Foredrag

Professor Preben Aavitsland skrev på Twitter: «Oi, så stor overlapp det er mellom putinister og antivaksere. Tilfeldig? Neppe.»

Av Jarle Aarstad, først publisert på hans Substack.

På bakgrunn av uttalelsene klaget jeg Aavitsland (bildet over) inn til Rådet for legeetikk, Den norske legeforening. De behandlet klagen 4. desember 2023 med følgende vedtak:

«Rådet for legeetikk vedtok at det ikke foreligger brudd på Etiske regler kapittel | § 3, men vil uttale: Rådet for legeetikk setter ytringsfriheten høyt, og oppfordrer leger til å være aktive i samfunnsdebatten. Det er ofte rom for litt mer spissformulering i sosiale medier, men Rådet er enig med klager i hans påpekning av det det kan være fare for tap av tillit til leger ved denne type uttalelser.»

Uttalelsen er fra 2022 på daverende Twitter, nå X. Aavitsland har ikke ønsket å uttale seg i saken.

Jeg kjenner ikke fagdirektørens empiriske grunnlag for uttalelsen om overlapp mellom «putinister og antivaksere», og tror knapt det finnes. Hva han mener med «putinister» og «antivaksere» er videre uklart. Aavitsland har senere uttalt: «A much better solution would be to burn Putin himself. Slowly.».

Det er imidlertid nærliggende å tro at han med «putinister» mener mennesker som prøver å se ulike nyanser i en sak, og jeg kan ikke se at fagdirektøren er blant disse. Kanskje mer alvorlig er det at begrepsbruken «antivaksere» ikke gir særlig rom for en nyansert debatt om covid-19 vaksinasjon som har vært vanskelig for mange, og hvor det fortsatt er ubesvarte spørsmål.

For å få ny kunnskap er det viktig å stimulere til sunn debatt, men ved sine polariserende ordvalg bidrar ikke fagdirektøren til dette.

Nedlatende holdning

Ved å skrive «putinister» og «antivaksere» indikerer fagdirektøren i tillegg en nedlatende holdning overfor de som tenker annerledes i politiske og medisinskfaglige spørsmål enn ham selv. Hans nedlatende holdning mot «antivaksere» er spesielt et slag i ansiktet for vaksineskadde etter covid-19 vaksinasjon.

September 2023 kom siste rapport fra Direktoratet for medisinske produkter om mulige bivirkninger. Da rapportert over 60 000 hvorav flere enn 8 052 anses å være alvorlige. Neste rapport kommer denne våren og tall vil ofte oppjusteres eller nedjusteres. Men for å sette statistikken i perspektiv ble det i 2009 rapportert 801 mulige bivirkninger av svineinfluensavaksinen, hvorav 201 ble ansett som alvorlige.

«Katastrofe» da, men taus nå

«Den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid», uttalte Aavitsland da tallene om alvorlige bivirkninger senere ble oppjustert til 548. Etter flere enn 8 000 så langt om mulige alvorlige bivirkninger av covid-vaksinasjon har jeg imidlertid ikke hørt tilsvarende uttalelser fra fagdirektøren. I stedet synes han å være mer opptatt av å karikere «antivaksere» og assosiere dem med «putinister».

Om fagdirektøren er skikket til å gi medisinskfaglige råd til den norske befolkning er ikke opp til meg å avgjøre, men kanskje vi i denne saken bør la de som har båret høye kostnader gjennom covid-19 vaksinasjonsprogrammet om å komme til orde.

Det er de som valgte å forbli uvaksinerte til tross for stigmakostnader, de som ikke ønsket å la seg vaksinere, men av ulike årsaker fant det vanskelig å la være, og ikke minst de som i dag har fått helsen ødelagt pga. vaksinasjonen og deres nærmeste.

Forskning tyder på at når placebo blir gitt åpent, kan det være effektivt mot stress og forbedre mental helse.

Dette handler altså om at pasientene får et glass med piller og får vite av behandleren at pillene ikke inneholder noen kjemisk aktive stoffer (placebo).

Hva om pasientene ikke får pillene fra en behandleren, men i stedet kommuniserer med vedkommende via nettet? Vil placebo da ha effekt, eller er effekten avhengig av et fysisk menneskemøte?

Frivillige som opplevde langvarig stress fra koronapandemien, ble rekruttert til en randomisert kontrollert studie for å undersøke effekten av åpen placebo administrert over nettet. Her ble det trukket lodd om hvem som skulle få åpen placebo og hvem som ikke skulle få noen behandling og derfor være kontrollgruppe.

Koronarelatert stress, generell stress, angst og depresjon ble vurdert før studien startet, midt i og ved avslutning to uker senere. Sammenliknet med kontrollgruppen rapporterte deltakerne i gruppen som fikk høre at de fikk placebo, større reduksjoner i alle mål på stress og bedring i mental helse etter to uker. I tillegg opplevde deltakerne i denne åpne placebogruppen intervensjonen som gjennomførbar, akseptabel og passende for konteksten.

Forskerne bak studien mener derfor at denne typen åpne placeboer, selv når de administreres eksternt på nettet, er en alternativ og effektiv metode for å hjelpe folk til å håndtere langvarig stress. Videre at det er opp til større studier å avgjøre om slike åpne, ikke-villedende placeboer kan være effektive på tvers av ulike langvarige stressituasjoner og for ulike pasientgrupper.

Studien ble publisert i Applied Psychology. Health and Well-Being 14. august.

Vår kommentar:

En rekke studier viser at psykiske faktorer i sterk grad kan påvirke tilfriskning. Selv om folk vet at de får en ”sukkerpille” uten aktivt innhold, blir de bedre. Den nye studien viser at et fysisk menneskemøte ikke er nødvendig for å få aktivert en slik placeborespons. Det holder å konsultere en behandler via nettet (Zoom) og få pillene tilsendt i posten. IM
Forøvrig er «placeboeffekten» et omdiskutert tema, som vist i Helsemagasinets artikkel 6/2013.

Aktuelt fra Helsemagasinet

None found

Japansk studie finner at flere vaksinerte fikk covid-19 enn ikke-vaksinerte. Hvorfor fikk vi ikke bedre vaksiner?

Av Julia Schreiner Benito

Vi fikk stikkvaksiner, ikke inhalasjons- og/eller dråpevaksiner. Produsentene hadde alt å vinne på dette, og mye tyder på at befolkningene tapte: Forekomsten av covid-19-infeksjon økte med antall vaksinedoser, finner den fagfellevurderte studien fra Japan.

De japanske forskerne mener at funnet kan påvirkes av ulike faktorer, som immunrespons. Å forstå disse faktorene er avgjørende for å forbedre folkehelsestrategier og vaksinasjonsprogrammer, skriver de.

Studien finner også at helsevaner kan ha hatt betydning for om en ble syk av covid-19 eller ikke. De som opprettholdt regelmessige trening, for eksempel, så ut til å være bedre rustet mot infeksjon.

Helsevaner har betydning

Denne islandske studien fra 2022 finner også at to eller flere doser var knyttet til høyere risiko for reinfeksjon sammenlignet med en eller ingen doser. Forskerne understreker at funnet bør tolkes med forsiktighet på grunn av begrensninger i studien.

Virolog: Mer penger i stikkvaksiner

Vinteren 2023 skrev dr. philos, professor i virologi Terje Ingemar Traavik en kronikk i Nordnorsk debatt: Hvorfor fikk vi ikke bedre covid-19-vaksiner? Teksten ble også sendt til FHI i et åpent brev. Sitat:

«Med en dose-pris på mellom 80 og 180 kroner snakker vi om astronomiske inntekter for vaksine-gigantene. Ferdigstillelsen av mRNA-vaksinene ble heftig subsidiert av myndighetene i USA, EU, UK og andre land, til sammen i størrelsesorden 900 milliarder kroner, minst.»

Traavik viser til at vaksinene mot covid-19 kun kunne brukes som stikkvaksiner, myndighetene stilte ikke krav om utvikling av luftveisvaksiner. Videre påpeker han at søknadene om hastegodkjenning ikke hadde data om testing av mRNA- vaksinene i luftveiene, og heller ikke undersøkelser av igA-antistoffer etter vaksinasjon.

Kortvarig effekt av stikkvaksiner

Stikkvaksiner gir antistoffer som sirkulerer i kroppen med blodet. Slike «generelle» antistoffer kan utskilles på luftveienes overflater, men effekten varer kort. Altså gir stikkvaksiner «mersalg»: flere doser per person. I motsetning til inhalasjons- eller drypp-vaksiner som kan gi immunitet fra første dose. Vaksineprodusentene hadde alt å tjene på stikkvaksiner.

Vi vet lite om hvorvidt vaksineprodusentenes mulighet for profitt inngikk i beslutningsgrunnlaget for hvilken type vaksiner vi skulle få. Mer vet vi om at produsentene sitter solid i organene til vaksine-organisasjoner som COVAX og GAVI.

Traavik spør om pandemien kunne fått et annet forløp dersom vi i stedet for stikkvaksiner hadde fått inhalasjons- og/eller dråpevaksiner.

… og jeg er glad for å være pensjonist. Jeg har vært med på en tid med stor mulighet for å utøve skjønn, unge leger går dessverre en annen vei.

Fortsatt har nevrologen, indremedisineren og den tidligere professoren en del pasienter poliklinisk. Halvor Næss reflekterer over legers endrede praksis.

– De fleste følger protokollene blindt, særlig yngre leger er redde for å bryte med det som kommer fra myndighetene. I praksis har legene blitt mer ufri.

– Tidligere var det vanlig for oss leger å minne om at en medisinsk sannhet varer kort, en måtte være skeptisk til alle protokoller og tiltak. Vi var mer opptatt av eget skjønn. Under pandemien brukte man ikke sunn fornuft eller god vitenskap, og lokale myndigheter vegret seg for å ta beslutninger.

Pandemien ble håndtert feil
– Pandemien – hvis vi skal kalle den det – ble håndtert feil. Tidligere trodde jeg at det var plass for statlig styring i håndteringen av en pandemi, men det tror jeg ikke lenger.

– Under en alvorlig pandemi vil desentralisering og frihet være viktigere enn noensinne; de fleste vil overleve og være immune, det er disse menneskene og lokalt kjennskap vi vil trenge. Da vil det være helt feil å blir styrt av WHO, mener Næss.

Professor emeritus Halvor Næss i Helsemagasinets podkast:

• Endret sin klokketro på vaksinenes triumf: 
  – Jeg trodde at vaksiner var en effektiv måte å hindre sykdommer på, men så kom koronavaksinene, som jeg selv har tatt tre av. 
• Synd at de randomiserte studiene på koronavaksinene raskt ble avblindet.
• Myndighetene har lykkes i å sensurere motstemmer. 
• Lettvinte anklager om «konspirasjonsteorier» beviser at anklageren ikke har satt seg inn i området. 
• Overrasket meg da jeg oppdaget at barnevaksiner ikke er testet mot nøytral placebo, som saltvann, men mot andre vaksiner. 
  – I  medisinsk utprøving i sin alminnelighet bruker man nøytral placebo. 
• Nå møter vi virus med vaksinering gjennom huden, hva vil det bety for menneskers immunitet og evne til å stå i mot epidemier i framtiden? 
• Det er umulig å stenge infeksjonssykdommer ute, og forsøket kan gi ringvirkninger for våre etterkommere. 
• Infeksjonssykdommer kommer og går, det bør ikke frata oss frihet. 
  
  Én av Næss´referanser er boka Turtles all the way down, vaccine science and myth.

Sosiale medier kan åpne ytringsrommet, men også stenge det. Nylig sa Zuckerberg at han tok feil når Meta sensurerte, særlig i koronatiden. Nå avslutter han samarbeidet med «faktasjekkerene».

Kan vi håpe at Faktisk.no lærer av Meta? At vi i framtiden vil se mer edruelig og mindre politisk moderering fra den mektige, statsstøttede aktøren? Meta, Utdanningsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet og OsloMet er blant sponsorene av Faktisk.no. Faktasjekking er i dag en enorm, verdensomspennende industri som har utviklet seg til et kraftig sensurverktøy. 

Zuckerberg: – For politisk styrt

I en nylig video på Facebook sier Metas sjef Mark Zuckerberg at deres moderering har vært «for politisk styrt, og det har vært for mye sensur og for mange feil.» Tid for å gå tilbake til våre røtter og frie ytringer, uttaler han. Meta eier Facebook og Instagram. Meta innfører nå et system der andre brukere kan merke innlegg som villedende, det er det samme systemet som X har hatt en stund.

Zuckerberg innrømmer at Meta urettmessig har undertrykket det frie ordet.
– Regjeringer og mediehus har oppfordret til stadig mer sensur, sier han i videoen.

Videre lover han at det skal bli slutt på dette når Meta avslutter samarbeidet med sine eksterne «faktasjekkere».

Press fra Biden om sensur

I sommer sa Zuckerberg at Meta tok feil når de sensurerte innlegg om covid-19 under pandemien, og at selskapet burde ha kjempet mot press fra Biden-administrasjonen.

I 2021 presset høytstående tjenestemenn fra Biden-administrasjonen, inkludert Det hvite hus, gjentatte ganger Zuckerbergs medarbeidere i flere måneder for å sensurere visse innhold om pandemien. Facebook gjorde noen valg som de ikke ville ha gjort i dag.

Zuckerberg mener at regjeringens press var uetisk og beklager at Facebook ikke var mer frittalende om det. Han tror også at Meta tok noen valg som de i etterpåklokskapens lys og med ny informasjon, ikke ville tatt i dag.

Særlig mye sensur under pandemien

Under pandemien la Facebook til feilinformasjonsvarsler til brukere når de kommenterte eller likte innlegg som ble vurdert til å inneholde ”falsk informasjon” om covid-19.

Det ble også slettet innlegg som kritiserte koronavaksinen eller antydet at koronaviruset ble utviklet i et kinesisk laboratorium, en hypotese som siden er blitt støttet av flere ledende forskere og offentlige etater.

Vår kommentar:

Helsemagasinets medarbeidere er blant dem som ble og fortsatt blir sensurert i sosiale medier. Da vi skrev om rapporten fra USA som konkluderte kritisk om håndteringen av pandemien, ble innlegget stoppet av Facebook. Det var heller ikke mulig å dele det.

Under pandemien var det også mye sensur av innlegg om effekten av visse medikamenter til å behandle covid-19, som Ivermektin, eller av virkningen av naturlige stoffer som vitamin C og vitamin D.

Det er liten tvil om at denne sensuren førte til mer lidelse og flere dødsfall enn det som hadde vært nødvendig i møte med koronaviruset.

Det er i det minste positivt at Marc Zuckerberg i ettertid beklager denne sensuren. IM og JSB

Aktuelt fra Helsemagasinet

None found

Vi bør forlange at psykiatrisk behandling blir oppdatert i henhold til WHOs krav fra 2023. Krav som ingen gjør noe med. Jeg siterer WHO:

Av psykolog PhD Anders Sørensen, bearbeidet og oversatt fra dansk av Helsemagasinet.

1) «Psykisk helselovgivning må ta retning bort fra det smalere, tradisjonelle ‘biomedisinske paradigmet’ som har bidratt til tvang og begrensede miljøer i psykiatrien.»

Helsemagasinets kommentar: FNs og WHOs begrep «det biomedisinske paradigmet» er behandling med farmasøytiske medikamenter, i motsetning til hva ortomolekylære psykiatere bruker; biologiske molekyler som kroppen enten lager selv eller trenger. (Mer om det nedenfor.)

Den biomedisinske modellen fanger ikke opp hovedårsaker

2) «Den biomedisinske modellen for psykiske lidelser bygger på tanken om at de skyldes nevrobiologiske faktorer. Dermed dreier behandlingen mot diagnoser, medisiner og symptomreduksjon framfor å hensynta spekteret av sosiale og miljømessige faktorer. Dette kan føre til en smalere tilnærming til behandling og støtte. Den fanger kanskje ikke opp hovedårsakene til lidelser og traumer.

Bør innføre høyere standard for fritt og informert samtykke

3) Landene bør innføre en høyere standard for fritt og informert samtykke hos psykofarmasøytiske produkter på grunn av den mulige kort- og langsiktige risikoen. For eksempel med krav om skriftlig eller dokumentert informert samtykke [… ] ] etter å ha gitt detaljert informasjon om potensielle negative og positive innvirkninger. Samt tilbud om alternative behandlinger, herunder ikke-medikamentelle.  

Bør innføre rett til å avbryte behandlingen

4) Regelverket bør inkludere at helsepersonell informerer brukere [av psykofarmasøytisk] om deres rett til å avbryte behandlingen. Det bør gis støtte for å få trygg hjelp ut av medisinsk behandling.

5) Det internasjonale rammeverket for menneskerettigheter [… ] ] krever en betydelig endring vekk fra biomedisinske tilnærminger og mot et paradigme som støtter personlighet, autonomi og inkludering i lokalsamfunnet.»

Sørensen:
– Jeg elsker at selv FN og WHO kaller psykiatriens sykdomsmodell for en «idé»! Tenk at en hel medisinsk spesialitet har gått så langt i sin fortelling om psykiske lidelser som biologiske sykdommer at det bryter menneskerettighetene. Det er galskap!

– For øvrig møter jeg daglig pasienter i psykiatrien som ikke visste at de har rett til å «avslutte medisinsk behandling og få støtte til dette».

Her er en video der WHO gjennomgår ønskede endringer for psykiatrisk behandling og bedre ivaretakelse av menneskerettighetene.

Helsemagasinets redaktør Dag Viljen Poleszynski:

Det finnes en rekke ortomolekylære psykiatere i Europa og enda flere i USA og Canada.

Allerede på 1950-tallet viste Abram Hoffer og Humphry Osmond at de kunne få schizofrene symptomfrie. Blant annet med store doser niacin.

I mange tiår jobbet den norske legen dr.med. Kalle Reichelt med samme problemstilling, men med en annen tilnærming; opioider fra mat. Han ble sterkt motarbeidet.

Disse pionerne trappet ned bruken av psykofarmaka og erstattet dem med naturlige midler allerede for omtrent 70 år siden. De fant at psykiske lidelser kan forårsakes av manglende biologiske molekyler eller ubalanser i hjernen, som i mange tilfeller kan rettes opp ved hjelp av næringsstoffer.

Dagens tilnærming kalles «biomedisinsk», men jeg mener at en bedre beskrivelse er farmakologisk (bruk av psykofarmaka) og symptomorientert.

Jørgen Kjønø i video: – Aldri så psykisk syk som da jeg gikk på «medisiner»!

Da produsentene selv betalte for studien, virket medikamentet plutselig bedre.

Hvor godt virker egentlig medikamentene vi bruker? Resultatene fra kliniske studier har stor innvirkning når helsemyndighetene skal lage anbefalinger eller godkjenne nye legemidler, og når legene velger hva de skriver ut.

Slike studier krever imidlertid mye tid og penger. I mange tilfeller har bare industrien selv økonomi til å gjennomføre slike undersøkelser. Det betyr at legemiddelstudier ofte er betalt av noen med en sterk økonomisk interesse i at utfallet skal bli godt.

Kan det påvirke resultatene?

En forsker fra USA har tatt for seg randomiserte, kontrollerte studier av til sammen 30 antidepressiver og antipsykotiske legemidler. Hun har både sett på studier som sammenlikner medikamentene med placebo og undersøkelser som setter to medikamenter opp mot hverandre.

Noen av studiene var betalt av produsenten av medikamentet som ble undersøkt. I andre tilfeller ble de finansiert av det offentlige eller andre uavhengige kilder. Forskeren sammenliknet studier med likt oppsett, men ulik finansiering.

Antidepressiva

Et eksempel er antidepressivet Efexor, som ble lansert i 1993. I de 15 etterfølgende årene ble det gjort mange randomiserte, kontrollerte studier som sammenliknet virkningen av Efexor med det kjente medikamentet Fontex/Fluoxetin (Prozac). De fleste av disse studiene var finansiert av Wyeth Pharmaceuticals, selskapet som produserer Efexor.

Hele 12 av de 14 studiene som bare var finansiert av Wyeth Pharmaceuticals, konkluderte at Efexor virket bedre enn Fontex/Fluoxetin.

Dette er tema for en artikkel på Forskning.no 25. oktober.

Vår kommentar:

Det er et velkjent problem at studier produsert av noen som har finansielle interesser i utfallet av studiene, enten det er farmasøytisk industri eller telekombransjen, har lettere for å få resultater som er gunstige for industrien.

Dette viser behovet for uavhengig finansiering av forskingen på ulike produkter. IM

Jørgen i video: – Aldri vært så syk som da jeg gikk på «medisiner».

Aktuelt fra Helsemagasinet

None found

Myndighetene vil at bøndene skal bidra til «det grønne skiftet» ved å bruke kjemikalien Bovaer i fôret til melkekyr og andre drøvtyggere. Men det som skader kloden, er naturødeleggelse, transport, industri, militærvesen og krig, samt bruk- og kast-kulturen. Ikke drøvtyggerne.

Av professor emeritus Jan Raa. Først publisert på hans blogg.

Raa var professor ved Universitetet i Tromsø der han i 2006 ble æresdoktor. Dessuten forskningsdirektør ved dagens NIFES og NOFIMA og styreformann i det børsnoterte selskapet Biotec Pharmacon ASA.

Bovaer hemmer produksjonen av metan i vomma og bidrar dermed – angivelig – til å bremse temperaturstigningen på kloden. Imidlertid møter tiltaket motstand i befolkningen. «Miljømelk» og «klimamelk» ble ingen salgssuksess.

To uforenlige syn på saken

Bovaer-debatten er preget av to vidt forskjellige måter å se denne saken på.

Motstanderne frykter for rester av Bovaer i melk og kjøtt. De blir ikke beroliget av tilhengernes forsikringer om at denne kjemikalien er ufarlig.

For tilhengerne derimot, er det avgjørende at Bovaer hemmer metanproduksjonen. For dem er det av underordnet betydning at drøvtyggere ikke trenger dette fôrtilskuddet og at dyrene heller ikke har godt av det. Begrunnelsen er politisk. Alle må bidra for å unngå en klimakatastrofe.  

Beregnet «klimagevinst» ute av proporsjoner

Dersom det legges til grunn at utslipp av CO₂ og metan er hovedårsaken til temperaturstigningen på kloden – ikke solaktivitet eller andre faktorer utenfor menneskets kontroll – må man være villig til å henge bjella på katten.

Det som vil komme til å gjøre kloden ulevelig, er naturødeleggelse, transport, industri, militærvesen og krig, samt bruk- og kast-kulturen. Ikke drøvtyggerne.

Les også: Professoren som frikjenner Bovaer, har interesser i det.

Krigsindustriens groteske utslipp

De groteske utslippene som krigsindustrien står for, ble holdt utenfor både Kyoto-protokollen i 1997 og Paris-avtalen i 2015, og teller ikke med i det totale klimaregnskapet. Utslippene fra Ukraina-krigen alene er mange ganger større enn de totale utslippene i Norge. De siste er på 40-50 millioner tonn, hvorav drøvtyggerne står for omkring 3 millioner tonn.  «Gevinsten» ved å ta i bruk Bovaer til alle drøvtyggere her til lands, vil imidlertid i høyden være 1 million tonn. Grunnen er at metanproduksjonen i ku-vomma ikke kan hemmes mer enn 30-40 prosent uten at dyrene tar skade av det.

Det må være tillatt å sammenligne effekten av eventuell bruk av Bovaer i stor skala med størrelsen på andre utslipp, uten å bli anklaget for ikke å ta utslipp av CO₂ og metan på alvor. Det må også være tillatt å sammenligne med hvor mye CO₂ som tas opp i skog og beitemark. I Norge er dette opptaket mange ganger (5-10 x) større enn utslippet fra samtlige drøvtyggere. Men CO₂-opptaket på minst 20 millioner tonn i norske skoger, inngår ikke i vårt nasjonale klimaregnskap.

Den antatte «klimagevinsten» av å strupe metanutslipp fra drøvtyggere, er ute av proporsjoner.

Det er vanskelig å forstå det sterke engasjementet for å ta i bruk Bovaer og dermed tukle med funksjonen av et unikt mikrobielt økosystem. Med mindre forklaringen er at det står særinteresser bak.

Hvorfor vil noen på død og liv ta i bruk en naturfremmed kjemikalie med ukjente toksisitetsegenskaper, når den mulige klimagevinsten er beskjeden og helserisikoen uavklart?      

EFSA har vurdert risiko

Risikoen forbundet med fôrtilsetningen Bovaer er vurdert av EFSA-komitéen (EFSA = European Food Safety Authority) som har utarbeidet rapporten som ligger til grunn for EU-godkjenningen (referanse til slutt).

I følge EFSA-rapporten har søkeren gjennomført studier som har vist at den aktive komponenten i Bovaer – 3-NOP (3-nitro-oksypropanol) – irriterer øyne og hud, at den er skadelig når den pustes inn og at den er mutagen.

EFSA-komitéen har imidlertid ikke regnet dette som relevant fordi konsumentene ikke kommer i direkte kontakt med 3-NOP. Men komitéen peker på at de som håndterer Bovaer, kan ta skade dersom de inhalerer støv som inneholder 3-NOP og at gen-toksisiteten av stoffet ikke er avklart. 

Oksidasjonsproduktet 3-NOPA er giftig

EFSA-komiteen refererer videre til søkerens egne studier som viser at Bovaer er giftig for andre dyr enn drøvtyggere (inkludert mennesker). Giftvirkningen skyldes imidlertid ikke 3-NOP i Bovaer, men 3-NOPA (3-nitrooksypropionsyre) som dannes ved enzymatisk oksydasjon av 3-NOP. Hos drøvtyggere blir imidlertid 3-NOP fullstendig nedbrutt i vomma uten at det dannes giftig 3-NOPA – ifølge EFSA-komitéen.

Men dersom det er riktig at 3-NOP i Bovaer blir fullstendig nedbrutt i vomma uten at det dannes 3-NOPA, hva kan da være forklaringen på at dette giftige oksidasjonsproduktet likevel finnes i melk og kjøtt?

Forklaringen kan være at en del av 3-NOP i fôret unnslipper nedbrytningsprosessen i vomma, for deretter å bli omdannet til 3-NOPA i kroppen og transportert videre til melka. I så fall blir 3-NOP omdannet til 3-NOPA på samme måte i drøvtyggere som hos ikke-drøvtyggere, inkludert mennesker.

Det er i tråd med EFSA-rapporten: «The metabolism of 3-NOP, either ingested by laboratory animals or escaping rumen fermentation, is qualitatively similar”. 

Varierende 3-NOPA-innhold i melk

At en del av 3-NOP passerer vomma og blir omdannet til 3-NOPA i kroppsvev, kan også forklare at det er stor variasjon i mengden 3-NOPA i melka fra kyr som får Bovaer i fôret – ifølge EFSA-rapporten. Det kan kanskje forklare de uventet store forskjellene mellom morgen- og kveldsmelk når det gjelder 3-NOPA-innhold.

I EFSA-rapporten står det: «Another limitation consists in the unexpectedly high differences of NOPA concentration between morning and afternoon milking». Rapporten drøfter ikke hva årsaken kan være. Kan den være forskjeller i fôrformulering, eller har den å gjøre med kuas allmenntilstand og rumenfunksjon?

Så lenge man ikke vet hvorfor 3-NOPA-innholdet i melk varierer, kan det neppe utelukkes at noen melkepartier kan inneholde vesentlig høyere mengder enn de som er gjengitt i EFSA-rapporten.    

EFSA-rapporten viser til at appetitt og vekst hos drøvtyggere blir redusert når konsentrasjonen av Bovaer i fôret er høyere (det dobbelte) enn den anbefalte øvre grensen (100 mg/kg). Og at stoffet har andre negative virkninger på dyrene. Men heller ikke når konsentrasjonen var det dobbelte av anbefalt maksimum, kunne det påvises restmengder av Bovaer i noen deler av dyrekroppen. Det gir støtte til forklaringen om at det er oksidasjonsproduktet 3-NOPA som er årsaken til giftvirkningen. Og at det må ha vært dannet fra 3-NOP som ikke blir nedbrutt i vomma. 

Ingen studier av mekanismer for gift

De som drikker «miljømelk», vil få i seg 3-NOPA i tillegg til andre kjemikalier som finnes i ultra-prosesserte matvarer.  Enhver sikkerhetsvurdering må bygge på kunnskap om de toksikologiske egenskapene til denne kjemikalien.

I databasen PubMed finnes det imidlertid ikke én eneste referanse til studier som omhandler 3-NOPA, og derfor heller ingen studier av stoffets giftvirkning.

Vi har å gjøre med en kjemikalie med ukjente toksisitetsmekanismer.

Siden Bovaer vil bli brukt daglig i fôret til melkekyr, er det grunn til tro at 3-NOPA hele tiden vil finnes i melk fra disse kyrne. Det må derfor forventes at det blir gjennomført studier av langtidsvirkningen av daglig inntak av 3-NOPA i konsentrasjoner som ligger under den grenseverdien som er blitt definert som trygg.

Andre mulige årsaker til at Bovaer er skadelig

Det kan imidlertid også være andre årsaker enn 3-NOPA til at drøvtyggere tar skade av Bovaer:

Kan det være propionsyre som dannes i økt mengde i vomma hos kyr som får Bovaer?
Kan det være resultat av forandringer i mikrobiomet?
Kan det være nitrat og nitritt som blir frigjort når 3-NOP brytes ned i vomma?
Kan det rett og slett være at dyrene mister appetitt fordi gassvolumet i vomma blir høyere enn det ville ha vært uten at metanproduksjonen blir hemmet?

EFSA-rapporten er til liten hjelp dersom man vil ha svar på slike spørsmål.

Kan ikke utelukke ubalanse i dyrets tarmflora

Man vet at Bovaer fører til økt produksjon av propionsyre i vomma. Hvis det fører til at mer propionsyre kommer inn i fordøyelseskanalen, kan det ikke utelukkes at det vil utvikle seg skadelig ubalanse i tarmmikrobiomet (dysbiose) hos kua (og kalven), tilsvarende det som skjer hos ikke-drøvtyggere som får propionsyre i drikkevannet.

Dysbiose oppstår ikke akutt, men over tid når det mikrobielle økosystemet i tarmen utsettes for et ensidig seleksjonspress, for eksempel av propionsyre. Slike studier har ikke vært utført med Bovaer, og EFSA-dokumentet nevner heller ingen ting om mikrobiotastudier.

En sidebemerkning: Det tok svært lang tid før man forsto at forstyrrelser i tarmmikrobiomet hos mennesker ikke er å spøke med.

Når 3-NOP brytes ned i vomma, blir det frigjort nitrat (NO₃^–) og nitritt (NO₂^–). Den siste er en reaktiv forbindelse som dreper anaerobe bakterier. Derfor er nitritt blitt brukt for hindre vekst av klostridium-bakterier i kjøttvarer.

I tillegg vil både nitrat og nitritt favorisere veksten av vom-mikrober som tåler oksygen og som kan bruke nitrat eller nitritt i energiproduksjonen istedenfor oksygen. I nærvær av nitrat og nitritt blir disse bakteriene langt mer energieffektive enn de anaerobe, og derfor vil de øke i antall og fortrenge de anaerobe. Det er imidlertid vanskelig å si om mengden nitrat og nitritt som dannes fra 3-NOP, vil være høy nok til å påvirke vom-floraen negativt.

EFSA-rapporten drøfter ikke dette.

Noen vinner, andre taper

Skeptikere og motstandere av Bovaer i fôret til drøvtyggere har vært stemplet som kunnskapsløse, vitenskapsfornektere og konspirasjonsteoretikere. Denne  hersketeknikken vil kunne slå tilbake på Bovaer-tilhengerne og undergrave deres troverdighet.

Kanskje vil de som ikke har gjort seg opp noen mening i saken bli overbevist av dem som påstår at Bovaer er et påskudd til løsning på et ikke-problem. Den usaklige karakteristikken av Bovaer-motstanderne vil kanskje samtidig øke oppmerksomheten på de økonomiske interessene i saken.

Den dagen myndighetene bestemmer at Bovaer skal tas i bruk i stor skala, vil noen bli søkkrike. Småbonden vil sitte igjen som taper – sammen med forbrukerne. Det kan kanskje forklare at frontene er steile i saken.

Referanse:

European Food Safety Authority (EFSA), 30 September 2021 doi:10.2903/j.efsa.2021.6905 (Scientific opinion). Safety and efficacy of a feed additive consisting of 3-nitrooxypropanol (Bovaer^Ò 10) for ruminants for milk production and reproduction (DSM Nutritional Products Ltd)

Relevante artikler

None found

Det har aldri vært vitenskapelig bevist at høyt LDL er farlig for hjertet. Jeg gjentar: aldri vitenskapelig bevist, skriver Brændeland. Se den tidligere konsernoverlegens tips til gode nyttårsforsett!

Av Bjørnar Brændeland, (bildet over.) Først publisert på hans Facebookside, bearbeidet av redaksjonen.

Kolesterol og hjertesykdom: Sammenhengen er kun vist i assosiasjonsstudier, hvor hendelser som opptrer samtidig av enkelte blir tolket som bevis. Det er som å si at økt inntak av iskrem fører til drukning fordi dette skjer i badesesongen.

LDL er en viktig del av immunforsvaret. Det bidrar i å bekjempe av bakterier, bakteriegifter, virus og kreftceller.

Luringen Ancel Keys

Allerede i 1960-årene advarte flere framtredende vitenskapsmenn om at Ancel Keys´ hypotese om at hjertefaren ved animalsk kjøtt og mettet fett, ikke stemmer.

Ledende amerikanske medisinere som professorene William R. Harlan, John B Graham og E. Harwey Estes viste at selv genetisk betinget familiær hyperkolesterolemi ikke var forbundet med økt dødelighet hva kolesterol angår. Tvert imot: høyt kolesterol var forbundet med økt overlevelse hos eldre.

Deres undersøkelser ble offentliggjort i datidens mest kjente amerikanske medisinske tidsskrift, Annals of International Medicine 1965 vol 63, nr. 5. Overskriften lyder “Familial hypercholesterolemia: A genetic and metabolic Study”.

Se videoen med Bjørnar Brændeland: – Jeg foreskrev statiner og gikk på dem fordi jeg ikke hadde fordypet meg i forskningen. Selv ble jeg dødssyk av dem.

Ancel Keys hadde ingen medisinsk utdannelse

Ancel Keys (1904-2004) hadde ingen medisinske utdannelse, «kolesterolhypotesens far» var aldri lege.

Keys hadde doktorgrad i oseanografi og biologi og studerte fisk og fiskens fysiologi. Han hadde aldri møtt en pasient da han fremmet sine hypoteser om at mettet fett fører til høyt kolesterol. Som igjen fører til hjerte og -karsykdommer, den såkalte Lipid-Heart-Hypothesis.

Han var imidlertid en fanatisk vegetarianer, kjent for å bølle ned dem som var uenige med ham.

Ancel Keys var mest kjent for å stå bak matrasjonene til den amerikanske hæren under andre verdenskrig, The K-rations.

Industrien for frøolje trengte en mektig hjelper

Siden trengte frøoljeindustrien en innflytelsesrik person som kunne fremme deres interesser etter at de hadde bestukket American Heart Association (AHA) med multimillionbeløp. Målet var å presentere flerumettede frøoljer som «hjertegode».

Sukkerindustrien trengte dessuten en som kunne imøtegå professoren og Storbritannias fremste ernæringsekspert John Yudkin (1910-1995). Hans oppdagelser av sukkerets helsefarlige virkninger ble avslørt i boka Pure, white and deadly.

Lar seg korrumpere om kolesterol

Kombinasjonen av enorme økonomiske krefter og mennesker som er villige til å la seg bestikke, vinner dessverre gang på gang. Og når løgnen blir gjentatt hyppig gjennom tiår, blir den en sannhet. Også i medisinske institusjoner og ernæringsfora i Norge.

Både den berømte Framingham-studien og senere Minnesota-studien i 1980-årene viste at de som erstattet mettet fett med flerumettet fett fra plantefrø, hadde økt dødelighet. Resultatene ble dysset ned ettersom de ikke passet med vedtatte sannheter om flerumettet fett. Dette innrømmet forskerne bak Minnesotastudien med tiden.

Genetisk betinget høyt kolesterol

Selv i familier med genetisk betinget høy LDL-kolesterol, såkalt familiær hyperkolesterolemi, fant man ikke vitenskapelige bevis for at høyt LDL er årsak til hjertedød hos dem under 40 år.

Ifølge professor i nevrovitenskap og molekylær farmakologi David Diamond ved universitetet i og Sør- Florida, viser nyere forskning at den økte dødeligheten hos dem under 40 år i familier med familiær hyperkolesterolemi skyldes en unormal opphopning av faktorer som skaper blodlevring. Dette gjelder spesielt opphoping av protrombin.

LDL kolesterol beskytter

LDL er et av kroppens viktigste beskyttere når kroppen er i ubalanse. Altså ikke en årsak til hjertesykdom, men en hjelper. Dette ser vi ved flere inflammatoriske sykdommer. Behandlingen burde derfor rettes mot blodlevringsforstyrrelser og ikke mot kolesterol.

I stedet for effektiv behandling mot blodlevringsforstyrrelser får disse pasientene statiner for å senke LDL. Riktignok har statiner en meget svak blodlevringsdempende effekt, men andre og langt mer effektive behandlingsmetoder er viktigere enn statiner.

Mitt nyttårsråd

Som et nyttårsråd fra meg til deg; vær glad for ditt kolesterol og ditt LDL-nivå, for det beskytter deg! Ikke overspis, men kos deg med fete animalske kilder som fløte, smør og rømme! Sky flerumettede frøoljer og lettprodukter! Disse skader cellenes kraftstasjoner, mitokondriene.

Reduser inntaket av sukkerholdige varer og karbohydratrik mat som øker insulin-konsentrasjonen og slik skaper overvekt. I motsetning til fett. Og husk den daglige mosjoneringen!

Dette gjør godt for helsa di, det!

20 år er gått siden Jan satt i endeløs bilkø en kveld etter nok en altfor lang dag på jobb. Der i køen på Vinderen i Oslo kom avgjørelsen: Starte et eget forlag!

– Hva jeg er mest stolt av etter disse 20 årene?
Stille i telefonen med forlegger Jan Mesicek, men så:
– Følelsen av å ha vært med på å dytte kostholdsnorge i en bedre retning, ingenting topper det.

I 2009 fant Forlaget Lille Måne sin nisje, fra da av har lavkarbo, paleo og ketogen kost dominert utgivelsene. Da Jan ble oppsøkt av Helsemagasinets redaktør Dag Viljen Poleszynski på 2000-tallet med ønske å få utgitt boka Bedre uten brød på norsk, var Jan forlagssjef i et annet forlag.

Da lavkarbo tok av

– Den passet ikke da, men etter at jeg startet Lille Måne, ble det en av våre første utgivelser. Boka viste hvor stor interesse det var for helsegevinster ved lavkarbo. Den utkom i 2005, og vi trykket raskt et nytt opplag. Året etter fikk vi satt lavkarbo på dagsorden med Sten Sture Skaldemans bok Spis deg ned i vekt. Den skapte overskrifter og furore i kosthold-Norge. Men det skulle ta et par år før det virkelig tok av.

– Temaet kokte fra 2009, det var kjempegøy. Vi solgte masse bøker, og det var fulle hus når forfatterne reiste rundt. Jeg hadde følelsen av å støtte opp om positive, varige endringer. Alle forlagene kastet seg på lavkarbobølgen, men for oss ga det mål og mening å jobbe med noe vi visste var nyttig for individ og befolkning. Det ga verdi utover å bare tjene penger.

Endringer kommer nedenifra

– En klar tendens gjennom de siste 20 år er at kostholdsendringer og ønsker om matpolitikk kommer nedenifra. Lavkarbo fikk et fotfeste i befolkningen, og fortsatt oppgir cirka 30 prosent at de ønsker å redusere inntaket av karbohydrater. Se på utvalget av øl, «lavkarbo-øl» har virkelig inntatt markedet, selv om det ikke er lov til å merke noe med «lavkarbo».

Men fortsatt er veldig mange uinteressert i mat og ernæring – hvorfor? Det er gåten vi må knekke. For 2025 er jeg ganske åpen på hva forlaget skal satse på.

– Når vi først satser, skal vi kunne gå «all in»; det er noe som skal skille Lille Måne fra andre forlag.

Kokebøker: Ufortjent dominans til vegetarisk kost

– I det siste har vegetarisk kosthold ufortjent fått dominere. Dessuten bør kommersielle aktører trå varsomt i sin formidling av ekstreme trender for trening og kroppsoptimalisering. Slike når de unge med voldsom kraft, sier Jan og sikter til risikoen for spiseforstyrrelser og eksperimentering med kropp.
– Alle har ikke godt av isbading eller fasting, for å si det litt enkelt …

De generelle kokebøkene er døde, tror Jan.
– En kokebok kan ikke konkurrere med gratis videoer, og jeg ser ikke at den trenden kan snu. Det som fortsatt funker, er store influensere som gjør «rare ting», men det racet orker jeg ikke å gå inn i. Framover satser vi mer på lydbøker og konkrete, spesifikke temaer. Dessuten på arrangementer, seminarer og konferanser. Jeg jobber helst med forfattere som liker å møte folk, og det er særlig viktig i en tid da folk ser stadig mer ned i telefonene sine.

Bok om bokseren som fikk ALS

Akkurat nå er forlagets bok om Nils Arne Morka aktuell. Morka var en av Norges mest lovende boksere, og som 35-åring fikk han diagnosen ALS. Ved hjelp av moderne teknologi har Morka skrevet boken En siste kamp.  
– ALS er en av de verste diagnosene, men Morka skriver på en motiverende måte. Slike bøker vil vi alltid trenge; bøker som engasjerer til enten å gjøre endringer i eget liv, eller kanskje viktigere – betydningen av å verdsette hver dag og hvert øyeblikk.

Lille Måne feiret sitt 20 års jubileum under den årlige Høstkonferansen.
­– Forlaget fikk ros og lovord for å ha reddet mange tusen liv. Sterke ord, men jeg vet at utgivelsene våre har engasjert til å spre det gode budskap om betydningen av et godt kosthold og at små endringer kan skape store resultater. Det er vel det som skiller Lille Måne fra andre forlag som utgir bøker om mat og helse. Vi vet at det handler om noe mer, og det gir motivasjon til å fortsette.

20 år er jo bare en begynnelse …

Professor Preben Aavitsland skrev på Twitter: «Oi, så stor overlapp det er mellom putinister og antivaksere. Tilfeldig? Neppe.»

Av Jarle Aarstad, først publisert på hans Substack.

På bakgrunn av uttalelsene klaget jeg Aavitsland (bildet over) inn til Rådet for legeetikk, Den norske legeforening. De behandlet klagen 4. desember 2023 med følgende vedtak:

«Rådet for legeetikk vedtok at det ikke foreligger brudd på Etiske regler kapittel | § 3, men vil uttale: Rådet for legeetikk setter ytringsfriheten høyt, og oppfordrer leger til å være aktive i samfunnsdebatten. Det er ofte rom for litt mer spissformulering i sosiale medier, men Rådet er enig med klager i hans påpekning av det det kan være fare for tap av tillit til leger ved denne type uttalelser.»

Uttalelsen er fra 2022 på daverende Twitter, nå X. Aavitsland har ikke ønsket å uttale seg i saken.

Jeg kjenner ikke fagdirektørens empiriske grunnlag for uttalelsen om overlapp mellom «putinister og antivaksere», og tror knapt det finnes. Hva han mener med «putinister» og «antivaksere» er videre uklart. Aavitsland har senere uttalt: «A much better solution would be to burn Putin himself. Slowly.».

Det er imidlertid nærliggende å tro at han med «putinister» mener mennesker som prøver å se ulike nyanser i en sak, og jeg kan ikke se at fagdirektøren er blant disse. Kanskje mer alvorlig er det at begrepsbruken «antivaksere» ikke gir særlig rom for en nyansert debatt om covid-19 vaksinasjon som har vært vanskelig for mange, og hvor det fortsatt er ubesvarte spørsmål.

For å få ny kunnskap er det viktig å stimulere til sunn debatt, men ved sine polariserende ordvalg bidrar ikke fagdirektøren til dette.

Nedlatende holdning

Ved å skrive «putinister» og «antivaksere» indikerer fagdirektøren i tillegg en nedlatende holdning overfor de som tenker annerledes i politiske og medisinskfaglige spørsmål enn ham selv. Hans nedlatende holdning mot «antivaksere» er spesielt et slag i ansiktet for vaksineskadde etter covid-19 vaksinasjon.

September 2023 kom siste rapport fra Direktoratet for medisinske produkter om mulige bivirkninger. Da rapportert over 60 000 hvorav flere enn 8 052 anses å være alvorlige. Neste rapport kommer denne våren og tall vil ofte oppjusteres eller nedjusteres. Men for å sette statistikken i perspektiv ble det i 2009 rapportert 801 mulige bivirkninger av svineinfluensavaksinen, hvorav 201 ble ansett som alvorlige.

«Katastrofe» da, men taus nå

«Den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid», uttalte Aavitsland da tallene om alvorlige bivirkninger senere ble oppjustert til 548. Etter flere enn 8 000 så langt om mulige alvorlige bivirkninger av covid-vaksinasjon har jeg imidlertid ikke hørt tilsvarende uttalelser fra fagdirektøren. I stedet synes han å være mer opptatt av å karikere «antivaksere» og assosiere dem med «putinister».

Om fagdirektøren er skikket til å gi medisinskfaglige råd til den norske befolkning er ikke opp til meg å avgjøre, men kanskje vi i denne saken bør la de som har båret høye kostnader gjennom covid-19 vaksinasjonsprogrammet om å komme til orde.

Det er de som valgte å forbli uvaksinerte til tross for stigmakostnader, de som ikke ønsket å la seg vaksinere, men av ulike årsaker fant det vanskelig å la være, og ikke minst de som i dag har fått helsen ødelagt pga. vaksinasjonen og deres nærmeste.

Forskning tyder på at når placebo blir gitt åpent, kan det være effektivt mot stress og forbedre mental helse.

Dette handler altså om at pasientene får et glass med piller og får vite av behandleren at pillene ikke inneholder noen kjemisk aktive stoffer (placebo).

Hva om pasientene ikke får pillene fra en behandleren, men i stedet kommuniserer med vedkommende via nettet? Vil placebo da ha effekt, eller er effekten avhengig av et fysisk menneskemøte?

Frivillige som opplevde langvarig stress fra koronapandemien, ble rekruttert til en randomisert kontrollert studie for å undersøke effekten av åpen placebo administrert over nettet. Her ble det trukket lodd om hvem som skulle få åpen placebo og hvem som ikke skulle få noen behandling og derfor være kontrollgruppe.

Koronarelatert stress, generell stress, angst og depresjon ble vurdert før studien startet, midt i og ved avslutning to uker senere. Sammenliknet med kontrollgruppen rapporterte deltakerne i gruppen som fikk høre at de fikk placebo, større reduksjoner i alle mål på stress og bedring i mental helse etter to uker. I tillegg opplevde deltakerne i denne åpne placebogruppen intervensjonen som gjennomførbar, akseptabel og passende for konteksten.

Forskerne bak studien mener derfor at denne typen åpne placeboer, selv når de administreres eksternt på nettet, er en alternativ og effektiv metode for å hjelpe folk til å håndtere langvarig stress. Videre at det er opp til større studier å avgjøre om slike åpne, ikke-villedende placeboer kan være effektive på tvers av ulike langvarige stressituasjoner og for ulike pasientgrupper.

Studien ble publisert i Applied Psychology. Health and Well-Being 14. august.

Vår kommentar:

En rekke studier viser at psykiske faktorer i sterk grad kan påvirke tilfriskning. Selv om folk vet at de får en ”sukkerpille” uten aktivt innhold, blir de bedre. Den nye studien viser at et fysisk menneskemøte ikke er nødvendig for å få aktivert en slik placeborespons. Det holder å konsultere en behandler via nettet (Zoom) og få pillene tilsendt i posten. IM
Forøvrig er «placeboeffekten» et omdiskutert tema, som vist i Helsemagasinets artikkel 6/2013.

Aktuelt fra Helsemagasinet

None found

Japansk studie finner at flere vaksinerte fikk covid-19 enn ikke-vaksinerte. Hvorfor fikk vi ikke bedre vaksiner?

Av Julia Schreiner Benito

Vi fikk stikkvaksiner, ikke inhalasjons- og/eller dråpevaksiner. Produsentene hadde alt å vinne på dette, og mye tyder på at befolkningene tapte: Forekomsten av covid-19-infeksjon økte med antall vaksinedoser, finner den fagfellevurderte studien fra Japan.

De japanske forskerne mener at funnet kan påvirkes av ulike faktorer, som immunrespons. Å forstå disse faktorene er avgjørende for å forbedre folkehelsestrategier og vaksinasjonsprogrammer, skriver de.

Studien finner også at helsevaner kan ha hatt betydning for om en ble syk av covid-19 eller ikke. De som opprettholdt regelmessige trening, for eksempel, så ut til å være bedre rustet mot infeksjon.

Helsevaner har betydning

Denne islandske studien fra 2022 finner også at to eller flere doser var knyttet til høyere risiko for reinfeksjon sammenlignet med en eller ingen doser. Forskerne understreker at funnet bør tolkes med forsiktighet på grunn av begrensninger i studien.

Virolog: Mer penger i stikkvaksiner

Vinteren 2023 skrev dr. philos, professor i virologi Terje Ingemar Traavik en kronikk i Nordnorsk debatt: Hvorfor fikk vi ikke bedre covid-19-vaksiner? Teksten ble også sendt til FHI i et åpent brev. Sitat:

«Med en dose-pris på mellom 80 og 180 kroner snakker vi om astronomiske inntekter for vaksine-gigantene. Ferdigstillelsen av mRNA-vaksinene ble heftig subsidiert av myndighetene i USA, EU, UK og andre land, til sammen i størrelsesorden 900 milliarder kroner, minst.»

Traavik viser til at vaksinene mot covid-19 kun kunne brukes som stikkvaksiner, myndighetene stilte ikke krav om utvikling av luftveisvaksiner. Videre påpeker han at søknadene om hastegodkjenning ikke hadde data om testing av mRNA- vaksinene i luftveiene, og heller ikke undersøkelser av igA-antistoffer etter vaksinasjon.

Kortvarig effekt av stikkvaksiner

Stikkvaksiner gir antistoffer som sirkulerer i kroppen med blodet. Slike «generelle» antistoffer kan utskilles på luftveienes overflater, men effekten varer kort. Altså gir stikkvaksiner «mersalg»: flere doser per person. I motsetning til inhalasjons- eller drypp-vaksiner som kan gi immunitet fra første dose. Vaksineprodusentene hadde alt å tjene på stikkvaksiner.

Vi vet lite om hvorvidt vaksineprodusentenes mulighet for profitt inngikk i beslutningsgrunnlaget for hvilken type vaksiner vi skulle få. Mer vet vi om at produsentene sitter solid i organene til vaksine-organisasjoner som COVAX og GAVI.

Traavik spør om pandemien kunne fått et annet forløp dersom vi i stedet for stikkvaksiner hadde fått inhalasjons- og/eller dråpevaksiner.

… og jeg er glad for å være pensjonist. Jeg har vært med på en tid med stor mulighet for å utøve skjønn, unge leger går dessverre en annen vei.

Fortsatt har nevrologen, indremedisineren og den tidligere professoren en del pasienter poliklinisk. Halvor Næss reflekterer over legers endrede praksis.

– De fleste følger protokollene blindt, særlig yngre leger er redde for å bryte med det som kommer fra myndighetene. I praksis har legene blitt mer ufri.

– Tidligere var det vanlig for oss leger å minne om at en medisinsk sannhet varer kort, en måtte være skeptisk til alle protokoller og tiltak. Vi var mer opptatt av eget skjønn. Under pandemien brukte man ikke sunn fornuft eller god vitenskap, og lokale myndigheter vegret seg for å ta beslutninger.

Pandemien ble håndtert feil
– Pandemien – hvis vi skal kalle den det – ble håndtert feil. Tidligere trodde jeg at det var plass for statlig styring i håndteringen av en pandemi, men det tror jeg ikke lenger.

– Under en alvorlig pandemi vil desentralisering og frihet være viktigere enn noensinne; de fleste vil overleve og være immune, det er disse menneskene og lokalt kjennskap vi vil trenge. Da vil det være helt feil å blir styrt av WHO, mener Næss.

Professor emeritus Halvor Næss i Helsemagasinets podkast:

• Endret sin klokketro på vaksinenes triumf: 
  – Jeg trodde at vaksiner var en effektiv måte å hindre sykdommer på, men så kom koronavaksinene, som jeg selv har tatt tre av. 
• Synd at de randomiserte studiene på koronavaksinene raskt ble avblindet.
• Myndighetene har lykkes i å sensurere motstemmer. 
• Lettvinte anklager om «konspirasjonsteorier» beviser at anklageren ikke har satt seg inn i området. 
• Overrasket meg da jeg oppdaget at barnevaksiner ikke er testet mot nøytral placebo, som saltvann, men mot andre vaksiner. 
  – I  medisinsk utprøving i sin alminnelighet bruker man nøytral placebo. 
• Nå møter vi virus med vaksinering gjennom huden, hva vil det bety for menneskers immunitet og evne til å stå i mot epidemier i framtiden? 
• Det er umulig å stenge infeksjonssykdommer ute, og forsøket kan gi ringvirkninger for våre etterkommere. 
• Infeksjonssykdommer kommer og går, det bør ikke frata oss frihet. 
  
  Én av Næss´referanser er boka Turtles all the way down, vaccine science and myth.

Sosiale medier kan åpne ytringsrommet, men også stenge det. Nylig sa Zuckerberg at han tok feil når Meta sensurerte, særlig i koronatiden. Nå avslutter han samarbeidet med «faktasjekkerene».

Kan vi håpe at Faktisk.no lærer av Meta? At vi i framtiden vil se mer edruelig og mindre politisk moderering fra den mektige, statsstøttede aktøren? Meta, Utdanningsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet og OsloMet er blant sponsorene av Faktisk.no. Faktasjekking er i dag en enorm, verdensomspennende industri som har utviklet seg til et kraftig sensurverktøy. 

Zuckerberg: – For politisk styrt

I en nylig video på Facebook sier Metas sjef Mark Zuckerberg at deres moderering har vært «for politisk styrt, og det har vært for mye sensur og for mange feil.» Tid for å gå tilbake til våre røtter og frie ytringer, uttaler han. Meta eier Facebook og Instagram. Meta innfører nå et system der andre brukere kan merke innlegg som villedende, det er det samme systemet som X har hatt en stund.

Zuckerberg innrømmer at Meta urettmessig har undertrykket det frie ordet.
– Regjeringer og mediehus har oppfordret til stadig mer sensur, sier han i videoen.

Videre lover han at det skal bli slutt på dette når Meta avslutter samarbeidet med sine eksterne «faktasjekkere».

Press fra Biden om sensur

I sommer sa Zuckerberg at Meta tok feil når de sensurerte innlegg om covid-19 under pandemien, og at selskapet burde ha kjempet mot press fra Biden-administrasjonen.

I 2021 presset høytstående tjenestemenn fra Biden-administrasjonen, inkludert Det hvite hus, gjentatte ganger Zuckerbergs medarbeidere i flere måneder for å sensurere visse innhold om pandemien. Facebook gjorde noen valg som de ikke ville ha gjort i dag.

Zuckerberg mener at regjeringens press var uetisk og beklager at Facebook ikke var mer frittalende om det. Han tror også at Meta tok noen valg som de i etterpåklokskapens lys og med ny informasjon, ikke ville tatt i dag.

Særlig mye sensur under pandemien

Under pandemien la Facebook til feilinformasjonsvarsler til brukere når de kommenterte eller likte innlegg som ble vurdert til å inneholde ”falsk informasjon” om covid-19.

Det ble også slettet innlegg som kritiserte koronavaksinen eller antydet at koronaviruset ble utviklet i et kinesisk laboratorium, en hypotese som siden er blitt støttet av flere ledende forskere og offentlige etater.

Vår kommentar:

Helsemagasinets medarbeidere er blant dem som ble og fortsatt blir sensurert i sosiale medier. Da vi skrev om rapporten fra USA som konkluderte kritisk om håndteringen av pandemien, ble innlegget stoppet av Facebook. Det var heller ikke mulig å dele det.

Under pandemien var det også mye sensur av innlegg om effekten av visse medikamenter til å behandle covid-19, som Ivermektin, eller av virkningen av naturlige stoffer som vitamin C og vitamin D.

Det er liten tvil om at denne sensuren førte til mer lidelse og flere dødsfall enn det som hadde vært nødvendig i møte med koronaviruset.

Det er i det minste positivt at Marc Zuckerberg i ettertid beklager denne sensuren. IM og JSB

Aktuelt fra Helsemagasinet

None found

Vi bør forlange at psykiatrisk behandling blir oppdatert i henhold til WHOs krav fra 2023. Krav som ingen gjør noe med. Jeg siterer WHO:

Av psykolog PhD Anders Sørensen, bearbeidet og oversatt fra dansk av Helsemagasinet.

1) «Psykisk helselovgivning må ta retning bort fra det smalere, tradisjonelle ‘biomedisinske paradigmet’ som har bidratt til tvang og begrensede miljøer i psykiatrien.»

Helsemagasinets kommentar: FNs og WHOs begrep «det biomedisinske paradigmet» er behandling med farmasøytiske medikamenter, i motsetning til hva ortomolekylære psykiatere bruker; biologiske molekyler som kroppen enten lager selv eller trenger. (Mer om det nedenfor.)

Den biomedisinske modellen fanger ikke opp hovedårsaker

2) «Den biomedisinske modellen for psykiske lidelser bygger på tanken om at de skyldes nevrobiologiske faktorer. Dermed dreier behandlingen mot diagnoser, medisiner og symptomreduksjon framfor å hensynta spekteret av sosiale og miljømessige faktorer. Dette kan føre til en smalere tilnærming til behandling og støtte. Den fanger kanskje ikke opp hovedårsakene til lidelser og traumer.

Bør innføre høyere standard for fritt og informert samtykke

3) Landene bør innføre en høyere standard for fritt og informert samtykke hos psykofarmasøytiske produkter på grunn av den mulige kort- og langsiktige risikoen. For eksempel med krav om skriftlig eller dokumentert informert samtykke [… ] ] etter å ha gitt detaljert informasjon om potensielle negative og positive innvirkninger. Samt tilbud om alternative behandlinger, herunder ikke-medikamentelle.  

Bør innføre rett til å avbryte behandlingen

4) Regelverket bør inkludere at helsepersonell informerer brukere [av psykofarmasøytisk] om deres rett til å avbryte behandlingen. Det bør gis støtte for å få trygg hjelp ut av medisinsk behandling.

5) Det internasjonale rammeverket for menneskerettigheter [… ] ] krever en betydelig endring vekk fra biomedisinske tilnærminger og mot et paradigme som støtter personlighet, autonomi og inkludering i lokalsamfunnet.»

Sørensen:
– Jeg elsker at selv FN og WHO kaller psykiatriens sykdomsmodell for en «idé»! Tenk at en hel medisinsk spesialitet har gått så langt i sin fortelling om psykiske lidelser som biologiske sykdommer at det bryter menneskerettighetene. Det er galskap!

– For øvrig møter jeg daglig pasienter i psykiatrien som ikke visste at de har rett til å «avslutte medisinsk behandling og få støtte til dette».

Her er en video der WHO gjennomgår ønskede endringer for psykiatrisk behandling og bedre ivaretakelse av menneskerettighetene.

Helsemagasinets redaktør Dag Viljen Poleszynski:

Det finnes en rekke ortomolekylære psykiatere i Europa og enda flere i USA og Canada.

Allerede på 1950-tallet viste Abram Hoffer og Humphry Osmond at de kunne få schizofrene symptomfrie. Blant annet med store doser niacin.

I mange tiår jobbet den norske legen dr.med. Kalle Reichelt med samme problemstilling, men med en annen tilnærming; opioider fra mat. Han ble sterkt motarbeidet.

Disse pionerne trappet ned bruken av psykofarmaka og erstattet dem med naturlige midler allerede for omtrent 70 år siden. De fant at psykiske lidelser kan forårsakes av manglende biologiske molekyler eller ubalanser i hjernen, som i mange tilfeller kan rettes opp ved hjelp av næringsstoffer.

Dagens tilnærming kalles «biomedisinsk», men jeg mener at en bedre beskrivelse er farmakologisk (bruk av psykofarmaka) og symptomorientert.

Jørgen Kjønø i video: – Aldri så psykisk syk som da jeg gikk på «medisiner»!

Da produsentene selv betalte for studien, virket medikamentet plutselig bedre.

Hvor godt virker egentlig medikamentene vi bruker? Resultatene fra kliniske studier har stor innvirkning når helsemyndighetene skal lage anbefalinger eller godkjenne nye legemidler, og når legene velger hva de skriver ut.

Slike studier krever imidlertid mye tid og penger. I mange tilfeller har bare industrien selv økonomi til å gjennomføre slike undersøkelser. Det betyr at legemiddelstudier ofte er betalt av noen med en sterk økonomisk interesse i at utfallet skal bli godt.

Kan det påvirke resultatene?

En forsker fra USA har tatt for seg randomiserte, kontrollerte studier av til sammen 30 antidepressiver og antipsykotiske legemidler. Hun har både sett på studier som sammenlikner medikamentene med placebo og undersøkelser som setter to medikamenter opp mot hverandre.

Noen av studiene var betalt av produsenten av medikamentet som ble undersøkt. I andre tilfeller ble de finansiert av det offentlige eller andre uavhengige kilder. Forskeren sammenliknet studier med likt oppsett, men ulik finansiering.

Antidepressiva

Et eksempel er antidepressivet Efexor, som ble lansert i 1993. I de 15 etterfølgende årene ble det gjort mange randomiserte, kontrollerte studier som sammenliknet virkningen av Efexor med det kjente medikamentet Fontex/Fluoxetin (Prozac). De fleste av disse studiene var finansiert av Wyeth Pharmaceuticals, selskapet som produserer Efexor.

Hele 12 av de 14 studiene som bare var finansiert av Wyeth Pharmaceuticals, konkluderte at Efexor virket bedre enn Fontex/Fluoxetin.

Dette er tema for en artikkel på Forskning.no 25. oktober.

Vår kommentar:

Det er et velkjent problem at studier produsert av noen som har finansielle interesser i utfallet av studiene, enten det er farmasøytisk industri eller telekombransjen, har lettere for å få resultater som er gunstige for industrien.

Dette viser behovet for uavhengig finansiering av forskingen på ulike produkter. IM

Jørgen i video: – Aldri vært så syk som da jeg gikk på «medisiner».

Aktuelt fra Helsemagasinet

None found

Myndighetene vil at bøndene skal bidra til «det grønne skiftet» ved å bruke kjemikalien Bovaer i fôret til melkekyr og andre drøvtyggere. Men det som skader kloden, er naturødeleggelse, transport, industri, militærvesen og krig, samt bruk- og kast-kulturen. Ikke drøvtyggerne.

Av professor emeritus Jan Raa. Først publisert på hans blogg.

Raa var professor ved Universitetet i Tromsø der han i 2006 ble æresdoktor. Dessuten forskningsdirektør ved dagens NIFES og NOFIMA og styreformann i det børsnoterte selskapet Biotec Pharmacon ASA.

Bovaer hemmer produksjonen av metan i vomma og bidrar dermed – angivelig – til å bremse temperaturstigningen på kloden. Imidlertid møter tiltaket motstand i befolkningen. «Miljømelk» og «klimamelk» ble ingen salgssuksess.

To uforenlige syn på saken

Bovaer-debatten er preget av to vidt forskjellige måter å se denne saken på.

Motstanderne frykter for rester av Bovaer i melk og kjøtt. De blir ikke beroliget av tilhengernes forsikringer om at denne kjemikalien er ufarlig.

For tilhengerne derimot, er det avgjørende at Bovaer hemmer metanproduksjonen. For dem er det av underordnet betydning at drøvtyggere ikke trenger dette fôrtilskuddet og at dyrene heller ikke har godt av det. Begrunnelsen er politisk. Alle må bidra for å unngå en klimakatastrofe.  

Beregnet «klimagevinst» ute av proporsjoner

Dersom det legges til grunn at utslipp av CO₂ og metan er hovedårsaken til temperaturstigningen på kloden – ikke solaktivitet eller andre faktorer utenfor menneskets kontroll – må man være villig til å henge bjella på katten.

Det som vil komme til å gjøre kloden ulevelig, er naturødeleggelse, transport, industri, militærvesen og krig, samt bruk- og kast-kulturen. Ikke drøvtyggerne.

Les også: Professoren som frikjenner Bovaer, har interesser i det.

Krigsindustriens groteske utslipp

De groteske utslippene som krigsindustrien står for, ble holdt utenfor både Kyoto-protokollen i 1997 og Paris-avtalen i 2015, og teller ikke med i det totale klimaregnskapet. Utslippene fra Ukraina-krigen alene er mange ganger større enn de totale utslippene i Norge. De siste er på 40-50 millioner tonn, hvorav drøvtyggerne står for omkring 3 millioner tonn.  «Gevinsten» ved å ta i bruk Bovaer til alle drøvtyggere her til lands, vil imidlertid i høyden være 1 million tonn. Grunnen er at metanproduksjonen i ku-vomma ikke kan hemmes mer enn 30-40 prosent uten at dyrene tar skade av det.

Det må være tillatt å sammenligne effekten av eventuell bruk av Bovaer i stor skala med størrelsen på andre utslipp, uten å bli anklaget for ikke å ta utslipp av CO₂ og metan på alvor. Det må også være tillatt å sammenligne med hvor mye CO₂ som tas opp i skog og beitemark. I Norge er dette opptaket mange ganger (5-10 x) større enn utslippet fra samtlige drøvtyggere. Men CO₂-opptaket på minst 20 millioner tonn i norske skoger, inngår ikke i vårt nasjonale klimaregnskap.

Den antatte «klimagevinsten» av å strupe metanutslipp fra drøvtyggere, er ute av proporsjoner.

Det er vanskelig å forstå det sterke engasjementet for å ta i bruk Bovaer og dermed tukle med funksjonen av et unikt mikrobielt økosystem. Med mindre forklaringen er at det står særinteresser bak.

Hvorfor vil noen på død og liv ta i bruk en naturfremmed kjemikalie med ukjente toksisitetsegenskaper, når den mulige klimagevinsten er beskjeden og helserisikoen uavklart?      

EFSA har vurdert risiko

Risikoen forbundet med fôrtilsetningen Bovaer er vurdert av EFSA-komitéen (EFSA = European Food Safety Authority) som har utarbeidet rapporten som ligger til grunn for EU-godkjenningen (referanse til slutt).

I følge EFSA-rapporten har søkeren gjennomført studier som har vist at den aktive komponenten i Bovaer – 3-NOP (3-nitro-oksypropanol) – irriterer øyne og hud, at den er skadelig når den pustes inn og at den er mutagen.

EFSA-komitéen har imidlertid ikke regnet dette som relevant fordi konsumentene ikke kommer i direkte kontakt med 3-NOP. Men komitéen peker på at de som håndterer Bovaer, kan ta skade dersom de inhalerer støv som inneholder 3-NOP og at gen-toksisiteten av stoffet ikke er avklart. 

Oksidasjonsproduktet 3-NOPA er giftig

EFSA-komiteen refererer videre til søkerens egne studier som viser at Bovaer er giftig for andre dyr enn drøvtyggere (inkludert mennesker). Giftvirkningen skyldes imidlertid ikke 3-NOP i Bovaer, men 3-NOPA (3-nitrooksypropionsyre) som dannes ved enzymatisk oksydasjon av 3-NOP. Hos drøvtyggere blir imidlertid 3-NOP fullstendig nedbrutt i vomma uten at det dannes giftig 3-NOPA – ifølge EFSA-komitéen.

Men dersom det er riktig at 3-NOP i Bovaer blir fullstendig nedbrutt i vomma uten at det dannes 3-NOPA, hva kan da være forklaringen på at dette giftige oksidasjonsproduktet likevel finnes i melk og kjøtt?

Forklaringen kan være at en del av 3-NOP i fôret unnslipper nedbrytningsprosessen i vomma, for deretter å bli omdannet til 3-NOPA i kroppen og transportert videre til melka. I så fall blir 3-NOP omdannet til 3-NOPA på samme måte i drøvtyggere som hos ikke-drøvtyggere, inkludert mennesker.

Det er i tråd med EFSA-rapporten: «The metabolism of 3-NOP, either ingested by laboratory animals or escaping rumen fermentation, is qualitatively similar”. 

Varierende 3-NOPA-innhold i melk

At en del av 3-NOP passerer vomma og blir omdannet til 3-NOPA i kroppsvev, kan også forklare at det er stor variasjon i mengden 3-NOPA i melka fra kyr som får Bovaer i fôret – ifølge EFSA-rapporten. Det kan kanskje forklare de uventet store forskjellene mellom morgen- og kveldsmelk når det gjelder 3-NOPA-innhold.

I EFSA-rapporten står det: «Another limitation consists in the unexpectedly high differences of NOPA concentration between morning and afternoon milking». Rapporten drøfter ikke hva årsaken kan være. Kan den være forskjeller i fôrformulering, eller har den å gjøre med kuas allmenntilstand og rumenfunksjon?

Så lenge man ikke vet hvorfor 3-NOPA-innholdet i melk varierer, kan det neppe utelukkes at noen melkepartier kan inneholde vesentlig høyere mengder enn de som er gjengitt i EFSA-rapporten.    

EFSA-rapporten viser til at appetitt og vekst hos drøvtyggere blir redusert når konsentrasjonen av Bovaer i fôret er høyere (det dobbelte) enn den anbefalte øvre grensen (100 mg/kg). Og at stoffet har andre negative virkninger på dyrene. Men heller ikke når konsentrasjonen var det dobbelte av anbefalt maksimum, kunne det påvises restmengder av Bovaer i noen deler av dyrekroppen. Det gir støtte til forklaringen om at det er oksidasjonsproduktet 3-NOPA som er årsaken til giftvirkningen. Og at det må ha vært dannet fra 3-NOP som ikke blir nedbrutt i vomma. 

Ingen studier av mekanismer for gift

De som drikker «miljømelk», vil få i seg 3-NOPA i tillegg til andre kjemikalier som finnes i ultra-prosesserte matvarer.  Enhver sikkerhetsvurdering må bygge på kunnskap om de toksikologiske egenskapene til denne kjemikalien.

I databasen PubMed finnes det imidlertid ikke én eneste referanse til studier som omhandler 3-NOPA, og derfor heller ingen studier av stoffets giftvirkning.

Vi har å gjøre med en kjemikalie med ukjente toksisitetsmekanismer.

Siden Bovaer vil bli brukt daglig i fôret til melkekyr, er det grunn til tro at 3-NOPA hele tiden vil finnes i melk fra disse kyrne. Det må derfor forventes at det blir gjennomført studier av langtidsvirkningen av daglig inntak av 3-NOPA i konsentrasjoner som ligger under den grenseverdien som er blitt definert som trygg.

Andre mulige årsaker til at Bovaer er skadelig

Det kan imidlertid også være andre årsaker enn 3-NOPA til at drøvtyggere tar skade av Bovaer:

Kan det være propionsyre som dannes i økt mengde i vomma hos kyr som får Bovaer?
Kan det være resultat av forandringer i mikrobiomet?
Kan det være nitrat og nitritt som blir frigjort når 3-NOP brytes ned i vomma?
Kan det rett og slett være at dyrene mister appetitt fordi gassvolumet i vomma blir høyere enn det ville ha vært uten at metanproduksjonen blir hemmet?

EFSA-rapporten er til liten hjelp dersom man vil ha svar på slike spørsmål.

Kan ikke utelukke ubalanse i dyrets tarmflora

Man vet at Bovaer fører til økt produksjon av propionsyre i vomma. Hvis det fører til at mer propionsyre kommer inn i fordøyelseskanalen, kan det ikke utelukkes at det vil utvikle seg skadelig ubalanse i tarmmikrobiomet (dysbiose) hos kua (og kalven), tilsvarende det som skjer hos ikke-drøvtyggere som får propionsyre i drikkevannet.

Dysbiose oppstår ikke akutt, men over tid når det mikrobielle økosystemet i tarmen utsettes for et ensidig seleksjonspress, for eksempel av propionsyre. Slike studier har ikke vært utført med Bovaer, og EFSA-dokumentet nevner heller ingen ting om mikrobiotastudier.

En sidebemerkning: Det tok svært lang tid før man forsto at forstyrrelser i tarmmikrobiomet hos mennesker ikke er å spøke med.

Når 3-NOP brytes ned i vomma, blir det frigjort nitrat (NO₃^–) og nitritt (NO₂^–). Den siste er en reaktiv forbindelse som dreper anaerobe bakterier. Derfor er nitritt blitt brukt for hindre vekst av klostridium-bakterier i kjøttvarer.

I tillegg vil både nitrat og nitritt favorisere veksten av vom-mikrober som tåler oksygen og som kan bruke nitrat eller nitritt i energiproduksjonen istedenfor oksygen. I nærvær av nitrat og nitritt blir disse bakteriene langt mer energieffektive enn de anaerobe, og derfor vil de øke i antall og fortrenge de anaerobe. Det er imidlertid vanskelig å si om mengden nitrat og nitritt som dannes fra 3-NOP, vil være høy nok til å påvirke vom-floraen negativt.

EFSA-rapporten drøfter ikke dette.

Noen vinner, andre taper

Skeptikere og motstandere av Bovaer i fôret til drøvtyggere har vært stemplet som kunnskapsløse, vitenskapsfornektere og konspirasjonsteoretikere. Denne  hersketeknikken vil kunne slå tilbake på Bovaer-tilhengerne og undergrave deres troverdighet.

Kanskje vil de som ikke har gjort seg opp noen mening i saken bli overbevist av dem som påstår at Bovaer er et påskudd til løsning på et ikke-problem. Den usaklige karakteristikken av Bovaer-motstanderne vil kanskje samtidig øke oppmerksomheten på de økonomiske interessene i saken.

Den dagen myndighetene bestemmer at Bovaer skal tas i bruk i stor skala, vil noen bli søkkrike. Småbonden vil sitte igjen som taper – sammen med forbrukerne. Det kan kanskje forklare at frontene er steile i saken.

Referanse:

European Food Safety Authority (EFSA), 30 September 2021 doi:10.2903/j.efsa.2021.6905 (Scientific opinion). Safety and efficacy of a feed additive consisting of 3-nitrooxypropanol (Bovaer^Ò 10) for ruminants for milk production and reproduction (DSM Nutritional Products Ltd)

Relevante artikler

None found

Det har aldri vært vitenskapelig bevist at høyt LDL er farlig for hjertet. Jeg gjentar: aldri vitenskapelig bevist, skriver Brændeland. Se den tidligere konsernoverlegens tips til gode nyttårsforsett!

Av Bjørnar Brændeland, (bildet over.) Først publisert på hans Facebookside, bearbeidet av redaksjonen.

Kolesterol og hjertesykdom: Sammenhengen er kun vist i assosiasjonsstudier, hvor hendelser som opptrer samtidig av enkelte blir tolket som bevis. Det er som å si at økt inntak av iskrem fører til drukning fordi dette skjer i badesesongen.

LDL er en viktig del av immunforsvaret. Det bidrar i å bekjempe av bakterier, bakteriegifter, virus og kreftceller.

Luringen Ancel Keys

Allerede i 1960-årene advarte flere framtredende vitenskapsmenn om at Ancel Keys´ hypotese om at hjertefaren ved animalsk kjøtt og mettet fett, ikke stemmer.

Ledende amerikanske medisinere som professorene William R. Harlan, John B Graham og E. Harwey Estes viste at selv genetisk betinget familiær hyperkolesterolemi ikke var forbundet med økt dødelighet hva kolesterol angår. Tvert imot: høyt kolesterol var forbundet med økt overlevelse hos eldre.

Deres undersøkelser ble offentliggjort i datidens mest kjente amerikanske medisinske tidsskrift, Annals of International Medicine 1965 vol 63, nr. 5. Overskriften lyder “Familial hypercholesterolemia: A genetic and metabolic Study”.

Se videoen med Bjørnar Brændeland: – Jeg foreskrev statiner og gikk på dem fordi jeg ikke hadde fordypet meg i forskningen. Selv ble jeg dødssyk av dem.

Ancel Keys hadde ingen medisinsk utdannelse

Ancel Keys (1904-2004) hadde ingen medisinske utdannelse, «kolesterolhypotesens far» var aldri lege.

Keys hadde doktorgrad i oseanografi og biologi og studerte fisk og fiskens fysiologi. Han hadde aldri møtt en pasient da han fremmet sine hypoteser om at mettet fett fører til høyt kolesterol. Som igjen fører til hjerte og -karsykdommer, den såkalte Lipid-Heart-Hypothesis.

Han var imidlertid en fanatisk vegetarianer, kjent for å bølle ned dem som var uenige med ham.

Ancel Keys var mest kjent for å stå bak matrasjonene til den amerikanske hæren under andre verdenskrig, The K-rations.

Industrien for frøolje trengte en mektig hjelper

Siden trengte frøoljeindustrien en innflytelsesrik person som kunne fremme deres interesser etter at de hadde bestukket American Heart Association (AHA) med multimillionbeløp. Målet var å presentere flerumettede frøoljer som «hjertegode».

Sukkerindustrien trengte dessuten en som kunne imøtegå professoren og Storbritannias fremste ernæringsekspert John Yudkin (1910-1995). Hans oppdagelser av sukkerets helsefarlige virkninger ble avslørt i boka Pure, white and deadly.

Lar seg korrumpere om kolesterol

Kombinasjonen av enorme økonomiske krefter og mennesker som er villige til å la seg bestikke, vinner dessverre gang på gang. Og når løgnen blir gjentatt hyppig gjennom tiår, blir den en sannhet. Også i medisinske institusjoner og ernæringsfora i Norge.

Både den berømte Framingham-studien og senere Minnesota-studien i 1980-årene viste at de som erstattet mettet fett med flerumettet fett fra plantefrø, hadde økt dødelighet. Resultatene ble dysset ned ettersom de ikke passet med vedtatte sannheter om flerumettet fett. Dette innrømmet forskerne bak Minnesotastudien med tiden.

Genetisk betinget høyt kolesterol

Selv i familier med genetisk betinget høy LDL-kolesterol, såkalt familiær hyperkolesterolemi, fant man ikke vitenskapelige bevis for at høyt LDL er årsak til hjertedød hos dem under 40 år.

Ifølge professor i nevrovitenskap og molekylær farmakologi David Diamond ved universitetet i og Sør- Florida, viser nyere forskning at den økte dødeligheten hos dem under 40 år i familier med familiær hyperkolesterolemi skyldes en unormal opphopning av faktorer som skaper blodlevring. Dette gjelder spesielt opphoping av protrombin.

LDL kolesterol beskytter

LDL er et av kroppens viktigste beskyttere når kroppen er i ubalanse. Altså ikke en årsak til hjertesykdom, men en hjelper. Dette ser vi ved flere inflammatoriske sykdommer. Behandlingen burde derfor rettes mot blodlevringsforstyrrelser og ikke mot kolesterol.

I stedet for effektiv behandling mot blodlevringsforstyrrelser får disse pasientene statiner for å senke LDL. Riktignok har statiner en meget svak blodlevringsdempende effekt, men andre og langt mer effektive behandlingsmetoder er viktigere enn statiner.

Mitt nyttårsråd

Som et nyttårsråd fra meg til deg; vær glad for ditt kolesterol og ditt LDL-nivå, for det beskytter deg! Ikke overspis, men kos deg med fete animalske kilder som fløte, smør og rømme! Sky flerumettede frøoljer og lettprodukter! Disse skader cellenes kraftstasjoner, mitokondriene.

Reduser inntaket av sukkerholdige varer og karbohydratrik mat som øker insulin-konsentrasjonen og slik skaper overvekt. I motsetning til fett. Og husk den daglige mosjoneringen!

Dette gjør godt for helsa di, det!

20 år er gått siden Jan satt i endeløs bilkø en kveld etter nok en altfor lang dag på jobb. Der i køen på Vinderen i Oslo kom avgjørelsen: Starte et eget forlag!

– Hva jeg er mest stolt av etter disse 20 årene?
Stille i telefonen med forlegger Jan Mesicek, men så:
– Følelsen av å ha vært med på å dytte kostholdsnorge i en bedre retning, ingenting topper det.

I 2009 fant Forlaget Lille Måne sin nisje, fra da av har lavkarbo, paleo og ketogen kost dominert utgivelsene. Da Jan ble oppsøkt av Helsemagasinets redaktør Dag Viljen Poleszynski på 2000-tallet med ønske å få utgitt boka Bedre uten brød på norsk, var Jan forlagssjef i et annet forlag.

Da lavkarbo tok av

– Den passet ikke da, men etter at jeg startet Lille Måne, ble det en av våre første utgivelser. Boka viste hvor stor interesse det var for helsegevinster ved lavkarbo. Den utkom i 2005, og vi trykket raskt et nytt opplag. Året etter fikk vi satt lavkarbo på dagsorden med Sten Sture Skaldemans bok Spis deg ned i vekt. Den skapte overskrifter og furore i kosthold-Norge. Men det skulle ta et par år før det virkelig tok av.

– Temaet kokte fra 2009, det var kjempegøy. Vi solgte masse bøker, og det var fulle hus når forfatterne reiste rundt. Jeg hadde følelsen av å støtte opp om positive, varige endringer. Alle forlagene kastet seg på lavkarbobølgen, men for oss ga det mål og mening å jobbe med noe vi visste var nyttig for individ og befolkning. Det ga verdi utover å bare tjene penger.

Endringer kommer nedenifra

– En klar tendens gjennom de siste 20 år er at kostholdsendringer og ønsker om matpolitikk kommer nedenifra. Lavkarbo fikk et fotfeste i befolkningen, og fortsatt oppgir cirka 30 prosent at de ønsker å redusere inntaket av karbohydrater. Se på utvalget av øl, «lavkarbo-øl» har virkelig inntatt markedet, selv om det ikke er lov til å merke noe med «lavkarbo».

Men fortsatt er veldig mange uinteressert i mat og ernæring – hvorfor? Det er gåten vi må knekke. For 2025 er jeg ganske åpen på hva forlaget skal satse på.

– Når vi først satser, skal vi kunne gå «all in»; det er noe som skal skille Lille Måne fra andre forlag.

Kokebøker: Ufortjent dominans til vegetarisk kost

– I det siste har vegetarisk kosthold ufortjent fått dominere. Dessuten bør kommersielle aktører trå varsomt i sin formidling av ekstreme trender for trening og kroppsoptimalisering. Slike når de unge med voldsom kraft, sier Jan og sikter til risikoen for spiseforstyrrelser og eksperimentering med kropp.
– Alle har ikke godt av isbading eller fasting, for å si det litt enkelt …

De generelle kokebøkene er døde, tror Jan.
– En kokebok kan ikke konkurrere med gratis videoer, og jeg ser ikke at den trenden kan snu. Det som fortsatt funker, er store influensere som gjør «rare ting», men det racet orker jeg ikke å gå inn i. Framover satser vi mer på lydbøker og konkrete, spesifikke temaer. Dessuten på arrangementer, seminarer og konferanser. Jeg jobber helst med forfattere som liker å møte folk, og det er særlig viktig i en tid da folk ser stadig mer ned i telefonene sine.

Bok om bokseren som fikk ALS

Akkurat nå er forlagets bok om Nils Arne Morka aktuell. Morka var en av Norges mest lovende boksere, og som 35-åring fikk han diagnosen ALS. Ved hjelp av moderne teknologi har Morka skrevet boken En siste kamp.  
– ALS er en av de verste diagnosene, men Morka skriver på en motiverende måte. Slike bøker vil vi alltid trenge; bøker som engasjerer til enten å gjøre endringer i eget liv, eller kanskje viktigere – betydningen av å verdsette hver dag og hvert øyeblikk.

Lille Måne feiret sitt 20 års jubileum under den årlige Høstkonferansen.
­– Forlaget fikk ros og lovord for å ha reddet mange tusen liv. Sterke ord, men jeg vet at utgivelsene våre har engasjert til å spre det gode budskap om betydningen av et godt kosthold og at små endringer kan skape store resultater. Det er vel det som skiller Lille Måne fra andre forlag som utgir bøker om mat og helse. Vi vet at det handler om noe mer, og det gir motivasjon til å fortsette.

20 år er jo bare en begynnelse …

Professor Preben Aavitsland skrev på Twitter: «Oi, så stor overlapp det er mellom putinister og antivaksere. Tilfeldig? Neppe.»

Av Jarle Aarstad, først publisert på hans Substack.

På bakgrunn av uttalelsene klaget jeg Aavitsland (bildet over) inn til Rådet for legeetikk, Den norske legeforening. De behandlet klagen 4. desember 2023 med følgende vedtak:

«Rådet for legeetikk vedtok at det ikke foreligger brudd på Etiske regler kapittel | § 3, men vil uttale: Rådet for legeetikk setter ytringsfriheten høyt, og oppfordrer leger til å være aktive i samfunnsdebatten. Det er ofte rom for litt mer spissformulering i sosiale medier, men Rådet er enig med klager i hans påpekning av det det kan være fare for tap av tillit til leger ved denne type uttalelser.»

Uttalelsen er fra 2022 på daverende Twitter, nå X. Aavitsland har ikke ønsket å uttale seg i saken.

Jeg kjenner ikke fagdirektørens empiriske grunnlag for uttalelsen om overlapp mellom «putinister og antivaksere», og tror knapt det finnes. Hva han mener med «putinister» og «antivaksere» er videre uklart. Aavitsland har senere uttalt: «A much better solution would be to burn Putin himself. Slowly.».

Det er imidlertid nærliggende å tro at han med «putinister» mener mennesker som prøver å se ulike nyanser i en sak, og jeg kan ikke se at fagdirektøren er blant disse. Kanskje mer alvorlig er det at begrepsbruken «antivaksere» ikke gir særlig rom for en nyansert debatt om covid-19 vaksinasjon som har vært vanskelig for mange, og hvor det fortsatt er ubesvarte spørsmål.

For å få ny kunnskap er det viktig å stimulere til sunn debatt, men ved sine polariserende ordvalg bidrar ikke fagdirektøren til dette.

Nedlatende holdning

Ved å skrive «putinister» og «antivaksere» indikerer fagdirektøren i tillegg en nedlatende holdning overfor de som tenker annerledes i politiske og medisinskfaglige spørsmål enn ham selv. Hans nedlatende holdning mot «antivaksere» er spesielt et slag i ansiktet for vaksineskadde etter covid-19 vaksinasjon.

September 2023 kom siste rapport fra Direktoratet for medisinske produkter om mulige bivirkninger. Da rapportert over 60 000 hvorav flere enn 8 052 anses å være alvorlige. Neste rapport kommer denne våren og tall vil ofte oppjusteres eller nedjusteres. Men for å sette statistikken i perspektiv ble det i 2009 rapportert 801 mulige bivirkninger av svineinfluensavaksinen, hvorav 201 ble ansett som alvorlige.

«Katastrofe» da, men taus nå

«Den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid», uttalte Aavitsland da tallene om alvorlige bivirkninger senere ble oppjustert til 548. Etter flere enn 8 000 så langt om mulige alvorlige bivirkninger av covid-vaksinasjon har jeg imidlertid ikke hørt tilsvarende uttalelser fra fagdirektøren. I stedet synes han å være mer opptatt av å karikere «antivaksere» og assosiere dem med «putinister».

Om fagdirektøren er skikket til å gi medisinskfaglige råd til den norske befolkning er ikke opp til meg å avgjøre, men kanskje vi i denne saken bør la de som har båret høye kostnader gjennom covid-19 vaksinasjonsprogrammet om å komme til orde.

Det er de som valgte å forbli uvaksinerte til tross for stigmakostnader, de som ikke ønsket å la seg vaksinere, men av ulike årsaker fant det vanskelig å la være, og ikke minst de som i dag har fått helsen ødelagt pga. vaksinasjonen og deres nærmeste.

Forskning tyder på at når placebo blir gitt åpent, kan det være effektivt mot stress og forbedre mental helse.

Dette handler altså om at pasientene får et glass med piller og får vite av behandleren at pillene ikke inneholder noen kjemisk aktive stoffer (placebo).

Hva om pasientene ikke får pillene fra en behandleren, men i stedet kommuniserer med vedkommende via nettet? Vil placebo da ha effekt, eller er effekten avhengig av et fysisk menneskemøte?

Frivillige som opplevde langvarig stress fra koronapandemien, ble rekruttert til en randomisert kontrollert studie for å undersøke effekten av åpen placebo administrert over nettet. Her ble det trukket lodd om hvem som skulle få åpen placebo og hvem som ikke skulle få noen behandling og derfor være kontrollgruppe.

Koronarelatert stress, generell stress, angst og depresjon ble vurdert før studien startet, midt i og ved avslutning to uker senere. Sammenliknet med kontrollgruppen rapporterte deltakerne i gruppen som fikk høre at de fikk placebo, større reduksjoner i alle mål på stress og bedring i mental helse etter to uker. I tillegg opplevde deltakerne i denne åpne placebogruppen intervensjonen som gjennomførbar, akseptabel og passende for konteksten.

Forskerne bak studien mener derfor at denne typen åpne placeboer, selv når de administreres eksternt på nettet, er en alternativ og effektiv metode for å hjelpe folk til å håndtere langvarig stress. Videre at det er opp til større studier å avgjøre om slike åpne, ikke-villedende placeboer kan være effektive på tvers av ulike langvarige stressituasjoner og for ulike pasientgrupper.

Studien ble publisert i Applied Psychology. Health and Well-Being 14. august.

Vår kommentar:

En rekke studier viser at psykiske faktorer i sterk grad kan påvirke tilfriskning. Selv om folk vet at de får en ”sukkerpille” uten aktivt innhold, blir de bedre. Den nye studien viser at et fysisk menneskemøte ikke er nødvendig for å få aktivert en slik placeborespons. Det holder å konsultere en behandler via nettet (Zoom) og få pillene tilsendt i posten. IM
Forøvrig er «placeboeffekten» et omdiskutert tema, som vist i Helsemagasinets artikkel 6/2013.

Aktuelt fra Helsemagasinet

None found

Japansk studie finner at flere vaksinerte fikk covid-19 enn ikke-vaksinerte. Hvorfor fikk vi ikke bedre vaksiner?

Av Julia Schreiner Benito

Vi fikk stikkvaksiner, ikke inhalasjons- og/eller dråpevaksiner. Produsentene hadde alt å vinne på dette, og mye tyder på at befolkningene tapte: Forekomsten av covid-19-infeksjon økte med antall vaksinedoser, finner den fagfellevurderte studien fra Japan.

De japanske forskerne mener at funnet kan påvirkes av ulike faktorer, som immunrespons. Å forstå disse faktorene er avgjørende for å forbedre folkehelsestrategier og vaksinasjonsprogrammer, skriver de.

Studien finner også at helsevaner kan ha hatt betydning for om en ble syk av covid-19 eller ikke. De som opprettholdt regelmessige trening, for eksempel, så ut til å være bedre rustet mot infeksjon.

Helsevaner har betydning

Denne islandske studien fra 2022 finner også at to eller flere doser var knyttet til høyere risiko for reinfeksjon sammenlignet med en eller ingen doser. Forskerne understreker at funnet bør tolkes med forsiktighet på grunn av begrensninger i studien.

Virolog: Mer penger i stikkvaksiner

Vinteren 2023 skrev dr. philos, professor i virologi Terje Ingemar Traavik en kronikk i Nordnorsk debatt: Hvorfor fikk vi ikke bedre covid-19-vaksiner? Teksten ble også sendt til FHI i et åpent brev. Sitat:

«Med en dose-pris på mellom 80 og 180 kroner snakker vi om astronomiske inntekter for vaksine-gigantene. Ferdigstillelsen av mRNA-vaksinene ble heftig subsidiert av myndighetene i USA, EU, UK og andre land, til sammen i størrelsesorden 900 milliarder kroner, minst.»

Traavik viser til at vaksinene mot covid-19 kun kunne brukes som stikkvaksiner, myndighetene stilte ikke krav om utvikling av luftveisvaksiner. Videre påpeker han at søknadene om hastegodkjenning ikke hadde data om testing av mRNA- vaksinene i luftveiene, og heller ikke undersøkelser av igA-antistoffer etter vaksinasjon.

Kortvarig effekt av stikkvaksiner

Stikkvaksiner gir antistoffer som sirkulerer i kroppen med blodet. Slike «generelle» antistoffer kan utskilles på luftveienes overflater, men effekten varer kort. Altså gir stikkvaksiner «mersalg»: flere doser per person. I motsetning til inhalasjons- eller drypp-vaksiner som kan gi immunitet fra første dose. Vaksineprodusentene hadde alt å tjene på stikkvaksiner.

Vi vet lite om hvorvidt vaksineprodusentenes mulighet for profitt inngikk i beslutningsgrunnlaget for hvilken type vaksiner vi skulle få. Mer vet vi om at produsentene sitter solid i organene til vaksine-organisasjoner som COVAX og GAVI.

Traavik spør om pandemien kunne fått et annet forløp dersom vi i stedet for stikkvaksiner hadde fått inhalasjons- og/eller dråpevaksiner.

… og jeg er glad for å være pensjonist. Jeg har vært med på en tid med stor mulighet for å utøve skjønn, unge leger går dessverre en annen vei.

Fortsatt har nevrologen, indremedisineren og den tidligere professoren en del pasienter poliklinisk. Halvor Næss reflekterer over legers endrede praksis.

– De fleste følger protokollene blindt, særlig yngre leger er redde for å bryte med det som kommer fra myndighetene. I praksis har legene blitt mer ufri.

– Tidligere var det vanlig for oss leger å minne om at en medisinsk sannhet varer kort, en måtte være skeptisk til alle protokoller og tiltak. Vi var mer opptatt av eget skjønn. Under pandemien brukte man ikke sunn fornuft eller god vitenskap, og lokale myndigheter vegret seg for å ta beslutninger.

Pandemien ble håndtert feil
– Pandemien – hvis vi skal kalle den det – ble håndtert feil. Tidligere trodde jeg at det var plass for statlig styring i håndteringen av en pandemi, men det tror jeg ikke lenger.

– Under en alvorlig pandemi vil desentralisering og frihet være viktigere enn noensinne; de fleste vil overleve og være immune, det er disse menneskene og lokalt kjennskap vi vil trenge. Da vil det være helt feil å blir styrt av WHO, mener Næss.

Professor emeritus Halvor Næss i Helsemagasinets podkast:

• Endret sin klokketro på vaksinenes triumf: 
  – Jeg trodde at vaksiner var en effektiv måte å hindre sykdommer på, men så kom koronavaksinene, som jeg selv har tatt tre av. 
• Synd at de randomiserte studiene på koronavaksinene raskt ble avblindet.
• Myndighetene har lykkes i å sensurere motstemmer. 
• Lettvinte anklager om «konspirasjonsteorier» beviser at anklageren ikke har satt seg inn i området. 
• Overrasket meg da jeg oppdaget at barnevaksiner ikke er testet mot nøytral placebo, som saltvann, men mot andre vaksiner. 
  – I  medisinsk utprøving i sin alminnelighet bruker man nøytral placebo. 
• Nå møter vi virus med vaksinering gjennom huden, hva vil det bety for menneskers immunitet og evne til å stå i mot epidemier i framtiden? 
• Det er umulig å stenge infeksjonssykdommer ute, og forsøket kan gi ringvirkninger for våre etterkommere. 
• Infeksjonssykdommer kommer og går, det bør ikke frata oss frihet. 
  
  Én av Næss´referanser er boka Turtles all the way down, vaccine science and myth.

Sosiale medier kan åpne ytringsrommet, men også stenge det. Nylig sa Zuckerberg at han tok feil når Meta sensurerte, særlig i koronatiden. Nå avslutter han samarbeidet med «faktasjekkerene».

Kan vi håpe at Faktisk.no lærer av Meta? At vi i framtiden vil se mer edruelig og mindre politisk moderering fra den mektige, statsstøttede aktøren? Meta, Utdanningsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet og OsloMet er blant sponsorene av Faktisk.no. Faktasjekking er i dag en enorm, verdensomspennende industri som har utviklet seg til et kraftig sensurverktøy. 

Zuckerberg: – For politisk styrt

I en nylig video på Facebook sier Metas sjef Mark Zuckerberg at deres moderering har vært «for politisk styrt, og det har vært for mye sensur og for mange feil.» Tid for å gå tilbake til våre røtter og frie ytringer, uttaler han. Meta eier Facebook og Instagram. Meta innfører nå et system der andre brukere kan merke innlegg som villedende, det er det samme systemet som X har hatt en stund.

Zuckerberg innrømmer at Meta urettmessig har undertrykket det frie ordet.
– Regjeringer og mediehus har oppfordret til stadig mer sensur, sier han i videoen.

Videre lover han at det skal bli slutt på dette når Meta avslutter samarbeidet med sine eksterne «faktasjekkere».

Press fra Biden om sensur

I sommer sa Zuckerberg at Meta tok feil når de sensurerte innlegg om covid-19 under pandemien, og at selskapet burde ha kjempet mot press fra Biden-administrasjonen.

I 2021 presset høytstående tjenestemenn fra Biden-administrasjonen, inkludert Det hvite hus, gjentatte ganger Zuckerbergs medarbeidere i flere måneder for å sensurere visse innhold om pandemien. Facebook gjorde noen valg som de ikke ville ha gjort i dag.

Zuckerberg mener at regjeringens press var uetisk og beklager at Facebook ikke var mer frittalende om det. Han tror også at Meta tok noen valg som de i etterpåklokskapens lys og med ny informasjon, ikke ville tatt i dag.

Særlig mye sensur under pandemien

Under pandemien la Facebook til feilinformasjonsvarsler til brukere når de kommenterte eller likte innlegg som ble vurdert til å inneholde ”falsk informasjon” om covid-19.

Det ble også slettet innlegg som kritiserte koronavaksinen eller antydet at koronaviruset ble utviklet i et kinesisk laboratorium, en hypotese som siden er blitt støttet av flere ledende forskere og offentlige etater.

Vår kommentar:

Helsemagasinets medarbeidere er blant dem som ble og fortsatt blir sensurert i sosiale medier. Da vi skrev om rapporten fra USA som konkluderte kritisk om håndteringen av pandemien, ble innlegget stoppet av Facebook. Det var heller ikke mulig å dele det.

Under pandemien var det også mye sensur av innlegg om effekten av visse medikamenter til å behandle covid-19, som Ivermektin, eller av virkningen av naturlige stoffer som vitamin C og vitamin D.

Det er liten tvil om at denne sensuren førte til mer lidelse og flere dødsfall enn det som hadde vært nødvendig i møte med koronaviruset.

Det er i det minste positivt at Marc Zuckerberg i ettertid beklager denne sensuren. IM og JSB

Aktuelt fra Helsemagasinet

None found

Vi bør forlange at psykiatrisk behandling blir oppdatert i henhold til WHOs krav fra 2023. Krav som ingen gjør noe med. Jeg siterer WHO:

Av psykolog PhD Anders Sørensen, bearbeidet og oversatt fra dansk av Helsemagasinet.

1) «Psykisk helselovgivning må ta retning bort fra det smalere, tradisjonelle ‘biomedisinske paradigmet’ som har bidratt til tvang og begrensede miljøer i psykiatrien.»

Helsemagasinets kommentar: FNs og WHOs begrep «det biomedisinske paradigmet» er behandling med farmasøytiske medikamenter, i motsetning til hva ortomolekylære psykiatere bruker; biologiske molekyler som kroppen enten lager selv eller trenger. (Mer om det nedenfor.)

Den biomedisinske modellen fanger ikke opp hovedårsaker

2) «Den biomedisinske modellen for psykiske lidelser bygger på tanken om at de skyldes nevrobiologiske faktorer. Dermed dreier behandlingen mot diagnoser, medisiner og symptomreduksjon framfor å hensynta spekteret av sosiale og miljømessige faktorer. Dette kan føre til en smalere tilnærming til behandling og støtte. Den fanger kanskje ikke opp hovedårsakene til lidelser og traumer.

Bør innføre høyere standard for fritt og informert samtykke

3) Landene bør innføre en høyere standard for fritt og informert samtykke hos psykofarmasøytiske produkter på grunn av den mulige kort- og langsiktige risikoen. For eksempel med krav om skriftlig eller dokumentert informert samtykke [… ] ] etter å ha gitt detaljert informasjon om potensielle negative og positive innvirkninger. Samt tilbud om alternative behandlinger, herunder ikke-medikamentelle.  

Bør innføre rett til å avbryte behandlingen

4) Regelverket bør inkludere at helsepersonell informerer brukere [av psykofarmasøytisk] om deres rett til å avbryte behandlingen. Det bør gis støtte for å få trygg hjelp ut av medisinsk behandling.

5) Det internasjonale rammeverket for menneskerettigheter [… ] ] krever en betydelig endring vekk fra biomedisinske tilnærminger og mot et paradigme som støtter personlighet, autonomi og inkludering i lokalsamfunnet.»

Sørensen:
– Jeg elsker at selv FN og WHO kaller psykiatriens sykdomsmodell for en «idé»! Tenk at en hel medisinsk spesialitet har gått så langt i sin fortelling om psykiske lidelser som biologiske sykdommer at det bryter menneskerettighetene. Det er galskap!

– For øvrig møter jeg daglig pasienter i psykiatrien som ikke visste at de har rett til å «avslutte medisinsk behandling og få støtte til dette».

Her er en video der WHO gjennomgår ønskede endringer for psykiatrisk behandling og bedre ivaretakelse av menneskerettighetene.

Helsemagasinets redaktør Dag Viljen Poleszynski:

Det finnes en rekke ortomolekylære psykiatere i Europa og enda flere i USA og Canada.

Allerede på 1950-tallet viste Abram Hoffer og Humphry Osmond at de kunne få schizofrene symptomfrie. Blant annet med store doser niacin.

I mange tiår jobbet den norske legen dr.med. Kalle Reichelt med samme problemstilling, men med en annen tilnærming; opioider fra mat. Han ble sterkt motarbeidet.

Disse pionerne trappet ned bruken av psykofarmaka og erstattet dem med naturlige midler allerede for omtrent 70 år siden. De fant at psykiske lidelser kan forårsakes av manglende biologiske molekyler eller ubalanser i hjernen, som i mange tilfeller kan rettes opp ved hjelp av næringsstoffer.

Dagens tilnærming kalles «biomedisinsk», men jeg mener at en bedre beskrivelse er farmakologisk (bruk av psykofarmaka) og symptomorientert.

Jørgen Kjønø i video: – Aldri så psykisk syk som da jeg gikk på «medisiner»!

Da produsentene selv betalte for studien, virket medikamentet plutselig bedre.

Hvor godt virker egentlig medikamentene vi bruker? Resultatene fra kliniske studier har stor innvirkning når helsemyndighetene skal lage anbefalinger eller godkjenne nye legemidler, og når legene velger hva de skriver ut.

Slike studier krever imidlertid mye tid og penger. I mange tilfeller har bare industrien selv økonomi til å gjennomføre slike undersøkelser. Det betyr at legemiddelstudier ofte er betalt av noen med en sterk økonomisk interesse i at utfallet skal bli godt.

Kan det påvirke resultatene?

En forsker fra USA har tatt for seg randomiserte, kontrollerte studier av til sammen 30 antidepressiver og antipsykotiske legemidler. Hun har både sett på studier som sammenlikner medikamentene med placebo og undersøkelser som setter to medikamenter opp mot hverandre.

Noen av studiene var betalt av produsenten av medikamentet som ble undersøkt. I andre tilfeller ble de finansiert av det offentlige eller andre uavhengige kilder. Forskeren sammenliknet studier med likt oppsett, men ulik finansiering.

Antidepressiva

Et eksempel er antidepressivet Efexor, som ble lansert i 1993. I de 15 etterfølgende årene ble det gjort mange randomiserte, kontrollerte studier som sammenliknet virkningen av Efexor med det kjente medikamentet Fontex/Fluoxetin (Prozac). De fleste av disse studiene var finansiert av Wyeth Pharmaceuticals, selskapet som produserer Efexor.

Hele 12 av de 14 studiene som bare var finansiert av Wyeth Pharmaceuticals, konkluderte at Efexor virket bedre enn Fontex/Fluoxetin.

Dette er tema for en artikkel på Forskning.no 25. oktober.

Vår kommentar:

Det er et velkjent problem at studier produsert av noen som har finansielle interesser i utfallet av studiene, enten det er farmasøytisk industri eller telekombransjen, har lettere for å få resultater som er gunstige for industrien.

Dette viser behovet for uavhengig finansiering av forskingen på ulike produkter. IM

Jørgen i video: – Aldri vært så syk som da jeg gikk på «medisiner».

Aktuelt fra Helsemagasinet

None found

Myndighetene vil at bøndene skal bidra til «det grønne skiftet» ved å bruke kjemikalien Bovaer i fôret til melkekyr og andre drøvtyggere. Men det som skader kloden, er naturødeleggelse, transport, industri, militærvesen og krig, samt bruk- og kast-kulturen. Ikke drøvtyggerne.

Av professor emeritus Jan Raa. Først publisert på hans blogg.

Raa var professor ved Universitetet i Tromsø der han i 2006 ble æresdoktor. Dessuten forskningsdirektør ved dagens NIFES og NOFIMA og styreformann i det børsnoterte selskapet Biotec Pharmacon ASA.

Bovaer hemmer produksjonen av metan i vomma og bidrar dermed – angivelig – til å bremse temperaturstigningen på kloden. Imidlertid møter tiltaket motstand i befolkningen. «Miljømelk» og «klimamelk» ble ingen salgssuksess.

To uforenlige syn på saken

Bovaer-debatten er preget av to vidt forskjellige måter å se denne saken på.

Motstanderne frykter for rester av Bovaer i melk og kjøtt. De blir ikke beroliget av tilhengernes forsikringer om at denne kjemikalien er ufarlig.

For tilhengerne derimot, er det avgjørende at Bovaer hemmer metanproduksjonen. For dem er det av underordnet betydning at drøvtyggere ikke trenger dette fôrtilskuddet og at dyrene heller ikke har godt av det. Begrunnelsen er politisk. Alle må bidra for å unngå en klimakatastrofe.  

Beregnet «klimagevinst» ute av proporsjoner

Dersom det legges til grunn at utslipp av CO₂ og metan er hovedårsaken til temperaturstigningen på kloden – ikke solaktivitet eller andre faktorer utenfor menneskets kontroll – må man være villig til å henge bjella på katten.

Det som vil komme til å gjøre kloden ulevelig, er naturødeleggelse, transport, industri, militærvesen og krig, samt bruk- og kast-kulturen. Ikke drøvtyggerne.

Les også: Professoren som frikjenner Bovaer, har interesser i det.

Krigsindustriens groteske utslipp

De groteske utslippene som krigsindustrien står for, ble holdt utenfor både Kyoto-protokollen i 1997 og Paris-avtalen i 2015, og teller ikke med i det totale klimaregnskapet. Utslippene fra Ukraina-krigen alene er mange ganger større enn de totale utslippene i Norge. De siste er på 40-50 millioner tonn, hvorav drøvtyggerne står for omkring 3 millioner tonn.  «Gevinsten» ved å ta i bruk Bovaer til alle drøvtyggere her til lands, vil imidlertid i høyden være 1 million tonn. Grunnen er at metanproduksjonen i ku-vomma ikke kan hemmes mer enn 30-40 prosent uten at dyrene tar skade av det.

Det må være tillatt å sammenligne effekten av eventuell bruk av Bovaer i stor skala med størrelsen på andre utslipp, uten å bli anklaget for ikke å ta utslipp av CO₂ og metan på alvor. Det må også være tillatt å sammenligne med hvor mye CO₂ som tas opp i skog og beitemark. I Norge er dette opptaket mange ganger (5-10 x) større enn utslippet fra samtlige drøvtyggere. Men CO₂-opptaket på minst 20 millioner tonn i norske skoger, inngår ikke i vårt nasjonale klimaregnskap.

Den antatte «klimagevinsten» av å strupe metanutslipp fra drøvtyggere, er ute av proporsjoner.

Det er vanskelig å forstå det sterke engasjementet for å ta i bruk Bovaer og dermed tukle med funksjonen av et unikt mikrobielt økosystem. Med mindre forklaringen er at det står særinteresser bak.

Hvorfor vil noen på død og liv ta i bruk en naturfremmed kjemikalie med ukjente toksisitetsegenskaper, når den mulige klimagevinsten er beskjeden og helserisikoen uavklart?      

EFSA har vurdert risiko

Risikoen forbundet med fôrtilsetningen Bovaer er vurdert av EFSA-komitéen (EFSA = European Food Safety Authority) som har utarbeidet rapporten som ligger til grunn for EU-godkjenningen (referanse til slutt).

I følge EFSA-rapporten har søkeren gjennomført studier som har vist at den aktive komponenten i Bovaer – 3-NOP (3-nitro-oksypropanol) – irriterer øyne og hud, at den er skadelig når den pustes inn og at den er mutagen.

EFSA-komitéen har imidlertid ikke regnet dette som relevant fordi konsumentene ikke kommer i direkte kontakt med 3-NOP. Men komitéen peker på at de som håndterer Bovaer, kan ta skade dersom de inhalerer støv som inneholder 3-NOP og at gen-toksisiteten av stoffet ikke er avklart. 

Oksidasjonsproduktet 3-NOPA er giftig

EFSA-komiteen refererer videre til søkerens egne studier som viser at Bovaer er giftig for andre dyr enn drøvtyggere (inkludert mennesker). Giftvirkningen skyldes imidlertid ikke 3-NOP i Bovaer, men 3-NOPA (3-nitrooksypropionsyre) som dannes ved enzymatisk oksydasjon av 3-NOP. Hos drøvtyggere blir imidlertid 3-NOP fullstendig nedbrutt i vomma uten at det dannes giftig 3-NOPA – ifølge EFSA-komitéen.

Men dersom det er riktig at 3-NOP i Bovaer blir fullstendig nedbrutt i vomma uten at det dannes 3-NOPA, hva kan da være forklaringen på at dette giftige oksidasjonsproduktet likevel finnes i melk og kjøtt?

Forklaringen kan være at en del av 3-NOP i fôret unnslipper nedbrytningsprosessen i vomma, for deretter å bli omdannet til 3-NOPA i kroppen og transportert videre til melka. I så fall blir 3-NOP omdannet til 3-NOPA på samme måte i drøvtyggere som hos ikke-drøvtyggere, inkludert mennesker.

Det er i tråd med EFSA-rapporten: «The metabolism of 3-NOP, either ingested by laboratory animals or escaping rumen fermentation, is qualitatively similar”. 

Varierende 3-NOPA-innhold i melk

At en del av 3-NOP passerer vomma og blir omdannet til 3-NOPA i kroppsvev, kan også forklare at det er stor variasjon i mengden 3-NOPA i melka fra kyr som får Bovaer i fôret – ifølge EFSA-rapporten. Det kan kanskje forklare de uventet store forskjellene mellom morgen- og kveldsmelk når det gjelder 3-NOPA-innhold.

I EFSA-rapporten står det: «Another limitation consists in the unexpectedly high differences of NOPA concentration between morning and afternoon milking». Rapporten drøfter ikke hva årsaken kan være. Kan den være forskjeller i fôrformulering, eller har den å gjøre med kuas allmenntilstand og rumenfunksjon?

Så lenge man ikke vet hvorfor 3-NOPA-innholdet i melk varierer, kan det neppe utelukkes at noen melkepartier kan inneholde vesentlig høyere mengder enn de som er gjengitt i EFSA-rapporten.    

EFSA-rapporten viser til at appetitt og vekst hos drøvtyggere blir redusert når konsentrasjonen av Bovaer i fôret er høyere (det dobbelte) enn den anbefalte øvre grensen (100 mg/kg). Og at stoffet har andre negative virkninger på dyrene. Men heller ikke når konsentrasjonen var det dobbelte av anbefalt maksimum, kunne det påvises restmengder av Bovaer i noen deler av dyrekroppen. Det gir støtte til forklaringen om at det er oksidasjonsproduktet 3-NOPA som er årsaken til giftvirkningen. Og at det må ha vært dannet fra 3-NOP som ikke blir nedbrutt i vomma. 

Ingen studier av mekanismer for gift

De som drikker «miljømelk», vil få i seg 3-NOPA i tillegg til andre kjemikalier som finnes i ultra-prosesserte matvarer.  Enhver sikkerhetsvurdering må bygge på kunnskap om de toksikologiske egenskapene til denne kjemikalien.

I databasen PubMed finnes det imidlertid ikke én eneste referanse til studier som omhandler 3-NOPA, og derfor heller ingen studier av stoffets giftvirkning.

Vi har å gjøre med en kjemikalie med ukjente toksisitetsmekanismer.

Siden Bovaer vil bli brukt daglig i fôret til melkekyr, er det grunn til tro at 3-NOPA hele tiden vil finnes i melk fra disse kyrne. Det må derfor forventes at det blir gjennomført studier av langtidsvirkningen av daglig inntak av 3-NOPA i konsentrasjoner som ligger under den grenseverdien som er blitt definert som trygg.

Andre mulige årsaker til at Bovaer er skadelig

Det kan imidlertid også være andre årsaker enn 3-NOPA til at drøvtyggere tar skade av Bovaer:

Kan det være propionsyre som dannes i økt mengde i vomma hos kyr som får Bovaer?
Kan det være resultat av forandringer i mikrobiomet?
Kan det være nitrat og nitritt som blir frigjort når 3-NOP brytes ned i vomma?
Kan det rett og slett være at dyrene mister appetitt fordi gassvolumet i vomma blir høyere enn det ville ha vært uten at metanproduksjonen blir hemmet?

EFSA-rapporten er til liten hjelp dersom man vil ha svar på slike spørsmål.

Kan ikke utelukke ubalanse i dyrets tarmflora

Man vet at Bovaer fører til økt produksjon av propionsyre i vomma. Hvis det fører til at mer propionsyre kommer inn i fordøyelseskanalen, kan det ikke utelukkes at det vil utvikle seg skadelig ubalanse i tarmmikrobiomet (dysbiose) hos kua (og kalven), tilsvarende det som skjer hos ikke-drøvtyggere som får propionsyre i drikkevannet.

Dysbiose oppstår ikke akutt, men over tid når det mikrobielle økosystemet i tarmen utsettes for et ensidig seleksjonspress, for eksempel av propionsyre. Slike studier har ikke vært utført med Bovaer, og EFSA-dokumentet nevner heller ingen ting om mikrobiotastudier.

En sidebemerkning: Det tok svært lang tid før man forsto at forstyrrelser i tarmmikrobiomet hos mennesker ikke er å spøke med.

Når 3-NOP brytes ned i vomma, blir det frigjort nitrat (NO₃^–) og nitritt (NO₂^–). Den siste er en reaktiv forbindelse som dreper anaerobe bakterier. Derfor er nitritt blitt brukt for hindre vekst av klostridium-bakterier i kjøttvarer.

I tillegg vil både nitrat og nitritt favorisere veksten av vom-mikrober som tåler oksygen og som kan bruke nitrat eller nitritt i energiproduksjonen istedenfor oksygen. I nærvær av nitrat og nitritt blir disse bakteriene langt mer energieffektive enn de anaerobe, og derfor vil de øke i antall og fortrenge de anaerobe. Det er imidlertid vanskelig å si om mengden nitrat og nitritt som dannes fra 3-NOP, vil være høy nok til å påvirke vom-floraen negativt.

EFSA-rapporten drøfter ikke dette.

Noen vinner, andre taper

Skeptikere og motstandere av Bovaer i fôret til drøvtyggere har vært stemplet som kunnskapsløse, vitenskapsfornektere og konspirasjonsteoretikere. Denne  hersketeknikken vil kunne slå tilbake på Bovaer-tilhengerne og undergrave deres troverdighet.

Kanskje vil de som ikke har gjort seg opp noen mening i saken bli overbevist av dem som påstår at Bovaer er et påskudd til løsning på et ikke-problem. Den usaklige karakteristikken av Bovaer-motstanderne vil kanskje samtidig øke oppmerksomheten på de økonomiske interessene i saken.

Den dagen myndighetene bestemmer at Bovaer skal tas i bruk i stor skala, vil noen bli søkkrike. Småbonden vil sitte igjen som taper – sammen med forbrukerne. Det kan kanskje forklare at frontene er steile i saken.

Referanse:

European Food Safety Authority (EFSA), 30 September 2021 doi:10.2903/j.efsa.2021.6905 (Scientific opinion). Safety and efficacy of a feed additive consisting of 3-nitrooxypropanol (Bovaer^Ò 10) for ruminants for milk production and reproduction (DSM Nutritional Products Ltd)

Relevante artikler

None found

Det har aldri vært vitenskapelig bevist at høyt LDL er farlig for hjertet. Jeg gjentar: aldri vitenskapelig bevist, skriver Brændeland. Se den tidligere konsernoverlegens tips til gode nyttårsforsett!

Av Bjørnar Brændeland, (bildet over.) Først publisert på hans Facebookside, bearbeidet av redaksjonen.

Kolesterol og hjertesykdom: Sammenhengen er kun vist i assosiasjonsstudier, hvor hendelser som opptrer samtidig av enkelte blir tolket som bevis. Det er som å si at økt inntak av iskrem fører til drukning fordi dette skjer i badesesongen.

LDL er en viktig del av immunforsvaret. Det bidrar i å bekjempe av bakterier, bakteriegifter, virus og kreftceller.

Luringen Ancel Keys

Allerede i 1960-årene advarte flere framtredende vitenskapsmenn om at Ancel Keys´ hypotese om at hjertefaren ved animalsk kjøtt og mettet fett, ikke stemmer.

Ledende amerikanske medisinere som professorene William R. Harlan, John B Graham og E. Harwey Estes viste at selv genetisk betinget familiær hyperkolesterolemi ikke var forbundet med økt dødelighet hva kolesterol angår. Tvert imot: høyt kolesterol var forbundet med økt overlevelse hos eldre.

Deres undersøkelser ble offentliggjort i datidens mest kjente amerikanske medisinske tidsskrift, Annals of International Medicine 1965 vol 63, nr. 5. Overskriften lyder “Familial hypercholesterolemia: A genetic and metabolic Study”.

Se videoen med Bjørnar Brændeland: – Jeg foreskrev statiner og gikk på dem fordi jeg ikke hadde fordypet meg i forskningen. Selv ble jeg dødssyk av dem.

Ancel Keys hadde ingen medisinsk utdannelse

Ancel Keys (1904-2004) hadde ingen medisinske utdannelse, «kolesterolhypotesens far» var aldri lege.

Keys hadde doktorgrad i oseanografi og biologi og studerte fisk og fiskens fysiologi. Han hadde aldri møtt en pasient da han fremmet sine hypoteser om at mettet fett fører til høyt kolesterol. Som igjen fører til hjerte og -karsykdommer, den såkalte Lipid-Heart-Hypothesis.

Han var imidlertid en fanatisk vegetarianer, kjent for å bølle ned dem som var uenige med ham.

Ancel Keys var mest kjent for å stå bak matrasjonene til den amerikanske hæren under andre verdenskrig, The K-rations.

Industrien for frøolje trengte en mektig hjelper

Siden trengte frøoljeindustrien en innflytelsesrik person som kunne fremme deres interesser etter at de hadde bestukket American Heart Association (AHA) med multimillionbeløp. Målet var å presentere flerumettede frøoljer som «hjertegode».

Sukkerindustrien trengte dessuten en som kunne imøtegå professoren og Storbritannias fremste ernæringsekspert John Yudkin (1910-1995). Hans oppdagelser av sukkerets helsefarlige virkninger ble avslørt i boka Pure, white and deadly.

Lar seg korrumpere om kolesterol

Kombinasjonen av enorme økonomiske krefter og mennesker som er villige til å la seg bestikke, vinner dessverre gang på gang. Og når løgnen blir gjentatt hyppig gjennom tiår, blir den en sannhet. Også i medisinske institusjoner og ernæringsfora i Norge.

Både den berømte Framingham-studien og senere Minnesota-studien i 1980-årene viste at de som erstattet mettet fett med flerumettet fett fra plantefrø, hadde økt dødelighet. Resultatene ble dysset ned ettersom de ikke passet med vedtatte sannheter om flerumettet fett. Dette innrømmet forskerne bak Minnesotastudien med tiden.

Genetisk betinget høyt kolesterol

Selv i familier med genetisk betinget høy LDL-kolesterol, såkalt familiær hyperkolesterolemi, fant man ikke vitenskapelige bevis for at høyt LDL er årsak til hjertedød hos dem under 40 år.

Ifølge professor i nevrovitenskap og molekylær farmakologi David Diamond ved universitetet i og Sør- Florida, viser nyere forskning at den økte dødeligheten hos dem under 40 år i familier med familiær hyperkolesterolemi skyldes en unormal opphopning av faktorer som skaper blodlevring. Dette gjelder spesielt opphoping av protrombin.

LDL kolesterol beskytter

LDL er et av kroppens viktigste beskyttere når kroppen er i ubalanse. Altså ikke en årsak til hjertesykdom, men en hjelper. Dette ser vi ved flere inflammatoriske sykdommer. Behandlingen burde derfor rettes mot blodlevringsforstyrrelser og ikke mot kolesterol.

I stedet for effektiv behandling mot blodlevringsforstyrrelser får disse pasientene statiner for å senke LDL. Riktignok har statiner en meget svak blodlevringsdempende effekt, men andre og langt mer effektive behandlingsmetoder er viktigere enn statiner.

Mitt nyttårsråd

Som et nyttårsråd fra meg til deg; vær glad for ditt kolesterol og ditt LDL-nivå, for det beskytter deg! Ikke overspis, men kos deg med fete animalske kilder som fløte, smør og rømme! Sky flerumettede frøoljer og lettprodukter! Disse skader cellenes kraftstasjoner, mitokondriene.

Reduser inntaket av sukkerholdige varer og karbohydratrik mat som øker insulin-konsentrasjonen og slik skaper overvekt. I motsetning til fett. Og husk den daglige mosjoneringen!

Dette gjør godt for helsa di, det!

20 år er gått siden Jan satt i endeløs bilkø en kveld etter nok en altfor lang dag på jobb. Der i køen på Vinderen i Oslo kom avgjørelsen: Starte et eget forlag!

– Hva jeg er mest stolt av etter disse 20 årene?
Stille i telefonen med forlegger Jan Mesicek, men så:
– Følelsen av å ha vært med på å dytte kostholdsnorge i en bedre retning, ingenting topper det.

I 2009 fant Forlaget Lille Måne sin nisje, fra da av har lavkarbo, paleo og ketogen kost dominert utgivelsene. Da Jan ble oppsøkt av Helsemagasinets redaktør Dag Viljen Poleszynski på 2000-tallet med ønske å få utgitt boka Bedre uten brød på norsk, var Jan forlagssjef i et annet forlag.

Da lavkarbo tok av

– Den passet ikke da, men etter at jeg startet Lille Måne, ble det en av våre første utgivelser. Boka viste hvor stor interesse det var for helsegevinster ved lavkarbo. Den utkom i 2005, og vi trykket raskt et nytt opplag. Året etter fikk vi satt lavkarbo på dagsorden med Sten Sture Skaldemans bok Spis deg ned i vekt. Den skapte overskrifter og furore i kosthold-Norge. Men det skulle ta et par år før det virkelig tok av.

– Temaet kokte fra 2009, det var kjempegøy. Vi solgte masse bøker, og det var fulle hus når forfatterne reiste rundt. Jeg hadde følelsen av å støtte opp om positive, varige endringer. Alle forlagene kastet seg på lavkarbobølgen, men for oss ga det mål og mening å jobbe med noe vi visste var nyttig for individ og befolkning. Det ga verdi utover å bare tjene penger.

Endringer kommer nedenifra

– En klar tendens gjennom de siste 20 år er at kostholdsendringer og ønsker om matpolitikk kommer nedenifra. Lavkarbo fikk et fotfeste i befolkningen, og fortsatt oppgir cirka 30 prosent at de ønsker å redusere inntaket av karbohydrater. Se på utvalget av øl, «lavkarbo-øl» har virkelig inntatt markedet, selv om det ikke er lov til å merke noe med «lavkarbo».

Men fortsatt er veldig mange uinteressert i mat og ernæring – hvorfor? Det er gåten vi må knekke. For 2025 er jeg ganske åpen på hva forlaget skal satse på.

– Når vi først satser, skal vi kunne gå «all in»; det er noe som skal skille Lille Måne fra andre forlag.

Kokebøker: Ufortjent dominans til vegetarisk kost

– I det siste har vegetarisk kosthold ufortjent fått dominere. Dessuten bør kommersielle aktører trå varsomt i sin formidling av ekstreme trender for trening og kroppsoptimalisering. Slike når de unge med voldsom kraft, sier Jan og sikter til risikoen for spiseforstyrrelser og eksperimentering med kropp.
– Alle har ikke godt av isbading eller fasting, for å si det litt enkelt …

De generelle kokebøkene er døde, tror Jan.
– En kokebok kan ikke konkurrere med gratis videoer, og jeg ser ikke at den trenden kan snu. Det som fortsatt funker, er store influensere som gjør «rare ting», men det racet orker jeg ikke å gå inn i. Framover satser vi mer på lydbøker og konkrete, spesifikke temaer. Dessuten på arrangementer, seminarer og konferanser. Jeg jobber helst med forfattere som liker å møte folk, og det er særlig viktig i en tid da folk ser stadig mer ned i telefonene sine.

Bok om bokseren som fikk ALS

Akkurat nå er forlagets bok om Nils Arne Morka aktuell. Morka var en av Norges mest lovende boksere, og som 35-åring fikk han diagnosen ALS. Ved hjelp av moderne teknologi har Morka skrevet boken En siste kamp.  
– ALS er en av de verste diagnosene, men Morka skriver på en motiverende måte. Slike bøker vil vi alltid trenge; bøker som engasjerer til enten å gjøre endringer i eget liv, eller kanskje viktigere – betydningen av å verdsette hver dag og hvert øyeblikk.

Lille Måne feiret sitt 20 års jubileum under den årlige Høstkonferansen.
­– Forlaget fikk ros og lovord for å ha reddet mange tusen liv. Sterke ord, men jeg vet at utgivelsene våre har engasjert til å spre det gode budskap om betydningen av et godt kosthold og at små endringer kan skape store resultater. Det er vel det som skiller Lille Måne fra andre forlag som utgir bøker om mat og helse. Vi vet at det handler om noe mer, og det gir motivasjon til å fortsette.

20 år er jo bare en begynnelse …

Professor Preben Aavitsland skrev på Twitter: «Oi, så stor overlapp det er mellom putinister og antivaksere. Tilfeldig? Neppe.»

Av Jarle Aarstad, først publisert på hans Substack.

På bakgrunn av uttalelsene klaget jeg Aavitsland (bildet over) inn til Rådet for legeetikk, Den norske legeforening. De behandlet klagen 4. desember 2023 med følgende vedtak:

«Rådet for legeetikk vedtok at det ikke foreligger brudd på Etiske regler kapittel | § 3, men vil uttale: Rådet for legeetikk setter ytringsfriheten høyt, og oppfordrer leger til å være aktive i samfunnsdebatten. Det er ofte rom for litt mer spissformulering i sosiale medier, men Rådet er enig med klager i hans påpekning av det det kan være fare for tap av tillit til leger ved denne type uttalelser.»

Uttalelsen er fra 2022 på daverende Twitter, nå X. Aavitsland har ikke ønsket å uttale seg i saken.

Jeg kjenner ikke fagdirektørens empiriske grunnlag for uttalelsen om overlapp mellom «putinister og antivaksere», og tror knapt det finnes. Hva han mener med «putinister» og «antivaksere» er videre uklart. Aavitsland har senere uttalt: «A much better solution would be to burn Putin himself. Slowly.».

Det er imidlertid nærliggende å tro at han med «putinister» mener mennesker som prøver å se ulike nyanser i en sak, og jeg kan ikke se at fagdirektøren er blant disse. Kanskje mer alvorlig er det at begrepsbruken «antivaksere» ikke gir særlig rom for en nyansert debatt om covid-19 vaksinasjon som har vært vanskelig for mange, og hvor det fortsatt er ubesvarte spørsmål.

For å få ny kunnskap er det viktig å stimulere til sunn debatt, men ved sine polariserende ordvalg bidrar ikke fagdirektøren til dette.

Nedlatende holdning

Ved å skrive «putinister» og «antivaksere» indikerer fagdirektøren i tillegg en nedlatende holdning overfor de som tenker annerledes i politiske og medisinskfaglige spørsmål enn ham selv. Hans nedlatende holdning mot «antivaksere» er spesielt et slag i ansiktet for vaksineskadde etter covid-19 vaksinasjon.

September 2023 kom siste rapport fra Direktoratet for medisinske produkter om mulige bivirkninger. Da rapportert over 60 000 hvorav flere enn 8 052 anses å være alvorlige. Neste rapport kommer denne våren og tall vil ofte oppjusteres eller nedjusteres. Men for å sette statistikken i perspektiv ble det i 2009 rapportert 801 mulige bivirkninger av svineinfluensavaksinen, hvorav 201 ble ansett som alvorlige.

«Katastrofe» da, men taus nå

«Den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid», uttalte Aavitsland da tallene om alvorlige bivirkninger senere ble oppjustert til 548. Etter flere enn 8 000 så langt om mulige alvorlige bivirkninger av covid-vaksinasjon har jeg imidlertid ikke hørt tilsvarende uttalelser fra fagdirektøren. I stedet synes han å være mer opptatt av å karikere «antivaksere» og assosiere dem med «putinister».

Om fagdirektøren er skikket til å gi medisinskfaglige råd til den norske befolkning er ikke opp til meg å avgjøre, men kanskje vi i denne saken bør la de som har båret høye kostnader gjennom covid-19 vaksinasjonsprogrammet om å komme til orde.

Det er de som valgte å forbli uvaksinerte til tross for stigmakostnader, de som ikke ønsket å la seg vaksinere, men av ulike årsaker fant det vanskelig å la være, og ikke minst de som i dag har fått helsen ødelagt pga. vaksinasjonen og deres nærmeste.

Forskning tyder på at når placebo blir gitt åpent, kan det være effektivt mot stress og forbedre mental helse.

Dette handler altså om at pasientene får et glass med piller og får vite av behandleren at pillene ikke inneholder noen kjemisk aktive stoffer (placebo).

Hva om pasientene ikke får pillene fra en behandleren, men i stedet kommuniserer med vedkommende via nettet? Vil placebo da ha effekt, eller er effekten avhengig av et fysisk menneskemøte?

Frivillige som opplevde langvarig stress fra koronapandemien, ble rekruttert til en randomisert kontrollert studie for å undersøke effekten av åpen placebo administrert over nettet. Her ble det trukket lodd om hvem som skulle få åpen placebo og hvem som ikke skulle få noen behandling og derfor være kontrollgruppe.

Koronarelatert stress, generell stress, angst og depresjon ble vurdert før studien startet, midt i og ved avslutning to uker senere. Sammenliknet med kontrollgruppen rapporterte deltakerne i gruppen som fikk høre at de fikk placebo, større reduksjoner i alle mål på stress og bedring i mental helse etter to uker. I tillegg opplevde deltakerne i denne åpne placebogruppen intervensjonen som gjennomførbar, akseptabel og passende for konteksten.

Forskerne bak studien mener derfor at denne typen åpne placeboer, selv når de administreres eksternt på nettet, er en alternativ og effektiv metode for å hjelpe folk til å håndtere langvarig stress. Videre at det er opp til større studier å avgjøre om slike åpne, ikke-villedende placeboer kan være effektive på tvers av ulike langvarige stressituasjoner og for ulike pasientgrupper.

Studien ble publisert i Applied Psychology. Health and Well-Being 14. august.

Vår kommentar:

En rekke studier viser at psykiske faktorer i sterk grad kan påvirke tilfriskning. Selv om folk vet at de får en ”sukkerpille” uten aktivt innhold, blir de bedre. Den nye studien viser at et fysisk menneskemøte ikke er nødvendig for å få aktivert en slik placeborespons. Det holder å konsultere en behandler via nettet (Zoom) og få pillene tilsendt i posten. IM
Forøvrig er «placeboeffekten» et omdiskutert tema, som vist i Helsemagasinets artikkel 6/2013.

Aktuelt fra Helsemagasinet

None found

Japansk studie finner at flere vaksinerte fikk covid-19 enn ikke-vaksinerte. Hvorfor fikk vi ikke bedre vaksiner?

Av Julia Schreiner Benito

Vi fikk stikkvaksiner, ikke inhalasjons- og/eller dråpevaksiner. Produsentene hadde alt å vinne på dette, og mye tyder på at befolkningene tapte: Forekomsten av covid-19-infeksjon økte med antall vaksinedoser, finner den fagfellevurderte studien fra Japan.

De japanske forskerne mener at funnet kan påvirkes av ulike faktorer, som immunrespons. Å forstå disse faktorene er avgjørende for å forbedre folkehelsestrategier og vaksinasjonsprogrammer, skriver de.

Studien finner også at helsevaner kan ha hatt betydning for om en ble syk av covid-19 eller ikke. De som opprettholdt regelmessige trening, for eksempel, så ut til å være bedre rustet mot infeksjon.

Helsevaner har betydning

Denne islandske studien fra 2022 finner også at to eller flere doser var knyttet til høyere risiko for reinfeksjon sammenlignet med en eller ingen doser. Forskerne understreker at funnet bør tolkes med forsiktighet på grunn av begrensninger i studien.

Virolog: Mer penger i stikkvaksiner

Vinteren 2023 skrev dr. philos, professor i virologi Terje Ingemar Traavik en kronikk i Nordnorsk debatt: Hvorfor fikk vi ikke bedre covid-19-vaksiner? Teksten ble også sendt til FHI i et åpent brev. Sitat:

«Med en dose-pris på mellom 80 og 180 kroner snakker vi om astronomiske inntekter for vaksine-gigantene. Ferdigstillelsen av mRNA-vaksinene ble heftig subsidiert av myndighetene i USA, EU, UK og andre land, til sammen i størrelsesorden 900 milliarder kroner, minst.»

Traavik viser til at vaksinene mot covid-19 kun kunne brukes som stikkvaksiner, myndighetene stilte ikke krav om utvikling av luftveisvaksiner. Videre påpeker han at søknadene om hastegodkjenning ikke hadde data om testing av mRNA- vaksinene i luftveiene, og heller ikke undersøkelser av igA-antistoffer etter vaksinasjon.

Kortvarig effekt av stikkvaksiner

Stikkvaksiner gir antistoffer som sirkulerer i kroppen med blodet. Slike «generelle» antistoffer kan utskilles på luftveienes overflater, men effekten varer kort. Altså gir stikkvaksiner «mersalg»: flere doser per person. I motsetning til inhalasjons- eller drypp-vaksiner som kan gi immunitet fra første dose. Vaksineprodusentene hadde alt å tjene på stikkvaksiner.

Vi vet lite om hvorvidt vaksineprodusentenes mulighet for profitt inngikk i beslutningsgrunnlaget for hvilken type vaksiner vi skulle få. Mer vet vi om at produsentene sitter solid i organene til vaksine-organisasjoner som COVAX og GAVI.

Traavik spør om pandemien kunne fått et annet forløp dersom vi i stedet for stikkvaksiner hadde fått inhalasjons- og/eller dråpevaksiner.

… og jeg er glad for å være pensjonist. Jeg har vært med på en tid med stor mulighet for å utøve skjønn, unge leger går dessverre en annen vei.

Fortsatt har nevrologen, indremedisineren og den tidligere professoren en del pasienter poliklinisk. Halvor Næss reflekterer over legers endrede praksis.

– De fleste følger protokollene blindt, særlig yngre leger er redde for å bryte med det som kommer fra myndighetene. I praksis har legene blitt mer ufri.

– Tidligere var det vanlig for oss leger å minne om at en medisinsk sannhet varer kort, en måtte være skeptisk til alle protokoller og tiltak. Vi var mer opptatt av eget skjønn. Under pandemien brukte man ikke sunn fornuft eller god vitenskap, og lokale myndigheter vegret seg for å ta beslutninger.

Pandemien ble håndtert feil
– Pandemien – hvis vi skal kalle den det – ble håndtert feil. Tidligere trodde jeg at det var plass for statlig styring i håndteringen av en pandemi, men det tror jeg ikke lenger.

– Under en alvorlig pandemi vil desentralisering og frihet være viktigere enn noensinne; de fleste vil overleve og være immune, det er disse menneskene og lokalt kjennskap vi vil trenge. Da vil det være helt feil å blir styrt av WHO, mener Næss.

Professor emeritus Halvor Næss i Helsemagasinets podkast:

• Endret sin klokketro på vaksinenes triumf: 
  – Jeg trodde at vaksiner var en effektiv måte å hindre sykdommer på, men så kom koronavaksinene, som jeg selv har tatt tre av. 
• Synd at de randomiserte studiene på koronavaksinene raskt ble avblindet.
• Myndighetene har lykkes i å sensurere motstemmer. 
• Lettvinte anklager om «konspirasjonsteorier» beviser at anklageren ikke har satt seg inn i området. 
• Overrasket meg da jeg oppdaget at barnevaksiner ikke er testet mot nøytral placebo, som saltvann, men mot andre vaksiner. 
  – I  medisinsk utprøving i sin alminnelighet bruker man nøytral placebo. 
• Nå møter vi virus med vaksinering gjennom huden, hva vil det bety for menneskers immunitet og evne til å stå i mot epidemier i framtiden? 
• Det er umulig å stenge infeksjonssykdommer ute, og forsøket kan gi ringvirkninger for våre etterkommere. 
• Infeksjonssykdommer kommer og går, det bør ikke frata oss frihet. 
  
  Én av Næss´referanser er boka Turtles all the way down, vaccine science and myth.

Sosiale medier kan åpne ytringsrommet, men også stenge det. Nylig sa Zuckerberg at han tok feil når Meta sensurerte, særlig i koronatiden. Nå avslutter han samarbeidet med «faktasjekkerene».

Kan vi håpe at Faktisk.no lærer av Meta? At vi i framtiden vil se mer edruelig og mindre politisk moderering fra den mektige, statsstøttede aktøren? Meta, Utdanningsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet og OsloMet er blant sponsorene av Faktisk.no. Faktasjekking er i dag en enorm, verdensomspennende industri som har utviklet seg til et kraftig sensurverktøy. 

Zuckerberg: – For politisk styrt

I en nylig video på Facebook sier Metas sjef Mark Zuckerberg at deres moderering har vært «for politisk styrt, og det har vært for mye sensur og for mange feil.» Tid for å gå tilbake til våre røtter og frie ytringer, uttaler han. Meta eier Facebook og Instagram. Meta innfører nå et system der andre brukere kan merke innlegg som villedende, det er det samme systemet som X har hatt en stund.

Zuckerberg innrømmer at Meta urettmessig har undertrykket det frie ordet.
– Regjeringer og mediehus har oppfordret til stadig mer sensur, sier han i videoen.

Videre lover han at det skal bli slutt på dette når Meta avslutter samarbeidet med sine eksterne «faktasjekkere».

Press fra Biden om sensur

I sommer sa Zuckerberg at Meta tok feil når de sensurerte innlegg om covid-19 under pandemien, og at selskapet burde ha kjempet mot press fra Biden-administrasjonen.

I 2021 presset høytstående tjenestemenn fra Biden-administrasjonen, inkludert Det hvite hus, gjentatte ganger Zuckerbergs medarbeidere i flere måneder for å sensurere visse innhold om pandemien. Facebook gjorde noen valg som de ikke ville ha gjort i dag.

Zuckerberg mener at regjeringens press var uetisk og beklager at Facebook ikke var mer frittalende om det. Han tror også at Meta tok noen valg som de i etterpåklokskapens lys og med ny informasjon, ikke ville tatt i dag.

Særlig mye sensur under pandemien

Under pandemien la Facebook til feilinformasjonsvarsler til brukere når de kommenterte eller likte innlegg som ble vurdert til å inneholde ”falsk informasjon” om covid-19.

Det ble også slettet innlegg som kritiserte koronavaksinen eller antydet at koronaviruset ble utviklet i et kinesisk laboratorium, en hypotese som siden er blitt støttet av flere ledende forskere og offentlige etater.

Vår kommentar:

Helsemagasinets medarbeidere er blant dem som ble og fortsatt blir sensurert i sosiale medier. Da vi skrev om rapporten fra USA som konkluderte kritisk om håndteringen av pandemien, ble innlegget stoppet av Facebook. Det var heller ikke mulig å dele det.

Under pandemien var det også mye sensur av innlegg om effekten av visse medikamenter til å behandle covid-19, som Ivermektin, eller av virkningen av naturlige stoffer som vitamin C og vitamin D.

Det er liten tvil om at denne sensuren førte til mer lidelse og flere dødsfall enn det som hadde vært nødvendig i møte med koronaviruset.

Det er i det minste positivt at Marc Zuckerberg i ettertid beklager denne sensuren. IM og JSB

Aktuelt fra Helsemagasinet

None found

Vi bør forlange at psykiatrisk behandling blir oppdatert i henhold til WHOs krav fra 2023. Krav som ingen gjør noe med. Jeg siterer WHO:

Av psykolog PhD Anders Sørensen, bearbeidet og oversatt fra dansk av Helsemagasinet.

1) «Psykisk helselovgivning må ta retning bort fra det smalere, tradisjonelle ‘biomedisinske paradigmet’ som har bidratt til tvang og begrensede miljøer i psykiatrien.»

Helsemagasinets kommentar: FNs og WHOs begrep «det biomedisinske paradigmet» er behandling med farmasøytiske medikamenter, i motsetning til hva ortomolekylære psykiatere bruker; biologiske molekyler som kroppen enten lager selv eller trenger. (Mer om det nedenfor.)

Den biomedisinske modellen fanger ikke opp hovedårsaker

2) «Den biomedisinske modellen for psykiske lidelser bygger på tanken om at de skyldes nevrobiologiske faktorer. Dermed dreier behandlingen mot diagnoser, medisiner og symptomreduksjon framfor å hensynta spekteret av sosiale og miljømessige faktorer. Dette kan føre til en smalere tilnærming til behandling og støtte. Den fanger kanskje ikke opp hovedårsakene til lidelser og traumer.

Bør innføre høyere standard for fritt og informert samtykke

3) Landene bør innføre en høyere standard for fritt og informert samtykke hos psykofarmasøytiske produkter på grunn av den mulige kort- og langsiktige risikoen. For eksempel med krav om skriftlig eller dokumentert informert samtykke [… ] ] etter å ha gitt detaljert informasjon om potensielle negative og positive innvirkninger. Samt tilbud om alternative behandlinger, herunder ikke-medikamentelle.  

Bør innføre rett til å avbryte behandlingen

4) Regelverket bør inkludere at helsepersonell informerer brukere [av psykofarmasøytisk] om deres rett til å avbryte behandlingen. Det bør gis støtte for å få trygg hjelp ut av medisinsk behandling.

5) Det internasjonale rammeverket for menneskerettigheter [… ] ] krever en betydelig endring vekk fra biomedisinske tilnærminger og mot et paradigme som støtter personlighet, autonomi og inkludering i lokalsamfunnet.»

Sørensen:
– Jeg elsker at selv FN og WHO kaller psykiatriens sykdomsmodell for en «idé»! Tenk at en hel medisinsk spesialitet har gått så langt i sin fortelling om psykiske lidelser som biologiske sykdommer at det bryter menneskerettighetene. Det er galskap!

– For øvrig møter jeg daglig pasienter i psykiatrien som ikke visste at de har rett til å «avslutte medisinsk behandling og få støtte til dette».

Her er en video der WHO gjennomgår ønskede endringer for psykiatrisk behandling og bedre ivaretakelse av menneskerettighetene.

Helsemagasinets redaktør Dag Viljen Poleszynski:

Det finnes en rekke ortomolekylære psykiatere i Europa og enda flere i USA og Canada.

Allerede på 1950-tallet viste Abram Hoffer og Humphry Osmond at de kunne få schizofrene symptomfrie. Blant annet med store doser niacin.

I mange tiår jobbet den norske legen dr.med. Kalle Reichelt med samme problemstilling, men med en annen tilnærming; opioider fra mat. Han ble sterkt motarbeidet.

Disse pionerne trappet ned bruken av psykofarmaka og erstattet dem med naturlige midler allerede for omtrent 70 år siden. De fant at psykiske lidelser kan forårsakes av manglende biologiske molekyler eller ubalanser i hjernen, som i mange tilfeller kan rettes opp ved hjelp av næringsstoffer.

Dagens tilnærming kalles «biomedisinsk», men jeg mener at en bedre beskrivelse er farmakologisk (bruk av psykofarmaka) og symptomorientert.

Jørgen Kjønø i video: – Aldri så psykisk syk som da jeg gikk på «medisiner»!

Da produsentene selv betalte for studien, virket medikamentet plutselig bedre.

Hvor godt virker egentlig medikamentene vi bruker? Resultatene fra kliniske studier har stor innvirkning når helsemyndighetene skal lage anbefalinger eller godkjenne nye legemidler, og når legene velger hva de skriver ut.

Slike studier krever imidlertid mye tid og penger. I mange tilfeller har bare industrien selv økonomi til å gjennomføre slike undersøkelser. Det betyr at legemiddelstudier ofte er betalt av noen med en sterk økonomisk interesse i at utfallet skal bli godt.

Kan det påvirke resultatene?

En forsker fra USA har tatt for seg randomiserte, kontrollerte studier av til sammen 30 antidepressiver og antipsykotiske legemidler. Hun har både sett på studier som sammenlikner medikamentene med placebo og undersøkelser som setter to medikamenter opp mot hverandre.

Noen av studiene var betalt av produsenten av medikamentet som ble undersøkt. I andre tilfeller ble de finansiert av det offentlige eller andre uavhengige kilder. Forskeren sammenliknet studier med likt oppsett, men ulik finansiering.

Antidepressiva

Et eksempel er antidepressivet Efexor, som ble lansert i 1993. I de 15 etterfølgende årene ble det gjort mange randomiserte, kontrollerte studier som sammenliknet virkningen av Efexor med det kjente medikamentet Fontex/Fluoxetin (Prozac). De fleste av disse studiene var finansiert av Wyeth Pharmaceuticals, selskapet som produserer Efexor.

Hele 12 av de 14 studiene som bare var finansiert av Wyeth Pharmaceuticals, konkluderte at Efexor virket bedre enn Fontex/Fluoxetin.

Dette er tema for en artikkel på Forskning.no 25. oktober.

Vår kommentar:

Det er et velkjent problem at studier produsert av noen som har finansielle interesser i utfallet av studiene, enten det er farmasøytisk industri eller telekombransjen, har lettere for å få resultater som er gunstige for industrien.

Dette viser behovet for uavhengig finansiering av forskingen på ulike produkter. IM

Jørgen i video: – Aldri vært så syk som da jeg gikk på «medisiner».

Aktuelt fra Helsemagasinet

None found

Myndighetene vil at bøndene skal bidra til «det grønne skiftet» ved å bruke kjemikalien Bovaer i fôret til melkekyr og andre drøvtyggere. Men det som skader kloden, er naturødeleggelse, transport, industri, militærvesen og krig, samt bruk- og kast-kulturen. Ikke drøvtyggerne.

Av professor emeritus Jan Raa. Først publisert på hans blogg.

Raa var professor ved Universitetet i Tromsø der han i 2006 ble æresdoktor. Dessuten forskningsdirektør ved dagens NIFES og NOFIMA og styreformann i det børsnoterte selskapet Biotec Pharmacon ASA.

Bovaer hemmer produksjonen av metan i vomma og bidrar dermed – angivelig – til å bremse temperaturstigningen på kloden. Imidlertid møter tiltaket motstand i befolkningen. «Miljømelk» og «klimamelk» ble ingen salgssuksess.

To uforenlige syn på saken

Bovaer-debatten er preget av to vidt forskjellige måter å se denne saken på.

Motstanderne frykter for rester av Bovaer i melk og kjøtt. De blir ikke beroliget av tilhengernes forsikringer om at denne kjemikalien er ufarlig.

For tilhengerne derimot, er det avgjørende at Bovaer hemmer metanproduksjonen. For dem er det av underordnet betydning at drøvtyggere ikke trenger dette fôrtilskuddet og at dyrene heller ikke har godt av det. Begrunnelsen er politisk. Alle må bidra for å unngå en klimakatastrofe.  

Beregnet «klimagevinst» ute av proporsjoner

Dersom det legges til grunn at utslipp av CO₂ og metan er hovedårsaken til temperaturstigningen på kloden – ikke solaktivitet eller andre faktorer utenfor menneskets kontroll – må man være villig til å henge bjella på katten.

Det som vil komme til å gjøre kloden ulevelig, er naturødeleggelse, transport, industri, militærvesen og krig, samt bruk- og kast-kulturen. Ikke drøvtyggerne.

Les også: Professoren som frikjenner Bovaer, har interesser i det.

Krigsindustriens groteske utslipp

De groteske utslippene som krigsindustrien står for, ble holdt utenfor både Kyoto-protokollen i 1997 og Paris-avtalen i 2015, og teller ikke med i det totale klimaregnskapet. Utslippene fra Ukraina-krigen alene er mange ganger større enn de totale utslippene i Norge. De siste er på 40-50 millioner tonn, hvorav drøvtyggerne står for omkring 3 millioner tonn.  «Gevinsten» ved å ta i bruk Bovaer til alle drøvtyggere her til lands, vil imidlertid i høyden være 1 million tonn. Grunnen er at metanproduksjonen i ku-vomma ikke kan hemmes mer enn 30-40 prosent uten at dyrene tar skade av det.

Det må være tillatt å sammenligne effekten av eventuell bruk av Bovaer i stor skala med størrelsen på andre utslipp, uten å bli anklaget for ikke å ta utslipp av CO₂ og metan på alvor. Det må også være tillatt å sammenligne med hvor mye CO₂ som tas opp i skog og beitemark. I Norge er dette opptaket mange ganger (5-10 x) større enn utslippet fra samtlige drøvtyggere. Men CO₂-opptaket på minst 20 millioner tonn i norske skoger, inngår ikke i vårt nasjonale klimaregnskap.

Den antatte «klimagevinsten» av å strupe metanutslipp fra drøvtyggere, er ute av proporsjoner.

Det er vanskelig å forstå det sterke engasjementet for å ta i bruk Bovaer og dermed tukle med funksjonen av et unikt mikrobielt økosystem. Med mindre forklaringen er at det står særinteresser bak.

Hvorfor vil noen på død og liv ta i bruk en naturfremmed kjemikalie med ukjente toksisitetsegenskaper, når den mulige klimagevinsten er beskjeden og helserisikoen uavklart?      

EFSA har vurdert risiko

Risikoen forbundet med fôrtilsetningen Bovaer er vurdert av EFSA-komitéen (EFSA = European Food Safety Authority) som har utarbeidet rapporten som ligger til grunn for EU-godkjenningen (referanse til slutt).

I følge EFSA-rapporten har søkeren gjennomført studier som har vist at den aktive komponenten i Bovaer – 3-NOP (3-nitro-oksypropanol) – irriterer øyne og hud, at den er skadelig når den pustes inn og at den er mutagen.

EFSA-komitéen har imidlertid ikke regnet dette som relevant fordi konsumentene ikke kommer i direkte kontakt med 3-NOP. Men komitéen peker på at de som håndterer Bovaer, kan ta skade dersom de inhalerer støv som inneholder 3-NOP og at gen-toksisiteten av stoffet ikke er avklart. 

Oksidasjonsproduktet 3-NOPA er giftig

EFSA-komiteen refererer videre til søkerens egne studier som viser at Bovaer er giftig for andre dyr enn drøvtyggere (inkludert mennesker). Giftvirkningen skyldes imidlertid ikke 3-NOP i Bovaer, men 3-NOPA (3-nitrooksypropionsyre) som dannes ved enzymatisk oksydasjon av 3-NOP. Hos drøvtyggere blir imidlertid 3-NOP fullstendig nedbrutt i vomma uten at det dannes giftig 3-NOPA – ifølge EFSA-komitéen.

Men dersom det er riktig at 3-NOP i Bovaer blir fullstendig nedbrutt i vomma uten at det dannes 3-NOPA, hva kan da være forklaringen på at dette giftige oksidasjonsproduktet likevel finnes i melk og kjøtt?

Forklaringen kan være at en del av 3-NOP i fôret unnslipper nedbrytningsprosessen i vomma, for deretter å bli omdannet til 3-NOPA i kroppen og transportert videre til melka. I så fall blir 3-NOP omdannet til 3-NOPA på samme måte i drøvtyggere som hos ikke-drøvtyggere, inkludert mennesker.

Det er i tråd med EFSA-rapporten: «The metabolism of 3-NOP, either ingested by laboratory animals or escaping rumen fermentation, is qualitatively similar”. 

Varierende 3-NOPA-innhold i melk

At en del av 3-NOP passerer vomma og blir omdannet til 3-NOPA i kroppsvev, kan også forklare at det er stor variasjon i mengden 3-NOPA i melka fra kyr som får Bovaer i fôret – ifølge EFSA-rapporten. Det kan kanskje forklare de uventet store forskjellene mellom morgen- og kveldsmelk når det gjelder 3-NOPA-innhold.

I EFSA-rapporten står det: «Another limitation consists in the unexpectedly high differences of NOPA concentration between morning and afternoon milking». Rapporten drøfter ikke hva årsaken kan være. Kan den være forskjeller i fôrformulering, eller har den å gjøre med kuas allmenntilstand og rumenfunksjon?

Så lenge man ikke vet hvorfor 3-NOPA-innholdet i melk varierer, kan det neppe utelukkes at noen melkepartier kan inneholde vesentlig høyere mengder enn de som er gjengitt i EFSA-rapporten.    

EFSA-rapporten viser til at appetitt og vekst hos drøvtyggere blir redusert når konsentrasjonen av Bovaer i fôret er høyere (det dobbelte) enn den anbefalte øvre grensen (100 mg/kg). Og at stoffet har andre negative virkninger på dyrene. Men heller ikke når konsentrasjonen var det dobbelte av anbefalt maksimum, kunne det påvises restmengder av Bovaer i noen deler av dyrekroppen. Det gir støtte til forklaringen om at det er oksidasjonsproduktet 3-NOPA som er årsaken til giftvirkningen. Og at det må ha vært dannet fra 3-NOP som ikke blir nedbrutt i vomma. 

Ingen studier av mekanismer for gift

De som drikker «miljømelk», vil få i seg 3-NOPA i tillegg til andre kjemikalier som finnes i ultra-prosesserte matvarer.  Enhver sikkerhetsvurdering må bygge på kunnskap om de toksikologiske egenskapene til denne kjemikalien.

I databasen PubMed finnes det imidlertid ikke én eneste referanse til studier som omhandler 3-NOPA, og derfor heller ingen studier av stoffets giftvirkning.

Vi har å gjøre med en kjemikalie med ukjente toksisitetsmekanismer.

Siden Bovaer vil bli brukt daglig i fôret til melkekyr, er det grunn til tro at 3-NOPA hele tiden vil finnes i melk fra disse kyrne. Det må derfor forventes at det blir gjennomført studier av langtidsvirkningen av daglig inntak av 3-NOPA i konsentrasjoner som ligger under den grenseverdien som er blitt definert som trygg.

Andre mulige årsaker til at Bovaer er skadelig

Det kan imidlertid også være andre årsaker enn 3-NOPA til at drøvtyggere tar skade av Bovaer:

Kan det være propionsyre som dannes i økt mengde i vomma hos kyr som får Bovaer?
Kan det være resultat av forandringer i mikrobiomet?
Kan det være nitrat og nitritt som blir frigjort når 3-NOP brytes ned i vomma?
Kan det rett og slett være at dyrene mister appetitt fordi gassvolumet i vomma blir høyere enn det ville ha vært uten at metanproduksjonen blir hemmet?

EFSA-rapporten er til liten hjelp dersom man vil ha svar på slike spørsmål.

Kan ikke utelukke ubalanse i dyrets tarmflora

Man vet at Bovaer fører til økt produksjon av propionsyre i vomma. Hvis det fører til at mer propionsyre kommer inn i fordøyelseskanalen, kan det ikke utelukkes at det vil utvikle seg skadelig ubalanse i tarmmikrobiomet (dysbiose) hos kua (og kalven), tilsvarende det som skjer hos ikke-drøvtyggere som får propionsyre i drikkevannet.

Dysbiose oppstår ikke akutt, men over tid når det mikrobielle økosystemet i tarmen utsettes for et ensidig seleksjonspress, for eksempel av propionsyre. Slike studier har ikke vært utført med Bovaer, og EFSA-dokumentet nevner heller ingen ting om mikrobiotastudier.

En sidebemerkning: Det tok svært lang tid før man forsto at forstyrrelser i tarmmikrobiomet hos mennesker ikke er å spøke med.

Når 3-NOP brytes ned i vomma, blir det frigjort nitrat (NO₃^–) og nitritt (NO₂^–). Den siste er en reaktiv forbindelse som dreper anaerobe bakterier. Derfor er nitritt blitt brukt for hindre vekst av klostridium-bakterier i kjøttvarer.

I tillegg vil både nitrat og nitritt favorisere veksten av vom-mikrober som tåler oksygen og som kan bruke nitrat eller nitritt i energiproduksjonen istedenfor oksygen. I nærvær av nitrat og nitritt blir disse bakteriene langt mer energieffektive enn de anaerobe, og derfor vil de øke i antall og fortrenge de anaerobe. Det er imidlertid vanskelig å si om mengden nitrat og nitritt som dannes fra 3-NOP, vil være høy nok til å påvirke vom-floraen negativt.

EFSA-rapporten drøfter ikke dette.

Noen vinner, andre taper

Skeptikere og motstandere av Bovaer i fôret til drøvtyggere har vært stemplet som kunnskapsløse, vitenskapsfornektere og konspirasjonsteoretikere. Denne  hersketeknikken vil kunne slå tilbake på Bovaer-tilhengerne og undergrave deres troverdighet.

Kanskje vil de som ikke har gjort seg opp noen mening i saken bli overbevist av dem som påstår at Bovaer er et påskudd til løsning på et ikke-problem. Den usaklige karakteristikken av Bovaer-motstanderne vil kanskje samtidig øke oppmerksomheten på de økonomiske interessene i saken.

Den dagen myndighetene bestemmer at Bovaer skal tas i bruk i stor skala, vil noen bli søkkrike. Småbonden vil sitte igjen som taper – sammen med forbrukerne. Det kan kanskje forklare at frontene er steile i saken.

Referanse:

European Food Safety Authority (EFSA), 30 September 2021 doi:10.2903/j.efsa.2021.6905 (Scientific opinion). Safety and efficacy of a feed additive consisting of 3-nitrooxypropanol (Bovaer^Ò 10) for ruminants for milk production and reproduction (DSM Nutritional Products Ltd)

Relevante artikler

None found

Det har aldri vært vitenskapelig bevist at høyt LDL er farlig for hjertet. Jeg gjentar: aldri vitenskapelig bevist, skriver Brændeland. Se den tidligere konsernoverlegens tips til gode nyttårsforsett!

Av Bjørnar Brændeland, (bildet over.) Først publisert på hans Facebookside, bearbeidet av redaksjonen.

Kolesterol og hjertesykdom: Sammenhengen er kun vist i assosiasjonsstudier, hvor hendelser som opptrer samtidig av enkelte blir tolket som bevis. Det er som å si at økt inntak av iskrem fører til drukning fordi dette skjer i badesesongen.

LDL er en viktig del av immunforsvaret. Det bidrar i å bekjempe av bakterier, bakteriegifter, virus og kreftceller.

Luringen Ancel Keys

Allerede i 1960-årene advarte flere framtredende vitenskapsmenn om at Ancel Keys´ hypotese om at hjertefaren ved animalsk kjøtt og mettet fett, ikke stemmer.

Ledende amerikanske medisinere som professorene William R. Harlan, John B Graham og E. Harwey Estes viste at selv genetisk betinget familiær hyperkolesterolemi ikke var forbundet med økt dødelighet hva kolesterol angår. Tvert imot: høyt kolesterol var forbundet med økt overlevelse hos eldre.

Deres undersøkelser ble offentliggjort i datidens mest kjente amerikanske medisinske tidsskrift, Annals of International Medicine 1965 vol 63, nr. 5. Overskriften lyder “Familial hypercholesterolemia: A genetic and metabolic Study”.

Se videoen med Bjørnar Brændeland: – Jeg foreskrev statiner og gikk på dem fordi jeg ikke hadde fordypet meg i forskningen. Selv ble jeg dødssyk av dem.

Ancel Keys hadde ingen medisinsk utdannelse

Ancel Keys (1904-2004) hadde ingen medisinske utdannelse, «kolesterolhypotesens far» var aldri lege.

Keys hadde doktorgrad i oseanografi og biologi og studerte fisk og fiskens fysiologi. Han hadde aldri møtt en pasient da han fremmet sine hypoteser om at mettet fett fører til høyt kolesterol. Som igjen fører til hjerte og -karsykdommer, den såkalte Lipid-Heart-Hypothesis.

Han var imidlertid en fanatisk vegetarianer, kjent for å bølle ned dem som var uenige med ham.

Ancel Keys var mest kjent for å stå bak matrasjonene til den amerikanske hæren under andre verdenskrig, The K-rations.

Industrien for frøolje trengte en mektig hjelper

Siden trengte frøoljeindustrien en innflytelsesrik person som kunne fremme deres interesser etter at de hadde bestukket American Heart Association (AHA) med multimillionbeløp. Målet var å presentere flerumettede frøoljer som «hjertegode».

Sukkerindustrien trengte dessuten en som kunne imøtegå professoren og Storbritannias fremste ernæringsekspert John Yudkin (1910-1995). Hans oppdagelser av sukkerets helsefarlige virkninger ble avslørt i boka Pure, white and deadly.

Lar seg korrumpere om kolesterol

Kombinasjonen av enorme økonomiske krefter og mennesker som er villige til å la seg bestikke, vinner dessverre gang på gang. Og når løgnen blir gjentatt hyppig gjennom tiår, blir den en sannhet. Også i medisinske institusjoner og ernæringsfora i Norge.

Både den berømte Framingham-studien og senere Minnesota-studien i 1980-årene viste at de som erstattet mettet fett med flerumettet fett fra plantefrø, hadde økt dødelighet. Resultatene ble dysset ned ettersom de ikke passet med vedtatte sannheter om flerumettet fett. Dette innrømmet forskerne bak Minnesotastudien med tiden.

Genetisk betinget høyt kolesterol

Selv i familier med genetisk betinget høy LDL-kolesterol, såkalt familiær hyperkolesterolemi, fant man ikke vitenskapelige bevis for at høyt LDL er årsak til hjertedød hos dem under 40 år.

Ifølge professor i nevrovitenskap og molekylær farmakologi David Diamond ved universitetet i og Sør- Florida, viser nyere forskning at den økte dødeligheten hos dem under 40 år i familier med familiær hyperkolesterolemi skyldes en unormal opphopning av faktorer som skaper blodlevring. Dette gjelder spesielt opphoping av protrombin.

LDL kolesterol beskytter

LDL er et av kroppens viktigste beskyttere når kroppen er i ubalanse. Altså ikke en årsak til hjertesykdom, men en hjelper. Dette ser vi ved flere inflammatoriske sykdommer. Behandlingen burde derfor rettes mot blodlevringsforstyrrelser og ikke mot kolesterol.

I stedet for effektiv behandling mot blodlevringsforstyrrelser får disse pasientene statiner for å senke LDL. Riktignok har statiner en meget svak blodlevringsdempende effekt, men andre og langt mer effektive behandlingsmetoder er viktigere enn statiner.

Mitt nyttårsråd

Som et nyttårsråd fra meg til deg; vær glad for ditt kolesterol og ditt LDL-nivå, for det beskytter deg! Ikke overspis, men kos deg med fete animalske kilder som fløte, smør og rømme! Sky flerumettede frøoljer og lettprodukter! Disse skader cellenes kraftstasjoner, mitokondriene.

Reduser inntaket av sukkerholdige varer og karbohydratrik mat som øker insulin-konsentrasjonen og slik skaper overvekt. I motsetning til fett. Og husk den daglige mosjoneringen!

Dette gjør godt for helsa di, det!

20 år er gått siden Jan satt i endeløs bilkø en kveld etter nok en altfor lang dag på jobb. Der i køen på Vinderen i Oslo kom avgjørelsen: Starte et eget forlag!

– Hva jeg er mest stolt av etter disse 20 årene?
Stille i telefonen med forlegger Jan Mesicek, men så:
– Følelsen av å ha vært med på å dytte kostholdsnorge i en bedre retning, ingenting topper det.

I 2009 fant Forlaget Lille Måne sin nisje, fra da av har lavkarbo, paleo og ketogen kost dominert utgivelsene. Da Jan ble oppsøkt av Helsemagasinets redaktør Dag Viljen Poleszynski på 2000-tallet med ønske å få utgitt boka Bedre uten brød på norsk, var Jan forlagssjef i et annet forlag.

Da lavkarbo tok av

– Den passet ikke da, men etter at jeg startet Lille Måne, ble det en av våre første utgivelser. Boka viste hvor stor interesse det var for helsegevinster ved lavkarbo. Den utkom i 2005, og vi trykket raskt et nytt opplag. Året etter fikk vi satt lavkarbo på dagsorden med Sten Sture Skaldemans bok Spis deg ned i vekt. Den skapte overskrifter og furore i kosthold-Norge. Men det skulle ta et par år før det virkelig tok av.

– Temaet kokte fra 2009, det var kjempegøy. Vi solgte masse bøker, og det var fulle hus når forfatterne reiste rundt. Jeg hadde følelsen av å støtte opp om positive, varige endringer. Alle forlagene kastet seg på lavkarbobølgen, men for oss ga det mål og mening å jobbe med noe vi visste var nyttig for individ og befolkning. Det ga verdi utover å bare tjene penger.

Endringer kommer nedenifra

– En klar tendens gjennom de siste 20 år er at kostholdsendringer og ønsker om matpolitikk kommer nedenifra. Lavkarbo fikk et fotfeste i befolkningen, og fortsatt oppgir cirka 30 prosent at de ønsker å redusere inntaket av karbohydrater. Se på utvalget av øl, «lavkarbo-øl» har virkelig inntatt markedet, selv om det ikke er lov til å merke noe med «lavkarbo».

Men fortsatt er veldig mange uinteressert i mat og ernæring – hvorfor? Det er gåten vi må knekke. For 2025 er jeg ganske åpen på hva forlaget skal satse på.

– Når vi først satser, skal vi kunne gå «all in»; det er noe som skal skille Lille Måne fra andre forlag.

Kokebøker: Ufortjent dominans til vegetarisk kost

– I det siste har vegetarisk kosthold ufortjent fått dominere. Dessuten bør kommersielle aktører trå varsomt i sin formidling av ekstreme trender for trening og kroppsoptimalisering. Slike når de unge med voldsom kraft, sier Jan og sikter til risikoen for spiseforstyrrelser og eksperimentering med kropp.
– Alle har ikke godt av isbading eller fasting, for å si det litt enkelt …

De generelle kokebøkene er døde, tror Jan.
– En kokebok kan ikke konkurrere med gratis videoer, og jeg ser ikke at den trenden kan snu. Det som fortsatt funker, er store influensere som gjør «rare ting», men det racet orker jeg ikke å gå inn i. Framover satser vi mer på lydbøker og konkrete, spesifikke temaer. Dessuten på arrangementer, seminarer og konferanser. Jeg jobber helst med forfattere som liker å møte folk, og det er særlig viktig i en tid da folk ser stadig mer ned i telefonene sine.

Bok om bokseren som fikk ALS

Akkurat nå er forlagets bok om Nils Arne Morka aktuell. Morka var en av Norges mest lovende boksere, og som 35-åring fikk han diagnosen ALS. Ved hjelp av moderne teknologi har Morka skrevet boken En siste kamp.  
– ALS er en av de verste diagnosene, men Morka skriver på en motiverende måte. Slike bøker vil vi alltid trenge; bøker som engasjerer til enten å gjøre endringer i eget liv, eller kanskje viktigere – betydningen av å verdsette hver dag og hvert øyeblikk.

Lille Måne feiret sitt 20 års jubileum under den årlige Høstkonferansen.
­– Forlaget fikk ros og lovord for å ha reddet mange tusen liv. Sterke ord, men jeg vet at utgivelsene våre har engasjert til å spre det gode budskap om betydningen av et godt kosthold og at små endringer kan skape store resultater. Det er vel det som skiller Lille Måne fra andre forlag som utgir bøker om mat og helse. Vi vet at det handler om noe mer, og det gir motivasjon til å fortsette.

20 år er jo bare en begynnelse …