Foredrag

– En riktig og grundig dom av tingretten, fastslår advokat Hasse Benberg.

Av Julia Schreiner Benito

Helsemagasinet har nylig omtalt saken til Marianne Foss. Hennes utmattelsessykdom ME sammenfaller tidsmessig med to doser av covid-vaksinen, og hun er sikker på at vaksinene fra Pfizer er årsaken til hennes helsesvikt. Dommen i Trøndelag tingrett falt for få timer siden: seier til Marianne.

Etter år og en rekke avslag om erstatning, startet rettssaken i Trøndelag tingrett 25.11. – den første av sitt slag og med potensielt stor betydning for andre som mener seg skadet av vaksinene mot covid.

Omvendt bevisbyrde: staten skal bevise trygghet

Advokat Hasse Benberg er særlig fornøyd med at retten diskuterte hensikten med loven om pasientskadeerstatning: omvendt bevisbyrde. Det er staten som skal bevise at vaksinen er trygg, ikke den skadede som skal bevise at den ikke er det.

Staten har en måned på seg til å anke, og om den ikke gjør det og dommen blir rettskraftig, vil Marianne ha krav på erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning, NPE. Marianne var i full jobb inntil hun tok vaksinene, og ble ufør.

Dommen vektlegger usikkerhet om årsaker til CFS/ME, og legger en teoretisk virkning til grunn at Pfizer-vaksinen kan bidra til å utløse langtidsbivirkninger forenlige med CFS/ME. Fra dommen:

«Slik retten ser det ligger saken i kjerneområdet for den særlige lovreguleringen av vaksinesaker med uoppklarte årsaksforhold, som er ment beskytte skadelidte.

Bestemmelsen bygger på en bevisst avveining fra lovgiver om at staten kan bli ansvarlig
også i tilfelle hvor det rent faktisk ikke er årsakssammenheng, dersom det ikke konkret er
godtgjort andre årsaker som er mer sannsynlige.»

I tvilssaker som Mariannes ligger altså bevisbyrden hos staten, slik lovens intensjon er. Også der det er «betydelig faglig usikkerhet om det har foreligget årsakssammenheng».

En praktisk mulighet for årsak

Dommen sier at det er en praktisk mulighet for at Pfizer-vaksinasjonen utløste langtidsbivirkninger som har medført CFS/ME.

Videre fra dommen: «Dersom vaksinasjonen samvirket som en av flere betingelser for at sykdommen ble utløst, foreligger det årsakssammenheng selv om eventuell sårbarhet gjorde at det skulle lite til.»

Retten har vektlagt den tidsmessige korrelasjonen mellom vaksinasjonen og Mariannes klare symptomer på ME.

Ivaretatt

Marianne og hennes advokat Hasse Benberg er naturlig nok meget, meget glade. Tre dager i retten krevde alt av Marianne, en kinotur med datteren kan være nok til at hun må hvile i dagevis.

Begge var de før rettssaken bekymret for påkjenningen av at «staten er en mektig motstander og vil gjøre alt for å sverte deg.»

Marianne følte seg godt ivaretatt, og mener at dommen er en døråpner for andre vaksineskadde.

For første gang prøves nå en slik sak i retten, dette er andre dag. Marianne Foss (47) er sikker på at hun fikk ME av covid-vaksinen.
– Det er en kamp, sier hun.

Av Julia Schreiner Benito

– Jeg vil at de skal anerkjenne at jeg ble syk av vaksinen. Jeg tok en «for laget», men er nå 100 prosent ufør, og det er ikke greit, sier Marianne.

Hvem må bevise hva? Hennes advokat Hasse Benberg mener at staten må bevise at vaksinen er trygg. Staten mener at Marianne må bevise det motsatte. Saken har betydning for mange flere enn henne.

– På kontoret vårt har vi åtte-ti liknende saker som venter, Mariannes sak vil også ha betydning for dem, sier Benberg.

– Vårt beste holdepunkt er sammenhengen i tid, Mariannes symptomer kom umiddelbart etter vaksinering, og staten har ikke klart å vise til andre umiddelbare årsakssammenhenger, sier han.

Var i full jobb

Marianne var frisk og i full jobb som aktivatør i Trondhjem kommunes helsetjeneste, symptomene på utmattelse startet samme dag som andre dose to av Pfizer. Både nevrolog og fastlegen bekrefter at vaksiner kan utløse betennelse, og det er enighet om at de gir immunrespons. Men staten vektlegger usikkerheten ved om covid-vaksinene også kan gi ME. Marianne fikk avslag fra Norsk pasientskadeerstatning fordi «det er ikke kjent at vaksinen kan føre til vedvarende fatigue.”

– Denne saken vil i stor grad avgjøres av de sakkyndige, og de er uenige, fastslår Benberg.

– Vi mener at staten må bevise at vaksinen ikke kan gi ME, mens for vår del skal det holde å sannsynliggjøre det motsatte, altså at den kan gi ME.

– Jeg hadde aldri turt å ta saken til retten om jeg ikke var så sikker på at min sykdom er utløst av vaksinen. Jeg var helt frisk før vaksinering. Ifølge en av de sakkyndige, har jeg 60 prosent tapt livsutfoldelse, sier Marianne. Hun risikerer å måtte betale flere hundre tusen i omkostninger dersom hun taper.

Savner sitt gamle liv

– Jeg savner alt det jeg hadde; å kunne leve uten å få en straff etterpå, å være med familien min, være impulsiv, jobbe, å være en del av et kollegium, å glede seg til jul… Nå gruer jeg meg fordi den minner meg om at jeg er syk.

– Jeg gruer meg også til prisen jeg må betale for å sitte tre dager i retten, symptomene er der hele tiden, men nå kommer de til å bli mye verre: influensaliknende følelse, vondt i kroppen, slitenhet, trykk i hodet, kognitive vansker, muskelverk, dårlig hukommelse, konsentrasjonsvansker, «hjernetåke»…

For Marianne ble det mer og mer en prinsippsak ettersom avslagene på erstatning kom, det første fra Norsk pasientskadeerstatning for fire år siden.
– Jeg vil vise verden at dette er feil. Avslagene begrunnes med «ikke vist i forskning», men hvordan kan de hjelpe oss om de ikke vil anerkjenne at vi er syke? Det er ikke bare en økonomisk påkjenning å ikke bli trodd, men også en psykisk.

Vil anke

– Staten vil gjøre alt den kan for å knuse deg, sier advokat Benberg til meg. Og om den taper, vil den nok anke, men det vil nok jeg også om jeg taper. Jeg kan ikke sitte med dette på minne og vite at jeg ikke gjorde noe. Vi er mange med disse symptomene. Jeg vil heller ha mer lån og vite at jeg har prøvd alt enn å ikke prøve.

– Mye står på spill for staten i denne saken, sier advokat Hasse Benberg.

Les også: Marianne trodde at hun var del av et «vi», men da hun fikk ME, ble hun en «motpart».

Av og til trer kløften mellom stat og borger fram: Saken som i morgen skal opp for Trøndelag tingrett, illustrerer hvordan et «vi» kan bli til fronter. Marianne Foss (47) gjorde det samfunnet ba om, hun vaksinerte seg. Nå vil ikke staten vedkjenne seg hennes tap.

Kommentar av Julia Schreiner Benito

Marianne bar uniformen, ansvaret og lojaliteten i jobben i helsevesenet. Hun tok to doser med covid-vaksiner fordi hun ble fortalt at fellesskapet trengte det. Et sterkt «vi» — samfunnets felles front.

Hvor ble «viet» av da vitale, energiske, glade Marianne fikk de første symptomer på ME umiddelbart etter vaksinering? Da hun ikke lenger kunne være den mammaen hun ønsket? Hvor ble det av da fastlegen siden diagnostiserte henne med ME og fastslo at vaksinene var årsak, men Norsk pasientskadeerstatning likevel avviste henne fordi «forskning på en slik sammenheng ikke finnes»?

Krever tillit, men svarer med mistillit

Fra varme appeller om solidaritet til kald jus om manglende dokumentasjon. Fra et fellesskap som trengte henne, til et system som ikke tror henne. I morgen kan ikke Marianne møte det systemet med annet enn sin smertens ærlige erfaring.

Vi bevitner et samfunn som krever tillit, men som ikke returnerer den. En stat som forventer vår lojalitet og solidaritet, men som bruker formalia når lojaliteten får en pris. Én ting er sykdom, noe annet er mistro og mistenkeliggjøring. Statens tone endret seg fra dugnad til: Bevis deg selv. Bevis din smerte. Bevis oss feil. Bevis alt vi ikke vil se. Bevis at du hører hjemme i vår omsorg.

Fra «vi» til «du»

Denne saken er den første av sitt slag og avgjørende. Den belyser et fellesskap vi håpet å ha: solidaritet som et toveis bånd. I stedet ser vi et fellesskap som forsvinner ved at staten sier «vi» når den trenger deg — men «du» når du trenger den.

Hva har vi da? Spørsmålet bør ropes høyt.

Staten trengte Marianne. Nå trenger hun staten. Men den er blitt til motpart, den tøffeste av dem alle: Ikke vist i forskning. Ikke dokumentert sammenheng.

Din lojalitet var nødvendig. Din lidelse er problematisk.

Staten vil gjøre alt den kan for å knuse deg, sier Mariannes advokat, og jeg undrer: Hvor langt kan staten gå i å kreve når den ikke vil gi? Kan solidaritet gå én vei? Hvis staten er «vi» når den trenger deg, men «motpart» når du trenger den – hva heter det da? Jeg finner ett ord: Da heter det svik.  

Her og her kan du lese mer om Mariannes sak.

Programleder Fredrik Solvang vektla betydningen av det frie ord. Men da Susanne Heart nevnte temaet overdødelighet, ble hun stoppet.

Av journalist Julia Schreiner Benito

Redaktørstyrt sensur på NRKs Debatten: Programleder Fredrik Solvang innledet tirsdagens Debatten på NRK med å beskrive redaksjonens høyverdige idealer. I flere minutter monologet han om at programmet legger til rette for balanse, åpenhet og redelighet i sann, demokratisk ånd.

«Vi viser fram bredden av uenigheten i samfunnet.
Vi tror på åpenhet.
Vi kan ikke være forutinntatte eller politisk forpliktet.
Vi redigerer ingenting.
Vi må vite hva deltakerne kommer til å si.»

Men Solvang avbrøt Susanne Heart da hun prøvde å snakke om faktumet overdødelighet etter 2021:
– Jeg avbryter deg der, og jeg er glad du er ferdig med eksempelet, siden FHI ikke er her, sa han.

Hearts kritikk var imidlertid ikke rettet mot FHI, men mot media.

NRK ba om ett eksempel, men Heart fikk ikke bruke det

– Et par timer før sending fikk jeg beskjed om at alle de «alternative» stemmene skulle ta med én konkret nyhetssak som de ville utfordre de etablerte mediene på. Jeg svarte at poenget mitt handlet om det systemiske, og at ett eksempel ville gi et snevrere bilde. Redaksjonen svarte at dette likevel var formatet. Det ble ikke gitt noen tidsfrist, og jeg sendte dette eksempelet hvor NRK selv alarmerer om overdødelighet, men lar ekspertantakelser ta plassen til faktiske data.

– I artikkelen får publikum gjetninger om hva som kan være årsaken, i stedet for en enkel og objektiv gjennomgang av tall som kan ettergås. Saken viser tydelig hvordan meninger, gjetting og synsing fra «eksperter» presenteres som en nyhet og dermed former folks virkelighetsforståelse, sier Heart til Helsemagasinet. Kjernen i spørsmålene hun ville stille i Debatten var:

• Hvorfor stiller ingen av de etablerte mediene det grunnleggende spørsmålet til helsemyndighetene om overdødeligheten?
• Hvorfor krever de ikke å få fakta og tall på vegne av befolkningen?

Formatet var klart

– Jeg sendte eksempelet etter omtrent en halvtime og ringte for å sjekke at det var mottatt. Kort tid etter ringte NRK og sa at redaksjonsledelsen mente at saken kom for sent og var for komplisert. Jeg spurte hva som var komplisert og hvorfor mediene trengte forberedelsestid for å svare på en innvending de selv hadde bedt om. Jeg fikk ikke noe klart svar, kun at eksempelet ikke kunne brukes.

– Når sentrale spørsmål ikke stilles, og når medier fyller tomrommet med spekulasjoner fremfor fakta, blir ikke befolkningen informert, men programmert. Dette er kjernen i min kritikk, sier Heart.

Bakgrunnen for at Heart var ønsket til Debatten var at hun dagen i forveien hadde publisert en ytring om at mediene programmerer i stedet for å informere.

Ba om konkret eksempel

– Da jeg kom på lufta, spurte Solvang hvorfor jeg mener at redaktørstyrte medier river ned demokratiet. Jeg beskrev opplevelsen mange har av å bli programmert fremfor informert. Han avbrøt og ba om et konkret eksempel. Hadde han ikke spurt, ville jeg ikke tatt eksempelet fram, nettopp fordi redaksjonen hadde sagt at det ikke kunne brukes. Jeg nevnte det likevel ettersom jeg hadde forberedt det etter NRKs ønske.

– Når BBC, Reuters, AP, NRK og de store teknologiplattformene samarbeider om hvilke temaer som skal nå offentligheten og ikke, får vi ikke lenger frie medier, men et sannhetsregime.

– Det som skjedde i Debatten, illustrerte akkurat dette. Når medier velger bort innvendinger som utfordrer det etablerte narrativet, er det ikke lenger publikum som får forstå virkeligheten, men redaksjonene som designer den.

– En redaksjonsmedarbeider fra Debatten ringte meg i går og «fisket» etter hvordan jeg syntes det hadde gått. Jeg oppfattet det som at han subtilt prøvde å kjefte på meg fordi jeg ikke hadde holdt meg til planen. Han virket urolig for hvordan dette har eksplodert i sosiale medier, sier Susanne Heart på telefon med Helsemagasinet.

Fakta og bakgrunn

I kronikken Helsemyndighetene som bukken og havresekken i Tidsskriftet for Den norske legeforening TNL påpeker forfatterne at verken eksterne fagmiljøer, forskere eller uavhengige institusjoner har full tilgang til anonymiserte rådata fra FHIs nasjonale registrene. For at helsedata skal være nyttige for eksterne fagmiljøer, må de være konsistente og sammenlignbare over tid. Utdrag:

«Folkehelseinstituttet har flere ganger endret måten data fremstilles på i sine registre, ofte uten begrunnelse eller dokumentasjon. At dødsfall relatert til covid-19-vaksiner i Dødsårsaksregisteret for 2021 ble lagt sammen med de covid-19-assosierte dødsfallene, er ett eksempel: https://www.fhi.no/op/dodsarsaksregisteret/tall-for-covid-19-assosierte-dodsfall-i-dodsarsaksregisteret-i-2021/

Kan gurkemeie erstatte medikamenter mot ledd og muskelbetennelser? Min erfaring var en vekker.

Av lege Bjørnar Brændeland, først publisert på hans Facebookprofil.

På grunn av høy alder og blødningsfare ved bruk av antiflogistika, ble jeg fratatt mine antiflogistiske medisiner som meget effektivt har dempet knestivhet og -smerter. Antiflogistikum er medikamenter som skal redusere betennelse og smerte. Red. anm.

Dette begrenset mine daglige turer i skog og mark og deltakelse i sportslige aktiviteter.

Fins det alternativer fra naturen? Med få bivirkninger?

Som leger er vi opplært til å være skeptiske til naturmedisiner. Det er legemidler fra industrien som gjelder!

Rockefeller

Dette er holdninger innarbeidet i legeutdanningen fra Rockefeller på begynnelsen 1900- tallet i USA. Den gang startet Rockefeller – i kjølvannet av oljeindustrien – en farmasøytisk divisjon som satset på medikamenter bygget opp av kjemiske stoffer fra oljeindustrien.

Divisjonen donerte enorme pengesummer til universiteter, hospitaler og legeorganisasjoner i USA mot at naturmedisiner, brukt i hundrevis av år, ble bannlyst og forbudt. Rockefellers menn fikk dessuten, mot kjempebetaling, innpass i styrer og komiteer i hospitaler og universiteter.

Leger som ut ifra erfaring fortsatt brukte naturmedisiner, ble ansett som kvakksalvere og mange ble arrestert og fratatt sin lisens.

Representanter fra grener av Rockefellers farmasøytiske divisjon er i 2025 fortsatt aktive i både diskusjon og produksjon av legemidler. De sitter også i styrer og komiteer, om enn mer kamuflert under andre navn og organisasjoner.

Er jeg blitt en kvakksalver?

Finnes det alternativer til antiflogistika mot giktiske smerter og artrose? Siden jeg for flere år tilbake merket de første tegn på giktsmerter eller slitasjebetennelser, har jeg forsøkt enkle behandlinger med både gurkemeie og ingefær i flere uker, men uten noen som helst effekt.

Nylig har jeg blitt klar over at gurkemeie med sitt aktive antiinflamatoriske stoff curcumin har svært liten biologisk tilgjengelighet hos mennesker. Hvordan kan da gurkemeie ha så stor effekt? For eksempel i India, som er hovedprodusent av gurkemeie og gurkemeieekstrakter både som krydder og medisin?

Hemmeligheten: curcumin og svartpepper

Hemmeligheten ligger i tilsetningsstoffet pepperin, det aktive stoffet i svart pepper. Det har vist å øke den biologiske tilgjengelighet av curcumin i gurkemeie betydelig, mange forskere mener opptil 2 000 prosent! Og det skal svært lite malt svart pepper til.

De som har studert dette vitenskapelig hevder at den ideelle kombinasjon mellom gurkumeiepulver og malt svartpepper er 20:1. Dette ifølge den amerikanske nevroforskeren Andrew Huberman ved Stanford University. Han har også studert immunsystemet og signalmolekylers påvirkning av curcumin.

Dosering

Selv om man i India bruker større og flere doser både som krydder og medisin, har jeg lenge kun brukt 1/2 teskje gurkemeiepulver (ca. 500 mg) og en knivsodd malt svart pepper, tilsatt 2 spiseskjeer olivenolje og oppløst og trukket i 5 minutter i varmt vann hver morgen. Olivenolje fordi gurkemeie også er fettløselig.

Vannblandingen varmes opp til det nærmer seg kokepunktet, men skal ikke boble.

Curcumin: Har det virket?

Uten at dette er en vitenskapelig undersøkelse, noterer jeg mindre stivhet i ledd og smerter ved at jeg nå trenger færre smertestillende tabletter og antiflogistika. Dette har jeg sammenlignet med andre funn fra utenlandske kolleger, spesielt dr. Anette Bozworth. Hun er en kjent allmennpraktiker i USA som systematisk har studert virkningen av gurkemeie (+svartpepper) hos pasienter.

Hun har brukt et smertemålingsskjema fra ortopedisk forskning, såkalte WOMAC Pain Score og testet forskjellige doser av gurkemeiepulver. Hun konkluderer at 500 mg gurkemeiepulver daglig er en god og sikker dose.

Jeg finner hennes resultater meget interessante ettersom de nesten er en kopi av det jeg selv har opplevd i min lille private undersøkelse.

Hos meg ble stivheten og smertene i fingre betydelig redusert i løpet av syv dager, og jeg kunne kutte ut giktmedisin som jeg hadde brukt i 20 år. Endelig slapp jeg å grue meg for smerter ved håndhilsning.

Etter 28 dager kunne jeg gå korte turer på flat mark i rolig tempo uten smerter. Etter 56 dager kunne jeg også gå i korte oppoverbakker og fikk mindre smerter om natten. Etter 84 dager brukte jeg ikke lenger smertelindrende, kun 1/2 teskje gurkemeiepulver + litt svartpepper hver morgen som beskrevet over.

Bivirkninger

De som går på blodfortynnende medisiner skal ikke bruke gurkemeie fordi det forsterker den blodfortynnende effekt.

Gallestensproblemer forsterkes ved gurkemeie med økt galleproduksjon.
Store doser gurkemeie, over 4 gram daglig, kan gi leverskade ved langtidsbruk. 
Gravide bør være forsiktige med «store doser» – ikke spesifisert – fordi de stimulerer livmoren. 1/2 teskje gurkemeiepulver, ca. 500 mg daglig, regnes som en sikker dose. Husk litt svartpepper.

Forskning gjenstår, for eksempel viser denne oversikten at de vitenskapelige funnene av gurkemeiens fordeler ikke er entydige.

Fakta:

• Curcumin ved slitasjegikt (Belcaro et al., 2010) 100 pasienter med artrose ble fulgt i 8 måneder.
• Behandling: Meriva® – en høyt biotilgjengelig curcumin-fosfatidylcholin-formula.
• Smerte (WOMAC Pain) falt med ca. 59 %.
• Total WOMAC-score ble halvert (bedre funksjon og mindre stivhet).
• Gangdistanse økte med +345 meter (kontroll: +125 m).
• Betennelsesmarkører (CRP, IL-6, ESR m.fl.) falt tydelig i behandlingsgruppen.
• Ingen alvorlige bivirkninger rapportert.
• Gjelder ikke vanlig gurkemeiepulver – kun spesialisert formula.

Kilder

Jacob Nordangård: Rockefeller – Controlling the Game.
Curcumin: A Review of Its’ Effects on Human Health
https://ai.hubermanlab.com/s/mH2Y8Ki5
https://greenquality.co.za/wp-content/uploads/2020/06/BELCARO_PAN_2010a.pdf

I en åtte måneders studie med 100 pasienter med artrose viste en curcumin-fosfatidylcholin-blanding (Meriva®) signifikante forbedringer i WOMAC-skåre for smerte og funksjon. (Belcaro et al., 2010)
Merk at dette ikke nødvendigvis gjelder alle gurkemeie-tilskudd eller generisk curcumin, siden blandingen her var optimalisert for høyere biotilgjengelighet.

Under pandemien skulle PCR-testene symbolisere vitenskapelig presisjon. Men nylig kom enda en studie som utfordrer tallene som myndighetene styrte etter.

Av journalist Julia Schreiner Benito

En test som ikke måler sykdom: Millioner av PCR-tester skulle anslå hvor mange som var smittet av SARS-CoV-2. Kurver over «nye tilfeller» ble daglig oppdatert og vist i media, og myndighetene baserte tiltak på tallene. Det er lett å glemme at PCR bare påviser virusets DNA, ikke nødvendigvis en aktiv infeksjon.

En positiv test kan skyldes rester av virus etter at kroppen allerede har bekjempet smitten, eller den kan fange opp ubetydelige mengder virus som aldri ville ført til sykdom. Høye testsykluser og tidspunkt for prøvetaking kan påvirke resultatet vesentlig.

Derfor har PCR alltid vært et analytisk hjelpemiddel, ikke et klart bilde på utbredelse av sykdom.

Ny studie kaster nytt lys over tallene

I en fersk studie publisert i Frontiers in Epidemiology (2025) sammenlignet tyske forskere – Günther, Rockenfeller og Walach – resultater fra PCR-tester og antistoffmålinger (IgG). De analyserte data fra et stort laboratorium som utførte rundt 90 prosent av alle PCR-tester i Tyskland mellom 2020 og 2023.

Forskerne fant at bare omtrent 14 prosent av dem som testet positivt på PCR, utviklet antistoffer som tydet på reell infeksjon. Testene har altså overvurdert hvor mange som faktisk var smittet.

Studien viser også hvor mye teststrategi og utvalg betyr: PCR ble i hovedsak tatt av personer med symptomer, smittekontakter eller reiseplikt. Det var aldri et representativt snitt av befolkningen. Dermed forteller teststatistikken mer om hvem som ble testet, enn om hvor mange som faktisk var syke.

Kritikk og usikkerhet

Resultatene i studien har noen svakheter: Forskerne hadde bare tilgang til aggregert statistikk, ikke individuelle data, og antistoffmålingene stoppet våren 2021. Dermed bygger deler av analysen på modellberegninger og antakelser. I statistikk betyr aggregering å kombinere eller slå sammen data om enkeltindivider, grupper eller perioder til større grupper eller lengre tidsperioder. 

Dessuten kan antistoffresponsen variere: Noen utvikler ikke målbare nivåer, og antistoffer forsvinner gradvis. Derfor er det vanskelig å fastslå hvor mange som egentlig har vært smittet, selv med mye data.

Den tyske RKI-SOEP-2-undersøkelsen fra samme periode viste riktignok at rundt 90 prosent av befolkningen hadde antistoffer ved inngangen til 2022, men at bare ca. 11 prosent skyldtes naturlig infeksjon. Altså helt andre tall enn de Frontiers-forskerne legger til grunn. Likevel må også RKI-studien tolkes med forsiktighet fordi den er basert på egne testmetoder, antistofftyper og tidsvinduer.

Poenget er at usikkerheten gjelder alle studier: både de som finner høy og lav andel infeksjon. Valg av test, tidspunkt, definisjon av «positiv» og utvalg av deltakere gjør at to studier kan vise motstridende resultater, men begge kan ha rett innenfor sine rammer.

En lærdom for framtiden

Som mål på «hvor mange som var infisert i befolkningen» var PCR-testene utilstrekkelige: en positiv test betyr ikke nødvendigvis sykdom eller smittefare.

Den nye forskningen minner oss om at vitenskapen ikke var så entydig som myndighetspersoner og media ga inntrykk av under pandemien.

Vi trenger mer ydmykhet i møte med data og såkalt «god vitenskap».

Slik fungerer en PCR-test

• PCR står for polymerase chain reaction og brukes til å påvise små mengder genetisk materiale.
• Testen kopierer og forsterker deler av virusets RNA slik at de kan måles.
• Jo flere kopier som trengs for å gi utslag (antall sykluser, «Ct-verdi»), jo mindre virusmateriale var til stede i prøven.
• En høy Ct-verdi betyr derfor ikke nødvendigvis at personen er smittsom, men at testens følsomhet har fanget opp svært små mengder RNA.

Kilder:
Frontiers in Epidemiology (2025); Robert Koch-Institut (RKI-SOEP-2);
WHO; Sciensano (Belgia);
Statens Serum Institut (Danmark).

Reaksjonene på Erling Braut Haalands grill-middag avdekker en gryende offentlig spiseforstyrrelse.

Av Lars Magne Sunnanå, først publisert på hans Substack

Forrige uke skrev jeg at Helsedirektoratet neppe ville klappe i hendene for Erling Braut Haalands nye YouTube-serie, der han blant annet griller kjøtt.

Og har du sett.

Som på bestilling dukket Helsedirektoratets ivrige folkehelsedirektør Linda Granlund opp med pekefingeren sin igjen:

– Kostholdet som vises i Youtube-kanalen til Erling Braut Haaland er ikke et kosthold vi anbefaler folk flest, sa hun til TV2.no på mandag.

Kjøttangst

Kjøttangsten og grønnsaksidealismen i direktoratet er blitt så sterk at direktøren finner grunn til å kritisere en idrettsutøver som spiser egg på brødskiven til frokost og biff med salat og poteter til middag.

Iveren etter å stigmatisere et helt normalt kosthold er nå på grensen til å bli en offentlig spiseforstyrrelse.

Aftenposten uklar om hvilket råd man ikke bør følge

Dessverre ser forstyrrelsen ut til å spre seg:

“Ikke ta kostholdsråd fra denne mannen”, følger Helsedirektoratets disippel i Aftenposten, kommentator Joacim Lund, opp.

Akkurat hvilket “Haaland-råd” man ikke skal følge, er ikke Lund nevneverdig presis om, annet enn å spørre retorisk om fotballspilleren er det “endelige beviset på at alt spis-mindre-kjøtt-og-mettet-fett-maset er bare sprøyt?”.

Deretter slår kommentatoren beroligende fast at “forskere og professorer” “antagelig” vil kunne “enes om” at “Haalands kosthold” (basert på hva han spiser i en YouTube-episode) “ikke er helsefremmende på befolkningsnivå”.

Javel?

La oss minne om hva Haaland faktisk inntar i episoden: Kaffe. Egg og brød. Fisk og ris. Kjøtt, salat, stekte poteter og hjemmelaget bearnaise-saus. Og melk. (la gå at melken er upasteurisert – ring meg tilbake den dagen dette er så lett å få tak i at det blir et folkehelseproblem).

Norges største stjerne har med andre ord et sunt og normalt forhold til mat.

Falmet forbilde?

Men fordi han også liker kjøtt, går det helt i ball for ernæringseliten:

Ernæringsfysiolog Tine Sundfør sier i TV2-artikkelen at vi ikke trenger forbilder som ham:

Vi trenger ikke flere som forteller oss at de spiser kjøtt og drikker rå melk. Vi trenger flere som forteller at de spiser frukt, grønnsaker, fullkorn og fisk.

Snakk om selvmål.

For er det noen som har fortalt norske barn og unge at de bør spise frukt og grønnsaker, er det jo nettopp Erling Braut Haaland.

Han er til overmål “ambassadør” for frukt og grønt-giganten Bama.

Reaksjonene på Haalands YouTube-episode viser akkurat hvor pertentlig og dogmatisk ernæringsmiljøet er blitt siden man fant ut at rødt kjøtt skulle erstatte mettet fett som den store fanesaken for norske kostråd.

Tar plutselig avstand

Norges stjernespiller var et sunt og akseptert forbilde for både bananer og gulrøtter i årevis, men så fort han spiste biff til middag måtte det poengteres at “toppidrettsutøvere har helt andre behov enn «vanlige» mennesker” (Granlund/Hdir) og at “å se på hva toppidrettsutøvere spiser og kopiere det uten videre – det er en svært dårlig idé”. (Lund/Aftenposten).

Hvor prektige og perfekte ønsker vi egentlig at våre rollemodeller skal være?

Helsedirektoratet, Lund og Sundfør rykker altså ut mot en ydmyk superstjerne som viser matglede, som lager maten sin fra bunn av sammen med kona, som heier frem lokale bønder, som spiser salat, bananer, gulrøtter, poteter, fisk, brød, egg og melk og som prøver å fortelle ungdom at de ikke bør gjøre det for vanskelig i matveien.

Men som også liker kjøtt.

Og da rabler det helt.

Her er det åpenbart noen som har fått et unaturlig forhold til mat.

Og det er ikke Erling Braut Haaland.

Rådet om rødt kjøtt: Politikk eller vitenskap?

Hvor vitenskapelig er rådet om å unngå rødt kjøtt? Lars Magne Sunnanå har fordypet seg i temaet.
Les den her.

Karikerte merkekapper som “konspirasjonsteorier” er i vinden. Én ting er at kommentarfeltene er fulle av lettvinte emblemer, men vi bør kunne forvente mer fra forskning.no

Av journalist Julia Schreiner Benito Foto over: skjermdump fra forskning.no

Å omtale en person som «konspirasjonsteoretiker» og å stemple fenomener som «konspirasjonsteorier» er blitt vår tids intellektuell latskap.

Forskning.no publiserte 10.9. en artikkel om ulike norske «konspirasjonsteorier». [1] Overskriften lød: Ulv, planteolje, pandemi og EU: “Dette er de norske konspirasjons­teoriene. “ Blant annet omtales påstanden «Mills styrer Helsedirektoratet» som et eksempel på en konspirasjonsteori. Jeg vil her belyse dette eksemplet: Mills´ bånd til Helsedirektoratet er ingen teori, men et faktum som fortjener problematisering og ikke fordummende forenklinger.

Universitetet i Oslo og Helsedirektoratet har gjennom tiår hatt tette forbindelser til margarinprodusenten Mills. I stedet for å debattere dette, serverer forskning.no lettvinte karakteristikker om «konspirasjonsteorier». Forskning.no burde åpnet for legitim kritikk av hvordan økonomiske bindinger kan påvirke forskning og ernæringsråd.

Mills i skolekjøkkenet

Siden 1990-tallet har Mills samarbeidet med UiO om forskning på fett [2]. I tillegg driver Mills egne formidlingstiltak som «Fettskolen»: «FeteFakta er et verktøy for deg som underviser i mat og helse på ungdomsskoletrinnet. Det er basert på kompetansemålene i læreplanen og består av fiks ferdige undervisningsopplegg fylt med inspirasjon, tips og triks, med mål om å bistå i en hektisk hverdag og bidra til lærerike økter på skolekjøkkenet» [3].

Er det greit at Mills har inntatt skolekjøkkenet?

Direkte fra Mills til Helsedirektoratet

Linda Granlund (bildet over) gikk i 2015 direkte fra sin direktørstilling i Mills til toppjobb i Helsedirektoratet – uten karantene [4]. I privat sektor er karantenetid vanlig praksis for å unngå interessekonflikter. I statlig sektor gjelder Karanteneloven bare statsråder, ikke etatsdirektører [5]. Når kommersielle og offentlige roller overlapper, bidrar det til å svekke folks tillit.

Komplekset av byråkrati, kapital, forskning og media gir et toppstyrt, ensrettet resultat. Det hindrer den diskusjon som vitenskapelige framskritt trenger, og det styrker bildet av makten som dommer over rett og galt.

Når Mills står for forskningen

Alliansen mellom Helsedirektoratet og Mills er lukrativ når selskapet får forskningsresultater som kan brukes til å styrke egne produkter. For eksempel viste en studie i Food & Nutrition Research (2016), finansiert av Mills i samarbeid med UiO og Nordisk råd, at daglig inntak av utvalgte Mills-produkter reduserte kolesterolnivået [6]. Det er naivt å overse at en slik konklusjon gagner Mills.

Det er veldokumentert at flere sentrale norske ernæringsforskere har deltatt i prosjekter finansiert av Mills [7]. UiO har imidlertid ikke et lett tilgjengelig register som viser honorarer eller støtte fra private aktører. Derfor er det vanskelig for oss å vurdere habilitet og påvirkning.

Et spørsmål om habilitet

Granlunds medforfatterskap på 2016-studien er ett illustrerende eksempel: Hun bidro som forsker mens hun samtidig hadde en lederrolle i Helsedirektoratet. Selv om det er vanlig at forskningsartikler publiseres etter at forskere skifter stilling, reiser det habilitetsspørsmål når kommersielle interesser og offentlige råd overlapper. I den sentrale studien oppgir forfatterne at Mills var med på studiedesign, gjennomføring og logistikk, og at flere medforfattere var ansatt i Mills [6].

Flere metaanalyser viser at forskning finansiert av næringslivet har større sannsynlighet for å oppnå «gunstige» resultater for sponsoren. For eksempel:

Harvard Nutrition Source oppsummerer at forskning som er hel- eller delvis finansiert av mat- og drikkeindustrien er 4–8 ganger mer sannsynlig å rapportere funn som er positive for sponsoren [8].

Industrifinansiert forskning gir gevinst for sponsoren

En analyse i PLoS Medicine viste at industristøttet ernæringsforskning hadde en klar tendens til at resultatene favoriserte sponsoren. Industrifinansiert ernæringsforskning kan justere doser og kontroller slik at sjansen for gunstige resultater økes, eller at negative effekter ikke når statistisk signifikans. Studien viser at sjansen for «gunstig konklusjon» var ca. 7,6 ganger høyere med industrifinansiering sammenlignet med uavhengig forskning [9].  

En gjennomgang av «Food industry sponsorship of academic research» peker på at sponsede publiseringer ofte former forskning mot temaer og metoder som gagner industrien [10]. For eksempel ved å analysere komponenter framfor helhetlig kost. Dessuten at negative effekter av produkter ikke blir undersøkt.
Systematiske oversikter/Cochrane-oppdatering bekrefter «funding bias», også innen ernæring [11].

Disse funnene viser et uheldig mønster, ikke «konspirasjonsteorier».

Det er selvsagt forskjell på faktiske konspirasjoner og konspirasjonsteorier. Drapsforsøket på Hitler i 1944 var en konspirasjon: hemmelig, koordinert og med et konkret mål. Kritikk av Mills’ rolle er derimot verken hemmelig eller spekulativ. Problemet oppstår når forskning.no kaller åpen, dokumenterbar kritikk av interessekonflikter for «konspirasjonsteorier». Saklig debatt blir latterliggjort og avsporet i stedet for belyst.

Helsedirektoratets og ernæringsrådenes legitimitet svekkes når det ikke er full åpenhet om økonomiske bindinger. Å belyse interessekonflikter er ingen “konspirasjonsteori”.

Referanser

1.Forskning.no: https://www.forskning.no/om-forskning-overtro-politikk/ulv-planteolje-pandemi-og-eu-dette-er-de-norske-konspirasjonsteoriene/2549167

2. Mills (u.å.). Forskning og samarbeid. https://mills.no

3. Mills (u.å.-b). Fettskolen (FeteFakta). https://mills.no/fettskolen

4. Helsedirektoratet (2015, 23. juni). Linda Granlund blir ny divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no

5. Lovdata (2005). Lov om karantene for politiske stillinger (karanteneloven). https://lovdata.no

6. Ulven SM, Myhrstad MCW, Holden M, Holven KB, Retterstøl K, Granlund L (2016). A diet rich in rapeseed oil and margarines reduces serum cholesterol in hypercholesterolemic subjects. British Journal of Nutrition, 115(11), 2057–2066. DOI: 10.1017/S0007114516001385

7. Pigsborg K, Ulven SM, Holven KB et al. (2022). European Journal of Nutrition, 61, 3683–3695. DOI: 10.1007/s00394-022-02860-7

8. Harvard T.H. Chan School of Public Health (u.å.). Industry-Funded Research. https://nutritionsource.hsph.harvard.edu/industry-funded-research/

9. Lesser LI, Ebbeling CB, Goozner M, Wypij D, Ludwig DS (2007). Relationship between funding source and conclusion among nutrition-related scientific articles. PLoS Medicine, 4(1): e5. DOI: 10.1371/journal.pmed.0040005

10. Steele S et al. (2023). Food industry sponsorship of academic research: a review. Public Health Nutrition, 26(6):1123–1133.

11. Cochrane Collaboration (2020). Industry sponsorship and research outcome bias. Cochrane Database of Systematic Reviews.

– En riktig og grundig dom av tingretten, fastslår advokat Hasse Benberg.

Av Julia Schreiner Benito

Helsemagasinet har nylig omtalt saken til Marianne Foss. Hennes utmattelsessykdom ME sammenfaller tidsmessig med to doser av covid-vaksinen, og hun er sikker på at vaksinene fra Pfizer er årsaken til hennes helsesvikt. Dommen i Trøndelag tingrett falt for få timer siden: seier til Marianne.

Etter år og en rekke avslag om erstatning, startet rettssaken i Trøndelag tingrett 25.11. – den første av sitt slag og med potensielt stor betydning for andre som mener seg skadet av vaksinene mot covid.

Omvendt bevisbyrde: staten skal bevise trygghet

Advokat Hasse Benberg er særlig fornøyd med at retten diskuterte hensikten med loven om pasientskadeerstatning: omvendt bevisbyrde. Det er staten som skal bevise at vaksinen er trygg, ikke den skadede som skal bevise at den ikke er det.

Staten har en måned på seg til å anke, og om den ikke gjør det og dommen blir rettskraftig, vil Marianne ha krav på erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning, NPE. Marianne var i full jobb inntil hun tok vaksinene, og ble ufør.

Dommen vektlegger usikkerhet om årsaker til CFS/ME, og legger en teoretisk virkning til grunn at Pfizer-vaksinen kan bidra til å utløse langtidsbivirkninger forenlige med CFS/ME. Fra dommen:

«Slik retten ser det ligger saken i kjerneområdet for den særlige lovreguleringen av vaksinesaker med uoppklarte årsaksforhold, som er ment beskytte skadelidte.

Bestemmelsen bygger på en bevisst avveining fra lovgiver om at staten kan bli ansvarlig
også i tilfelle hvor det rent faktisk ikke er årsakssammenheng, dersom det ikke konkret er
godtgjort andre årsaker som er mer sannsynlige.»

I tvilssaker som Mariannes ligger altså bevisbyrden hos staten, slik lovens intensjon er. Også der det er «betydelig faglig usikkerhet om det har foreligget årsakssammenheng».

En praktisk mulighet for årsak

Dommen sier at det er en praktisk mulighet for at Pfizer-vaksinasjonen utløste langtidsbivirkninger som har medført CFS/ME.

Videre fra dommen: «Dersom vaksinasjonen samvirket som en av flere betingelser for at sykdommen ble utløst, foreligger det årsakssammenheng selv om eventuell sårbarhet gjorde at det skulle lite til.»

Retten har vektlagt den tidsmessige korrelasjonen mellom vaksinasjonen og Mariannes klare symptomer på ME.

Ivaretatt

Marianne og hennes advokat Hasse Benberg er naturlig nok meget, meget glade. Tre dager i retten krevde alt av Marianne, en kinotur med datteren kan være nok til at hun må hvile i dagevis.

Begge var de før rettssaken bekymret for påkjenningen av at «staten er en mektig motstander og vil gjøre alt for å sverte deg.»

Marianne følte seg godt ivaretatt, og mener at dommen er en døråpner for andre vaksineskadde.

For første gang prøves nå en slik sak i retten, dette er andre dag. Marianne Foss (47) er sikker på at hun fikk ME av covid-vaksinen.
– Det er en kamp, sier hun.

Av Julia Schreiner Benito

– Jeg vil at de skal anerkjenne at jeg ble syk av vaksinen. Jeg tok en «for laget», men er nå 100 prosent ufør, og det er ikke greit, sier Marianne.

Hvem må bevise hva? Hennes advokat Hasse Benberg mener at staten må bevise at vaksinen er trygg. Staten mener at Marianne må bevise det motsatte. Saken har betydning for mange flere enn henne.

– På kontoret vårt har vi åtte-ti liknende saker som venter, Mariannes sak vil også ha betydning for dem, sier Benberg.

– Vårt beste holdepunkt er sammenhengen i tid, Mariannes symptomer kom umiddelbart etter vaksinering, og staten har ikke klart å vise til andre umiddelbare årsakssammenhenger, sier han.

Var i full jobb

Marianne var frisk og i full jobb som aktivatør i Trondhjem kommunes helsetjeneste, symptomene på utmattelse startet samme dag som andre dose to av Pfizer. Både nevrolog og fastlegen bekrefter at vaksiner kan utløse betennelse, og det er enighet om at de gir immunrespons. Men staten vektlegger usikkerheten ved om covid-vaksinene også kan gi ME. Marianne fikk avslag fra Norsk pasientskadeerstatning fordi «det er ikke kjent at vaksinen kan føre til vedvarende fatigue.”

– Denne saken vil i stor grad avgjøres av de sakkyndige, og de er uenige, fastslår Benberg.

– Vi mener at staten må bevise at vaksinen ikke kan gi ME, mens for vår del skal det holde å sannsynliggjøre det motsatte, altså at den kan gi ME.

– Jeg hadde aldri turt å ta saken til retten om jeg ikke var så sikker på at min sykdom er utløst av vaksinen. Jeg var helt frisk før vaksinering. Ifølge en av de sakkyndige, har jeg 60 prosent tapt livsutfoldelse, sier Marianne. Hun risikerer å måtte betale flere hundre tusen i omkostninger dersom hun taper.

Savner sitt gamle liv

– Jeg savner alt det jeg hadde; å kunne leve uten å få en straff etterpå, å være med familien min, være impulsiv, jobbe, å være en del av et kollegium, å glede seg til jul… Nå gruer jeg meg fordi den minner meg om at jeg er syk.

– Jeg gruer meg også til prisen jeg må betale for å sitte tre dager i retten, symptomene er der hele tiden, men nå kommer de til å bli mye verre: influensaliknende følelse, vondt i kroppen, slitenhet, trykk i hodet, kognitive vansker, muskelverk, dårlig hukommelse, konsentrasjonsvansker, «hjernetåke»…

For Marianne ble det mer og mer en prinsippsak ettersom avslagene på erstatning kom, det første fra Norsk pasientskadeerstatning for fire år siden.
– Jeg vil vise verden at dette er feil. Avslagene begrunnes med «ikke vist i forskning», men hvordan kan de hjelpe oss om de ikke vil anerkjenne at vi er syke? Det er ikke bare en økonomisk påkjenning å ikke bli trodd, men også en psykisk.

Vil anke

– Staten vil gjøre alt den kan for å knuse deg, sier advokat Benberg til meg. Og om den taper, vil den nok anke, men det vil nok jeg også om jeg taper. Jeg kan ikke sitte med dette på minne og vite at jeg ikke gjorde noe. Vi er mange med disse symptomene. Jeg vil heller ha mer lån og vite at jeg har prøvd alt enn å ikke prøve.

– Mye står på spill for staten i denne saken, sier advokat Hasse Benberg.

Les også: Marianne trodde at hun var del av et «vi», men da hun fikk ME, ble hun en «motpart».

Av og til trer kløften mellom stat og borger fram: Saken som i morgen skal opp for Trøndelag tingrett, illustrerer hvordan et «vi» kan bli til fronter. Marianne Foss (47) gjorde det samfunnet ba om, hun vaksinerte seg. Nå vil ikke staten vedkjenne seg hennes tap.

Kommentar av Julia Schreiner Benito

Marianne bar uniformen, ansvaret og lojaliteten i jobben i helsevesenet. Hun tok to doser med covid-vaksiner fordi hun ble fortalt at fellesskapet trengte det. Et sterkt «vi» — samfunnets felles front.

Hvor ble «viet» av da vitale, energiske, glade Marianne fikk de første symptomer på ME umiddelbart etter vaksinering? Da hun ikke lenger kunne være den mammaen hun ønsket? Hvor ble det av da fastlegen siden diagnostiserte henne med ME og fastslo at vaksinene var årsak, men Norsk pasientskadeerstatning likevel avviste henne fordi «forskning på en slik sammenheng ikke finnes»?

Krever tillit, men svarer med mistillit

Fra varme appeller om solidaritet til kald jus om manglende dokumentasjon. Fra et fellesskap som trengte henne, til et system som ikke tror henne. I morgen kan ikke Marianne møte det systemet med annet enn sin smertens ærlige erfaring.

Vi bevitner et samfunn som krever tillit, men som ikke returnerer den. En stat som forventer vår lojalitet og solidaritet, men som bruker formalia når lojaliteten får en pris. Én ting er sykdom, noe annet er mistro og mistenkeliggjøring. Statens tone endret seg fra dugnad til: Bevis deg selv. Bevis din smerte. Bevis oss feil. Bevis alt vi ikke vil se. Bevis at du hører hjemme i vår omsorg.

Fra «vi» til «du»

Denne saken er den første av sitt slag og avgjørende. Den belyser et fellesskap vi håpet å ha: solidaritet som et toveis bånd. I stedet ser vi et fellesskap som forsvinner ved at staten sier «vi» når den trenger deg — men «du» når du trenger den.

Hva har vi da? Spørsmålet bør ropes høyt.

Staten trengte Marianne. Nå trenger hun staten. Men den er blitt til motpart, den tøffeste av dem alle: Ikke vist i forskning. Ikke dokumentert sammenheng.

Din lojalitet var nødvendig. Din lidelse er problematisk.

Staten vil gjøre alt den kan for å knuse deg, sier Mariannes advokat, og jeg undrer: Hvor langt kan staten gå i å kreve når den ikke vil gi? Kan solidaritet gå én vei? Hvis staten er «vi» når den trenger deg, men «motpart» når du trenger den – hva heter det da? Jeg finner ett ord: Da heter det svik.  

Her og her kan du lese mer om Mariannes sak.

Programleder Fredrik Solvang vektla betydningen av det frie ord. Men da Susanne Heart nevnte temaet overdødelighet, ble hun stoppet.

Av journalist Julia Schreiner Benito

Redaktørstyrt sensur på NRKs Debatten: Programleder Fredrik Solvang innledet tirsdagens Debatten på NRK med å beskrive redaksjonens høyverdige idealer. I flere minutter monologet han om at programmet legger til rette for balanse, åpenhet og redelighet i sann, demokratisk ånd.

«Vi viser fram bredden av uenigheten i samfunnet.
Vi tror på åpenhet.
Vi kan ikke være forutinntatte eller politisk forpliktet.
Vi redigerer ingenting.
Vi må vite hva deltakerne kommer til å si.»

Men Solvang avbrøt Susanne Heart da hun prøvde å snakke om faktumet overdødelighet etter 2021:
– Jeg avbryter deg der, og jeg er glad du er ferdig med eksempelet, siden FHI ikke er her, sa han.

Hearts kritikk var imidlertid ikke rettet mot FHI, men mot media.

NRK ba om ett eksempel, men Heart fikk ikke bruke det

– Et par timer før sending fikk jeg beskjed om at alle de «alternative» stemmene skulle ta med én konkret nyhetssak som de ville utfordre de etablerte mediene på. Jeg svarte at poenget mitt handlet om det systemiske, og at ett eksempel ville gi et snevrere bilde. Redaksjonen svarte at dette likevel var formatet. Det ble ikke gitt noen tidsfrist, og jeg sendte dette eksempelet hvor NRK selv alarmerer om overdødelighet, men lar ekspertantakelser ta plassen til faktiske data.

– I artikkelen får publikum gjetninger om hva som kan være årsaken, i stedet for en enkel og objektiv gjennomgang av tall som kan ettergås. Saken viser tydelig hvordan meninger, gjetting og synsing fra «eksperter» presenteres som en nyhet og dermed former folks virkelighetsforståelse, sier Heart til Helsemagasinet. Kjernen i spørsmålene hun ville stille i Debatten var:

• Hvorfor stiller ingen av de etablerte mediene det grunnleggende spørsmålet til helsemyndighetene om overdødeligheten?
• Hvorfor krever de ikke å få fakta og tall på vegne av befolkningen?

Formatet var klart

– Jeg sendte eksempelet etter omtrent en halvtime og ringte for å sjekke at det var mottatt. Kort tid etter ringte NRK og sa at redaksjonsledelsen mente at saken kom for sent og var for komplisert. Jeg spurte hva som var komplisert og hvorfor mediene trengte forberedelsestid for å svare på en innvending de selv hadde bedt om. Jeg fikk ikke noe klart svar, kun at eksempelet ikke kunne brukes.

– Når sentrale spørsmål ikke stilles, og når medier fyller tomrommet med spekulasjoner fremfor fakta, blir ikke befolkningen informert, men programmert. Dette er kjernen i min kritikk, sier Heart.

Bakgrunnen for at Heart var ønsket til Debatten var at hun dagen i forveien hadde publisert en ytring om at mediene programmerer i stedet for å informere.

Ba om konkret eksempel

– Da jeg kom på lufta, spurte Solvang hvorfor jeg mener at redaktørstyrte medier river ned demokratiet. Jeg beskrev opplevelsen mange har av å bli programmert fremfor informert. Han avbrøt og ba om et konkret eksempel. Hadde han ikke spurt, ville jeg ikke tatt eksempelet fram, nettopp fordi redaksjonen hadde sagt at det ikke kunne brukes. Jeg nevnte det likevel ettersom jeg hadde forberedt det etter NRKs ønske.

– Når BBC, Reuters, AP, NRK og de store teknologiplattformene samarbeider om hvilke temaer som skal nå offentligheten og ikke, får vi ikke lenger frie medier, men et sannhetsregime.

– Det som skjedde i Debatten, illustrerte akkurat dette. Når medier velger bort innvendinger som utfordrer det etablerte narrativet, er det ikke lenger publikum som får forstå virkeligheten, men redaksjonene som designer den.

– En redaksjonsmedarbeider fra Debatten ringte meg i går og «fisket» etter hvordan jeg syntes det hadde gått. Jeg oppfattet det som at han subtilt prøvde å kjefte på meg fordi jeg ikke hadde holdt meg til planen. Han virket urolig for hvordan dette har eksplodert i sosiale medier, sier Susanne Heart på telefon med Helsemagasinet.

Fakta og bakgrunn

I kronikken Helsemyndighetene som bukken og havresekken i Tidsskriftet for Den norske legeforening TNL påpeker forfatterne at verken eksterne fagmiljøer, forskere eller uavhengige institusjoner har full tilgang til anonymiserte rådata fra FHIs nasjonale registrene. For at helsedata skal være nyttige for eksterne fagmiljøer, må de være konsistente og sammenlignbare over tid. Utdrag:

«Folkehelseinstituttet har flere ganger endret måten data fremstilles på i sine registre, ofte uten begrunnelse eller dokumentasjon. At dødsfall relatert til covid-19-vaksiner i Dødsårsaksregisteret for 2021 ble lagt sammen med de covid-19-assosierte dødsfallene, er ett eksempel: https://www.fhi.no/op/dodsarsaksregisteret/tall-for-covid-19-assosierte-dodsfall-i-dodsarsaksregisteret-i-2021/

Kan gurkemeie erstatte medikamenter mot ledd og muskelbetennelser? Min erfaring var en vekker.

Av lege Bjørnar Brændeland, først publisert på hans Facebookprofil.

På grunn av høy alder og blødningsfare ved bruk av antiflogistika, ble jeg fratatt mine antiflogistiske medisiner som meget effektivt har dempet knestivhet og -smerter. Antiflogistikum er medikamenter som skal redusere betennelse og smerte. Red. anm.

Dette begrenset mine daglige turer i skog og mark og deltakelse i sportslige aktiviteter.

Fins det alternativer fra naturen? Med få bivirkninger?

Som leger er vi opplært til å være skeptiske til naturmedisiner. Det er legemidler fra industrien som gjelder!

Rockefeller

Dette er holdninger innarbeidet i legeutdanningen fra Rockefeller på begynnelsen 1900- tallet i USA. Den gang startet Rockefeller – i kjølvannet av oljeindustrien – en farmasøytisk divisjon som satset på medikamenter bygget opp av kjemiske stoffer fra oljeindustrien.

Divisjonen donerte enorme pengesummer til universiteter, hospitaler og legeorganisasjoner i USA mot at naturmedisiner, brukt i hundrevis av år, ble bannlyst og forbudt. Rockefellers menn fikk dessuten, mot kjempebetaling, innpass i styrer og komiteer i hospitaler og universiteter.

Leger som ut ifra erfaring fortsatt brukte naturmedisiner, ble ansett som kvakksalvere og mange ble arrestert og fratatt sin lisens.

Representanter fra grener av Rockefellers farmasøytiske divisjon er i 2025 fortsatt aktive i både diskusjon og produksjon av legemidler. De sitter også i styrer og komiteer, om enn mer kamuflert under andre navn og organisasjoner.

Er jeg blitt en kvakksalver?

Finnes det alternativer til antiflogistika mot giktiske smerter og artrose? Siden jeg for flere år tilbake merket de første tegn på giktsmerter eller slitasjebetennelser, har jeg forsøkt enkle behandlinger med både gurkemeie og ingefær i flere uker, men uten noen som helst effekt.

Nylig har jeg blitt klar over at gurkemeie med sitt aktive antiinflamatoriske stoff curcumin har svært liten biologisk tilgjengelighet hos mennesker. Hvordan kan da gurkemeie ha så stor effekt? For eksempel i India, som er hovedprodusent av gurkemeie og gurkemeieekstrakter både som krydder og medisin?

Hemmeligheten: curcumin og svartpepper

Hemmeligheten ligger i tilsetningsstoffet pepperin, det aktive stoffet i svart pepper. Det har vist å øke den biologiske tilgjengelighet av curcumin i gurkemeie betydelig, mange forskere mener opptil 2 000 prosent! Og det skal svært lite malt svart pepper til.

De som har studert dette vitenskapelig hevder at den ideelle kombinasjon mellom gurkumeiepulver og malt svartpepper er 20:1. Dette ifølge den amerikanske nevroforskeren Andrew Huberman ved Stanford University. Han har også studert immunsystemet og signalmolekylers påvirkning av curcumin.

Dosering

Selv om man i India bruker større og flere doser både som krydder og medisin, har jeg lenge kun brukt 1/2 teskje gurkemeiepulver (ca. 500 mg) og en knivsodd malt svart pepper, tilsatt 2 spiseskjeer olivenolje og oppløst og trukket i 5 minutter i varmt vann hver morgen. Olivenolje fordi gurkemeie også er fettløselig.

Vannblandingen varmes opp til det nærmer seg kokepunktet, men skal ikke boble.

Curcumin: Har det virket?

Uten at dette er en vitenskapelig undersøkelse, noterer jeg mindre stivhet i ledd og smerter ved at jeg nå trenger færre smertestillende tabletter og antiflogistika. Dette har jeg sammenlignet med andre funn fra utenlandske kolleger, spesielt dr. Anette Bozworth. Hun er en kjent allmennpraktiker i USA som systematisk har studert virkningen av gurkemeie (+svartpepper) hos pasienter.

Hun har brukt et smertemålingsskjema fra ortopedisk forskning, såkalte WOMAC Pain Score og testet forskjellige doser av gurkemeiepulver. Hun konkluderer at 500 mg gurkemeiepulver daglig er en god og sikker dose.

Jeg finner hennes resultater meget interessante ettersom de nesten er en kopi av det jeg selv har opplevd i min lille private undersøkelse.

Hos meg ble stivheten og smertene i fingre betydelig redusert i løpet av syv dager, og jeg kunne kutte ut giktmedisin som jeg hadde brukt i 20 år. Endelig slapp jeg å grue meg for smerter ved håndhilsning.

Etter 28 dager kunne jeg gå korte turer på flat mark i rolig tempo uten smerter. Etter 56 dager kunne jeg også gå i korte oppoverbakker og fikk mindre smerter om natten. Etter 84 dager brukte jeg ikke lenger smertelindrende, kun 1/2 teskje gurkemeiepulver + litt svartpepper hver morgen som beskrevet over.

Bivirkninger

De som går på blodfortynnende medisiner skal ikke bruke gurkemeie fordi det forsterker den blodfortynnende effekt.

Gallestensproblemer forsterkes ved gurkemeie med økt galleproduksjon.
Store doser gurkemeie, over 4 gram daglig, kan gi leverskade ved langtidsbruk. 
Gravide bør være forsiktige med «store doser» – ikke spesifisert – fordi de stimulerer livmoren. 1/2 teskje gurkemeiepulver, ca. 500 mg daglig, regnes som en sikker dose. Husk litt svartpepper.

Forskning gjenstår, for eksempel viser denne oversikten at de vitenskapelige funnene av gurkemeiens fordeler ikke er entydige.

Fakta:

• Curcumin ved slitasjegikt (Belcaro et al., 2010) 100 pasienter med artrose ble fulgt i 8 måneder.
• Behandling: Meriva® – en høyt biotilgjengelig curcumin-fosfatidylcholin-formula.
• Smerte (WOMAC Pain) falt med ca. 59 %.
• Total WOMAC-score ble halvert (bedre funksjon og mindre stivhet).
• Gangdistanse økte med +345 meter (kontroll: +125 m).
• Betennelsesmarkører (CRP, IL-6, ESR m.fl.) falt tydelig i behandlingsgruppen.
• Ingen alvorlige bivirkninger rapportert.
• Gjelder ikke vanlig gurkemeiepulver – kun spesialisert formula.

Kilder

Jacob Nordangård: Rockefeller – Controlling the Game.
Curcumin: A Review of Its’ Effects on Human Health
https://ai.hubermanlab.com/s/mH2Y8Ki5
https://greenquality.co.za/wp-content/uploads/2020/06/BELCARO_PAN_2010a.pdf

I en åtte måneders studie med 100 pasienter med artrose viste en curcumin-fosfatidylcholin-blanding (Meriva®) signifikante forbedringer i WOMAC-skåre for smerte og funksjon. (Belcaro et al., 2010)
Merk at dette ikke nødvendigvis gjelder alle gurkemeie-tilskudd eller generisk curcumin, siden blandingen her var optimalisert for høyere biotilgjengelighet.

Under pandemien skulle PCR-testene symbolisere vitenskapelig presisjon. Men nylig kom enda en studie som utfordrer tallene som myndighetene styrte etter.

Av journalist Julia Schreiner Benito

En test som ikke måler sykdom: Millioner av PCR-tester skulle anslå hvor mange som var smittet av SARS-CoV-2. Kurver over «nye tilfeller» ble daglig oppdatert og vist i media, og myndighetene baserte tiltak på tallene. Det er lett å glemme at PCR bare påviser virusets DNA, ikke nødvendigvis en aktiv infeksjon.

En positiv test kan skyldes rester av virus etter at kroppen allerede har bekjempet smitten, eller den kan fange opp ubetydelige mengder virus som aldri ville ført til sykdom. Høye testsykluser og tidspunkt for prøvetaking kan påvirke resultatet vesentlig.

Derfor har PCR alltid vært et analytisk hjelpemiddel, ikke et klart bilde på utbredelse av sykdom.

Ny studie kaster nytt lys over tallene

I en fersk studie publisert i Frontiers in Epidemiology (2025) sammenlignet tyske forskere – Günther, Rockenfeller og Walach – resultater fra PCR-tester og antistoffmålinger (IgG). De analyserte data fra et stort laboratorium som utførte rundt 90 prosent av alle PCR-tester i Tyskland mellom 2020 og 2023.

Forskerne fant at bare omtrent 14 prosent av dem som testet positivt på PCR, utviklet antistoffer som tydet på reell infeksjon. Testene har altså overvurdert hvor mange som faktisk var smittet.

Studien viser også hvor mye teststrategi og utvalg betyr: PCR ble i hovedsak tatt av personer med symptomer, smittekontakter eller reiseplikt. Det var aldri et representativt snitt av befolkningen. Dermed forteller teststatistikken mer om hvem som ble testet, enn om hvor mange som faktisk var syke.

Kritikk og usikkerhet

Resultatene i studien har noen svakheter: Forskerne hadde bare tilgang til aggregert statistikk, ikke individuelle data, og antistoffmålingene stoppet våren 2021. Dermed bygger deler av analysen på modellberegninger og antakelser. I statistikk betyr aggregering å kombinere eller slå sammen data om enkeltindivider, grupper eller perioder til større grupper eller lengre tidsperioder. 

Dessuten kan antistoffresponsen variere: Noen utvikler ikke målbare nivåer, og antistoffer forsvinner gradvis. Derfor er det vanskelig å fastslå hvor mange som egentlig har vært smittet, selv med mye data.

Den tyske RKI-SOEP-2-undersøkelsen fra samme periode viste riktignok at rundt 90 prosent av befolkningen hadde antistoffer ved inngangen til 2022, men at bare ca. 11 prosent skyldtes naturlig infeksjon. Altså helt andre tall enn de Frontiers-forskerne legger til grunn. Likevel må også RKI-studien tolkes med forsiktighet fordi den er basert på egne testmetoder, antistofftyper og tidsvinduer.

Poenget er at usikkerheten gjelder alle studier: både de som finner høy og lav andel infeksjon. Valg av test, tidspunkt, definisjon av «positiv» og utvalg av deltakere gjør at to studier kan vise motstridende resultater, men begge kan ha rett innenfor sine rammer.

En lærdom for framtiden

Som mål på «hvor mange som var infisert i befolkningen» var PCR-testene utilstrekkelige: en positiv test betyr ikke nødvendigvis sykdom eller smittefare.

Den nye forskningen minner oss om at vitenskapen ikke var så entydig som myndighetspersoner og media ga inntrykk av under pandemien.

Vi trenger mer ydmykhet i møte med data og såkalt «god vitenskap».

Slik fungerer en PCR-test

• PCR står for polymerase chain reaction og brukes til å påvise små mengder genetisk materiale.
• Testen kopierer og forsterker deler av virusets RNA slik at de kan måles.
• Jo flere kopier som trengs for å gi utslag (antall sykluser, «Ct-verdi»), jo mindre virusmateriale var til stede i prøven.
• En høy Ct-verdi betyr derfor ikke nødvendigvis at personen er smittsom, men at testens følsomhet har fanget opp svært små mengder RNA.

Kilder:
Frontiers in Epidemiology (2025); Robert Koch-Institut (RKI-SOEP-2);
WHO; Sciensano (Belgia);
Statens Serum Institut (Danmark).

Reaksjonene på Erling Braut Haalands grill-middag avdekker en gryende offentlig spiseforstyrrelse.

Av Lars Magne Sunnanå, først publisert på hans Substack

Forrige uke skrev jeg at Helsedirektoratet neppe ville klappe i hendene for Erling Braut Haalands nye YouTube-serie, der han blant annet griller kjøtt.

Og har du sett.

Som på bestilling dukket Helsedirektoratets ivrige folkehelsedirektør Linda Granlund opp med pekefingeren sin igjen:

– Kostholdet som vises i Youtube-kanalen til Erling Braut Haaland er ikke et kosthold vi anbefaler folk flest, sa hun til TV2.no på mandag.

Kjøttangst

Kjøttangsten og grønnsaksidealismen i direktoratet er blitt så sterk at direktøren finner grunn til å kritisere en idrettsutøver som spiser egg på brødskiven til frokost og biff med salat og poteter til middag.

Iveren etter å stigmatisere et helt normalt kosthold er nå på grensen til å bli en offentlig spiseforstyrrelse.

Aftenposten uklar om hvilket råd man ikke bør følge

Dessverre ser forstyrrelsen ut til å spre seg:

“Ikke ta kostholdsråd fra denne mannen”, følger Helsedirektoratets disippel i Aftenposten, kommentator Joacim Lund, opp.

Akkurat hvilket “Haaland-råd” man ikke skal følge, er ikke Lund nevneverdig presis om, annet enn å spørre retorisk om fotballspilleren er det “endelige beviset på at alt spis-mindre-kjøtt-og-mettet-fett-maset er bare sprøyt?”.

Deretter slår kommentatoren beroligende fast at “forskere og professorer” “antagelig” vil kunne “enes om” at “Haalands kosthold” (basert på hva han spiser i en YouTube-episode) “ikke er helsefremmende på befolkningsnivå”.

Javel?

La oss minne om hva Haaland faktisk inntar i episoden: Kaffe. Egg og brød. Fisk og ris. Kjøtt, salat, stekte poteter og hjemmelaget bearnaise-saus. Og melk. (la gå at melken er upasteurisert – ring meg tilbake den dagen dette er så lett å få tak i at det blir et folkehelseproblem).

Norges største stjerne har med andre ord et sunt og normalt forhold til mat.

Falmet forbilde?

Men fordi han også liker kjøtt, går det helt i ball for ernæringseliten:

Ernæringsfysiolog Tine Sundfør sier i TV2-artikkelen at vi ikke trenger forbilder som ham:

Vi trenger ikke flere som forteller oss at de spiser kjøtt og drikker rå melk. Vi trenger flere som forteller at de spiser frukt, grønnsaker, fullkorn og fisk.

Snakk om selvmål.

For er det noen som har fortalt norske barn og unge at de bør spise frukt og grønnsaker, er det jo nettopp Erling Braut Haaland.

Han er til overmål “ambassadør” for frukt og grønt-giganten Bama.

Reaksjonene på Haalands YouTube-episode viser akkurat hvor pertentlig og dogmatisk ernæringsmiljøet er blitt siden man fant ut at rødt kjøtt skulle erstatte mettet fett som den store fanesaken for norske kostråd.

Tar plutselig avstand

Norges stjernespiller var et sunt og akseptert forbilde for både bananer og gulrøtter i årevis, men så fort han spiste biff til middag måtte det poengteres at “toppidrettsutøvere har helt andre behov enn «vanlige» mennesker” (Granlund/Hdir) og at “å se på hva toppidrettsutøvere spiser og kopiere det uten videre – det er en svært dårlig idé”. (Lund/Aftenposten).

Hvor prektige og perfekte ønsker vi egentlig at våre rollemodeller skal være?

Helsedirektoratet, Lund og Sundfør rykker altså ut mot en ydmyk superstjerne som viser matglede, som lager maten sin fra bunn av sammen med kona, som heier frem lokale bønder, som spiser salat, bananer, gulrøtter, poteter, fisk, brød, egg og melk og som prøver å fortelle ungdom at de ikke bør gjøre det for vanskelig i matveien.

Men som også liker kjøtt.

Og da rabler det helt.

Her er det åpenbart noen som har fått et unaturlig forhold til mat.

Og det er ikke Erling Braut Haaland.

Rådet om rødt kjøtt: Politikk eller vitenskap?

Hvor vitenskapelig er rådet om å unngå rødt kjøtt? Lars Magne Sunnanå har fordypet seg i temaet.
Les den her.

Karikerte merkekapper som “konspirasjonsteorier” er i vinden. Én ting er at kommentarfeltene er fulle av lettvinte emblemer, men vi bør kunne forvente mer fra forskning.no

Av journalist Julia Schreiner Benito Foto over: skjermdump fra forskning.no

Å omtale en person som «konspirasjonsteoretiker» og å stemple fenomener som «konspirasjonsteorier» er blitt vår tids intellektuell latskap.

Forskning.no publiserte 10.9. en artikkel om ulike norske «konspirasjonsteorier». [1] Overskriften lød: Ulv, planteolje, pandemi og EU: “Dette er de norske konspirasjons­teoriene. “ Blant annet omtales påstanden «Mills styrer Helsedirektoratet» som et eksempel på en konspirasjonsteori. Jeg vil her belyse dette eksemplet: Mills´ bånd til Helsedirektoratet er ingen teori, men et faktum som fortjener problematisering og ikke fordummende forenklinger.

Universitetet i Oslo og Helsedirektoratet har gjennom tiår hatt tette forbindelser til margarinprodusenten Mills. I stedet for å debattere dette, serverer forskning.no lettvinte karakteristikker om «konspirasjonsteorier». Forskning.no burde åpnet for legitim kritikk av hvordan økonomiske bindinger kan påvirke forskning og ernæringsråd.

Mills i skolekjøkkenet

Siden 1990-tallet har Mills samarbeidet med UiO om forskning på fett [2]. I tillegg driver Mills egne formidlingstiltak som «Fettskolen»: «FeteFakta er et verktøy for deg som underviser i mat og helse på ungdomsskoletrinnet. Det er basert på kompetansemålene i læreplanen og består av fiks ferdige undervisningsopplegg fylt med inspirasjon, tips og triks, med mål om å bistå i en hektisk hverdag og bidra til lærerike økter på skolekjøkkenet» [3].

Er det greit at Mills har inntatt skolekjøkkenet?

Direkte fra Mills til Helsedirektoratet

Linda Granlund (bildet over) gikk i 2015 direkte fra sin direktørstilling i Mills til toppjobb i Helsedirektoratet – uten karantene [4]. I privat sektor er karantenetid vanlig praksis for å unngå interessekonflikter. I statlig sektor gjelder Karanteneloven bare statsråder, ikke etatsdirektører [5]. Når kommersielle og offentlige roller overlapper, bidrar det til å svekke folks tillit.

Komplekset av byråkrati, kapital, forskning og media gir et toppstyrt, ensrettet resultat. Det hindrer den diskusjon som vitenskapelige framskritt trenger, og det styrker bildet av makten som dommer over rett og galt.

Når Mills står for forskningen

Alliansen mellom Helsedirektoratet og Mills er lukrativ når selskapet får forskningsresultater som kan brukes til å styrke egne produkter. For eksempel viste en studie i Food & Nutrition Research (2016), finansiert av Mills i samarbeid med UiO og Nordisk råd, at daglig inntak av utvalgte Mills-produkter reduserte kolesterolnivået [6]. Det er naivt å overse at en slik konklusjon gagner Mills.

Det er veldokumentert at flere sentrale norske ernæringsforskere har deltatt i prosjekter finansiert av Mills [7]. UiO har imidlertid ikke et lett tilgjengelig register som viser honorarer eller støtte fra private aktører. Derfor er det vanskelig for oss å vurdere habilitet og påvirkning.

Et spørsmål om habilitet

Granlunds medforfatterskap på 2016-studien er ett illustrerende eksempel: Hun bidro som forsker mens hun samtidig hadde en lederrolle i Helsedirektoratet. Selv om det er vanlig at forskningsartikler publiseres etter at forskere skifter stilling, reiser det habilitetsspørsmål når kommersielle interesser og offentlige råd overlapper. I den sentrale studien oppgir forfatterne at Mills var med på studiedesign, gjennomføring og logistikk, og at flere medforfattere var ansatt i Mills [6].

Flere metaanalyser viser at forskning finansiert av næringslivet har større sannsynlighet for å oppnå «gunstige» resultater for sponsoren. For eksempel:

Harvard Nutrition Source oppsummerer at forskning som er hel- eller delvis finansiert av mat- og drikkeindustrien er 4–8 ganger mer sannsynlig å rapportere funn som er positive for sponsoren [8].

Industrifinansiert forskning gir gevinst for sponsoren

En analyse i PLoS Medicine viste at industristøttet ernæringsforskning hadde en klar tendens til at resultatene favoriserte sponsoren. Industrifinansiert ernæringsforskning kan justere doser og kontroller slik at sjansen for gunstige resultater økes, eller at negative effekter ikke når statistisk signifikans. Studien viser at sjansen for «gunstig konklusjon» var ca. 7,6 ganger høyere med industrifinansiering sammenlignet med uavhengig forskning [9].  

En gjennomgang av «Food industry sponsorship of academic research» peker på at sponsede publiseringer ofte former forskning mot temaer og metoder som gagner industrien [10]. For eksempel ved å analysere komponenter framfor helhetlig kost. Dessuten at negative effekter av produkter ikke blir undersøkt.
Systematiske oversikter/Cochrane-oppdatering bekrefter «funding bias», også innen ernæring [11].

Disse funnene viser et uheldig mønster, ikke «konspirasjonsteorier».

Det er selvsagt forskjell på faktiske konspirasjoner og konspirasjonsteorier. Drapsforsøket på Hitler i 1944 var en konspirasjon: hemmelig, koordinert og med et konkret mål. Kritikk av Mills’ rolle er derimot verken hemmelig eller spekulativ. Problemet oppstår når forskning.no kaller åpen, dokumenterbar kritikk av interessekonflikter for «konspirasjonsteorier». Saklig debatt blir latterliggjort og avsporet i stedet for belyst.

Helsedirektoratets og ernæringsrådenes legitimitet svekkes når det ikke er full åpenhet om økonomiske bindinger. Å belyse interessekonflikter er ingen “konspirasjonsteori”.

Referanser

1.Forskning.no: https://www.forskning.no/om-forskning-overtro-politikk/ulv-planteolje-pandemi-og-eu-dette-er-de-norske-konspirasjonsteoriene/2549167

2. Mills (u.å.). Forskning og samarbeid. https://mills.no

3. Mills (u.å.-b). Fettskolen (FeteFakta). https://mills.no/fettskolen

4. Helsedirektoratet (2015, 23. juni). Linda Granlund blir ny divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no

5. Lovdata (2005). Lov om karantene for politiske stillinger (karanteneloven). https://lovdata.no

6. Ulven SM, Myhrstad MCW, Holden M, Holven KB, Retterstøl K, Granlund L (2016). A diet rich in rapeseed oil and margarines reduces serum cholesterol in hypercholesterolemic subjects. British Journal of Nutrition, 115(11), 2057–2066. DOI: 10.1017/S0007114516001385

7. Pigsborg K, Ulven SM, Holven KB et al. (2022). European Journal of Nutrition, 61, 3683–3695. DOI: 10.1007/s00394-022-02860-7

8. Harvard T.H. Chan School of Public Health (u.å.). Industry-Funded Research. https://nutritionsource.hsph.harvard.edu/industry-funded-research/

9. Lesser LI, Ebbeling CB, Goozner M, Wypij D, Ludwig DS (2007). Relationship between funding source and conclusion among nutrition-related scientific articles. PLoS Medicine, 4(1): e5. DOI: 10.1371/journal.pmed.0040005

10. Steele S et al. (2023). Food industry sponsorship of academic research: a review. Public Health Nutrition, 26(6):1123–1133.

11. Cochrane Collaboration (2020). Industry sponsorship and research outcome bias. Cochrane Database of Systematic Reviews.

– En riktig og grundig dom av tingretten, fastslår advokat Hasse Benberg.

Av Julia Schreiner Benito

Helsemagasinet har nylig omtalt saken til Marianne Foss. Hennes utmattelsessykdom ME sammenfaller tidsmessig med to doser av covid-vaksinen, og hun er sikker på at vaksinene fra Pfizer er årsaken til hennes helsesvikt. Dommen i Trøndelag tingrett falt for få timer siden: seier til Marianne.

Etter år og en rekke avslag om erstatning, startet rettssaken i Trøndelag tingrett 25.11. – den første av sitt slag og med potensielt stor betydning for andre som mener seg skadet av vaksinene mot covid.

Omvendt bevisbyrde: staten skal bevise trygghet

Advokat Hasse Benberg er særlig fornøyd med at retten diskuterte hensikten med loven om pasientskadeerstatning: omvendt bevisbyrde. Det er staten som skal bevise at vaksinen er trygg, ikke den skadede som skal bevise at den ikke er det.

Staten har en måned på seg til å anke, og om den ikke gjør det og dommen blir rettskraftig, vil Marianne ha krav på erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning, NPE. Marianne var i full jobb inntil hun tok vaksinene, og ble ufør.

Dommen vektlegger usikkerhet om årsaker til CFS/ME, og legger en teoretisk virkning til grunn at Pfizer-vaksinen kan bidra til å utløse langtidsbivirkninger forenlige med CFS/ME. Fra dommen:

«Slik retten ser det ligger saken i kjerneområdet for den særlige lovreguleringen av vaksinesaker med uoppklarte årsaksforhold, som er ment beskytte skadelidte.

Bestemmelsen bygger på en bevisst avveining fra lovgiver om at staten kan bli ansvarlig
også i tilfelle hvor det rent faktisk ikke er årsakssammenheng, dersom det ikke konkret er
godtgjort andre årsaker som er mer sannsynlige.»

I tvilssaker som Mariannes ligger altså bevisbyrden hos staten, slik lovens intensjon er. Også der det er «betydelig faglig usikkerhet om det har foreligget årsakssammenheng».

En praktisk mulighet for årsak

Dommen sier at det er en praktisk mulighet for at Pfizer-vaksinasjonen utløste langtidsbivirkninger som har medført CFS/ME.

Videre fra dommen: «Dersom vaksinasjonen samvirket som en av flere betingelser for at sykdommen ble utløst, foreligger det årsakssammenheng selv om eventuell sårbarhet gjorde at det skulle lite til.»

Retten har vektlagt den tidsmessige korrelasjonen mellom vaksinasjonen og Mariannes klare symptomer på ME.

Ivaretatt

Marianne og hennes advokat Hasse Benberg er naturlig nok meget, meget glade. Tre dager i retten krevde alt av Marianne, en kinotur med datteren kan være nok til at hun må hvile i dagevis.

Begge var de før rettssaken bekymret for påkjenningen av at «staten er en mektig motstander og vil gjøre alt for å sverte deg.»

Marianne følte seg godt ivaretatt, og mener at dommen er en døråpner for andre vaksineskadde.

For første gang prøves nå en slik sak i retten, dette er andre dag. Marianne Foss (47) er sikker på at hun fikk ME av covid-vaksinen.
– Det er en kamp, sier hun.

Av Julia Schreiner Benito

– Jeg vil at de skal anerkjenne at jeg ble syk av vaksinen. Jeg tok en «for laget», men er nå 100 prosent ufør, og det er ikke greit, sier Marianne.

Hvem må bevise hva? Hennes advokat Hasse Benberg mener at staten må bevise at vaksinen er trygg. Staten mener at Marianne må bevise det motsatte. Saken har betydning for mange flere enn henne.

– På kontoret vårt har vi åtte-ti liknende saker som venter, Mariannes sak vil også ha betydning for dem, sier Benberg.

– Vårt beste holdepunkt er sammenhengen i tid, Mariannes symptomer kom umiddelbart etter vaksinering, og staten har ikke klart å vise til andre umiddelbare årsakssammenhenger, sier han.

Var i full jobb

Marianne var frisk og i full jobb som aktivatør i Trondhjem kommunes helsetjeneste, symptomene på utmattelse startet samme dag som andre dose to av Pfizer. Både nevrolog og fastlegen bekrefter at vaksiner kan utløse betennelse, og det er enighet om at de gir immunrespons. Men staten vektlegger usikkerheten ved om covid-vaksinene også kan gi ME. Marianne fikk avslag fra Norsk pasientskadeerstatning fordi «det er ikke kjent at vaksinen kan føre til vedvarende fatigue.”

– Denne saken vil i stor grad avgjøres av de sakkyndige, og de er uenige, fastslår Benberg.

– Vi mener at staten må bevise at vaksinen ikke kan gi ME, mens for vår del skal det holde å sannsynliggjøre det motsatte, altså at den kan gi ME.

– Jeg hadde aldri turt å ta saken til retten om jeg ikke var så sikker på at min sykdom er utløst av vaksinen. Jeg var helt frisk før vaksinering. Ifølge en av de sakkyndige, har jeg 60 prosent tapt livsutfoldelse, sier Marianne. Hun risikerer å måtte betale flere hundre tusen i omkostninger dersom hun taper.

Savner sitt gamle liv

– Jeg savner alt det jeg hadde; å kunne leve uten å få en straff etterpå, å være med familien min, være impulsiv, jobbe, å være en del av et kollegium, å glede seg til jul… Nå gruer jeg meg fordi den minner meg om at jeg er syk.

– Jeg gruer meg også til prisen jeg må betale for å sitte tre dager i retten, symptomene er der hele tiden, men nå kommer de til å bli mye verre: influensaliknende følelse, vondt i kroppen, slitenhet, trykk i hodet, kognitive vansker, muskelverk, dårlig hukommelse, konsentrasjonsvansker, «hjernetåke»…

For Marianne ble det mer og mer en prinsippsak ettersom avslagene på erstatning kom, det første fra Norsk pasientskadeerstatning for fire år siden.
– Jeg vil vise verden at dette er feil. Avslagene begrunnes med «ikke vist i forskning», men hvordan kan de hjelpe oss om de ikke vil anerkjenne at vi er syke? Det er ikke bare en økonomisk påkjenning å ikke bli trodd, men også en psykisk.

Vil anke

– Staten vil gjøre alt den kan for å knuse deg, sier advokat Benberg til meg. Og om den taper, vil den nok anke, men det vil nok jeg også om jeg taper. Jeg kan ikke sitte med dette på minne og vite at jeg ikke gjorde noe. Vi er mange med disse symptomene. Jeg vil heller ha mer lån og vite at jeg har prøvd alt enn å ikke prøve.

– Mye står på spill for staten i denne saken, sier advokat Hasse Benberg.

Les også: Marianne trodde at hun var del av et «vi», men da hun fikk ME, ble hun en «motpart».

Av og til trer kløften mellom stat og borger fram: Saken som i morgen skal opp for Trøndelag tingrett, illustrerer hvordan et «vi» kan bli til fronter. Marianne Foss (47) gjorde det samfunnet ba om, hun vaksinerte seg. Nå vil ikke staten vedkjenne seg hennes tap.

Kommentar av Julia Schreiner Benito

Marianne bar uniformen, ansvaret og lojaliteten i jobben i helsevesenet. Hun tok to doser med covid-vaksiner fordi hun ble fortalt at fellesskapet trengte det. Et sterkt «vi» — samfunnets felles front.

Hvor ble «viet» av da vitale, energiske, glade Marianne fikk de første symptomer på ME umiddelbart etter vaksinering? Da hun ikke lenger kunne være den mammaen hun ønsket? Hvor ble det av da fastlegen siden diagnostiserte henne med ME og fastslo at vaksinene var årsak, men Norsk pasientskadeerstatning likevel avviste henne fordi «forskning på en slik sammenheng ikke finnes»?

Krever tillit, men svarer med mistillit

Fra varme appeller om solidaritet til kald jus om manglende dokumentasjon. Fra et fellesskap som trengte henne, til et system som ikke tror henne. I morgen kan ikke Marianne møte det systemet med annet enn sin smertens ærlige erfaring.

Vi bevitner et samfunn som krever tillit, men som ikke returnerer den. En stat som forventer vår lojalitet og solidaritet, men som bruker formalia når lojaliteten får en pris. Én ting er sykdom, noe annet er mistro og mistenkeliggjøring. Statens tone endret seg fra dugnad til: Bevis deg selv. Bevis din smerte. Bevis oss feil. Bevis alt vi ikke vil se. Bevis at du hører hjemme i vår omsorg.

Fra «vi» til «du»

Denne saken er den første av sitt slag og avgjørende. Den belyser et fellesskap vi håpet å ha: solidaritet som et toveis bånd. I stedet ser vi et fellesskap som forsvinner ved at staten sier «vi» når den trenger deg — men «du» når du trenger den.

Hva har vi da? Spørsmålet bør ropes høyt.

Staten trengte Marianne. Nå trenger hun staten. Men den er blitt til motpart, den tøffeste av dem alle: Ikke vist i forskning. Ikke dokumentert sammenheng.

Din lojalitet var nødvendig. Din lidelse er problematisk.

Staten vil gjøre alt den kan for å knuse deg, sier Mariannes advokat, og jeg undrer: Hvor langt kan staten gå i å kreve når den ikke vil gi? Kan solidaritet gå én vei? Hvis staten er «vi» når den trenger deg, men «motpart» når du trenger den – hva heter det da? Jeg finner ett ord: Da heter det svik.  

Her og her kan du lese mer om Mariannes sak.

Programleder Fredrik Solvang vektla betydningen av det frie ord. Men da Susanne Heart nevnte temaet overdødelighet, ble hun stoppet.

Av journalist Julia Schreiner Benito

Redaktørstyrt sensur på NRKs Debatten: Programleder Fredrik Solvang innledet tirsdagens Debatten på NRK med å beskrive redaksjonens høyverdige idealer. I flere minutter monologet han om at programmet legger til rette for balanse, åpenhet og redelighet i sann, demokratisk ånd.

«Vi viser fram bredden av uenigheten i samfunnet.
Vi tror på åpenhet.
Vi kan ikke være forutinntatte eller politisk forpliktet.
Vi redigerer ingenting.
Vi må vite hva deltakerne kommer til å si.»

Men Solvang avbrøt Susanne Heart da hun prøvde å snakke om faktumet overdødelighet etter 2021:
– Jeg avbryter deg der, og jeg er glad du er ferdig med eksempelet, siden FHI ikke er her, sa han.

Hearts kritikk var imidlertid ikke rettet mot FHI, men mot media.

NRK ba om ett eksempel, men Heart fikk ikke bruke det

– Et par timer før sending fikk jeg beskjed om at alle de «alternative» stemmene skulle ta med én konkret nyhetssak som de ville utfordre de etablerte mediene på. Jeg svarte at poenget mitt handlet om det systemiske, og at ett eksempel ville gi et snevrere bilde. Redaksjonen svarte at dette likevel var formatet. Det ble ikke gitt noen tidsfrist, og jeg sendte dette eksempelet hvor NRK selv alarmerer om overdødelighet, men lar ekspertantakelser ta plassen til faktiske data.

– I artikkelen får publikum gjetninger om hva som kan være årsaken, i stedet for en enkel og objektiv gjennomgang av tall som kan ettergås. Saken viser tydelig hvordan meninger, gjetting og synsing fra «eksperter» presenteres som en nyhet og dermed former folks virkelighetsforståelse, sier Heart til Helsemagasinet. Kjernen i spørsmålene hun ville stille i Debatten var:

• Hvorfor stiller ingen av de etablerte mediene det grunnleggende spørsmålet til helsemyndighetene om overdødeligheten?
• Hvorfor krever de ikke å få fakta og tall på vegne av befolkningen?

Formatet var klart

– Jeg sendte eksempelet etter omtrent en halvtime og ringte for å sjekke at det var mottatt. Kort tid etter ringte NRK og sa at redaksjonsledelsen mente at saken kom for sent og var for komplisert. Jeg spurte hva som var komplisert og hvorfor mediene trengte forberedelsestid for å svare på en innvending de selv hadde bedt om. Jeg fikk ikke noe klart svar, kun at eksempelet ikke kunne brukes.

– Når sentrale spørsmål ikke stilles, og når medier fyller tomrommet med spekulasjoner fremfor fakta, blir ikke befolkningen informert, men programmert. Dette er kjernen i min kritikk, sier Heart.

Bakgrunnen for at Heart var ønsket til Debatten var at hun dagen i forveien hadde publisert en ytring om at mediene programmerer i stedet for å informere.

Ba om konkret eksempel

– Da jeg kom på lufta, spurte Solvang hvorfor jeg mener at redaktørstyrte medier river ned demokratiet. Jeg beskrev opplevelsen mange har av å bli programmert fremfor informert. Han avbrøt og ba om et konkret eksempel. Hadde han ikke spurt, ville jeg ikke tatt eksempelet fram, nettopp fordi redaksjonen hadde sagt at det ikke kunne brukes. Jeg nevnte det likevel ettersom jeg hadde forberedt det etter NRKs ønske.

– Når BBC, Reuters, AP, NRK og de store teknologiplattformene samarbeider om hvilke temaer som skal nå offentligheten og ikke, får vi ikke lenger frie medier, men et sannhetsregime.

– Det som skjedde i Debatten, illustrerte akkurat dette. Når medier velger bort innvendinger som utfordrer det etablerte narrativet, er det ikke lenger publikum som får forstå virkeligheten, men redaksjonene som designer den.

– En redaksjonsmedarbeider fra Debatten ringte meg i går og «fisket» etter hvordan jeg syntes det hadde gått. Jeg oppfattet det som at han subtilt prøvde å kjefte på meg fordi jeg ikke hadde holdt meg til planen. Han virket urolig for hvordan dette har eksplodert i sosiale medier, sier Susanne Heart på telefon med Helsemagasinet.

Fakta og bakgrunn

I kronikken Helsemyndighetene som bukken og havresekken i Tidsskriftet for Den norske legeforening TNL påpeker forfatterne at verken eksterne fagmiljøer, forskere eller uavhengige institusjoner har full tilgang til anonymiserte rådata fra FHIs nasjonale registrene. For at helsedata skal være nyttige for eksterne fagmiljøer, må de være konsistente og sammenlignbare over tid. Utdrag:

«Folkehelseinstituttet har flere ganger endret måten data fremstilles på i sine registre, ofte uten begrunnelse eller dokumentasjon. At dødsfall relatert til covid-19-vaksiner i Dødsårsaksregisteret for 2021 ble lagt sammen med de covid-19-assosierte dødsfallene, er ett eksempel: https://www.fhi.no/op/dodsarsaksregisteret/tall-for-covid-19-assosierte-dodsfall-i-dodsarsaksregisteret-i-2021/

Kan gurkemeie erstatte medikamenter mot ledd og muskelbetennelser? Min erfaring var en vekker.

Av lege Bjørnar Brændeland, først publisert på hans Facebookprofil.

På grunn av høy alder og blødningsfare ved bruk av antiflogistika, ble jeg fratatt mine antiflogistiske medisiner som meget effektivt har dempet knestivhet og -smerter. Antiflogistikum er medikamenter som skal redusere betennelse og smerte. Red. anm.

Dette begrenset mine daglige turer i skog og mark og deltakelse i sportslige aktiviteter.

Fins det alternativer fra naturen? Med få bivirkninger?

Som leger er vi opplært til å være skeptiske til naturmedisiner. Det er legemidler fra industrien som gjelder!

Rockefeller

Dette er holdninger innarbeidet i legeutdanningen fra Rockefeller på begynnelsen 1900- tallet i USA. Den gang startet Rockefeller – i kjølvannet av oljeindustrien – en farmasøytisk divisjon som satset på medikamenter bygget opp av kjemiske stoffer fra oljeindustrien.

Divisjonen donerte enorme pengesummer til universiteter, hospitaler og legeorganisasjoner i USA mot at naturmedisiner, brukt i hundrevis av år, ble bannlyst og forbudt. Rockefellers menn fikk dessuten, mot kjempebetaling, innpass i styrer og komiteer i hospitaler og universiteter.

Leger som ut ifra erfaring fortsatt brukte naturmedisiner, ble ansett som kvakksalvere og mange ble arrestert og fratatt sin lisens.

Representanter fra grener av Rockefellers farmasøytiske divisjon er i 2025 fortsatt aktive i både diskusjon og produksjon av legemidler. De sitter også i styrer og komiteer, om enn mer kamuflert under andre navn og organisasjoner.

Er jeg blitt en kvakksalver?

Finnes det alternativer til antiflogistika mot giktiske smerter og artrose? Siden jeg for flere år tilbake merket de første tegn på giktsmerter eller slitasjebetennelser, har jeg forsøkt enkle behandlinger med både gurkemeie og ingefær i flere uker, men uten noen som helst effekt.

Nylig har jeg blitt klar over at gurkemeie med sitt aktive antiinflamatoriske stoff curcumin har svært liten biologisk tilgjengelighet hos mennesker. Hvordan kan da gurkemeie ha så stor effekt? For eksempel i India, som er hovedprodusent av gurkemeie og gurkemeieekstrakter både som krydder og medisin?

Hemmeligheten: curcumin og svartpepper

Hemmeligheten ligger i tilsetningsstoffet pepperin, det aktive stoffet i svart pepper. Det har vist å øke den biologiske tilgjengelighet av curcumin i gurkemeie betydelig, mange forskere mener opptil 2 000 prosent! Og det skal svært lite malt svart pepper til.

De som har studert dette vitenskapelig hevder at den ideelle kombinasjon mellom gurkumeiepulver og malt svartpepper er 20:1. Dette ifølge den amerikanske nevroforskeren Andrew Huberman ved Stanford University. Han har også studert immunsystemet og signalmolekylers påvirkning av curcumin.

Dosering

Selv om man i India bruker større og flere doser både som krydder og medisin, har jeg lenge kun brukt 1/2 teskje gurkemeiepulver (ca. 500 mg) og en knivsodd malt svart pepper, tilsatt 2 spiseskjeer olivenolje og oppløst og trukket i 5 minutter i varmt vann hver morgen. Olivenolje fordi gurkemeie også er fettløselig.

Vannblandingen varmes opp til det nærmer seg kokepunktet, men skal ikke boble.

Curcumin: Har det virket?

Uten at dette er en vitenskapelig undersøkelse, noterer jeg mindre stivhet i ledd og smerter ved at jeg nå trenger færre smertestillende tabletter og antiflogistika. Dette har jeg sammenlignet med andre funn fra utenlandske kolleger, spesielt dr. Anette Bozworth. Hun er en kjent allmennpraktiker i USA som systematisk har studert virkningen av gurkemeie (+svartpepper) hos pasienter.

Hun har brukt et smertemålingsskjema fra ortopedisk forskning, såkalte WOMAC Pain Score og testet forskjellige doser av gurkemeiepulver. Hun konkluderer at 500 mg gurkemeiepulver daglig er en god og sikker dose.

Jeg finner hennes resultater meget interessante ettersom de nesten er en kopi av det jeg selv har opplevd i min lille private undersøkelse.

Hos meg ble stivheten og smertene i fingre betydelig redusert i løpet av syv dager, og jeg kunne kutte ut giktmedisin som jeg hadde brukt i 20 år. Endelig slapp jeg å grue meg for smerter ved håndhilsning.

Etter 28 dager kunne jeg gå korte turer på flat mark i rolig tempo uten smerter. Etter 56 dager kunne jeg også gå i korte oppoverbakker og fikk mindre smerter om natten. Etter 84 dager brukte jeg ikke lenger smertelindrende, kun 1/2 teskje gurkemeiepulver + litt svartpepper hver morgen som beskrevet over.

Bivirkninger

De som går på blodfortynnende medisiner skal ikke bruke gurkemeie fordi det forsterker den blodfortynnende effekt.

Gallestensproblemer forsterkes ved gurkemeie med økt galleproduksjon.
Store doser gurkemeie, over 4 gram daglig, kan gi leverskade ved langtidsbruk. 
Gravide bør være forsiktige med «store doser» – ikke spesifisert – fordi de stimulerer livmoren. 1/2 teskje gurkemeiepulver, ca. 500 mg daglig, regnes som en sikker dose. Husk litt svartpepper.

Forskning gjenstår, for eksempel viser denne oversikten at de vitenskapelige funnene av gurkemeiens fordeler ikke er entydige.

Fakta:

• Curcumin ved slitasjegikt (Belcaro et al., 2010) 100 pasienter med artrose ble fulgt i 8 måneder.
• Behandling: Meriva® – en høyt biotilgjengelig curcumin-fosfatidylcholin-formula.
• Smerte (WOMAC Pain) falt med ca. 59 %.
• Total WOMAC-score ble halvert (bedre funksjon og mindre stivhet).
• Gangdistanse økte med +345 meter (kontroll: +125 m).
• Betennelsesmarkører (CRP, IL-6, ESR m.fl.) falt tydelig i behandlingsgruppen.
• Ingen alvorlige bivirkninger rapportert.
• Gjelder ikke vanlig gurkemeiepulver – kun spesialisert formula.

Kilder

Jacob Nordangård: Rockefeller – Controlling the Game.
Curcumin: A Review of Its’ Effects on Human Health
https://ai.hubermanlab.com/s/mH2Y8Ki5
https://greenquality.co.za/wp-content/uploads/2020/06/BELCARO_PAN_2010a.pdf

I en åtte måneders studie med 100 pasienter med artrose viste en curcumin-fosfatidylcholin-blanding (Meriva®) signifikante forbedringer i WOMAC-skåre for smerte og funksjon. (Belcaro et al., 2010)
Merk at dette ikke nødvendigvis gjelder alle gurkemeie-tilskudd eller generisk curcumin, siden blandingen her var optimalisert for høyere biotilgjengelighet.

Under pandemien skulle PCR-testene symbolisere vitenskapelig presisjon. Men nylig kom enda en studie som utfordrer tallene som myndighetene styrte etter.

Av journalist Julia Schreiner Benito

En test som ikke måler sykdom: Millioner av PCR-tester skulle anslå hvor mange som var smittet av SARS-CoV-2. Kurver over «nye tilfeller» ble daglig oppdatert og vist i media, og myndighetene baserte tiltak på tallene. Det er lett å glemme at PCR bare påviser virusets DNA, ikke nødvendigvis en aktiv infeksjon.

En positiv test kan skyldes rester av virus etter at kroppen allerede har bekjempet smitten, eller den kan fange opp ubetydelige mengder virus som aldri ville ført til sykdom. Høye testsykluser og tidspunkt for prøvetaking kan påvirke resultatet vesentlig.

Derfor har PCR alltid vært et analytisk hjelpemiddel, ikke et klart bilde på utbredelse av sykdom.

Ny studie kaster nytt lys over tallene

I en fersk studie publisert i Frontiers in Epidemiology (2025) sammenlignet tyske forskere – Günther, Rockenfeller og Walach – resultater fra PCR-tester og antistoffmålinger (IgG). De analyserte data fra et stort laboratorium som utførte rundt 90 prosent av alle PCR-tester i Tyskland mellom 2020 og 2023.

Forskerne fant at bare omtrent 14 prosent av dem som testet positivt på PCR, utviklet antistoffer som tydet på reell infeksjon. Testene har altså overvurdert hvor mange som faktisk var smittet.

Studien viser også hvor mye teststrategi og utvalg betyr: PCR ble i hovedsak tatt av personer med symptomer, smittekontakter eller reiseplikt. Det var aldri et representativt snitt av befolkningen. Dermed forteller teststatistikken mer om hvem som ble testet, enn om hvor mange som faktisk var syke.

Kritikk og usikkerhet

Resultatene i studien har noen svakheter: Forskerne hadde bare tilgang til aggregert statistikk, ikke individuelle data, og antistoffmålingene stoppet våren 2021. Dermed bygger deler av analysen på modellberegninger og antakelser. I statistikk betyr aggregering å kombinere eller slå sammen data om enkeltindivider, grupper eller perioder til større grupper eller lengre tidsperioder. 

Dessuten kan antistoffresponsen variere: Noen utvikler ikke målbare nivåer, og antistoffer forsvinner gradvis. Derfor er det vanskelig å fastslå hvor mange som egentlig har vært smittet, selv med mye data.

Den tyske RKI-SOEP-2-undersøkelsen fra samme periode viste riktignok at rundt 90 prosent av befolkningen hadde antistoffer ved inngangen til 2022, men at bare ca. 11 prosent skyldtes naturlig infeksjon. Altså helt andre tall enn de Frontiers-forskerne legger til grunn. Likevel må også RKI-studien tolkes med forsiktighet fordi den er basert på egne testmetoder, antistofftyper og tidsvinduer.

Poenget er at usikkerheten gjelder alle studier: både de som finner høy og lav andel infeksjon. Valg av test, tidspunkt, definisjon av «positiv» og utvalg av deltakere gjør at to studier kan vise motstridende resultater, men begge kan ha rett innenfor sine rammer.

En lærdom for framtiden

Som mål på «hvor mange som var infisert i befolkningen» var PCR-testene utilstrekkelige: en positiv test betyr ikke nødvendigvis sykdom eller smittefare.

Den nye forskningen minner oss om at vitenskapen ikke var så entydig som myndighetspersoner og media ga inntrykk av under pandemien.

Vi trenger mer ydmykhet i møte med data og såkalt «god vitenskap».

Slik fungerer en PCR-test

• PCR står for polymerase chain reaction og brukes til å påvise små mengder genetisk materiale.
• Testen kopierer og forsterker deler av virusets RNA slik at de kan måles.
• Jo flere kopier som trengs for å gi utslag (antall sykluser, «Ct-verdi»), jo mindre virusmateriale var til stede i prøven.
• En høy Ct-verdi betyr derfor ikke nødvendigvis at personen er smittsom, men at testens følsomhet har fanget opp svært små mengder RNA.

Kilder:
Frontiers in Epidemiology (2025); Robert Koch-Institut (RKI-SOEP-2);
WHO; Sciensano (Belgia);
Statens Serum Institut (Danmark).

Reaksjonene på Erling Braut Haalands grill-middag avdekker en gryende offentlig spiseforstyrrelse.

Av Lars Magne Sunnanå, først publisert på hans Substack

Forrige uke skrev jeg at Helsedirektoratet neppe ville klappe i hendene for Erling Braut Haalands nye YouTube-serie, der han blant annet griller kjøtt.

Og har du sett.

Som på bestilling dukket Helsedirektoratets ivrige folkehelsedirektør Linda Granlund opp med pekefingeren sin igjen:

– Kostholdet som vises i Youtube-kanalen til Erling Braut Haaland er ikke et kosthold vi anbefaler folk flest, sa hun til TV2.no på mandag.

Kjøttangst

Kjøttangsten og grønnsaksidealismen i direktoratet er blitt så sterk at direktøren finner grunn til å kritisere en idrettsutøver som spiser egg på brødskiven til frokost og biff med salat og poteter til middag.

Iveren etter å stigmatisere et helt normalt kosthold er nå på grensen til å bli en offentlig spiseforstyrrelse.

Aftenposten uklar om hvilket råd man ikke bør følge

Dessverre ser forstyrrelsen ut til å spre seg:

“Ikke ta kostholdsråd fra denne mannen”, følger Helsedirektoratets disippel i Aftenposten, kommentator Joacim Lund, opp.

Akkurat hvilket “Haaland-råd” man ikke skal følge, er ikke Lund nevneverdig presis om, annet enn å spørre retorisk om fotballspilleren er det “endelige beviset på at alt spis-mindre-kjøtt-og-mettet-fett-maset er bare sprøyt?”.

Deretter slår kommentatoren beroligende fast at “forskere og professorer” “antagelig” vil kunne “enes om” at “Haalands kosthold” (basert på hva han spiser i en YouTube-episode) “ikke er helsefremmende på befolkningsnivå”.

Javel?

La oss minne om hva Haaland faktisk inntar i episoden: Kaffe. Egg og brød. Fisk og ris. Kjøtt, salat, stekte poteter og hjemmelaget bearnaise-saus. Og melk. (la gå at melken er upasteurisert – ring meg tilbake den dagen dette er så lett å få tak i at det blir et folkehelseproblem).

Norges største stjerne har med andre ord et sunt og normalt forhold til mat.

Falmet forbilde?

Men fordi han også liker kjøtt, går det helt i ball for ernæringseliten:

Ernæringsfysiolog Tine Sundfør sier i TV2-artikkelen at vi ikke trenger forbilder som ham:

Vi trenger ikke flere som forteller oss at de spiser kjøtt og drikker rå melk. Vi trenger flere som forteller at de spiser frukt, grønnsaker, fullkorn og fisk.

Snakk om selvmål.

For er det noen som har fortalt norske barn og unge at de bør spise frukt og grønnsaker, er det jo nettopp Erling Braut Haaland.

Han er til overmål “ambassadør” for frukt og grønt-giganten Bama.

Reaksjonene på Haalands YouTube-episode viser akkurat hvor pertentlig og dogmatisk ernæringsmiljøet er blitt siden man fant ut at rødt kjøtt skulle erstatte mettet fett som den store fanesaken for norske kostråd.

Tar plutselig avstand

Norges stjernespiller var et sunt og akseptert forbilde for både bananer og gulrøtter i årevis, men så fort han spiste biff til middag måtte det poengteres at “toppidrettsutøvere har helt andre behov enn «vanlige» mennesker” (Granlund/Hdir) og at “å se på hva toppidrettsutøvere spiser og kopiere det uten videre – det er en svært dårlig idé”. (Lund/Aftenposten).

Hvor prektige og perfekte ønsker vi egentlig at våre rollemodeller skal være?

Helsedirektoratet, Lund og Sundfør rykker altså ut mot en ydmyk superstjerne som viser matglede, som lager maten sin fra bunn av sammen med kona, som heier frem lokale bønder, som spiser salat, bananer, gulrøtter, poteter, fisk, brød, egg og melk og som prøver å fortelle ungdom at de ikke bør gjøre det for vanskelig i matveien.

Men som også liker kjøtt.

Og da rabler det helt.

Her er det åpenbart noen som har fått et unaturlig forhold til mat.

Og det er ikke Erling Braut Haaland.

Rådet om rødt kjøtt: Politikk eller vitenskap?

Hvor vitenskapelig er rådet om å unngå rødt kjøtt? Lars Magne Sunnanå har fordypet seg i temaet.
Les den her.

Karikerte merkekapper som “konspirasjonsteorier” er i vinden. Én ting er at kommentarfeltene er fulle av lettvinte emblemer, men vi bør kunne forvente mer fra forskning.no

Av journalist Julia Schreiner Benito Foto over: skjermdump fra forskning.no

Å omtale en person som «konspirasjonsteoretiker» og å stemple fenomener som «konspirasjonsteorier» er blitt vår tids intellektuell latskap.

Forskning.no publiserte 10.9. en artikkel om ulike norske «konspirasjonsteorier». [1] Overskriften lød: Ulv, planteolje, pandemi og EU: “Dette er de norske konspirasjons­teoriene. “ Blant annet omtales påstanden «Mills styrer Helsedirektoratet» som et eksempel på en konspirasjonsteori. Jeg vil her belyse dette eksemplet: Mills´ bånd til Helsedirektoratet er ingen teori, men et faktum som fortjener problematisering og ikke fordummende forenklinger.

Universitetet i Oslo og Helsedirektoratet har gjennom tiår hatt tette forbindelser til margarinprodusenten Mills. I stedet for å debattere dette, serverer forskning.no lettvinte karakteristikker om «konspirasjonsteorier». Forskning.no burde åpnet for legitim kritikk av hvordan økonomiske bindinger kan påvirke forskning og ernæringsråd.

Mills i skolekjøkkenet

Siden 1990-tallet har Mills samarbeidet med UiO om forskning på fett [2]. I tillegg driver Mills egne formidlingstiltak som «Fettskolen»: «FeteFakta er et verktøy for deg som underviser i mat og helse på ungdomsskoletrinnet. Det er basert på kompetansemålene i læreplanen og består av fiks ferdige undervisningsopplegg fylt med inspirasjon, tips og triks, med mål om å bistå i en hektisk hverdag og bidra til lærerike økter på skolekjøkkenet» [3].

Er det greit at Mills har inntatt skolekjøkkenet?

Direkte fra Mills til Helsedirektoratet

Linda Granlund (bildet over) gikk i 2015 direkte fra sin direktørstilling i Mills til toppjobb i Helsedirektoratet – uten karantene [4]. I privat sektor er karantenetid vanlig praksis for å unngå interessekonflikter. I statlig sektor gjelder Karanteneloven bare statsråder, ikke etatsdirektører [5]. Når kommersielle og offentlige roller overlapper, bidrar det til å svekke folks tillit.

Komplekset av byråkrati, kapital, forskning og media gir et toppstyrt, ensrettet resultat. Det hindrer den diskusjon som vitenskapelige framskritt trenger, og det styrker bildet av makten som dommer over rett og galt.

Når Mills står for forskningen

Alliansen mellom Helsedirektoratet og Mills er lukrativ når selskapet får forskningsresultater som kan brukes til å styrke egne produkter. For eksempel viste en studie i Food & Nutrition Research (2016), finansiert av Mills i samarbeid med UiO og Nordisk råd, at daglig inntak av utvalgte Mills-produkter reduserte kolesterolnivået [6]. Det er naivt å overse at en slik konklusjon gagner Mills.

Det er veldokumentert at flere sentrale norske ernæringsforskere har deltatt i prosjekter finansiert av Mills [7]. UiO har imidlertid ikke et lett tilgjengelig register som viser honorarer eller støtte fra private aktører. Derfor er det vanskelig for oss å vurdere habilitet og påvirkning.

Et spørsmål om habilitet

Granlunds medforfatterskap på 2016-studien er ett illustrerende eksempel: Hun bidro som forsker mens hun samtidig hadde en lederrolle i Helsedirektoratet. Selv om det er vanlig at forskningsartikler publiseres etter at forskere skifter stilling, reiser det habilitetsspørsmål når kommersielle interesser og offentlige råd overlapper. I den sentrale studien oppgir forfatterne at Mills var med på studiedesign, gjennomføring og logistikk, og at flere medforfattere var ansatt i Mills [6].

Flere metaanalyser viser at forskning finansiert av næringslivet har større sannsynlighet for å oppnå «gunstige» resultater for sponsoren. For eksempel:

Harvard Nutrition Source oppsummerer at forskning som er hel- eller delvis finansiert av mat- og drikkeindustrien er 4–8 ganger mer sannsynlig å rapportere funn som er positive for sponsoren [8].

Industrifinansiert forskning gir gevinst for sponsoren

En analyse i PLoS Medicine viste at industristøttet ernæringsforskning hadde en klar tendens til at resultatene favoriserte sponsoren. Industrifinansiert ernæringsforskning kan justere doser og kontroller slik at sjansen for gunstige resultater økes, eller at negative effekter ikke når statistisk signifikans. Studien viser at sjansen for «gunstig konklusjon» var ca. 7,6 ganger høyere med industrifinansiering sammenlignet med uavhengig forskning [9].  

En gjennomgang av «Food industry sponsorship of academic research» peker på at sponsede publiseringer ofte former forskning mot temaer og metoder som gagner industrien [10]. For eksempel ved å analysere komponenter framfor helhetlig kost. Dessuten at negative effekter av produkter ikke blir undersøkt.
Systematiske oversikter/Cochrane-oppdatering bekrefter «funding bias», også innen ernæring [11].

Disse funnene viser et uheldig mønster, ikke «konspirasjonsteorier».

Det er selvsagt forskjell på faktiske konspirasjoner og konspirasjonsteorier. Drapsforsøket på Hitler i 1944 var en konspirasjon: hemmelig, koordinert og med et konkret mål. Kritikk av Mills’ rolle er derimot verken hemmelig eller spekulativ. Problemet oppstår når forskning.no kaller åpen, dokumenterbar kritikk av interessekonflikter for «konspirasjonsteorier». Saklig debatt blir latterliggjort og avsporet i stedet for belyst.

Helsedirektoratets og ernæringsrådenes legitimitet svekkes når det ikke er full åpenhet om økonomiske bindinger. Å belyse interessekonflikter er ingen “konspirasjonsteori”.

Referanser

1.Forskning.no: https://www.forskning.no/om-forskning-overtro-politikk/ulv-planteolje-pandemi-og-eu-dette-er-de-norske-konspirasjonsteoriene/2549167

2. Mills (u.å.). Forskning og samarbeid. https://mills.no

3. Mills (u.å.-b). Fettskolen (FeteFakta). https://mills.no/fettskolen

4. Helsedirektoratet (2015, 23. juni). Linda Granlund blir ny divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no

5. Lovdata (2005). Lov om karantene for politiske stillinger (karanteneloven). https://lovdata.no

6. Ulven SM, Myhrstad MCW, Holden M, Holven KB, Retterstøl K, Granlund L (2016). A diet rich in rapeseed oil and margarines reduces serum cholesterol in hypercholesterolemic subjects. British Journal of Nutrition, 115(11), 2057–2066. DOI: 10.1017/S0007114516001385

7. Pigsborg K, Ulven SM, Holven KB et al. (2022). European Journal of Nutrition, 61, 3683–3695. DOI: 10.1007/s00394-022-02860-7

8. Harvard T.H. Chan School of Public Health (u.å.). Industry-Funded Research. https://nutritionsource.hsph.harvard.edu/industry-funded-research/

9. Lesser LI, Ebbeling CB, Goozner M, Wypij D, Ludwig DS (2007). Relationship between funding source and conclusion among nutrition-related scientific articles. PLoS Medicine, 4(1): e5. DOI: 10.1371/journal.pmed.0040005

10. Steele S et al. (2023). Food industry sponsorship of academic research: a review. Public Health Nutrition, 26(6):1123–1133.

11. Cochrane Collaboration (2020). Industry sponsorship and research outcome bias. Cochrane Database of Systematic Reviews.

– En riktig og grundig dom av tingretten, fastslår advokat Hasse Benberg.

Av Julia Schreiner Benito

Helsemagasinet har nylig omtalt saken til Marianne Foss. Hennes utmattelsessykdom ME sammenfaller tidsmessig med to doser av covid-vaksinen, og hun er sikker på at vaksinene fra Pfizer er årsaken til hennes helsesvikt. Dommen i Trøndelag tingrett falt for få timer siden: seier til Marianne.

Etter år og en rekke avslag om erstatning, startet rettssaken i Trøndelag tingrett 25.11. – den første av sitt slag og med potensielt stor betydning for andre som mener seg skadet av vaksinene mot covid.

Omvendt bevisbyrde: staten skal bevise trygghet

Advokat Hasse Benberg er særlig fornøyd med at retten diskuterte hensikten med loven om pasientskadeerstatning: omvendt bevisbyrde. Det er staten som skal bevise at vaksinen er trygg, ikke den skadede som skal bevise at den ikke er det.

Staten har en måned på seg til å anke, og om den ikke gjør det og dommen blir rettskraftig, vil Marianne ha krav på erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning, NPE. Marianne var i full jobb inntil hun tok vaksinene, og ble ufør.

Dommen vektlegger usikkerhet om årsaker til CFS/ME, og legger en teoretisk virkning til grunn at Pfizer-vaksinen kan bidra til å utløse langtidsbivirkninger forenlige med CFS/ME. Fra dommen:

«Slik retten ser det ligger saken i kjerneområdet for den særlige lovreguleringen av vaksinesaker med uoppklarte årsaksforhold, som er ment beskytte skadelidte.

Bestemmelsen bygger på en bevisst avveining fra lovgiver om at staten kan bli ansvarlig
også i tilfelle hvor det rent faktisk ikke er årsakssammenheng, dersom det ikke konkret er
godtgjort andre årsaker som er mer sannsynlige.»

I tvilssaker som Mariannes ligger altså bevisbyrden hos staten, slik lovens intensjon er. Også der det er «betydelig faglig usikkerhet om det har foreligget årsakssammenheng».

En praktisk mulighet for årsak

Dommen sier at det er en praktisk mulighet for at Pfizer-vaksinasjonen utløste langtidsbivirkninger som har medført CFS/ME.

Videre fra dommen: «Dersom vaksinasjonen samvirket som en av flere betingelser for at sykdommen ble utløst, foreligger det årsakssammenheng selv om eventuell sårbarhet gjorde at det skulle lite til.»

Retten har vektlagt den tidsmessige korrelasjonen mellom vaksinasjonen og Mariannes klare symptomer på ME.

Ivaretatt

Marianne og hennes advokat Hasse Benberg er naturlig nok meget, meget glade. Tre dager i retten krevde alt av Marianne, en kinotur med datteren kan være nok til at hun må hvile i dagevis.

Begge var de før rettssaken bekymret for påkjenningen av at «staten er en mektig motstander og vil gjøre alt for å sverte deg.»

Marianne følte seg godt ivaretatt, og mener at dommen er en døråpner for andre vaksineskadde.

For første gang prøves nå en slik sak i retten, dette er andre dag. Marianne Foss (47) er sikker på at hun fikk ME av covid-vaksinen.
– Det er en kamp, sier hun.

Av Julia Schreiner Benito

– Jeg vil at de skal anerkjenne at jeg ble syk av vaksinen. Jeg tok en «for laget», men er nå 100 prosent ufør, og det er ikke greit, sier Marianne.

Hvem må bevise hva? Hennes advokat Hasse Benberg mener at staten må bevise at vaksinen er trygg. Staten mener at Marianne må bevise det motsatte. Saken har betydning for mange flere enn henne.

– På kontoret vårt har vi åtte-ti liknende saker som venter, Mariannes sak vil også ha betydning for dem, sier Benberg.

– Vårt beste holdepunkt er sammenhengen i tid, Mariannes symptomer kom umiddelbart etter vaksinering, og staten har ikke klart å vise til andre umiddelbare årsakssammenhenger, sier han.

Var i full jobb

Marianne var frisk og i full jobb som aktivatør i Trondhjem kommunes helsetjeneste, symptomene på utmattelse startet samme dag som andre dose to av Pfizer. Både nevrolog og fastlegen bekrefter at vaksiner kan utløse betennelse, og det er enighet om at de gir immunrespons. Men staten vektlegger usikkerheten ved om covid-vaksinene også kan gi ME. Marianne fikk avslag fra Norsk pasientskadeerstatning fordi «det er ikke kjent at vaksinen kan føre til vedvarende fatigue.”

– Denne saken vil i stor grad avgjøres av de sakkyndige, og de er uenige, fastslår Benberg.

– Vi mener at staten må bevise at vaksinen ikke kan gi ME, mens for vår del skal det holde å sannsynliggjøre det motsatte, altså at den kan gi ME.

– Jeg hadde aldri turt å ta saken til retten om jeg ikke var så sikker på at min sykdom er utløst av vaksinen. Jeg var helt frisk før vaksinering. Ifølge en av de sakkyndige, har jeg 60 prosent tapt livsutfoldelse, sier Marianne. Hun risikerer å måtte betale flere hundre tusen i omkostninger dersom hun taper.

Savner sitt gamle liv

– Jeg savner alt det jeg hadde; å kunne leve uten å få en straff etterpå, å være med familien min, være impulsiv, jobbe, å være en del av et kollegium, å glede seg til jul… Nå gruer jeg meg fordi den minner meg om at jeg er syk.

– Jeg gruer meg også til prisen jeg må betale for å sitte tre dager i retten, symptomene er der hele tiden, men nå kommer de til å bli mye verre: influensaliknende følelse, vondt i kroppen, slitenhet, trykk i hodet, kognitive vansker, muskelverk, dårlig hukommelse, konsentrasjonsvansker, «hjernetåke»…

For Marianne ble det mer og mer en prinsippsak ettersom avslagene på erstatning kom, det første fra Norsk pasientskadeerstatning for fire år siden.
– Jeg vil vise verden at dette er feil. Avslagene begrunnes med «ikke vist i forskning», men hvordan kan de hjelpe oss om de ikke vil anerkjenne at vi er syke? Det er ikke bare en økonomisk påkjenning å ikke bli trodd, men også en psykisk.

Vil anke

– Staten vil gjøre alt den kan for å knuse deg, sier advokat Benberg til meg. Og om den taper, vil den nok anke, men det vil nok jeg også om jeg taper. Jeg kan ikke sitte med dette på minne og vite at jeg ikke gjorde noe. Vi er mange med disse symptomene. Jeg vil heller ha mer lån og vite at jeg har prøvd alt enn å ikke prøve.

– Mye står på spill for staten i denne saken, sier advokat Hasse Benberg.

Les også: Marianne trodde at hun var del av et «vi», men da hun fikk ME, ble hun en «motpart».

Av og til trer kløften mellom stat og borger fram: Saken som i morgen skal opp for Trøndelag tingrett, illustrerer hvordan et «vi» kan bli til fronter. Marianne Foss (47) gjorde det samfunnet ba om, hun vaksinerte seg. Nå vil ikke staten vedkjenne seg hennes tap.

Kommentar av Julia Schreiner Benito

Marianne bar uniformen, ansvaret og lojaliteten i jobben i helsevesenet. Hun tok to doser med covid-vaksiner fordi hun ble fortalt at fellesskapet trengte det. Et sterkt «vi» — samfunnets felles front.

Hvor ble «viet» av da vitale, energiske, glade Marianne fikk de første symptomer på ME umiddelbart etter vaksinering? Da hun ikke lenger kunne være den mammaen hun ønsket? Hvor ble det av da fastlegen siden diagnostiserte henne med ME og fastslo at vaksinene var årsak, men Norsk pasientskadeerstatning likevel avviste henne fordi «forskning på en slik sammenheng ikke finnes»?

Krever tillit, men svarer med mistillit

Fra varme appeller om solidaritet til kald jus om manglende dokumentasjon. Fra et fellesskap som trengte henne, til et system som ikke tror henne. I morgen kan ikke Marianne møte det systemet med annet enn sin smertens ærlige erfaring.

Vi bevitner et samfunn som krever tillit, men som ikke returnerer den. En stat som forventer vår lojalitet og solidaritet, men som bruker formalia når lojaliteten får en pris. Én ting er sykdom, noe annet er mistro og mistenkeliggjøring. Statens tone endret seg fra dugnad til: Bevis deg selv. Bevis din smerte. Bevis oss feil. Bevis alt vi ikke vil se. Bevis at du hører hjemme i vår omsorg.

Fra «vi» til «du»

Denne saken er den første av sitt slag og avgjørende. Den belyser et fellesskap vi håpet å ha: solidaritet som et toveis bånd. I stedet ser vi et fellesskap som forsvinner ved at staten sier «vi» når den trenger deg — men «du» når du trenger den.

Hva har vi da? Spørsmålet bør ropes høyt.

Staten trengte Marianne. Nå trenger hun staten. Men den er blitt til motpart, den tøffeste av dem alle: Ikke vist i forskning. Ikke dokumentert sammenheng.

Din lojalitet var nødvendig. Din lidelse er problematisk.

Staten vil gjøre alt den kan for å knuse deg, sier Mariannes advokat, og jeg undrer: Hvor langt kan staten gå i å kreve når den ikke vil gi? Kan solidaritet gå én vei? Hvis staten er «vi» når den trenger deg, men «motpart» når du trenger den – hva heter det da? Jeg finner ett ord: Da heter det svik.  

Her og her kan du lese mer om Mariannes sak.

Programleder Fredrik Solvang vektla betydningen av det frie ord. Men da Susanne Heart nevnte temaet overdødelighet, ble hun stoppet.

Av journalist Julia Schreiner Benito

Redaktørstyrt sensur på NRKs Debatten: Programleder Fredrik Solvang innledet tirsdagens Debatten på NRK med å beskrive redaksjonens høyverdige idealer. I flere minutter monologet han om at programmet legger til rette for balanse, åpenhet og redelighet i sann, demokratisk ånd.

«Vi viser fram bredden av uenigheten i samfunnet.
Vi tror på åpenhet.
Vi kan ikke være forutinntatte eller politisk forpliktet.
Vi redigerer ingenting.
Vi må vite hva deltakerne kommer til å si.»

Men Solvang avbrøt Susanne Heart da hun prøvde å snakke om faktumet overdødelighet etter 2021:
– Jeg avbryter deg der, og jeg er glad du er ferdig med eksempelet, siden FHI ikke er her, sa han.

Hearts kritikk var imidlertid ikke rettet mot FHI, men mot media.

NRK ba om ett eksempel, men Heart fikk ikke bruke det

– Et par timer før sending fikk jeg beskjed om at alle de «alternative» stemmene skulle ta med én konkret nyhetssak som de ville utfordre de etablerte mediene på. Jeg svarte at poenget mitt handlet om det systemiske, og at ett eksempel ville gi et snevrere bilde. Redaksjonen svarte at dette likevel var formatet. Det ble ikke gitt noen tidsfrist, og jeg sendte dette eksempelet hvor NRK selv alarmerer om overdødelighet, men lar ekspertantakelser ta plassen til faktiske data.

– I artikkelen får publikum gjetninger om hva som kan være årsaken, i stedet for en enkel og objektiv gjennomgang av tall som kan ettergås. Saken viser tydelig hvordan meninger, gjetting og synsing fra «eksperter» presenteres som en nyhet og dermed former folks virkelighetsforståelse, sier Heart til Helsemagasinet. Kjernen i spørsmålene hun ville stille i Debatten var:

• Hvorfor stiller ingen av de etablerte mediene det grunnleggende spørsmålet til helsemyndighetene om overdødeligheten?
• Hvorfor krever de ikke å få fakta og tall på vegne av befolkningen?

Formatet var klart

– Jeg sendte eksempelet etter omtrent en halvtime og ringte for å sjekke at det var mottatt. Kort tid etter ringte NRK og sa at redaksjonsledelsen mente at saken kom for sent og var for komplisert. Jeg spurte hva som var komplisert og hvorfor mediene trengte forberedelsestid for å svare på en innvending de selv hadde bedt om. Jeg fikk ikke noe klart svar, kun at eksempelet ikke kunne brukes.

– Når sentrale spørsmål ikke stilles, og når medier fyller tomrommet med spekulasjoner fremfor fakta, blir ikke befolkningen informert, men programmert. Dette er kjernen i min kritikk, sier Heart.

Bakgrunnen for at Heart var ønsket til Debatten var at hun dagen i forveien hadde publisert en ytring om at mediene programmerer i stedet for å informere.

Ba om konkret eksempel

– Da jeg kom på lufta, spurte Solvang hvorfor jeg mener at redaktørstyrte medier river ned demokratiet. Jeg beskrev opplevelsen mange har av å bli programmert fremfor informert. Han avbrøt og ba om et konkret eksempel. Hadde han ikke spurt, ville jeg ikke tatt eksempelet fram, nettopp fordi redaksjonen hadde sagt at det ikke kunne brukes. Jeg nevnte det likevel ettersom jeg hadde forberedt det etter NRKs ønske.

– Når BBC, Reuters, AP, NRK og de store teknologiplattformene samarbeider om hvilke temaer som skal nå offentligheten og ikke, får vi ikke lenger frie medier, men et sannhetsregime.

– Det som skjedde i Debatten, illustrerte akkurat dette. Når medier velger bort innvendinger som utfordrer det etablerte narrativet, er det ikke lenger publikum som får forstå virkeligheten, men redaksjonene som designer den.

– En redaksjonsmedarbeider fra Debatten ringte meg i går og «fisket» etter hvordan jeg syntes det hadde gått. Jeg oppfattet det som at han subtilt prøvde å kjefte på meg fordi jeg ikke hadde holdt meg til planen. Han virket urolig for hvordan dette har eksplodert i sosiale medier, sier Susanne Heart på telefon med Helsemagasinet.

Fakta og bakgrunn

I kronikken Helsemyndighetene som bukken og havresekken i Tidsskriftet for Den norske legeforening TNL påpeker forfatterne at verken eksterne fagmiljøer, forskere eller uavhengige institusjoner har full tilgang til anonymiserte rådata fra FHIs nasjonale registrene. For at helsedata skal være nyttige for eksterne fagmiljøer, må de være konsistente og sammenlignbare over tid. Utdrag:

«Folkehelseinstituttet har flere ganger endret måten data fremstilles på i sine registre, ofte uten begrunnelse eller dokumentasjon. At dødsfall relatert til covid-19-vaksiner i Dødsårsaksregisteret for 2021 ble lagt sammen med de covid-19-assosierte dødsfallene, er ett eksempel: https://www.fhi.no/op/dodsarsaksregisteret/tall-for-covid-19-assosierte-dodsfall-i-dodsarsaksregisteret-i-2021/

Kan gurkemeie erstatte medikamenter mot ledd og muskelbetennelser? Min erfaring var en vekker.

Av lege Bjørnar Brændeland, først publisert på hans Facebookprofil.

På grunn av høy alder og blødningsfare ved bruk av antiflogistika, ble jeg fratatt mine antiflogistiske medisiner som meget effektivt har dempet knestivhet og -smerter. Antiflogistikum er medikamenter som skal redusere betennelse og smerte. Red. anm.

Dette begrenset mine daglige turer i skog og mark og deltakelse i sportslige aktiviteter.

Fins det alternativer fra naturen? Med få bivirkninger?

Som leger er vi opplært til å være skeptiske til naturmedisiner. Det er legemidler fra industrien som gjelder!

Rockefeller

Dette er holdninger innarbeidet i legeutdanningen fra Rockefeller på begynnelsen 1900- tallet i USA. Den gang startet Rockefeller – i kjølvannet av oljeindustrien – en farmasøytisk divisjon som satset på medikamenter bygget opp av kjemiske stoffer fra oljeindustrien.

Divisjonen donerte enorme pengesummer til universiteter, hospitaler og legeorganisasjoner i USA mot at naturmedisiner, brukt i hundrevis av år, ble bannlyst og forbudt. Rockefellers menn fikk dessuten, mot kjempebetaling, innpass i styrer og komiteer i hospitaler og universiteter.

Leger som ut ifra erfaring fortsatt brukte naturmedisiner, ble ansett som kvakksalvere og mange ble arrestert og fratatt sin lisens.

Representanter fra grener av Rockefellers farmasøytiske divisjon er i 2025 fortsatt aktive i både diskusjon og produksjon av legemidler. De sitter også i styrer og komiteer, om enn mer kamuflert under andre navn og organisasjoner.

Er jeg blitt en kvakksalver?

Finnes det alternativer til antiflogistika mot giktiske smerter og artrose? Siden jeg for flere år tilbake merket de første tegn på giktsmerter eller slitasjebetennelser, har jeg forsøkt enkle behandlinger med både gurkemeie og ingefær i flere uker, men uten noen som helst effekt.

Nylig har jeg blitt klar over at gurkemeie med sitt aktive antiinflamatoriske stoff curcumin har svært liten biologisk tilgjengelighet hos mennesker. Hvordan kan da gurkemeie ha så stor effekt? For eksempel i India, som er hovedprodusent av gurkemeie og gurkemeieekstrakter både som krydder og medisin?

Hemmeligheten: curcumin og svartpepper

Hemmeligheten ligger i tilsetningsstoffet pepperin, det aktive stoffet i svart pepper. Det har vist å øke den biologiske tilgjengelighet av curcumin i gurkemeie betydelig, mange forskere mener opptil 2 000 prosent! Og det skal svært lite malt svart pepper til.

De som har studert dette vitenskapelig hevder at den ideelle kombinasjon mellom gurkumeiepulver og malt svartpepper er 20:1. Dette ifølge den amerikanske nevroforskeren Andrew Huberman ved Stanford University. Han har også studert immunsystemet og signalmolekylers påvirkning av curcumin.

Dosering

Selv om man i India bruker større og flere doser både som krydder og medisin, har jeg lenge kun brukt 1/2 teskje gurkemeiepulver (ca. 500 mg) og en knivsodd malt svart pepper, tilsatt 2 spiseskjeer olivenolje og oppløst og trukket i 5 minutter i varmt vann hver morgen. Olivenolje fordi gurkemeie også er fettløselig.

Vannblandingen varmes opp til det nærmer seg kokepunktet, men skal ikke boble.

Curcumin: Har det virket?

Uten at dette er en vitenskapelig undersøkelse, noterer jeg mindre stivhet i ledd og smerter ved at jeg nå trenger færre smertestillende tabletter og antiflogistika. Dette har jeg sammenlignet med andre funn fra utenlandske kolleger, spesielt dr. Anette Bozworth. Hun er en kjent allmennpraktiker i USA som systematisk har studert virkningen av gurkemeie (+svartpepper) hos pasienter.

Hun har brukt et smertemålingsskjema fra ortopedisk forskning, såkalte WOMAC Pain Score og testet forskjellige doser av gurkemeiepulver. Hun konkluderer at 500 mg gurkemeiepulver daglig er en god og sikker dose.

Jeg finner hennes resultater meget interessante ettersom de nesten er en kopi av det jeg selv har opplevd i min lille private undersøkelse.

Hos meg ble stivheten og smertene i fingre betydelig redusert i løpet av syv dager, og jeg kunne kutte ut giktmedisin som jeg hadde brukt i 20 år. Endelig slapp jeg å grue meg for smerter ved håndhilsning.

Etter 28 dager kunne jeg gå korte turer på flat mark i rolig tempo uten smerter. Etter 56 dager kunne jeg også gå i korte oppoverbakker og fikk mindre smerter om natten. Etter 84 dager brukte jeg ikke lenger smertelindrende, kun 1/2 teskje gurkemeiepulver + litt svartpepper hver morgen som beskrevet over.

Bivirkninger

De som går på blodfortynnende medisiner skal ikke bruke gurkemeie fordi det forsterker den blodfortynnende effekt.

Gallestensproblemer forsterkes ved gurkemeie med økt galleproduksjon.
Store doser gurkemeie, over 4 gram daglig, kan gi leverskade ved langtidsbruk. 
Gravide bør være forsiktige med «store doser» – ikke spesifisert – fordi de stimulerer livmoren. 1/2 teskje gurkemeiepulver, ca. 500 mg daglig, regnes som en sikker dose. Husk litt svartpepper.

Forskning gjenstår, for eksempel viser denne oversikten at de vitenskapelige funnene av gurkemeiens fordeler ikke er entydige.

Fakta:

• Curcumin ved slitasjegikt (Belcaro et al., 2010) 100 pasienter med artrose ble fulgt i 8 måneder.
• Behandling: Meriva® – en høyt biotilgjengelig curcumin-fosfatidylcholin-formula.
• Smerte (WOMAC Pain) falt med ca. 59 %.
• Total WOMAC-score ble halvert (bedre funksjon og mindre stivhet).
• Gangdistanse økte med +345 meter (kontroll: +125 m).
• Betennelsesmarkører (CRP, IL-6, ESR m.fl.) falt tydelig i behandlingsgruppen.
• Ingen alvorlige bivirkninger rapportert.
• Gjelder ikke vanlig gurkemeiepulver – kun spesialisert formula.

Kilder

Jacob Nordangård: Rockefeller – Controlling the Game.
Curcumin: A Review of Its’ Effects on Human Health
https://ai.hubermanlab.com/s/mH2Y8Ki5
https://greenquality.co.za/wp-content/uploads/2020/06/BELCARO_PAN_2010a.pdf

I en åtte måneders studie med 100 pasienter med artrose viste en curcumin-fosfatidylcholin-blanding (Meriva®) signifikante forbedringer i WOMAC-skåre for smerte og funksjon. (Belcaro et al., 2010)
Merk at dette ikke nødvendigvis gjelder alle gurkemeie-tilskudd eller generisk curcumin, siden blandingen her var optimalisert for høyere biotilgjengelighet.

Under pandemien skulle PCR-testene symbolisere vitenskapelig presisjon. Men nylig kom enda en studie som utfordrer tallene som myndighetene styrte etter.

Av journalist Julia Schreiner Benito

En test som ikke måler sykdom: Millioner av PCR-tester skulle anslå hvor mange som var smittet av SARS-CoV-2. Kurver over «nye tilfeller» ble daglig oppdatert og vist i media, og myndighetene baserte tiltak på tallene. Det er lett å glemme at PCR bare påviser virusets DNA, ikke nødvendigvis en aktiv infeksjon.

En positiv test kan skyldes rester av virus etter at kroppen allerede har bekjempet smitten, eller den kan fange opp ubetydelige mengder virus som aldri ville ført til sykdom. Høye testsykluser og tidspunkt for prøvetaking kan påvirke resultatet vesentlig.

Derfor har PCR alltid vært et analytisk hjelpemiddel, ikke et klart bilde på utbredelse av sykdom.

Ny studie kaster nytt lys over tallene

I en fersk studie publisert i Frontiers in Epidemiology (2025) sammenlignet tyske forskere – Günther, Rockenfeller og Walach – resultater fra PCR-tester og antistoffmålinger (IgG). De analyserte data fra et stort laboratorium som utførte rundt 90 prosent av alle PCR-tester i Tyskland mellom 2020 og 2023.

Forskerne fant at bare omtrent 14 prosent av dem som testet positivt på PCR, utviklet antistoffer som tydet på reell infeksjon. Testene har altså overvurdert hvor mange som faktisk var smittet.

Studien viser også hvor mye teststrategi og utvalg betyr: PCR ble i hovedsak tatt av personer med symptomer, smittekontakter eller reiseplikt. Det var aldri et representativt snitt av befolkningen. Dermed forteller teststatistikken mer om hvem som ble testet, enn om hvor mange som faktisk var syke.

Kritikk og usikkerhet

Resultatene i studien har noen svakheter: Forskerne hadde bare tilgang til aggregert statistikk, ikke individuelle data, og antistoffmålingene stoppet våren 2021. Dermed bygger deler av analysen på modellberegninger og antakelser. I statistikk betyr aggregering å kombinere eller slå sammen data om enkeltindivider, grupper eller perioder til større grupper eller lengre tidsperioder. 

Dessuten kan antistoffresponsen variere: Noen utvikler ikke målbare nivåer, og antistoffer forsvinner gradvis. Derfor er det vanskelig å fastslå hvor mange som egentlig har vært smittet, selv med mye data.

Den tyske RKI-SOEP-2-undersøkelsen fra samme periode viste riktignok at rundt 90 prosent av befolkningen hadde antistoffer ved inngangen til 2022, men at bare ca. 11 prosent skyldtes naturlig infeksjon. Altså helt andre tall enn de Frontiers-forskerne legger til grunn. Likevel må også RKI-studien tolkes med forsiktighet fordi den er basert på egne testmetoder, antistofftyper og tidsvinduer.

Poenget er at usikkerheten gjelder alle studier: både de som finner høy og lav andel infeksjon. Valg av test, tidspunkt, definisjon av «positiv» og utvalg av deltakere gjør at to studier kan vise motstridende resultater, men begge kan ha rett innenfor sine rammer.

En lærdom for framtiden

Som mål på «hvor mange som var infisert i befolkningen» var PCR-testene utilstrekkelige: en positiv test betyr ikke nødvendigvis sykdom eller smittefare.

Den nye forskningen minner oss om at vitenskapen ikke var så entydig som myndighetspersoner og media ga inntrykk av under pandemien.

Vi trenger mer ydmykhet i møte med data og såkalt «god vitenskap».

Slik fungerer en PCR-test

• PCR står for polymerase chain reaction og brukes til å påvise små mengder genetisk materiale.
• Testen kopierer og forsterker deler av virusets RNA slik at de kan måles.
• Jo flere kopier som trengs for å gi utslag (antall sykluser, «Ct-verdi»), jo mindre virusmateriale var til stede i prøven.
• En høy Ct-verdi betyr derfor ikke nødvendigvis at personen er smittsom, men at testens følsomhet har fanget opp svært små mengder RNA.

Kilder:
Frontiers in Epidemiology (2025); Robert Koch-Institut (RKI-SOEP-2);
WHO; Sciensano (Belgia);
Statens Serum Institut (Danmark).

Reaksjonene på Erling Braut Haalands grill-middag avdekker en gryende offentlig spiseforstyrrelse.

Av Lars Magne Sunnanå, først publisert på hans Substack

Forrige uke skrev jeg at Helsedirektoratet neppe ville klappe i hendene for Erling Braut Haalands nye YouTube-serie, der han blant annet griller kjøtt.

Og har du sett.

Som på bestilling dukket Helsedirektoratets ivrige folkehelsedirektør Linda Granlund opp med pekefingeren sin igjen:

– Kostholdet som vises i Youtube-kanalen til Erling Braut Haaland er ikke et kosthold vi anbefaler folk flest, sa hun til TV2.no på mandag.

Kjøttangst

Kjøttangsten og grønnsaksidealismen i direktoratet er blitt så sterk at direktøren finner grunn til å kritisere en idrettsutøver som spiser egg på brødskiven til frokost og biff med salat og poteter til middag.

Iveren etter å stigmatisere et helt normalt kosthold er nå på grensen til å bli en offentlig spiseforstyrrelse.

Aftenposten uklar om hvilket råd man ikke bør følge

Dessverre ser forstyrrelsen ut til å spre seg:

“Ikke ta kostholdsråd fra denne mannen”, følger Helsedirektoratets disippel i Aftenposten, kommentator Joacim Lund, opp.

Akkurat hvilket “Haaland-råd” man ikke skal følge, er ikke Lund nevneverdig presis om, annet enn å spørre retorisk om fotballspilleren er det “endelige beviset på at alt spis-mindre-kjøtt-og-mettet-fett-maset er bare sprøyt?”.

Deretter slår kommentatoren beroligende fast at “forskere og professorer” “antagelig” vil kunne “enes om” at “Haalands kosthold” (basert på hva han spiser i en YouTube-episode) “ikke er helsefremmende på befolkningsnivå”.

Javel?

La oss minne om hva Haaland faktisk inntar i episoden: Kaffe. Egg og brød. Fisk og ris. Kjøtt, salat, stekte poteter og hjemmelaget bearnaise-saus. Og melk. (la gå at melken er upasteurisert – ring meg tilbake den dagen dette er så lett å få tak i at det blir et folkehelseproblem).

Norges største stjerne har med andre ord et sunt og normalt forhold til mat.

Falmet forbilde?

Men fordi han også liker kjøtt, går det helt i ball for ernæringseliten:

Ernæringsfysiolog Tine Sundfør sier i TV2-artikkelen at vi ikke trenger forbilder som ham:

Vi trenger ikke flere som forteller oss at de spiser kjøtt og drikker rå melk. Vi trenger flere som forteller at de spiser frukt, grønnsaker, fullkorn og fisk.

Snakk om selvmål.

For er det noen som har fortalt norske barn og unge at de bør spise frukt og grønnsaker, er det jo nettopp Erling Braut Haaland.

Han er til overmål “ambassadør” for frukt og grønt-giganten Bama.

Reaksjonene på Haalands YouTube-episode viser akkurat hvor pertentlig og dogmatisk ernæringsmiljøet er blitt siden man fant ut at rødt kjøtt skulle erstatte mettet fett som den store fanesaken for norske kostråd.

Tar plutselig avstand

Norges stjernespiller var et sunt og akseptert forbilde for både bananer og gulrøtter i årevis, men så fort han spiste biff til middag måtte det poengteres at “toppidrettsutøvere har helt andre behov enn «vanlige» mennesker” (Granlund/Hdir) og at “å se på hva toppidrettsutøvere spiser og kopiere det uten videre – det er en svært dårlig idé”. (Lund/Aftenposten).

Hvor prektige og perfekte ønsker vi egentlig at våre rollemodeller skal være?

Helsedirektoratet, Lund og Sundfør rykker altså ut mot en ydmyk superstjerne som viser matglede, som lager maten sin fra bunn av sammen med kona, som heier frem lokale bønder, som spiser salat, bananer, gulrøtter, poteter, fisk, brød, egg og melk og som prøver å fortelle ungdom at de ikke bør gjøre det for vanskelig i matveien.

Men som også liker kjøtt.

Og da rabler det helt.

Her er det åpenbart noen som har fått et unaturlig forhold til mat.

Og det er ikke Erling Braut Haaland.

Rådet om rødt kjøtt: Politikk eller vitenskap?

Hvor vitenskapelig er rådet om å unngå rødt kjøtt? Lars Magne Sunnanå har fordypet seg i temaet.
Les den her.

Karikerte merkekapper som “konspirasjonsteorier” er i vinden. Én ting er at kommentarfeltene er fulle av lettvinte emblemer, men vi bør kunne forvente mer fra forskning.no

Av journalist Julia Schreiner Benito Foto over: skjermdump fra forskning.no

Å omtale en person som «konspirasjonsteoretiker» og å stemple fenomener som «konspirasjonsteorier» er blitt vår tids intellektuell latskap.

Forskning.no publiserte 10.9. en artikkel om ulike norske «konspirasjonsteorier». [1] Overskriften lød: Ulv, planteolje, pandemi og EU: “Dette er de norske konspirasjons­teoriene. “ Blant annet omtales påstanden «Mills styrer Helsedirektoratet» som et eksempel på en konspirasjonsteori. Jeg vil her belyse dette eksemplet: Mills´ bånd til Helsedirektoratet er ingen teori, men et faktum som fortjener problematisering og ikke fordummende forenklinger.

Universitetet i Oslo og Helsedirektoratet har gjennom tiår hatt tette forbindelser til margarinprodusenten Mills. I stedet for å debattere dette, serverer forskning.no lettvinte karakteristikker om «konspirasjonsteorier». Forskning.no burde åpnet for legitim kritikk av hvordan økonomiske bindinger kan påvirke forskning og ernæringsråd.

Mills i skolekjøkkenet

Siden 1990-tallet har Mills samarbeidet med UiO om forskning på fett [2]. I tillegg driver Mills egne formidlingstiltak som «Fettskolen»: «FeteFakta er et verktøy for deg som underviser i mat og helse på ungdomsskoletrinnet. Det er basert på kompetansemålene i læreplanen og består av fiks ferdige undervisningsopplegg fylt med inspirasjon, tips og triks, med mål om å bistå i en hektisk hverdag og bidra til lærerike økter på skolekjøkkenet» [3].

Er det greit at Mills har inntatt skolekjøkkenet?

Direkte fra Mills til Helsedirektoratet

Linda Granlund (bildet over) gikk i 2015 direkte fra sin direktørstilling i Mills til toppjobb i Helsedirektoratet – uten karantene [4]. I privat sektor er karantenetid vanlig praksis for å unngå interessekonflikter. I statlig sektor gjelder Karanteneloven bare statsråder, ikke etatsdirektører [5]. Når kommersielle og offentlige roller overlapper, bidrar det til å svekke folks tillit.

Komplekset av byråkrati, kapital, forskning og media gir et toppstyrt, ensrettet resultat. Det hindrer den diskusjon som vitenskapelige framskritt trenger, og det styrker bildet av makten som dommer over rett og galt.

Når Mills står for forskningen

Alliansen mellom Helsedirektoratet og Mills er lukrativ når selskapet får forskningsresultater som kan brukes til å styrke egne produkter. For eksempel viste en studie i Food & Nutrition Research (2016), finansiert av Mills i samarbeid med UiO og Nordisk råd, at daglig inntak av utvalgte Mills-produkter reduserte kolesterolnivået [6]. Det er naivt å overse at en slik konklusjon gagner Mills.

Det er veldokumentert at flere sentrale norske ernæringsforskere har deltatt i prosjekter finansiert av Mills [7]. UiO har imidlertid ikke et lett tilgjengelig register som viser honorarer eller støtte fra private aktører. Derfor er det vanskelig for oss å vurdere habilitet og påvirkning.

Et spørsmål om habilitet

Granlunds medforfatterskap på 2016-studien er ett illustrerende eksempel: Hun bidro som forsker mens hun samtidig hadde en lederrolle i Helsedirektoratet. Selv om det er vanlig at forskningsartikler publiseres etter at forskere skifter stilling, reiser det habilitetsspørsmål når kommersielle interesser og offentlige råd overlapper. I den sentrale studien oppgir forfatterne at Mills var med på studiedesign, gjennomføring og logistikk, og at flere medforfattere var ansatt i Mills [6].

Flere metaanalyser viser at forskning finansiert av næringslivet har større sannsynlighet for å oppnå «gunstige» resultater for sponsoren. For eksempel:

Harvard Nutrition Source oppsummerer at forskning som er hel- eller delvis finansiert av mat- og drikkeindustrien er 4–8 ganger mer sannsynlig å rapportere funn som er positive for sponsoren [8].

Industrifinansiert forskning gir gevinst for sponsoren

En analyse i PLoS Medicine viste at industristøttet ernæringsforskning hadde en klar tendens til at resultatene favoriserte sponsoren. Industrifinansiert ernæringsforskning kan justere doser og kontroller slik at sjansen for gunstige resultater økes, eller at negative effekter ikke når statistisk signifikans. Studien viser at sjansen for «gunstig konklusjon» var ca. 7,6 ganger høyere med industrifinansiering sammenlignet med uavhengig forskning [9].  

En gjennomgang av «Food industry sponsorship of academic research» peker på at sponsede publiseringer ofte former forskning mot temaer og metoder som gagner industrien [10]. For eksempel ved å analysere komponenter framfor helhetlig kost. Dessuten at negative effekter av produkter ikke blir undersøkt.
Systematiske oversikter/Cochrane-oppdatering bekrefter «funding bias», også innen ernæring [11].

Disse funnene viser et uheldig mønster, ikke «konspirasjonsteorier».

Det er selvsagt forskjell på faktiske konspirasjoner og konspirasjonsteorier. Drapsforsøket på Hitler i 1944 var en konspirasjon: hemmelig, koordinert og med et konkret mål. Kritikk av Mills’ rolle er derimot verken hemmelig eller spekulativ. Problemet oppstår når forskning.no kaller åpen, dokumenterbar kritikk av interessekonflikter for «konspirasjonsteorier». Saklig debatt blir latterliggjort og avsporet i stedet for belyst.

Helsedirektoratets og ernæringsrådenes legitimitet svekkes når det ikke er full åpenhet om økonomiske bindinger. Å belyse interessekonflikter er ingen “konspirasjonsteori”.

Referanser

1.Forskning.no: https://www.forskning.no/om-forskning-overtro-politikk/ulv-planteolje-pandemi-og-eu-dette-er-de-norske-konspirasjonsteoriene/2549167

2. Mills (u.å.). Forskning og samarbeid. https://mills.no

3. Mills (u.å.-b). Fettskolen (FeteFakta). https://mills.no/fettskolen

4. Helsedirektoratet (2015, 23. juni). Linda Granlund blir ny divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no

5. Lovdata (2005). Lov om karantene for politiske stillinger (karanteneloven). https://lovdata.no

6. Ulven SM, Myhrstad MCW, Holden M, Holven KB, Retterstøl K, Granlund L (2016). A diet rich in rapeseed oil and margarines reduces serum cholesterol in hypercholesterolemic subjects. British Journal of Nutrition, 115(11), 2057–2066. DOI: 10.1017/S0007114516001385

7. Pigsborg K, Ulven SM, Holven KB et al. (2022). European Journal of Nutrition, 61, 3683–3695. DOI: 10.1007/s00394-022-02860-7

8. Harvard T.H. Chan School of Public Health (u.å.). Industry-Funded Research. https://nutritionsource.hsph.harvard.edu/industry-funded-research/

9. Lesser LI, Ebbeling CB, Goozner M, Wypij D, Ludwig DS (2007). Relationship between funding source and conclusion among nutrition-related scientific articles. PLoS Medicine, 4(1): e5. DOI: 10.1371/journal.pmed.0040005

10. Steele S et al. (2023). Food industry sponsorship of academic research: a review. Public Health Nutrition, 26(6):1123–1133.

11. Cochrane Collaboration (2020). Industry sponsorship and research outcome bias. Cochrane Database of Systematic Reviews.