd når en penn var redskapet, hvilket er riktig. Under intervjuet skrev jeg på Mac’n med begge. Hva tennene mine ellers avslørte, forblir en hemmelighet. 

Les også:

Tannlegen som ”gjemte seg” i 25 år

Lockfoot: Fra tann til tå. Kan låsninger i foten rette opp bittfeil?

Amalgam – fortsatt et helseproblem

Bedre etter fjerning av amalgam?

Kompositt bedre enn amalgam – porselen best!

Kilder:

1.  http://no.wikipedia.org/wiki/Ignaz_Semmelweis

2.  www.anatomytrains.com/at/people/tom-myers

3.  Myers TW. Anatomy trains: Myofascial meridians for manual and movement therapists. London: Elsevier, 2009.

4.  http://myoreflex.eu/Intro-Myo-Nor.html

5.  www.you.com.au/news/943.htm

You may also like
Ble kvitt smerter av underlivsprolaps med ”vakuumtrening”
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar