Foredrag

Avsløringene fra Epsteinsaken viser et helsepolitisk kompleks av offentlige og private penger, korrupsjon, tenketanker og stiftelser. Fritt Ord og Aftenposten burde nå undersøke fakta, ikke fremholde narrativene.

Kronikk av Julia Schreiner Benito

Ironien er skarp når Fritt Ords leder Knut Olav Åmås fremmer tvang i stedet for frihet og gjentar vrangbilder. Fritt Ord hevder å være «en allmennyttig privat stiftelse som arbeider for å fremme ytringsfrihet, offentlig debatt, kunst og kultur.» Det rimer dårlig med at stiftelsens leder setter seg til doms over hvilke synspunkter som bør tåles.

Fremmer tvang

I Aftenpostens kronikk 11.4. Nå kommer det et lite stikk, argumenterer han for diskriminering: «vi bør omplassere helsepersonell som ikke ønsker å la seg vaksinere.» Fritt Ord skal beskytte meningsmangfold, men tar til orde for å straffe dem som avviker fra konsensus.

Ofrene for koronavaksinene, de mange med bivirkninger som har fått sine liv ødelagt og som ikke blir trodd, nevner han ikke i sin kronikk. Dette lekkede notatet fra det amerikanske Food and Drug Administration (FDA) er ett av flerfoldige dokumenter som viser rekordmange rapporterte bivirkninger. Fortsatt er den positive effekten av koronavaksinene usikker.

Drar solidaritetskortet

Åmås kan ikke ha sjekket fakta når han anklager «vaksineskeptikerne» for å ikke være solidariske med de sårbare: «Vaksinemotstanderne setter ikke bare seg selv i fare, men alle sårbare og utsatte individer.»

Åmås lot seg vaksinere «blant annet for å beskytte en syk og sårbar mor.» Men det er lite solidaritet i å stikke seg med noe som ikke hindrer smitte.

I kronikken lyder det videre: «Det enorme apparatet som ble satt i gang i 2020 for å utvikle og produsere nok vaksiner på svært kort tid, det virket. Det var stort sett uvaksinerte som trengte behandling eller døde.»

At «apparatet» også var en genial businessmodell, nevner han ikke, men gjentar faktafeilene som vi ble pumpet med under pandemien. Dessuten mener han å vite at han fikk et «mildere sykdomsforløp» av covid fordi han var vaksinert. Hvordan vet han det?

Noen fakta
 

• I 2022 var 90 prosent av nordmenn covid-vaksinert, men likevel var det dobbelt så mange i kategorien covid-dødsfall det året som i hele 2020 og 2021 til sammen.
• Pfizer hadde ikke testet vaksinen for effekt på smittespredning på godkjenningstidspunktet.
• Epstein var med å bygge en økonomisk ramme rundt Bill Gates der pandemier ble gjort til forretningsmodell: noe en kunne planlegge for, investere i og tjene på.
• Under COVID-19 genererte selskaper som Pfizer og Moderna titalls milliarder dollar i inntekter fra vaksiner alene. Ikke bare fra et fritt marked, men fra modellen av skattepenger for utvikling, garantier, kjøpt og salg i programmer som Operation Warp Speed, en struktur med offentlig og privat kapital.
• Statistikk fra Folkehelseinstituttet (FHI) om bruk av hjertemedisin til unge, viser nesten 28 prosent økning fra 2020 til 2025. Det korrelerer med vaksineutrullingen til de unge og reiser spørsmål som ikke er tilstrekkelig belyst.
• Siden har økningen tiltatt, og den lineære trenden ser ikke ut til å avta.
• Det var ingen økning i salg av hjertemedisin i 2020, i tråd med en israelsk studie som ikke fant noen tilsvarende økning av myokarditt (hjertemuskelbetennelse) før utrullingen av koronavaksinen.
• Allerede i slutten av april 2021 mistenkte EUs legemiddelbyrå (EMA) at koronavaksinen kunne gi hjerteproblemer, likevel ble vaksinen fra Pfizer/Biontech godkjent for barn ned til 12 år.
• Ifølge Centers for Disease Control (CDC) ble covidsyke barn anslått å ha 0,003 prosent risiko for å dø av viruset.

Den «gode» har all makt

Fritt Ord brude vist interesse for at ordet under pandemien var så ufritt at det åpnet for mobbing og et mangfold av nettsteder som motsvar på massemedias lydige linje. Det viktigste våpenet i det «vaksineindustrielle kompleks», er og var definisjonsmakt og moral.

Det er med vaksiner som med bistand: Kritiske spørsmål er lik dårlig moral. «Den gode» har all makt. 

Definisjonene for vaksiner, pandemi og flokkimmunitet ble justert underveis, noe som påvirket hvordan tiltakene ble begrunnet.

Media har gjort seg avhengig av såkalte autoritative kilder, og resultatet er den fjerde stabsmakt i stedet for den fjerde statsmakt.

Almås´kronikk er ren støtte til den nye smittevernloven

Almås´ kronikk er ren støtte til regjeringens forslag til ny smittevernlov. Den åpner for pålegg om medisinsk behandling – som tvangsvaksinering – isolasjon, reisenekt, arbeidsnekt …. i sum en rekke autoritære tiltak.

I tråd med samfunnsoppdraget burde Almås og Aftenposten opplyst om dette, men i stedet løper de vaksineindustriens ærend.

Et hederlig unntak i å belyse koblingen mellom global helse og business var for øvrig Aftenpostens kronikk i 2022.

Et åpent samfunn må tåle uenighet, særlig når kunnskapsgrunnlaget er usikkert og konsekvensene store. Pandemien viste hvor lett kritiske spørsmål om effekt, bivirkninger og forholdsmessighet ble stemplet som uansvarlige. I ettertid burde det mane til ydmykhet.

Kanskje tok forskerne vel mye tran i sine beskrivelser av observasjonsstudien, men debatten om ivermektin og mebendazol mot kreft sier like mye om systemet som om selve midlene.

Av Julia Schreiner Benito

Studien ble publisert i Zenodo 7. april, og forfatterne oppgir at den nå blir fagfellevurdert i onkologiske tidsskrifter.

Pasientgruppen hadde et bredt spekter av krefttyper, og etter seks måneder rapporterte 84,4 prosent av dem klinisk nytte etter en kombinasjon av ivermektin og medbendazol ved siden av konvensjonell behandling.

197 kreftpasienter deltok, hvorav 122 fullførte en oppfølgingsundersøkelse etter seks måneder (61,9 prosent svarrate). Vi vet altså ikke hvordan det gikk med de resterende 75.

Forfatterne presenterer studien som banebrytende og overbevisende, og de har nok rett i at analysen er den største som evaluerer ivermektin og mebendazol hos kreftpasienter. Altså bruk av generiske medikamenter mot parasitter som kreftbehandling.

Men studien er ikke evidens, den mangler kontrollgruppe og bygger på selvrapportering. Dermed kvesses debatten, og igjen ser vi at argumentet «ikke evidens» stopper en utvikling som kunne gitt evidens.

Hør Terje Toftenes i vår podkast: – Sykehuset behandler symptomer, men ikke årsaker til kreft

Ikke nok profitt

Denne typen behandlinger får sjelden den finansiering som kreves for å produsere “god nok” evidens. Ingen patenter, ingen store investeringer, ingen sterke kommersielle drivere.

Resultatet er et system som i praksis sier:
– Vi avviser det fordi det ikke er godt nok dokumentert, og vi sørger samtidig for at det aldri blir det.

I mellomtiden finnes det signaler som typisk havner i skuffen: laboratoriestudier, kliniske observasjoner og praktiske erfaringer. Ikke bevis, men heller ikke irrelevant. Likevel blir slike møtt med en automatisk avvisning som ikke er god vitenskap verdig, men som passer i «systemet».

La oss ikke late som om spørsmålet om ivermektin og mebendazol mot kreft er avklart!

Studier finnes

Det finnes mange studier som viser at generiske medikamenter har effekt mot kreft. Oversikter beskriver at ivermektin påvirker kreftceller i cellelinjer og dyremodeller via flere mekanismer, som immunrelaterte. Det gjør stoffet biologisk interessant.

Men generiske medikamenter har altså lav prioritet i et forskningssystem som i stor grad drives av finansiering og insentiver. Dessuten er regulatoriske krav høye, rimeligvis, noe som gjør det vanskelig å løfte fram behandlinger som ikke knyttes til sterke kommersielle aktører. Akademia og ideelle miljøer må ofte bære en uforholdsmessig stor del av byrden.

Hva som blir grundig testet, er ikke tilfeldig

Hva som blir grundig testet, og hva som blir liggende i skuffen, er ikke tilfeldig. Det er en strukturell skjevhet som i ytterste konsekvens koster liv.

Dagens dokumentasjon er neppe tilstrekkelig til å si at ivermektin og mebendazol virker mot kreft. Men vi har heller ikke gode nok studier til å avvise det. Det som mangler er ikke meninger, men uavhengige, store studier uten kommersielle føringer.

La oss forbli kritiske til svake data, men samtidig til et system som ofte unnlater å undersøke dem skikkelig.

Fire hefter om kreft.

• Kreft som metabolsk sykdom
• Behandlinger og tiltak
• Vellykket behandling og pasienthistorier
• Årsaker til kreft

Portforbud, reisenekt, isolasjon, medisinsk tvang … I forslaget til ny smittevernlov gis myndighetene varige og vide fullmakter. Høringsfristen er i morgen, 8.4.

Julia Schreiner Benito

Du kan sende inn ditt høringssvar her.

Hvilke rammer skal «beredskap» ha? Inngrep som fratar oss frihet, bør aldri inngå i myndighetenes verktøykasse. Hvis slike fullmakter gjøres permanente, flyttes grensene for «normalt». Unntak kan bli varig. Forslaget til ny smittevernlov innebærer brede fullmakter og tiltak som kan endre vår hverdag, for eksempel:

• du kan bli pålagt å holde deg hjemme uten en konkret individuell vurdering
• du kan isoleres og settes i karantene
• du kan nektes å reise, bruke kollektivtransport eller delta i arrangementer
• barn kan bli utestengt fra skole eller fritidsaktiviteter
• tilgang til arbeid eller tjenester kan bli koblet til helseopplysninger
• din kroppslige autonomi utfordres

Personvern og kontroll

Forslaget åpner for bruk av digitale løsninger for å kontrollere helsestatus. Vi kan måtte dokumentere egen helse for å delta i samfunnet. Vi kan bli avkrevd å oppgi helseopplysninger for å jobbe, reise eller delta i sosiale aktiviteter. En slik utvikling endrer forholdet mellom borger og myndigheter i autoritær retning.

Manglende individuell vurdering

Brede fullmakter kan brukes uten at individ og den enkelte situasjon vurderes. Avgjørelser som får store konsekvenser for individet, kan tas standardisert. Når myndighetene får vide fullmakter, blir det også viktigere hvem som tar beslutningene, og hvordan disse etterprøves. Hvem har rett til å definere «unntak»? Hvis de samme myndigheter definerer situasjonen og sitter med fullmaktene, svekkes demokratisk kontroll.

«Unntak» kan bli permanent

Ord som «midlertidig», «unntak» og «ekstraordinært» høres betryggende ut. Historien viser imidlertid at slike begreper kan brukes til å utvide makt. Det som tidligere krevde en krise, kan siden begrunnes med «føre var», «beredskap» eller «samfunnshensyn». Slik kan rammene for «normalt» forskyves.

Historien gir flere eksempler. Under Riksdagsbrannen i Berlin i 1933 ble det innført omfattende unntakslover som skulle være midlertidige. I praksis ble de brukt til å oppheve grunnleggende rettigheter. I nyere tid har også flere land etter 11. september innført midlertidige sikkerhets- og overvåkningstiltak som senere er blitt permanente. Under COVID-19 så vi hvordan ekstraordinære tiltak ble innført raskt og inngripende, og hvor vanskelig det var å rulle dem tilbake.

Når unntak først er etablert i lovverket, gir det risiko maktmisbruk.

Gode intensjoner er ikke nok i lovgivning. Om vi ikke også tar høyde for hvordan makt kan svekke demokratiet, kan det koste frihet.

Avgjørende:

• inngripende tiltak skal kun brukes i ekstraordinære situasjoner
• ingen tiltak uten konkret og etterprøvbar faglig begrunnelse
• enhver regulering som berører medisinske inngrep eller helserelaterte tiltak, må bygge på prinsippet om frivillighet og informert samtykke
• tvungne eller indirekte pressbaserte tiltak som påvirker individets valg over egen kropp, må avvises
• løpende uavhengig kontroll
• tiltak skal ikke gjøres permanente
• hver enkelt sak må vurderes individuelt
• folk må ha reell mulighet til å si imot og få prøvd sin sak
• grunnleggende rettigheter må ikke svekkes gjennom generelle fullmakter
• for å sikre demokratisk legitimitet, må slike tiltak kun kunne vedtas ved kvalifisert flertall (minimum 2/3) i Stortinget

Forslaget bør enten avvises i sin nåværende form, eller revideres. For hva slags samfunn ønsker vi? Et der unntakstilstand blir normalen, eller et der myndighetenes makt er tydelig begrenset, også i kriser? Makten skal være folkets, og når dette foreslås endret, må det skje med folkets uttrykkelige samtykke.

Lovforslaget bør endres og ikke vedtas uten en bindende folkeavstemning.

– Jeg vet at jeg brøt norsk lov, men velger å stå i det for å få mer oppmerksomhet om medisinsk cannabis. Målet er å få en debatt og endring i lovverket. Det norske folk fortjener det.

Av Julia Schreiner Benito Foto Martine Eilertsen

– Saken dreier seg mest om at CBD ikke bør omtales som noe kriminelt, sier Melissa Thelwall.
– Det norske regelverket er uklart, og vi bør juridisk avklare hvordan CBD fra hamp skal klassifiseres. Debatten var oppe i 2018, men det har vært stille siden Steinar Madsen – tidligere leder i Direktoratet for medisinske produkter – uttalte at medisinsk cannabis er «like ufarlig som alkohol i kefir».

I mai blir det rettssak med Melissa som tiltalt, bakgrunnen:

• Melissa importerte CBD-isolat til Norge og solgte dette i sin nettbutikk.
• Tollvesenet klarerte flere sendinger.
• I 2024 konfiskerte Tollvesenet en sending, og hun hørte aldri fra dem. Hun fikk verken svar, kvittering på inndragelse eller at produktene ble konfiskert.
• Samme år ble Melissa stoppet i tollen med CBD og fikk tilbud om forelegg, som hun nektet å betale.
• Kripos ble koblet inn, og Melissa ble siktet for smugling av narkotika.
• Kripos konfiskerte partiet hun hadde med, men det ble ikke funnet spor av THC, som er rusvirkestoffet i cannabis.
• Narkotikasiktelsen ble endret til import/smugling av legemiddel.

– Jeg mener at CBD bør klassifiseres som kosttilskudd, sier Melissa.

CBD er et plantebasert legemiddel som beviselig virker mot blant annet smerter, søvnproblemer, angst, fibromyalgi, kvalme, ME, klusterhodepine, ADHD og PTSD.

I Norge er CBD i teorien «godkjent under vilkår», men disse er så strenge at i praksis er tilgangen nærmest umulig. I mange deler av verden, derimot, er tilgangen til cannabisbaserte legemidler økende. Drevet fram av et stadig sterkere vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, økende internasjonal klinisk erfaring og et tydelig udekket behov blant pasienter med alvorlige, behandlingsresistente tilstander.

– Jeg mener at Norge skiller seg ut ved å ha en uklar og restriktiv praksis, sier Melissa.
– Hampplanten er allsidig og gir ikke rus, den har mange helsefremmede egenskaper, noe hundrevis av mine kunder har berettet om.

Elisabeth var låst i smerter: – Nytt liv med cannabisolje.

De som har penger, kan kjøpe CBD

Den vanskelige tilgangen i Norge har tvunget mange uten økonomiske ressurser til å avbryte behandlinger og skapt et system der tilgang til behandling er blitt et spørsmål om betalingsevne. Samlet sett har antallet pasienter som tidligere ble behandlet med cannabinoider, falt med rundt 30 prosent siden 2022.

Reduksjonen har skjedd til tross for et stadig sterkere vitenskapelig kunnskapsgrunnlag og at et økende antall europeiske land har innført særskilte pilotprogrammer for bredere og kontrollert tilgang til medisinsk cannabis på resept.

Omfattende evalueringer i andre land

Danmark har gjort sitt åtteårige pilotprogram for medisinsk cannabis permanent etter en omfattende evaluering gjennomført av landets helsemyndigheter. Den mest omfattende vitenskapelige gjennomgangen som hittil er gjennomført av det amerikanske helsedepartementet i 2023 støtter cannabis til medisinsk bruk. Det gir lavere relativ risiko for alvorlige bivirkninger enn flere konvensjonelle legemidler brukt mot smerter, søvnforstyrrelser og angst.

Den norske praksisen rammer særlig pasienter med komplekse tilstander. Et eksempel er kroniske smerter – en tilstand som berører mange og koster samfunnet nær fire prosent av BNP årlig.

For de pasientene som har effekt av medisinsk cannabis, kan forskjellen være livsavgjørende.

Det dreier seg om å kunne velge, mener Melissa.

– Mange søker mer naturlige løsninger uten de bivirkninger som syntetiske medikamenter gir. Når systemet ikke gir rom for det, mister folk reelle valg. Det er på tide at CBD belyses, og jeg ser fram til rettssaken 11. mai, sier Melissa Thewall.

Les mer om cannabis.

Cannabis – når skal stigmaet forsvinne?
Cannabis mot hodepine og migrene.
Cannabis og antibiotikaresistens.
Hvorfor ble cannabis borte som medisin?
Dette virker medisinsk cannabis mot.

Gunnar Tjomlid har skrevet om D-vitamin. La meg svare.

Av lege Mozzie Marvati, (bildet over.) Først publisert på hans Facebook, noe forkortet av Helsemagasinet.

Gunnar Tjomlid er blogger, IT-utvikler, fotograf, podkaster og daglig leder i et IT-selskap. Han har ingen medisinsk eller helsefaglig utdanning.

Han har aldri tatt en blodprøve. Aldri tolket et prøvesvar. Aldri sett utover et venteværelse av slitne kvinner som har fått høre at «prøvene er fine.» Aldri lagt hånden på skulderen til en somalisk mor og forklart at barnet hennes har rakitt fordi ingen fortalte henne om D-vitamin.

Men han har lest noen bloggposter av en australsk epidemiolog. Og nå skal han fortelle meg hva forskningen sier.

Hør Marvati i Helsemagasinets podkast: – Fastlegen er utslitt!

Feil konklusjon

Han bygger argumentet sitt på Endocrine Society 2024 og Gideon Meyerowitz-Katz sin Substack-serie «There’s No Such Thing As A Vitamin D Deficiency.» Catchy tittel. Feil konklusjon.

Endocrine Society fjernet sine spesifikke terskelverdier, men Tjomlid later som om de sa «D-vitamin er meningsløst.» Det sa de ikke.
De sa: vi kan ikke sette et universelt tall som gjelder alle. Så anbefalte de empirisk tilskudd til eldre, gravide, barn og folk med prediabetes. Uten testing. Bare gi det.

Det er ganske nær det jeg skriver. Men det passer ikke Tjomlids narrativ, så han hopper over det.

Mega-trialene. VITAL. D-Health. WHI. Tjomlid elsker disse studiene. 25 000 deltakere! 36 000 deltakere! Ingen effekt!

Men vet du hva gjennomsnittlig D-vitaminnivå var hos deltakerne? Rundt 75 nmol/l. De hadde allerede nok. Å gi D-vitamin til folk som allerede har nok D-vitamin og konkludere at D-vitamin ikke virker, er som å gi paraply til folk innendørs og konkludere at paraplyer ikke beskytter mot regn.

Her kan du lese Tjomlids svar på Marvatis kritikk.

HUNT-studien viser at de fleste nordmenn mangler vitamin D

I HUNT-studien hadde 64 prosent av norske voksne for lave nivåer om vinteren. I Tromsø hadde 60 prosent av ungdommene mangel. Pakistanske kvinner i Oslo: median 21 nmol/l. Somaliske gravide i Stockholm: median 11. En tredjedel under 10.

Tjomlid nevner ikke disse menneskene med ett ord. Han kritiserer meg for å bruke studien Martineau 2017 uten å nevne 2025-oppdateringen. Det er rettferdig kritikk. Jeg burde nevnt den.

Men konteksten er viktig. Martineau viste NNT på 4 hos de under 25 nmol/l. Behandle fire, forhindre én infeksjon. Den generelle effekten ble svakere i 2021 og 2025 fordi nyere studier inkluderer færre med mangel. Effekten utvanner seg i friskere populasjoner, det er grunnleggende epidemiologi. Tjomlid presenterer det som om hele funnet er falsifisert. Det er det ikke.

Tjomlid cherry-picker minst like mye som han anklager meg for å gjøre. Han drar fram to eldre og mindre meta-analyser. Han nevner ikke at de hadde færre deltakere og andre inklusjonskriterier.

Beinskjørhet og vitamin D

Beinskjørhet: Tjomlid siterer studier som viser at D-vitamintilskudd ikke reduserer bruddrisiko hos friske eldre med ukjent D-vitaminstatus. Og bruker det som bevis for at D-vitamin ikke betyr noe for skjelettet. Men Chapuy-studien fra 1992, som han ikke nevner, viste 43 prosent reduksjon i hoftebrudd hos sykehjemskvinner med gjennomsnittlig D-vitamin under 20 nmol/l.

Bischoff-Ferrari fant 26 prosent reduksjon med 700 til 800 IE daglig. Hos dem med mangler virker det. Mønsteret er konsistent. Ingen effekt i tilstrekkelige populasjoner er forventet. Det er ikke et argument mot å behandle vitamin D-mangel.

Tjomlid bruker egen erfaring som argument. «Jeg har tatt D-vitamin uten å merke noe.» Han sammenligner meg med VitaePro-selgere, healere og bergkrystaller. Morsomt, men ikke et argument. En mann uten medisinsk kompetanse latterliggjør fordi det er enklere enn å forholde seg til nyansene.

Hva gjør vi med nordmenn om vinteren?

Når en blogger uten medisinsk utdanning sammenligner en fastlege med en krystallhealer, anklager ham for å jage likes og avslutter med å ønske at leger holder kjeft, da er det ikke epistemisk ydmykhet. Det er arroganse pakket inn i vitenskapelig språk.

Så det viktigste som Tjomlid aldri kan svare på

Hva gjør vi med 64 prosent nordmenn om vinteren?
Hva gjør vi med innvandrerne på 11 til 28 nmol/l?
Hva gjør vi med de somaliske gravide?
Hva gjør vi med ungdommene i Tromsø?

Sier vi «evidensen er usikker, vent med tilskudd til vi har perfekte data»? Mens barna får rakitt og mødrene får osteomalaci?

D-vitamin koster noen kroner. Det er dokumentert trygt. Endocrine Society anbefaler empirisk tilskudd til risikogrupper uten testing. Og vi bor i et land uten sol i åtte måneder. Da er vi risikogruppe!

Perfekte data kommer kanskje aldri. Men vinteren kommer hvert år, og pasientene mine sitter på kontoret mitt hver mandag morgen.

Hvem sitter på kontoret ditt, Tjomlid?

Det er feil at Parkinsons og andre nevrologiske sykdommer aldri kan helbredes. Vi har fulgt litteraturen i årtier.

Dag Viljen Poleszynski, dr.philos.
Iver Mysterud, dr.philos.
Jan Raa, prof. emeritus.
Julia Schreiner Benito, journalist

Trine Solberg hadde 21. mars en artikkel i Nationen om tidlige tegn på Parkinsons sykdom. I den siterer hun overlege, professor ved Oslo Universitetssykehus Lasse Pihlström og generalsekretær i Norges Parkinsonforbund (NPF) Kristin Rud.

Artikkelen gir god informasjon om tidlige symptomer som kan varsle om sykdommen:

tap av luktesans
tilbøyelighet til depresjon
forstoppelse og atferdsforstyrrelser under REM-søvn

Sykdommen utløses av mangel på signalstoffet dopamin i hjernen, noe som kan gi de nevnte symptomene i tillegg til redusert muskelkontroll og skjelvinger. Ingen av de to siterte kildene gir håp om helbredelse, men at mange får det bedre i 3-4 år ved hjelp av symptomdempende medikamenter som dopamin.

Feil at Parkinsons aldri kan helbredes

Det er imidlertid feil at Parkinsons og andre nevrologiske sykdommer aldri kan helbredes. Vi har fulgt litteraturen i flere årtier, og for enkelthets skyld søkte vi KI-hjelp på Google.

Et søk på ketogen diett (mye fett, lite karbohydrat) ga som svar at den har vist lovende resultater ved nevrologiske sykdommer. Et høyfettkosthold med lite karbohydrat gjør at leveren omdanner fettsyrer til ketoner, som hjernen kan bruke for å danne mer ATP (energimolekyl) enn fra glukose (sukker).

Varianter av høyfettkosthold er godt dokumentert å kunne motvirke og i en del tilfeller helbrede følgende sykdommer.

Epilepsi: Ketogen diett har vært brukt i mer enn 100 år for å motvirke anfall blant barn og voksne.

Alzheimers sykdom og demens: Flere studier har vist at en ketogen diett kan bedre kognitive funksjoner og redusere plakk i hjernen. Mange tilfeller av helbredelse er dokumentert.

Parkinsons sykdom: Forskning viser potensial for å redusere motoriske symptomer og oksidativt stress.

Migrene og hodepine: Ketogen diett er vist å kunne redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av hodepine.

Andre sykdommer: Forskning og kliniske erfaringer har vist lovende resultater ved hjernekreft (gliom), Huntingtons sykdom, multippel sklerose (MS) og restituering etter hjerneslag.

Ketoner er et mer effektivt brensel enn glukose i hjernen og kan kompensere for manglende opptak av glukose i nervevev. Et ketogent kosthold motvirker inflammasjon og oksidativt stress i nerveceller, og studier viser at det kan ha positiv virkning på mikrobiomet i tarmen, som har forbindelse med hjernen.

Det er utprøvd flere varianter av ketogen diett, hvorav den mest restriktive inneholder fire ganger mer fett enn protein og karbohydrater kombinert (gjerne brukt mot epilepsi). En modifisert Atkins-diett er mindre restriktiv og bruker forholdstallet 1:1, og bruken av mellomlange, mettede fettsyrer i olje tillater noe mer karbohydrat.

Vi er overrasket over at verken professor Pihlström eller Kristin Rud virker å ha kjennskap til en omfattende litteratur som viser nytten av å være i ketose for å motvirke Parkinsons og andre nevrologiske sykdommer.

Hva skjer når mennesket ikke fungerer? Spørsmålet har fulgt lege Audun Myskja (73) siden han var tenåring. – Det har drevet meg til det folk kaller alternativt, en merkelapp for det de ikke vil forholde seg til. 

Foto Agnete Brun

Å se det indre mennesket, det har formet min legekarriere. Meninger interesserer meg mindre og mindre, vi er i ferd med å drukne i dem, og det er alvorlig. 
– Meninger og algoritmer leder oss til drama og emosjoner, et område der vi ikke kan lytte til oss selv eller andre, mener Audun Myskja.

– Vi er mektigere enn vi tror, og vi må våkne fra det digitale dopet og spørre hvordan vi vil leve. 

Et kall

Myskja er lege, forfatter, forsker, terapeut og musiker. Hans doktoravhandling er om bruk av musikk i omsorg for mennesker med demens.

– Jeg fikk et kall om å utvide horisonten, men ikke ved å kjempe mot helsevesenets grunnanliggende. Tvert imot, og til gården her ved Mjøsa kommer leger for å lære om meditasjon, pust, berøring og musikk som behandling. Meritterte fagfolk som nå ser at medisinens paradigme ikke strekker til. De søker å utforske det ukjente, det som ligger mellom linjene. Som å ta tilbake The healing hands, sier Audun.

Sammen med sin kone, naturterapeuten Reidun Myskja, driver han Senter for livshjelp på Myskjatunet.

I vår podkast Julias Hjørne snakker Audun Myskja om:

• Betydningen av stillhet
• Kunnskap fra intuisjon versus intellekt: – Det som har kommet fra stillhet og mitt indre dyp, har vist seg å tåle tidens tann. Radikal lytting er det som mangler i en polarisert debatt. 
• ADHD: – Vi kunne ha bedret dem med enkle midler. 
• Hadde anoreksi fra han var 13 år, «nå skal du dø», sa stemmen da han var 21. 
•  – Og i det var en fred. 
• Prøvde å bli alt annet enn lege: – Fordi jeg hadde blitt behandlet på den mest mulig krenkende måte. 
• Bekymret for konsekvensen av «evidensbasert» medisin fordi det reduserer det indre, autonome mennesket. – Det frie og klinisk erfaring er fratatt helsearbeidere.
• Jordskokk mot diabetes.
• MCT-olje mot Alzheimers sykdom. 

Om du søker på «kolesterol» hos våre mediehus, finner du alt om hvor farlig høyt kolesterol skal være, men knapt noe om den faglige debatten. Én ting er medias bånd, men FHI? Fra Folkehelseinstituttet bør vi kunne forvente mer.

Av Julia Schreiner Benito, journalist i Helsemagasinet

Folkehelseinstituttet meldte nylig at én av to nordmenn over 70 år bruker kolesterolsenkende midler. Fra både FHI og media gis nyheten som en nøktern opplysning, uten ett ord om den faglige debatten eller de mange og alvorlige bivirkningene.

Juks og bivirkninger

I litteraturen er betydelig faglig uenighet om både kolesterol og nytten av statiner, særlig hos eldre. For eksempel fant HUNT-studien fra Trøndelag at kvinner med høyere kolesterol hadde lavere dødelighet enn dem med lavere nivåer. Liknende funn er rapportert i en rekke studier internasjonalt, og det er skrevet mange bøker om temaet, som Det store kolesterolbedraget av Malcolm Kendrick, The great cholesterol con av Anthony Colpo, The cholesterol myths av Uffe Ravnskov og Sofie og Erik Hexebergs Nytt blikk på kolesterol.

Denne metastudien fra  Cochrane Library finner ikke at statiner reduserer risikoen for å dø av hjerte/karsykdommer – med mindre man har påvist hjerte/karlidelser. Den er bare ett av mange eksempler fra litteraturen.

Statiner er blant historiens mest lønnsomme farmasøytiske legemidler. Prøv å telle nullene i tallet for profitten; jeg ga opp. 

Lege Erik Hexeberg i Helsemagasinets podkast: – Kolesterolsenkende gavner meget få.

Forskningen er solid, diskusjonen marginal

Det er ikke forskningen som er marginal, men den vitenskapelige diskusjonen, og FHI gjør vondt verre. Anklagen «konspirasjonsteoretiker» er blitt den fremste hos dem som vil stemple uten å anstrenge seg intellektuelt, men den siste tid har vist nok skjulte, mektige allianser. Kanskje er det nå innafor å minne om opprettelsen av FHI i 1929?

Forløperen til FHI, Statens institutt for folkehelse, fikk en million kroner fra Rockefeller Foundation til etableringen. Altså amerikanske oljepenger fra John D. Rockefeller, en av historiens rikeste, som da sårt trengte å renvaske sitt imperium. Denne historien er ikke lett å finne med nettsøk, men lovord om Rockefellers «filantropi», derimot, strømmer på.

Filantropi som metode

Kort fortalt: Da USAs høyesterett i 1911 dømte Rockefeller for korrupsjon og kartellvirksomhet og krevde hans oljeimperium oppløst, ble en «filantropisk» stiftelse løsningen. Den ble verdensomspennende og knyttet til seg en rekke organisasjoner og selskaper som fortsatt påvirker verdenssamfunnet. «The pharmaceutical investment business» ble stiftelsens hjørnestein, og konkurransen fra tradisjonell medisin måtte knuses.

Spanskesyken ble middelet for å knuse konkurrentene

Sammen med mediene ble spanskesyken i 1918 middelet for utstrakte påvirkningskampanjer som førte til en heksejakt på medisiner som stiftelsen ikke kontrollerte. I løpet av de neste 15 årene ble alle medisinske utdannelser i USA, de fleste sykehus og American Medical Association (AMA) smidd i stiftelsens nettverk og kamuflert som veldedighet. Det gjorde dem avhengige av Rockefeller Foundation. Snart var hele kontinenter underlagt stiftelsens forretninger – sminket som filantropi. Jan Kerr Eckbo er blant dem som har dokumentert dette i sin bok Maktens narrespill.

Desperasjonen rundt «redaktørstyrte medier»

Den siste tid har vist oss de tåkete bindingene mellom «filantropi», politikk, makt og industri.

Mange er rasende og spør om våre makthavere er til å stole på. Det taler for et ærligere media og FHI. Når de i stedet omtaler en massiv økning i statinbruk uten å nevne forskningen som problematiserer premisset, risikerer de flere av slike som meg: en hvis tillit smuldrer.

Nå når ropet «stol kun på redaktørstyre medier» er blitt desperat, bør våre mediehus innse at mot flukten til «alternative medier og podkaster» finnes kun én medisin: ærlighet. Det er ingen hemmelighet at verdens største fondsforvalterne er blant de største aksjonærene både i legemiddelselskaper og mediekonsern.

To spørsmål gjenstår: hvor lurt er det å ta statiner? Og hvordan forvaltes makten? Dessuten gjenstår erkjennelsen at det ikke er bryet verdt å sende kronikker som denne til våre mediehus. Tro meg, vi har prøvd, men svaret lyder typisk «vi mottar daglig flere titalls innlegg og har dessverre ikke plass til denne».

Kronprinsessen sier til NRK at hun ble introdusert for Epstein gjennom felles kjente som alle jobbet innenfor global helse og organisasjonsliv.

Av Kjetil Tveit, først publisert på Facebook, noe forkortet av Helsemagasinet.

Det dreier seg om en bred vennekrets av kronprinsessen som jobber med global helse. Arbeider man innen global helse, har man berøringsflate med et kriminelt utpresser- og finansmiljø.

Aftenpostens artikkel fra 2022 Når global helse blir business gir innsikt i tematikken. Den viser at FN, og dermed WHO, inngikk en intensjonsavtale med rikmannsklubben WEF i 2019, blant annet om folkehelse. Ført i pennen av daværende president i WEF; Børge Brende.

Artikkelen viser at dette har ført til at eksempelvis mat og rent vann ikke lenger var viktig for WHO, mens (patenterte) vaksiner seilte opp som førsteprioritet.

Dette burde være intuitivt: Når rikmannsklubben WEF gradvis overtar rollen til FN/WHO, er det ikke folkehelsen som står i sentrum. Da er det business.

World Economic Forum, Epstein og helse

I 2022 meldte VG at verdens ti rikeste hadde tjent mer under koronapandemien enn de siste 14 årene til sammen.

Epsteinfilene avslører at da Jeffrey Epstein skrev til Børge Brende, som også har vært utenriksminister i Norge, at WEF burde overta rollen til FN, var Brende enig.

Epstein-sfæren har gjort folkehelse til finansielle instrumenter å investere i.

E-postene avslører Epsteins samarbeid med storbanken JPMorgan om å gjøre pandemi til investeringsobjekt, samt at tenketanken IPI og Terje Rød Larsen var med. De planla også pandemisimuleringer allerede i 2015.

Clinton og Epstein

Kronprinsessen var blant annet spesialutsending for et AIDS-program. Det var Bill og Hillary Clinton også. Clinton Foundation ble opprettet med god hjelp av Jeffrey Epstein. Det samme gjelder Bill & Melinda Gates Foundation, som Epstein jobbet for i seks år.

Trodde du at de kongelige reiser rundt og gjør gode gjerninger? Det er mer presist at de reiser rundt og gjør global helse til business på bekostning av de trengende.

Spørsmålene NRK ikke stilte

Jeg savnet fire spørsmål fra NRK i intervjuet med kronprinsessen:

Klaus Schwab i WEF har uttalt at han har «penetrert verdens kabinetter» ved hjelp av Young Global Leaders, hvis deltakere sitter i kongehus, regjeringer – også som statsministre.

For noen år siden la kronprinsen ut en video der han forklarte at han var YG, slik som også kronprinsessen, og at de jobbet med å «restrukturere verden».

1. Hva tenker kronprinsessen om det demokratiske prinsippet at makt ikke skal gå i arv, at kongelige derfor ikke skal utøve politisk innflytelse/makt, men at kronprinsparet likevel skal «restrukturere verden» i retning WEF sitt ønske? Er ikke dette å ta side i politisk betente tema?

2. Hva tenker kronprinsessen om at hun skulle restrukturere verden sammen med Børge Brende, nå som vi vet at også han hadde tette bånd til Epstein, og at de to sammen åpenbart ville gjøre dette ved å fase ut FN?

3. Hva tenker kronprinsessen om at hun som YGL er del av et korporatistisk nettverk som «penetrerer kabinettene», utfordrer rollen til det offentlige og således kan være med på å fase ut demokratiet?

4. Tenker kronprinsessen at hennes bakgrunn som YGL og «WEF-utsending» eller «kabinett-penetratør» gjør henne skikket til å bli dronning, eller tenker hun derimot at dette er i konflikt med lojaliteten til fedrelandet?

Noen daglige dråper under tungen har gitt et liv verdt å leve. – Folk begår selvmord på grunn av smerter, og slik trenger det ikke å være, sier Elisabeth Bye (62). 

29. september i 2015: Elisabeth våkner og kan ikke røre seg, hun er låst i smerter. 52 år gammel blir hun pleiepasient over natta. På lindrende avdeling får hun store doser med smertemedikamentet OxyContin, som er meget avhengighetsskapende. Bivirkningene er ille, livet er svart, hun ser ikke morgendagen. 
 – De som har vært opiatavhengig vet hva jeg snakker om. Abstinensene av å trappe ned fra giften var grusomme. 

Veide 48 kilo

Elisabeth trenger hjelp til alt, livet er uten mening og hun uten muskelmasse, hun veier 48 kilo. Elisabeth og ektemannen Ronald selger alt de eier og kjøper enveisbillett til Tenerife med hver sin bærepose med medikamenter. Der oppdager de CBD-oljens effekter. Ronald ligger ikke lenger i fosterstilling med smerter av klasehodepine, også kalt selvmordshodepine. Elisabeth får et nytt og nærmest smertefritt liv uten bivirkninger. 

Medisinsk cannabis har sin anerkjente plass i Norge, men likevel er tilgangen nærmest umulig. På Tenerife betaler hun ca. 1 200 kroner i måneden for oljen, men i Norge ville den kostet flere tusen.

I Helsemagasinets podkast snakker Elisabeth Bye om:

• Nytt liv med CBD-olje.
• Veiledning fra lege og nedtrapping av medikamenter. 
• Betydningen av riktig dosering og tålmodighet. 
• Leger tør ikke å snakke åpent om cannabisolje i frykt for å miste autorisasjonen.
• Veldig få i Norge får cannabisolje refundert, resten må betale dyrt.
• Mange bruker cannabis i det skjulte, både folk med smerter og søvnproblemer, samt foreldre med barn med autisme kontakter Elisabeth for råd. 
• Hun har Parkinsons sykdom og epilepsi, men livskvalitet

Om Elisabeth Bye

Bye har parkinsonisme, osteoporose og epilepsi. Både epilepsimedisiner og parkinsonmedisiner ga henne store bivirkninger, hun har nå et godt liv med kun cannabis. Hun har muskelstivhet og brennende smerter, men med CBD-olje og THC-olje holder dette i sjakk. Epilepsianfallene er der fortsatt, men med noen dråper THC blir hun ikke slått ut slik hun ble når hun brukte epilepsimedisiner. Dette skriver hun om på sin blogg og Facebook Nytt liv med CBD. 

Avsløringene fra Epsteinsaken viser et helsepolitisk kompleks av offentlige og private penger, korrupsjon, tenketanker og stiftelser. Fritt Ord og Aftenposten burde nå undersøke fakta, ikke fremholde narrativene.

Kronikk av Julia Schreiner Benito

Ironien er skarp når Fritt Ords leder Knut Olav Åmås fremmer tvang i stedet for frihet og gjentar vrangbilder. Fritt Ord hevder å være «en allmennyttig privat stiftelse som arbeider for å fremme ytringsfrihet, offentlig debatt, kunst og kultur.» Det rimer dårlig med at stiftelsens leder setter seg til doms over hvilke synspunkter som bør tåles.

Fremmer tvang

I Aftenpostens kronikk 11.4. Nå kommer det et lite stikk, argumenterer han for diskriminering: «vi bør omplassere helsepersonell som ikke ønsker å la seg vaksinere.» Fritt Ord skal beskytte meningsmangfold, men tar til orde for å straffe dem som avviker fra konsensus.

Ofrene for koronavaksinene, de mange med bivirkninger som har fått sine liv ødelagt og som ikke blir trodd, nevner han ikke i sin kronikk. Dette lekkede notatet fra det amerikanske Food and Drug Administration (FDA) er ett av flerfoldige dokumenter som viser rekordmange rapporterte bivirkninger. Fortsatt er den positive effekten av koronavaksinene usikker.

Drar solidaritetskortet

Åmås kan ikke ha sjekket fakta når han anklager «vaksineskeptikerne» for å ikke være solidariske med de sårbare: «Vaksinemotstanderne setter ikke bare seg selv i fare, men alle sårbare og utsatte individer.»

Åmås lot seg vaksinere «blant annet for å beskytte en syk og sårbar mor.» Men det er lite solidaritet i å stikke seg med noe som ikke hindrer smitte.

I kronikken lyder det videre: «Det enorme apparatet som ble satt i gang i 2020 for å utvikle og produsere nok vaksiner på svært kort tid, det virket. Det var stort sett uvaksinerte som trengte behandling eller døde.»

At «apparatet» også var en genial businessmodell, nevner han ikke, men gjentar faktafeilene som vi ble pumpet med under pandemien. Dessuten mener han å vite at han fikk et «mildere sykdomsforløp» av covid fordi han var vaksinert. Hvordan vet han det?

Noen fakta
 

• I 2022 var 90 prosent av nordmenn covid-vaksinert, men likevel var det dobbelt så mange i kategorien covid-dødsfall det året som i hele 2020 og 2021 til sammen.
• Pfizer hadde ikke testet vaksinen for effekt på smittespredning på godkjenningstidspunktet.
• Epstein var med å bygge en økonomisk ramme rundt Bill Gates der pandemier ble gjort til forretningsmodell: noe en kunne planlegge for, investere i og tjene på.
• Under COVID-19 genererte selskaper som Pfizer og Moderna titalls milliarder dollar i inntekter fra vaksiner alene. Ikke bare fra et fritt marked, men fra modellen av skattepenger for utvikling, garantier, kjøpt og salg i programmer som Operation Warp Speed, en struktur med offentlig og privat kapital.
• Statistikk fra Folkehelseinstituttet (FHI) om bruk av hjertemedisin til unge, viser nesten 28 prosent økning fra 2020 til 2025. Det korrelerer med vaksineutrullingen til de unge og reiser spørsmål som ikke er tilstrekkelig belyst.
• Siden har økningen tiltatt, og den lineære trenden ser ikke ut til å avta.
• Det var ingen økning i salg av hjertemedisin i 2020, i tråd med en israelsk studie som ikke fant noen tilsvarende økning av myokarditt (hjertemuskelbetennelse) før utrullingen av koronavaksinen.
• Allerede i slutten av april 2021 mistenkte EUs legemiddelbyrå (EMA) at koronavaksinen kunne gi hjerteproblemer, likevel ble vaksinen fra Pfizer/Biontech godkjent for barn ned til 12 år.
• Ifølge Centers for Disease Control (CDC) ble covidsyke barn anslått å ha 0,003 prosent risiko for å dø av viruset.

Den «gode» har all makt

Fritt Ord brude vist interesse for at ordet under pandemien var så ufritt at det åpnet for mobbing og et mangfold av nettsteder som motsvar på massemedias lydige linje. Det viktigste våpenet i det «vaksineindustrielle kompleks», er og var definisjonsmakt og moral.

Det er med vaksiner som med bistand: Kritiske spørsmål er lik dårlig moral. «Den gode» har all makt. 

Definisjonene for vaksiner, pandemi og flokkimmunitet ble justert underveis, noe som påvirket hvordan tiltakene ble begrunnet.

Media har gjort seg avhengig av såkalte autoritative kilder, og resultatet er den fjerde stabsmakt i stedet for den fjerde statsmakt.

Almås´kronikk er ren støtte til den nye smittevernloven

Almås´ kronikk er ren støtte til regjeringens forslag til ny smittevernlov. Den åpner for pålegg om medisinsk behandling – som tvangsvaksinering – isolasjon, reisenekt, arbeidsnekt …. i sum en rekke autoritære tiltak.

I tråd med samfunnsoppdraget burde Almås og Aftenposten opplyst om dette, men i stedet løper de vaksineindustriens ærend.

Et hederlig unntak i å belyse koblingen mellom global helse og business var for øvrig Aftenpostens kronikk i 2022.

Et åpent samfunn må tåle uenighet, særlig når kunnskapsgrunnlaget er usikkert og konsekvensene store. Pandemien viste hvor lett kritiske spørsmål om effekt, bivirkninger og forholdsmessighet ble stemplet som uansvarlige. I ettertid burde det mane til ydmykhet.

Kanskje tok forskerne vel mye tran i sine beskrivelser av observasjonsstudien, men debatten om ivermektin og mebendazol mot kreft sier like mye om systemet som om selve midlene.

Av Julia Schreiner Benito

Studien ble publisert i Zenodo 7. april, og forfatterne oppgir at den nå blir fagfellevurdert i onkologiske tidsskrifter.

Pasientgruppen hadde et bredt spekter av krefttyper, og etter seks måneder rapporterte 84,4 prosent av dem klinisk nytte etter en kombinasjon av ivermektin og medbendazol ved siden av konvensjonell behandling.

197 kreftpasienter deltok, hvorav 122 fullførte en oppfølgingsundersøkelse etter seks måneder (61,9 prosent svarrate). Vi vet altså ikke hvordan det gikk med de resterende 75.

Forfatterne presenterer studien som banebrytende og overbevisende, og de har nok rett i at analysen er den største som evaluerer ivermektin og mebendazol hos kreftpasienter. Altså bruk av generiske medikamenter mot parasitter som kreftbehandling.

Men studien er ikke evidens, den mangler kontrollgruppe og bygger på selvrapportering. Dermed kvesses debatten, og igjen ser vi at argumentet «ikke evidens» stopper en utvikling som kunne gitt evidens.

Hør Terje Toftenes i vår podkast: – Sykehuset behandler symptomer, men ikke årsaker til kreft

Ikke nok profitt

Denne typen behandlinger får sjelden den finansiering som kreves for å produsere “god nok” evidens. Ingen patenter, ingen store investeringer, ingen sterke kommersielle drivere.

Resultatet er et system som i praksis sier:
– Vi avviser det fordi det ikke er godt nok dokumentert, og vi sørger samtidig for at det aldri blir det.

I mellomtiden finnes det signaler som typisk havner i skuffen: laboratoriestudier, kliniske observasjoner og praktiske erfaringer. Ikke bevis, men heller ikke irrelevant. Likevel blir slike møtt med en automatisk avvisning som ikke er god vitenskap verdig, men som passer i «systemet».

La oss ikke late som om spørsmålet om ivermektin og mebendazol mot kreft er avklart!

Studier finnes

Det finnes mange studier som viser at generiske medikamenter har effekt mot kreft. Oversikter beskriver at ivermektin påvirker kreftceller i cellelinjer og dyremodeller via flere mekanismer, som immunrelaterte. Det gjør stoffet biologisk interessant.

Men generiske medikamenter har altså lav prioritet i et forskningssystem som i stor grad drives av finansiering og insentiver. Dessuten er regulatoriske krav høye, rimeligvis, noe som gjør det vanskelig å løfte fram behandlinger som ikke knyttes til sterke kommersielle aktører. Akademia og ideelle miljøer må ofte bære en uforholdsmessig stor del av byrden.

Hva som blir grundig testet, er ikke tilfeldig

Hva som blir grundig testet, og hva som blir liggende i skuffen, er ikke tilfeldig. Det er en strukturell skjevhet som i ytterste konsekvens koster liv.

Dagens dokumentasjon er neppe tilstrekkelig til å si at ivermektin og mebendazol virker mot kreft. Men vi har heller ikke gode nok studier til å avvise det. Det som mangler er ikke meninger, men uavhengige, store studier uten kommersielle føringer.

La oss forbli kritiske til svake data, men samtidig til et system som ofte unnlater å undersøke dem skikkelig.

Fire hefter om kreft.

• Kreft som metabolsk sykdom
• Behandlinger og tiltak
• Vellykket behandling og pasienthistorier
• Årsaker til kreft

Portforbud, reisenekt, isolasjon, medisinsk tvang … I forslaget til ny smittevernlov gis myndighetene varige og vide fullmakter. Høringsfristen er i morgen, 8.4.

Julia Schreiner Benito

Du kan sende inn ditt høringssvar her.

Hvilke rammer skal «beredskap» ha? Inngrep som fratar oss frihet, bør aldri inngå i myndighetenes verktøykasse. Hvis slike fullmakter gjøres permanente, flyttes grensene for «normalt». Unntak kan bli varig. Forslaget til ny smittevernlov innebærer brede fullmakter og tiltak som kan endre vår hverdag, for eksempel:

• du kan bli pålagt å holde deg hjemme uten en konkret individuell vurdering
• du kan isoleres og settes i karantene
• du kan nektes å reise, bruke kollektivtransport eller delta i arrangementer
• barn kan bli utestengt fra skole eller fritidsaktiviteter
• tilgang til arbeid eller tjenester kan bli koblet til helseopplysninger
• din kroppslige autonomi utfordres

Personvern og kontroll

Forslaget åpner for bruk av digitale løsninger for å kontrollere helsestatus. Vi kan måtte dokumentere egen helse for å delta i samfunnet. Vi kan bli avkrevd å oppgi helseopplysninger for å jobbe, reise eller delta i sosiale aktiviteter. En slik utvikling endrer forholdet mellom borger og myndigheter i autoritær retning.

Manglende individuell vurdering

Brede fullmakter kan brukes uten at individ og den enkelte situasjon vurderes. Avgjørelser som får store konsekvenser for individet, kan tas standardisert. Når myndighetene får vide fullmakter, blir det også viktigere hvem som tar beslutningene, og hvordan disse etterprøves. Hvem har rett til å definere «unntak»? Hvis de samme myndigheter definerer situasjonen og sitter med fullmaktene, svekkes demokratisk kontroll.

«Unntak» kan bli permanent

Ord som «midlertidig», «unntak» og «ekstraordinært» høres betryggende ut. Historien viser imidlertid at slike begreper kan brukes til å utvide makt. Det som tidligere krevde en krise, kan siden begrunnes med «føre var», «beredskap» eller «samfunnshensyn». Slik kan rammene for «normalt» forskyves.

Historien gir flere eksempler. Under Riksdagsbrannen i Berlin i 1933 ble det innført omfattende unntakslover som skulle være midlertidige. I praksis ble de brukt til å oppheve grunnleggende rettigheter. I nyere tid har også flere land etter 11. september innført midlertidige sikkerhets- og overvåkningstiltak som senere er blitt permanente. Under COVID-19 så vi hvordan ekstraordinære tiltak ble innført raskt og inngripende, og hvor vanskelig det var å rulle dem tilbake.

Når unntak først er etablert i lovverket, gir det risiko maktmisbruk.

Gode intensjoner er ikke nok i lovgivning. Om vi ikke også tar høyde for hvordan makt kan svekke demokratiet, kan det koste frihet.

Avgjørende:

• inngripende tiltak skal kun brukes i ekstraordinære situasjoner
• ingen tiltak uten konkret og etterprøvbar faglig begrunnelse
• enhver regulering som berører medisinske inngrep eller helserelaterte tiltak, må bygge på prinsippet om frivillighet og informert samtykke
• tvungne eller indirekte pressbaserte tiltak som påvirker individets valg over egen kropp, må avvises
• løpende uavhengig kontroll
• tiltak skal ikke gjøres permanente
• hver enkelt sak må vurderes individuelt
• folk må ha reell mulighet til å si imot og få prøvd sin sak
• grunnleggende rettigheter må ikke svekkes gjennom generelle fullmakter
• for å sikre demokratisk legitimitet, må slike tiltak kun kunne vedtas ved kvalifisert flertall (minimum 2/3) i Stortinget

Forslaget bør enten avvises i sin nåværende form, eller revideres. For hva slags samfunn ønsker vi? Et der unntakstilstand blir normalen, eller et der myndighetenes makt er tydelig begrenset, også i kriser? Makten skal være folkets, og når dette foreslås endret, må det skje med folkets uttrykkelige samtykke.

Lovforslaget bør endres og ikke vedtas uten en bindende folkeavstemning.

– Jeg vet at jeg brøt norsk lov, men velger å stå i det for å få mer oppmerksomhet om medisinsk cannabis. Målet er å få en debatt og endring i lovverket. Det norske folk fortjener det.

Av Julia Schreiner Benito Foto Martine Eilertsen

– Saken dreier seg mest om at CBD ikke bør omtales som noe kriminelt, sier Melissa Thelwall.
– Det norske regelverket er uklart, og vi bør juridisk avklare hvordan CBD fra hamp skal klassifiseres. Debatten var oppe i 2018, men det har vært stille siden Steinar Madsen – tidligere leder i Direktoratet for medisinske produkter – uttalte at medisinsk cannabis er «like ufarlig som alkohol i kefir».

I mai blir det rettssak med Melissa som tiltalt, bakgrunnen:

• Melissa importerte CBD-isolat til Norge og solgte dette i sin nettbutikk.
• Tollvesenet klarerte flere sendinger.
• I 2024 konfiskerte Tollvesenet en sending, og hun hørte aldri fra dem. Hun fikk verken svar, kvittering på inndragelse eller at produktene ble konfiskert.
• Samme år ble Melissa stoppet i tollen med CBD og fikk tilbud om forelegg, som hun nektet å betale.
• Kripos ble koblet inn, og Melissa ble siktet for smugling av narkotika.
• Kripos konfiskerte partiet hun hadde med, men det ble ikke funnet spor av THC, som er rusvirkestoffet i cannabis.
• Narkotikasiktelsen ble endret til import/smugling av legemiddel.

– Jeg mener at CBD bør klassifiseres som kosttilskudd, sier Melissa.

CBD er et plantebasert legemiddel som beviselig virker mot blant annet smerter, søvnproblemer, angst, fibromyalgi, kvalme, ME, klusterhodepine, ADHD og PTSD.

I Norge er CBD i teorien «godkjent under vilkår», men disse er så strenge at i praksis er tilgangen nærmest umulig. I mange deler av verden, derimot, er tilgangen til cannabisbaserte legemidler økende. Drevet fram av et stadig sterkere vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, økende internasjonal klinisk erfaring og et tydelig udekket behov blant pasienter med alvorlige, behandlingsresistente tilstander.

– Jeg mener at Norge skiller seg ut ved å ha en uklar og restriktiv praksis, sier Melissa.
– Hampplanten er allsidig og gir ikke rus, den har mange helsefremmede egenskaper, noe hundrevis av mine kunder har berettet om.

Elisabeth var låst i smerter: – Nytt liv med cannabisolje.

De som har penger, kan kjøpe CBD

Den vanskelige tilgangen i Norge har tvunget mange uten økonomiske ressurser til å avbryte behandlinger og skapt et system der tilgang til behandling er blitt et spørsmål om betalingsevne. Samlet sett har antallet pasienter som tidligere ble behandlet med cannabinoider, falt med rundt 30 prosent siden 2022.

Reduksjonen har skjedd til tross for et stadig sterkere vitenskapelig kunnskapsgrunnlag og at et økende antall europeiske land har innført særskilte pilotprogrammer for bredere og kontrollert tilgang til medisinsk cannabis på resept.

Omfattende evalueringer i andre land

Danmark har gjort sitt åtteårige pilotprogram for medisinsk cannabis permanent etter en omfattende evaluering gjennomført av landets helsemyndigheter. Den mest omfattende vitenskapelige gjennomgangen som hittil er gjennomført av det amerikanske helsedepartementet i 2023 støtter cannabis til medisinsk bruk. Det gir lavere relativ risiko for alvorlige bivirkninger enn flere konvensjonelle legemidler brukt mot smerter, søvnforstyrrelser og angst.

Den norske praksisen rammer særlig pasienter med komplekse tilstander. Et eksempel er kroniske smerter – en tilstand som berører mange og koster samfunnet nær fire prosent av BNP årlig.

For de pasientene som har effekt av medisinsk cannabis, kan forskjellen være livsavgjørende.

Det dreier seg om å kunne velge, mener Melissa.

– Mange søker mer naturlige løsninger uten de bivirkninger som syntetiske medikamenter gir. Når systemet ikke gir rom for det, mister folk reelle valg. Det er på tide at CBD belyses, og jeg ser fram til rettssaken 11. mai, sier Melissa Thewall.

Les mer om cannabis.

Cannabis – når skal stigmaet forsvinne?
Cannabis mot hodepine og migrene.
Cannabis og antibiotikaresistens.
Hvorfor ble cannabis borte som medisin?
Dette virker medisinsk cannabis mot.

Gunnar Tjomlid har skrevet om D-vitamin. La meg svare.

Av lege Mozzie Marvati, (bildet over.) Først publisert på hans Facebook, noe forkortet av Helsemagasinet.

Gunnar Tjomlid er blogger, IT-utvikler, fotograf, podkaster og daglig leder i et IT-selskap. Han har ingen medisinsk eller helsefaglig utdanning.

Han har aldri tatt en blodprøve. Aldri tolket et prøvesvar. Aldri sett utover et venteværelse av slitne kvinner som har fått høre at «prøvene er fine.» Aldri lagt hånden på skulderen til en somalisk mor og forklart at barnet hennes har rakitt fordi ingen fortalte henne om D-vitamin.

Men han har lest noen bloggposter av en australsk epidemiolog. Og nå skal han fortelle meg hva forskningen sier.

Hør Marvati i Helsemagasinets podkast: – Fastlegen er utslitt!

Feil konklusjon

Han bygger argumentet sitt på Endocrine Society 2024 og Gideon Meyerowitz-Katz sin Substack-serie «There’s No Such Thing As A Vitamin D Deficiency.» Catchy tittel. Feil konklusjon.

Endocrine Society fjernet sine spesifikke terskelverdier, men Tjomlid later som om de sa «D-vitamin er meningsløst.» Det sa de ikke.
De sa: vi kan ikke sette et universelt tall som gjelder alle. Så anbefalte de empirisk tilskudd til eldre, gravide, barn og folk med prediabetes. Uten testing. Bare gi det.

Det er ganske nær det jeg skriver. Men det passer ikke Tjomlids narrativ, så han hopper over det.

Mega-trialene. VITAL. D-Health. WHI. Tjomlid elsker disse studiene. 25 000 deltakere! 36 000 deltakere! Ingen effekt!

Men vet du hva gjennomsnittlig D-vitaminnivå var hos deltakerne? Rundt 75 nmol/l. De hadde allerede nok. Å gi D-vitamin til folk som allerede har nok D-vitamin og konkludere at D-vitamin ikke virker, er som å gi paraply til folk innendørs og konkludere at paraplyer ikke beskytter mot regn.

Her kan du lese Tjomlids svar på Marvatis kritikk.

HUNT-studien viser at de fleste nordmenn mangler vitamin D

I HUNT-studien hadde 64 prosent av norske voksne for lave nivåer om vinteren. I Tromsø hadde 60 prosent av ungdommene mangel. Pakistanske kvinner i Oslo: median 21 nmol/l. Somaliske gravide i Stockholm: median 11. En tredjedel under 10.

Tjomlid nevner ikke disse menneskene med ett ord. Han kritiserer meg for å bruke studien Martineau 2017 uten å nevne 2025-oppdateringen. Det er rettferdig kritikk. Jeg burde nevnt den.

Men konteksten er viktig. Martineau viste NNT på 4 hos de under 25 nmol/l. Behandle fire, forhindre én infeksjon. Den generelle effekten ble svakere i 2021 og 2025 fordi nyere studier inkluderer færre med mangel. Effekten utvanner seg i friskere populasjoner, det er grunnleggende epidemiologi. Tjomlid presenterer det som om hele funnet er falsifisert. Det er det ikke.

Tjomlid cherry-picker minst like mye som han anklager meg for å gjøre. Han drar fram to eldre og mindre meta-analyser. Han nevner ikke at de hadde færre deltakere og andre inklusjonskriterier.

Beinskjørhet og vitamin D

Beinskjørhet: Tjomlid siterer studier som viser at D-vitamintilskudd ikke reduserer bruddrisiko hos friske eldre med ukjent D-vitaminstatus. Og bruker det som bevis for at D-vitamin ikke betyr noe for skjelettet. Men Chapuy-studien fra 1992, som han ikke nevner, viste 43 prosent reduksjon i hoftebrudd hos sykehjemskvinner med gjennomsnittlig D-vitamin under 20 nmol/l.

Bischoff-Ferrari fant 26 prosent reduksjon med 700 til 800 IE daglig. Hos dem med mangler virker det. Mønsteret er konsistent. Ingen effekt i tilstrekkelige populasjoner er forventet. Det er ikke et argument mot å behandle vitamin D-mangel.

Tjomlid bruker egen erfaring som argument. «Jeg har tatt D-vitamin uten å merke noe.» Han sammenligner meg med VitaePro-selgere, healere og bergkrystaller. Morsomt, men ikke et argument. En mann uten medisinsk kompetanse latterliggjør fordi det er enklere enn å forholde seg til nyansene.

Hva gjør vi med nordmenn om vinteren?

Når en blogger uten medisinsk utdanning sammenligner en fastlege med en krystallhealer, anklager ham for å jage likes og avslutter med å ønske at leger holder kjeft, da er det ikke epistemisk ydmykhet. Det er arroganse pakket inn i vitenskapelig språk.

Så det viktigste som Tjomlid aldri kan svare på

Hva gjør vi med 64 prosent nordmenn om vinteren?
Hva gjør vi med innvandrerne på 11 til 28 nmol/l?
Hva gjør vi med de somaliske gravide?
Hva gjør vi med ungdommene i Tromsø?

Sier vi «evidensen er usikker, vent med tilskudd til vi har perfekte data»? Mens barna får rakitt og mødrene får osteomalaci?

D-vitamin koster noen kroner. Det er dokumentert trygt. Endocrine Society anbefaler empirisk tilskudd til risikogrupper uten testing. Og vi bor i et land uten sol i åtte måneder. Da er vi risikogruppe!

Perfekte data kommer kanskje aldri. Men vinteren kommer hvert år, og pasientene mine sitter på kontoret mitt hver mandag morgen.

Hvem sitter på kontoret ditt, Tjomlid?

Det er feil at Parkinsons og andre nevrologiske sykdommer aldri kan helbredes. Vi har fulgt litteraturen i årtier.

Dag Viljen Poleszynski, dr.philos.
Iver Mysterud, dr.philos.
Jan Raa, prof. emeritus.
Julia Schreiner Benito, journalist

Trine Solberg hadde 21. mars en artikkel i Nationen om tidlige tegn på Parkinsons sykdom. I den siterer hun overlege, professor ved Oslo Universitetssykehus Lasse Pihlström og generalsekretær i Norges Parkinsonforbund (NPF) Kristin Rud.

Artikkelen gir god informasjon om tidlige symptomer som kan varsle om sykdommen:

tap av luktesans
tilbøyelighet til depresjon
forstoppelse og atferdsforstyrrelser under REM-søvn

Sykdommen utløses av mangel på signalstoffet dopamin i hjernen, noe som kan gi de nevnte symptomene i tillegg til redusert muskelkontroll og skjelvinger. Ingen av de to siterte kildene gir håp om helbredelse, men at mange får det bedre i 3-4 år ved hjelp av symptomdempende medikamenter som dopamin.

Feil at Parkinsons aldri kan helbredes

Det er imidlertid feil at Parkinsons og andre nevrologiske sykdommer aldri kan helbredes. Vi har fulgt litteraturen i flere årtier, og for enkelthets skyld søkte vi KI-hjelp på Google.

Et søk på ketogen diett (mye fett, lite karbohydrat) ga som svar at den har vist lovende resultater ved nevrologiske sykdommer. Et høyfettkosthold med lite karbohydrat gjør at leveren omdanner fettsyrer til ketoner, som hjernen kan bruke for å danne mer ATP (energimolekyl) enn fra glukose (sukker).

Varianter av høyfettkosthold er godt dokumentert å kunne motvirke og i en del tilfeller helbrede følgende sykdommer.

Epilepsi: Ketogen diett har vært brukt i mer enn 100 år for å motvirke anfall blant barn og voksne.

Alzheimers sykdom og demens: Flere studier har vist at en ketogen diett kan bedre kognitive funksjoner og redusere plakk i hjernen. Mange tilfeller av helbredelse er dokumentert.

Parkinsons sykdom: Forskning viser potensial for å redusere motoriske symptomer og oksidativt stress.

Migrene og hodepine: Ketogen diett er vist å kunne redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av hodepine.

Andre sykdommer: Forskning og kliniske erfaringer har vist lovende resultater ved hjernekreft (gliom), Huntingtons sykdom, multippel sklerose (MS) og restituering etter hjerneslag.

Ketoner er et mer effektivt brensel enn glukose i hjernen og kan kompensere for manglende opptak av glukose i nervevev. Et ketogent kosthold motvirker inflammasjon og oksidativt stress i nerveceller, og studier viser at det kan ha positiv virkning på mikrobiomet i tarmen, som har forbindelse med hjernen.

Det er utprøvd flere varianter av ketogen diett, hvorav den mest restriktive inneholder fire ganger mer fett enn protein og karbohydrater kombinert (gjerne brukt mot epilepsi). En modifisert Atkins-diett er mindre restriktiv og bruker forholdstallet 1:1, og bruken av mellomlange, mettede fettsyrer i olje tillater noe mer karbohydrat.

Vi er overrasket over at verken professor Pihlström eller Kristin Rud virker å ha kjennskap til en omfattende litteratur som viser nytten av å være i ketose for å motvirke Parkinsons og andre nevrologiske sykdommer.

Hva skjer når mennesket ikke fungerer? Spørsmålet har fulgt lege Audun Myskja (73) siden han var tenåring. – Det har drevet meg til det folk kaller alternativt, en merkelapp for det de ikke vil forholde seg til. 

Foto Agnete Brun

Å se det indre mennesket, det har formet min legekarriere. Meninger interesserer meg mindre og mindre, vi er i ferd med å drukne i dem, og det er alvorlig. 
– Meninger og algoritmer leder oss til drama og emosjoner, et område der vi ikke kan lytte til oss selv eller andre, mener Audun Myskja.

– Vi er mektigere enn vi tror, og vi må våkne fra det digitale dopet og spørre hvordan vi vil leve. 

Et kall

Myskja er lege, forfatter, forsker, terapeut og musiker. Hans doktoravhandling er om bruk av musikk i omsorg for mennesker med demens.

– Jeg fikk et kall om å utvide horisonten, men ikke ved å kjempe mot helsevesenets grunnanliggende. Tvert imot, og til gården her ved Mjøsa kommer leger for å lære om meditasjon, pust, berøring og musikk som behandling. Meritterte fagfolk som nå ser at medisinens paradigme ikke strekker til. De søker å utforske det ukjente, det som ligger mellom linjene. Som å ta tilbake The healing hands, sier Audun.

Sammen med sin kone, naturterapeuten Reidun Myskja, driver han Senter for livshjelp på Myskjatunet.

I vår podkast Julias Hjørne snakker Audun Myskja om:

• Betydningen av stillhet
• Kunnskap fra intuisjon versus intellekt: – Det som har kommet fra stillhet og mitt indre dyp, har vist seg å tåle tidens tann. Radikal lytting er det som mangler i en polarisert debatt. 
• ADHD: – Vi kunne ha bedret dem med enkle midler. 
• Hadde anoreksi fra han var 13 år, «nå skal du dø», sa stemmen da han var 21. 
•  – Og i det var en fred. 
• Prøvde å bli alt annet enn lege: – Fordi jeg hadde blitt behandlet på den mest mulig krenkende måte. 
• Bekymret for konsekvensen av «evidensbasert» medisin fordi det reduserer det indre, autonome mennesket. – Det frie og klinisk erfaring er fratatt helsearbeidere.
• Jordskokk mot diabetes.
• MCT-olje mot Alzheimers sykdom. 

Om du søker på «kolesterol» hos våre mediehus, finner du alt om hvor farlig høyt kolesterol skal være, men knapt noe om den faglige debatten. Én ting er medias bånd, men FHI? Fra Folkehelseinstituttet bør vi kunne forvente mer.

Av Julia Schreiner Benito, journalist i Helsemagasinet

Folkehelseinstituttet meldte nylig at én av to nordmenn over 70 år bruker kolesterolsenkende midler. Fra både FHI og media gis nyheten som en nøktern opplysning, uten ett ord om den faglige debatten eller de mange og alvorlige bivirkningene.

Juks og bivirkninger

I litteraturen er betydelig faglig uenighet om både kolesterol og nytten av statiner, særlig hos eldre. For eksempel fant HUNT-studien fra Trøndelag at kvinner med høyere kolesterol hadde lavere dødelighet enn dem med lavere nivåer. Liknende funn er rapportert i en rekke studier internasjonalt, og det er skrevet mange bøker om temaet, som Det store kolesterolbedraget av Malcolm Kendrick, The great cholesterol con av Anthony Colpo, The cholesterol myths av Uffe Ravnskov og Sofie og Erik Hexebergs Nytt blikk på kolesterol.

Denne metastudien fra  Cochrane Library finner ikke at statiner reduserer risikoen for å dø av hjerte/karsykdommer – med mindre man har påvist hjerte/karlidelser. Den er bare ett av mange eksempler fra litteraturen.

Statiner er blant historiens mest lønnsomme farmasøytiske legemidler. Prøv å telle nullene i tallet for profitten; jeg ga opp. 

Lege Erik Hexeberg i Helsemagasinets podkast: – Kolesterolsenkende gavner meget få.

Forskningen er solid, diskusjonen marginal

Det er ikke forskningen som er marginal, men den vitenskapelige diskusjonen, og FHI gjør vondt verre. Anklagen «konspirasjonsteoretiker» er blitt den fremste hos dem som vil stemple uten å anstrenge seg intellektuelt, men den siste tid har vist nok skjulte, mektige allianser. Kanskje er det nå innafor å minne om opprettelsen av FHI i 1929?

Forløperen til FHI, Statens institutt for folkehelse, fikk en million kroner fra Rockefeller Foundation til etableringen. Altså amerikanske oljepenger fra John D. Rockefeller, en av historiens rikeste, som da sårt trengte å renvaske sitt imperium. Denne historien er ikke lett å finne med nettsøk, men lovord om Rockefellers «filantropi», derimot, strømmer på.

Filantropi som metode

Kort fortalt: Da USAs høyesterett i 1911 dømte Rockefeller for korrupsjon og kartellvirksomhet og krevde hans oljeimperium oppløst, ble en «filantropisk» stiftelse løsningen. Den ble verdensomspennende og knyttet til seg en rekke organisasjoner og selskaper som fortsatt påvirker verdenssamfunnet. «The pharmaceutical investment business» ble stiftelsens hjørnestein, og konkurransen fra tradisjonell medisin måtte knuses.

Spanskesyken ble middelet for å knuse konkurrentene

Sammen med mediene ble spanskesyken i 1918 middelet for utstrakte påvirkningskampanjer som førte til en heksejakt på medisiner som stiftelsen ikke kontrollerte. I løpet av de neste 15 årene ble alle medisinske utdannelser i USA, de fleste sykehus og American Medical Association (AMA) smidd i stiftelsens nettverk og kamuflert som veldedighet. Det gjorde dem avhengige av Rockefeller Foundation. Snart var hele kontinenter underlagt stiftelsens forretninger – sminket som filantropi. Jan Kerr Eckbo er blant dem som har dokumentert dette i sin bok Maktens narrespill.

Desperasjonen rundt «redaktørstyrte medier»

Den siste tid har vist oss de tåkete bindingene mellom «filantropi», politikk, makt og industri.

Mange er rasende og spør om våre makthavere er til å stole på. Det taler for et ærligere media og FHI. Når de i stedet omtaler en massiv økning i statinbruk uten å nevne forskningen som problematiserer premisset, risikerer de flere av slike som meg: en hvis tillit smuldrer.

Nå når ropet «stol kun på redaktørstyre medier» er blitt desperat, bør våre mediehus innse at mot flukten til «alternative medier og podkaster» finnes kun én medisin: ærlighet. Det er ingen hemmelighet at verdens største fondsforvalterne er blant de største aksjonærene både i legemiddelselskaper og mediekonsern.

To spørsmål gjenstår: hvor lurt er det å ta statiner? Og hvordan forvaltes makten? Dessuten gjenstår erkjennelsen at det ikke er bryet verdt å sende kronikker som denne til våre mediehus. Tro meg, vi har prøvd, men svaret lyder typisk «vi mottar daglig flere titalls innlegg og har dessverre ikke plass til denne».

Kronprinsessen sier til NRK at hun ble introdusert for Epstein gjennom felles kjente som alle jobbet innenfor global helse og organisasjonsliv.

Av Kjetil Tveit, først publisert på Facebook, noe forkortet av Helsemagasinet.

Det dreier seg om en bred vennekrets av kronprinsessen som jobber med global helse. Arbeider man innen global helse, har man berøringsflate med et kriminelt utpresser- og finansmiljø.

Aftenpostens artikkel fra 2022 Når global helse blir business gir innsikt i tematikken. Den viser at FN, og dermed WHO, inngikk en intensjonsavtale med rikmannsklubben WEF i 2019, blant annet om folkehelse. Ført i pennen av daværende president i WEF; Børge Brende.

Artikkelen viser at dette har ført til at eksempelvis mat og rent vann ikke lenger var viktig for WHO, mens (patenterte) vaksiner seilte opp som førsteprioritet.

Dette burde være intuitivt: Når rikmannsklubben WEF gradvis overtar rollen til FN/WHO, er det ikke folkehelsen som står i sentrum. Da er det business.

World Economic Forum, Epstein og helse

I 2022 meldte VG at verdens ti rikeste hadde tjent mer under koronapandemien enn de siste 14 årene til sammen.

Epsteinfilene avslører at da Jeffrey Epstein skrev til Børge Brende, som også har vært utenriksminister i Norge, at WEF burde overta rollen til FN, var Brende enig.

Epstein-sfæren har gjort folkehelse til finansielle instrumenter å investere i.

E-postene avslører Epsteins samarbeid med storbanken JPMorgan om å gjøre pandemi til investeringsobjekt, samt at tenketanken IPI og Terje Rød Larsen var med. De planla også pandemisimuleringer allerede i 2015.

Clinton og Epstein

Kronprinsessen var blant annet spesialutsending for et AIDS-program. Det var Bill og Hillary Clinton også. Clinton Foundation ble opprettet med god hjelp av Jeffrey Epstein. Det samme gjelder Bill & Melinda Gates Foundation, som Epstein jobbet for i seks år.

Trodde du at de kongelige reiser rundt og gjør gode gjerninger? Det er mer presist at de reiser rundt og gjør global helse til business på bekostning av de trengende.

Spørsmålene NRK ikke stilte

Jeg savnet fire spørsmål fra NRK i intervjuet med kronprinsessen:

Klaus Schwab i WEF har uttalt at han har «penetrert verdens kabinetter» ved hjelp av Young Global Leaders, hvis deltakere sitter i kongehus, regjeringer – også som statsministre.

For noen år siden la kronprinsen ut en video der han forklarte at han var YG, slik som også kronprinsessen, og at de jobbet med å «restrukturere verden».

1. Hva tenker kronprinsessen om det demokratiske prinsippet at makt ikke skal gå i arv, at kongelige derfor ikke skal utøve politisk innflytelse/makt, men at kronprinsparet likevel skal «restrukturere verden» i retning WEF sitt ønske? Er ikke dette å ta side i politisk betente tema?

2. Hva tenker kronprinsessen om at hun skulle restrukturere verden sammen med Børge Brende, nå som vi vet at også han hadde tette bånd til Epstein, og at de to sammen åpenbart ville gjøre dette ved å fase ut FN?

3. Hva tenker kronprinsessen om at hun som YGL er del av et korporatistisk nettverk som «penetrerer kabinettene», utfordrer rollen til det offentlige og således kan være med på å fase ut demokratiet?

4. Tenker kronprinsessen at hennes bakgrunn som YGL og «WEF-utsending» eller «kabinett-penetratør» gjør henne skikket til å bli dronning, eller tenker hun derimot at dette er i konflikt med lojaliteten til fedrelandet?

Noen daglige dråper under tungen har gitt et liv verdt å leve. – Folk begår selvmord på grunn av smerter, og slik trenger det ikke å være, sier Elisabeth Bye (62). 

29. september i 2015: Elisabeth våkner og kan ikke røre seg, hun er låst i smerter. 52 år gammel blir hun pleiepasient over natta. På lindrende avdeling får hun store doser med smertemedikamentet OxyContin, som er meget avhengighetsskapende. Bivirkningene er ille, livet er svart, hun ser ikke morgendagen. 
 – De som har vært opiatavhengig vet hva jeg snakker om. Abstinensene av å trappe ned fra giften var grusomme. 

Veide 48 kilo

Elisabeth trenger hjelp til alt, livet er uten mening og hun uten muskelmasse, hun veier 48 kilo. Elisabeth og ektemannen Ronald selger alt de eier og kjøper enveisbillett til Tenerife med hver sin bærepose med medikamenter. Der oppdager de CBD-oljens effekter. Ronald ligger ikke lenger i fosterstilling med smerter av klasehodepine, også kalt selvmordshodepine. Elisabeth får et nytt og nærmest smertefritt liv uten bivirkninger. 

Medisinsk cannabis har sin anerkjente plass i Norge, men likevel er tilgangen nærmest umulig. På Tenerife betaler hun ca. 1 200 kroner i måneden for oljen, men i Norge ville den kostet flere tusen.

I Helsemagasinets podkast snakker Elisabeth Bye om:

• Nytt liv med CBD-olje.
• Veiledning fra lege og nedtrapping av medikamenter. 
• Betydningen av riktig dosering og tålmodighet. 
• Leger tør ikke å snakke åpent om cannabisolje i frykt for å miste autorisasjonen.
• Veldig få i Norge får cannabisolje refundert, resten må betale dyrt.
• Mange bruker cannabis i det skjulte, både folk med smerter og søvnproblemer, samt foreldre med barn med autisme kontakter Elisabeth for råd. 
• Hun har Parkinsons sykdom og epilepsi, men livskvalitet

Om Elisabeth Bye

Bye har parkinsonisme, osteoporose og epilepsi. Både epilepsimedisiner og parkinsonmedisiner ga henne store bivirkninger, hun har nå et godt liv med kun cannabis. Hun har muskelstivhet og brennende smerter, men med CBD-olje og THC-olje holder dette i sjakk. Epilepsianfallene er der fortsatt, men med noen dråper THC blir hun ikke slått ut slik hun ble når hun brukte epilepsimedisiner. Dette skriver hun om på sin blogg og Facebook Nytt liv med CBD. 

Avsløringene fra Epsteinsaken viser et helsepolitisk kompleks av offentlige og private penger, korrupsjon, tenketanker og stiftelser. Fritt Ord og Aftenposten burde nå undersøke fakta, ikke fremholde narrativene.

Kronikk av Julia Schreiner Benito

Ironien er skarp når Fritt Ords leder Knut Olav Åmås fremmer tvang i stedet for frihet og gjentar vrangbilder. Fritt Ord hevder å være «en allmennyttig privat stiftelse som arbeider for å fremme ytringsfrihet, offentlig debatt, kunst og kultur.» Det rimer dårlig med at stiftelsens leder setter seg til doms over hvilke synspunkter som bør tåles.

Fremmer tvang

I Aftenpostens kronikk 11.4. Nå kommer det et lite stikk, argumenterer han for diskriminering: «vi bør omplassere helsepersonell som ikke ønsker å la seg vaksinere.» Fritt Ord skal beskytte meningsmangfold, men tar til orde for å straffe dem som avviker fra konsensus.

Ofrene for koronavaksinene, de mange med bivirkninger som har fått sine liv ødelagt og som ikke blir trodd, nevner han ikke i sin kronikk. Dette lekkede notatet fra det amerikanske Food and Drug Administration (FDA) er ett av flerfoldige dokumenter som viser rekordmange rapporterte bivirkninger. Fortsatt er den positive effekten av koronavaksinene usikker.

Drar solidaritetskortet

Åmås kan ikke ha sjekket fakta når han anklager «vaksineskeptikerne» for å ikke være solidariske med de sårbare: «Vaksinemotstanderne setter ikke bare seg selv i fare, men alle sårbare og utsatte individer.»

Åmås lot seg vaksinere «blant annet for å beskytte en syk og sårbar mor.» Men det er lite solidaritet i å stikke seg med noe som ikke hindrer smitte.

I kronikken lyder det videre: «Det enorme apparatet som ble satt i gang i 2020 for å utvikle og produsere nok vaksiner på svært kort tid, det virket. Det var stort sett uvaksinerte som trengte behandling eller døde.»

At «apparatet» også var en genial businessmodell, nevner han ikke, men gjentar faktafeilene som vi ble pumpet med under pandemien. Dessuten mener han å vite at han fikk et «mildere sykdomsforløp» av covid fordi han var vaksinert. Hvordan vet han det?

Noen fakta
 

• I 2022 var 90 prosent av nordmenn covid-vaksinert, men likevel var det dobbelt så mange i kategorien covid-dødsfall det året som i hele 2020 og 2021 til sammen.
• Pfizer hadde ikke testet vaksinen for effekt på smittespredning på godkjenningstidspunktet.
• Epstein var med å bygge en økonomisk ramme rundt Bill Gates der pandemier ble gjort til forretningsmodell: noe en kunne planlegge for, investere i og tjene på.
• Under COVID-19 genererte selskaper som Pfizer og Moderna titalls milliarder dollar i inntekter fra vaksiner alene. Ikke bare fra et fritt marked, men fra modellen av skattepenger for utvikling, garantier, kjøpt og salg i programmer som Operation Warp Speed, en struktur med offentlig og privat kapital.
• Statistikk fra Folkehelseinstituttet (FHI) om bruk av hjertemedisin til unge, viser nesten 28 prosent økning fra 2020 til 2025. Det korrelerer med vaksineutrullingen til de unge og reiser spørsmål som ikke er tilstrekkelig belyst.
• Siden har økningen tiltatt, og den lineære trenden ser ikke ut til å avta.
• Det var ingen økning i salg av hjertemedisin i 2020, i tråd med en israelsk studie som ikke fant noen tilsvarende økning av myokarditt (hjertemuskelbetennelse) før utrullingen av koronavaksinen.
• Allerede i slutten av april 2021 mistenkte EUs legemiddelbyrå (EMA) at koronavaksinen kunne gi hjerteproblemer, likevel ble vaksinen fra Pfizer/Biontech godkjent for barn ned til 12 år.
• Ifølge Centers for Disease Control (CDC) ble covidsyke barn anslått å ha 0,003 prosent risiko for å dø av viruset.

Den «gode» har all makt

Fritt Ord brude vist interesse for at ordet under pandemien var så ufritt at det åpnet for mobbing og et mangfold av nettsteder som motsvar på massemedias lydige linje. Det viktigste våpenet i det «vaksineindustrielle kompleks», er og var definisjonsmakt og moral.

Det er med vaksiner som med bistand: Kritiske spørsmål er lik dårlig moral. «Den gode» har all makt. 

Definisjonene for vaksiner, pandemi og flokkimmunitet ble justert underveis, noe som påvirket hvordan tiltakene ble begrunnet.

Media har gjort seg avhengig av såkalte autoritative kilder, og resultatet er den fjerde stabsmakt i stedet for den fjerde statsmakt.

Almås´kronikk er ren støtte til den nye smittevernloven

Almås´ kronikk er ren støtte til regjeringens forslag til ny smittevernlov. Den åpner for pålegg om medisinsk behandling – som tvangsvaksinering – isolasjon, reisenekt, arbeidsnekt …. i sum en rekke autoritære tiltak.

I tråd med samfunnsoppdraget burde Almås og Aftenposten opplyst om dette, men i stedet løper de vaksineindustriens ærend.

Et hederlig unntak i å belyse koblingen mellom global helse og business var for øvrig Aftenpostens kronikk i 2022.

Et åpent samfunn må tåle uenighet, særlig når kunnskapsgrunnlaget er usikkert og konsekvensene store. Pandemien viste hvor lett kritiske spørsmål om effekt, bivirkninger og forholdsmessighet ble stemplet som uansvarlige. I ettertid burde det mane til ydmykhet.

Kanskje tok forskerne vel mye tran i sine beskrivelser av observasjonsstudien, men debatten om ivermektin og mebendazol mot kreft sier like mye om systemet som om selve midlene.

Av Julia Schreiner Benito

Studien ble publisert i Zenodo 7. april, og forfatterne oppgir at den nå blir fagfellevurdert i onkologiske tidsskrifter.

Pasientgruppen hadde et bredt spekter av krefttyper, og etter seks måneder rapporterte 84,4 prosent av dem klinisk nytte etter en kombinasjon av ivermektin og medbendazol ved siden av konvensjonell behandling.

197 kreftpasienter deltok, hvorav 122 fullførte en oppfølgingsundersøkelse etter seks måneder (61,9 prosent svarrate). Vi vet altså ikke hvordan det gikk med de resterende 75.

Forfatterne presenterer studien som banebrytende og overbevisende, og de har nok rett i at analysen er den største som evaluerer ivermektin og mebendazol hos kreftpasienter. Altså bruk av generiske medikamenter mot parasitter som kreftbehandling.

Men studien er ikke evidens, den mangler kontrollgruppe og bygger på selvrapportering. Dermed kvesses debatten, og igjen ser vi at argumentet «ikke evidens» stopper en utvikling som kunne gitt evidens.

Hør Terje Toftenes i vår podkast: – Sykehuset behandler symptomer, men ikke årsaker til kreft

Ikke nok profitt

Denne typen behandlinger får sjelden den finansiering som kreves for å produsere “god nok” evidens. Ingen patenter, ingen store investeringer, ingen sterke kommersielle drivere.

Resultatet er et system som i praksis sier:
– Vi avviser det fordi det ikke er godt nok dokumentert, og vi sørger samtidig for at det aldri blir det.

I mellomtiden finnes det signaler som typisk havner i skuffen: laboratoriestudier, kliniske observasjoner og praktiske erfaringer. Ikke bevis, men heller ikke irrelevant. Likevel blir slike møtt med en automatisk avvisning som ikke er god vitenskap verdig, men som passer i «systemet».

La oss ikke late som om spørsmålet om ivermektin og mebendazol mot kreft er avklart!

Studier finnes

Det finnes mange studier som viser at generiske medikamenter har effekt mot kreft. Oversikter beskriver at ivermektin påvirker kreftceller i cellelinjer og dyremodeller via flere mekanismer, som immunrelaterte. Det gjør stoffet biologisk interessant.

Men generiske medikamenter har altså lav prioritet i et forskningssystem som i stor grad drives av finansiering og insentiver. Dessuten er regulatoriske krav høye, rimeligvis, noe som gjør det vanskelig å løfte fram behandlinger som ikke knyttes til sterke kommersielle aktører. Akademia og ideelle miljøer må ofte bære en uforholdsmessig stor del av byrden.

Hva som blir grundig testet, er ikke tilfeldig

Hva som blir grundig testet, og hva som blir liggende i skuffen, er ikke tilfeldig. Det er en strukturell skjevhet som i ytterste konsekvens koster liv.

Dagens dokumentasjon er neppe tilstrekkelig til å si at ivermektin og mebendazol virker mot kreft. Men vi har heller ikke gode nok studier til å avvise det. Det som mangler er ikke meninger, men uavhengige, store studier uten kommersielle føringer.

La oss forbli kritiske til svake data, men samtidig til et system som ofte unnlater å undersøke dem skikkelig.

Fire hefter om kreft.

• Kreft som metabolsk sykdom
• Behandlinger og tiltak
• Vellykket behandling og pasienthistorier
• Årsaker til kreft

Portforbud, reisenekt, isolasjon, medisinsk tvang … I forslaget til ny smittevernlov gis myndighetene varige og vide fullmakter. Høringsfristen er i morgen, 8.4.

Julia Schreiner Benito

Du kan sende inn ditt høringssvar her.

Hvilke rammer skal «beredskap» ha? Inngrep som fratar oss frihet, bør aldri inngå i myndighetenes verktøykasse. Hvis slike fullmakter gjøres permanente, flyttes grensene for «normalt». Unntak kan bli varig. Forslaget til ny smittevernlov innebærer brede fullmakter og tiltak som kan endre vår hverdag, for eksempel:

• du kan bli pålagt å holde deg hjemme uten en konkret individuell vurdering
• du kan isoleres og settes i karantene
• du kan nektes å reise, bruke kollektivtransport eller delta i arrangementer
• barn kan bli utestengt fra skole eller fritidsaktiviteter
• tilgang til arbeid eller tjenester kan bli koblet til helseopplysninger
• din kroppslige autonomi utfordres

Personvern og kontroll

Forslaget åpner for bruk av digitale løsninger for å kontrollere helsestatus. Vi kan måtte dokumentere egen helse for å delta i samfunnet. Vi kan bli avkrevd å oppgi helseopplysninger for å jobbe, reise eller delta i sosiale aktiviteter. En slik utvikling endrer forholdet mellom borger og myndigheter i autoritær retning.

Manglende individuell vurdering

Brede fullmakter kan brukes uten at individ og den enkelte situasjon vurderes. Avgjørelser som får store konsekvenser for individet, kan tas standardisert. Når myndighetene får vide fullmakter, blir det også viktigere hvem som tar beslutningene, og hvordan disse etterprøves. Hvem har rett til å definere «unntak»? Hvis de samme myndigheter definerer situasjonen og sitter med fullmaktene, svekkes demokratisk kontroll.

«Unntak» kan bli permanent

Ord som «midlertidig», «unntak» og «ekstraordinært» høres betryggende ut. Historien viser imidlertid at slike begreper kan brukes til å utvide makt. Det som tidligere krevde en krise, kan siden begrunnes med «føre var», «beredskap» eller «samfunnshensyn». Slik kan rammene for «normalt» forskyves.

Historien gir flere eksempler. Under Riksdagsbrannen i Berlin i 1933 ble det innført omfattende unntakslover som skulle være midlertidige. I praksis ble de brukt til å oppheve grunnleggende rettigheter. I nyere tid har også flere land etter 11. september innført midlertidige sikkerhets- og overvåkningstiltak som senere er blitt permanente. Under COVID-19 så vi hvordan ekstraordinære tiltak ble innført raskt og inngripende, og hvor vanskelig det var å rulle dem tilbake.

Når unntak først er etablert i lovverket, gir det risiko maktmisbruk.

Gode intensjoner er ikke nok i lovgivning. Om vi ikke også tar høyde for hvordan makt kan svekke demokratiet, kan det koste frihet.

Avgjørende:

• inngripende tiltak skal kun brukes i ekstraordinære situasjoner
• ingen tiltak uten konkret og etterprøvbar faglig begrunnelse
• enhver regulering som berører medisinske inngrep eller helserelaterte tiltak, må bygge på prinsippet om frivillighet og informert samtykke
• tvungne eller indirekte pressbaserte tiltak som påvirker individets valg over egen kropp, må avvises
• løpende uavhengig kontroll
• tiltak skal ikke gjøres permanente
• hver enkelt sak må vurderes individuelt
• folk må ha reell mulighet til å si imot og få prøvd sin sak
• grunnleggende rettigheter må ikke svekkes gjennom generelle fullmakter
• for å sikre demokratisk legitimitet, må slike tiltak kun kunne vedtas ved kvalifisert flertall (minimum 2/3) i Stortinget

Forslaget bør enten avvises i sin nåværende form, eller revideres. For hva slags samfunn ønsker vi? Et der unntakstilstand blir normalen, eller et der myndighetenes makt er tydelig begrenset, også i kriser? Makten skal være folkets, og når dette foreslås endret, må det skje med folkets uttrykkelige samtykke.

Lovforslaget bør endres og ikke vedtas uten en bindende folkeavstemning.

– Jeg vet at jeg brøt norsk lov, men velger å stå i det for å få mer oppmerksomhet om medisinsk cannabis. Målet er å få en debatt og endring i lovverket. Det norske folk fortjener det.

Av Julia Schreiner Benito Foto Martine Eilertsen

– Saken dreier seg mest om at CBD ikke bør omtales som noe kriminelt, sier Melissa Thelwall.
– Det norske regelverket er uklart, og vi bør juridisk avklare hvordan CBD fra hamp skal klassifiseres. Debatten var oppe i 2018, men det har vært stille siden Steinar Madsen – tidligere leder i Direktoratet for medisinske produkter – uttalte at medisinsk cannabis er «like ufarlig som alkohol i kefir».

I mai blir det rettssak med Melissa som tiltalt, bakgrunnen:

• Melissa importerte CBD-isolat til Norge og solgte dette i sin nettbutikk.
• Tollvesenet klarerte flere sendinger.
• I 2024 konfiskerte Tollvesenet en sending, og hun hørte aldri fra dem. Hun fikk verken svar, kvittering på inndragelse eller at produktene ble konfiskert.
• Samme år ble Melissa stoppet i tollen med CBD og fikk tilbud om forelegg, som hun nektet å betale.
• Kripos ble koblet inn, og Melissa ble siktet for smugling av narkotika.
• Kripos konfiskerte partiet hun hadde med, men det ble ikke funnet spor av THC, som er rusvirkestoffet i cannabis.
• Narkotikasiktelsen ble endret til import/smugling av legemiddel.

– Jeg mener at CBD bør klassifiseres som kosttilskudd, sier Melissa.

CBD er et plantebasert legemiddel som beviselig virker mot blant annet smerter, søvnproblemer, angst, fibromyalgi, kvalme, ME, klusterhodepine, ADHD og PTSD.

I Norge er CBD i teorien «godkjent under vilkår», men disse er så strenge at i praksis er tilgangen nærmest umulig. I mange deler av verden, derimot, er tilgangen til cannabisbaserte legemidler økende. Drevet fram av et stadig sterkere vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, økende internasjonal klinisk erfaring og et tydelig udekket behov blant pasienter med alvorlige, behandlingsresistente tilstander.

– Jeg mener at Norge skiller seg ut ved å ha en uklar og restriktiv praksis, sier Melissa.
– Hampplanten er allsidig og gir ikke rus, den har mange helsefremmede egenskaper, noe hundrevis av mine kunder har berettet om.

Elisabeth var låst i smerter: – Nytt liv med cannabisolje.

De som har penger, kan kjøpe CBD

Den vanskelige tilgangen i Norge har tvunget mange uten økonomiske ressurser til å avbryte behandlinger og skapt et system der tilgang til behandling er blitt et spørsmål om betalingsevne. Samlet sett har antallet pasienter som tidligere ble behandlet med cannabinoider, falt med rundt 30 prosent siden 2022.

Reduksjonen har skjedd til tross for et stadig sterkere vitenskapelig kunnskapsgrunnlag og at et økende antall europeiske land har innført særskilte pilotprogrammer for bredere og kontrollert tilgang til medisinsk cannabis på resept.

Omfattende evalueringer i andre land

Danmark har gjort sitt åtteårige pilotprogram for medisinsk cannabis permanent etter en omfattende evaluering gjennomført av landets helsemyndigheter. Den mest omfattende vitenskapelige gjennomgangen som hittil er gjennomført av det amerikanske helsedepartementet i 2023 støtter cannabis til medisinsk bruk. Det gir lavere relativ risiko for alvorlige bivirkninger enn flere konvensjonelle legemidler brukt mot smerter, søvnforstyrrelser og angst.

Den norske praksisen rammer særlig pasienter med komplekse tilstander. Et eksempel er kroniske smerter – en tilstand som berører mange og koster samfunnet nær fire prosent av BNP årlig.

For de pasientene som har effekt av medisinsk cannabis, kan forskjellen være livsavgjørende.

Det dreier seg om å kunne velge, mener Melissa.

– Mange søker mer naturlige løsninger uten de bivirkninger som syntetiske medikamenter gir. Når systemet ikke gir rom for det, mister folk reelle valg. Det er på tide at CBD belyses, og jeg ser fram til rettssaken 11. mai, sier Melissa Thewall.

Les mer om cannabis.

Cannabis – når skal stigmaet forsvinne?
Cannabis mot hodepine og migrene.
Cannabis og antibiotikaresistens.
Hvorfor ble cannabis borte som medisin?
Dette virker medisinsk cannabis mot.

Gunnar Tjomlid har skrevet om D-vitamin. La meg svare.

Av lege Mozzie Marvati, (bildet over.) Først publisert på hans Facebook, noe forkortet av Helsemagasinet.

Gunnar Tjomlid er blogger, IT-utvikler, fotograf, podkaster og daglig leder i et IT-selskap. Han har ingen medisinsk eller helsefaglig utdanning.

Han har aldri tatt en blodprøve. Aldri tolket et prøvesvar. Aldri sett utover et venteværelse av slitne kvinner som har fått høre at «prøvene er fine.» Aldri lagt hånden på skulderen til en somalisk mor og forklart at barnet hennes har rakitt fordi ingen fortalte henne om D-vitamin.

Men han har lest noen bloggposter av en australsk epidemiolog. Og nå skal han fortelle meg hva forskningen sier.

Hør Marvati i Helsemagasinets podkast: – Fastlegen er utslitt!

Feil konklusjon

Han bygger argumentet sitt på Endocrine Society 2024 og Gideon Meyerowitz-Katz sin Substack-serie «There’s No Such Thing As A Vitamin D Deficiency.» Catchy tittel. Feil konklusjon.

Endocrine Society fjernet sine spesifikke terskelverdier, men Tjomlid later som om de sa «D-vitamin er meningsløst.» Det sa de ikke.
De sa: vi kan ikke sette et universelt tall som gjelder alle. Så anbefalte de empirisk tilskudd til eldre, gravide, barn og folk med prediabetes. Uten testing. Bare gi det.

Det er ganske nær det jeg skriver. Men det passer ikke Tjomlids narrativ, så han hopper over det.

Mega-trialene. VITAL. D-Health. WHI. Tjomlid elsker disse studiene. 25 000 deltakere! 36 000 deltakere! Ingen effekt!

Men vet du hva gjennomsnittlig D-vitaminnivå var hos deltakerne? Rundt 75 nmol/l. De hadde allerede nok. Å gi D-vitamin til folk som allerede har nok D-vitamin og konkludere at D-vitamin ikke virker, er som å gi paraply til folk innendørs og konkludere at paraplyer ikke beskytter mot regn.

Her kan du lese Tjomlids svar på Marvatis kritikk.

HUNT-studien viser at de fleste nordmenn mangler vitamin D

I HUNT-studien hadde 64 prosent av norske voksne for lave nivåer om vinteren. I Tromsø hadde 60 prosent av ungdommene mangel. Pakistanske kvinner i Oslo: median 21 nmol/l. Somaliske gravide i Stockholm: median 11. En tredjedel under 10.

Tjomlid nevner ikke disse menneskene med ett ord. Han kritiserer meg for å bruke studien Martineau 2017 uten å nevne 2025-oppdateringen. Det er rettferdig kritikk. Jeg burde nevnt den.

Men konteksten er viktig. Martineau viste NNT på 4 hos de under 25 nmol/l. Behandle fire, forhindre én infeksjon. Den generelle effekten ble svakere i 2021 og 2025 fordi nyere studier inkluderer færre med mangel. Effekten utvanner seg i friskere populasjoner, det er grunnleggende epidemiologi. Tjomlid presenterer det som om hele funnet er falsifisert. Det er det ikke.

Tjomlid cherry-picker minst like mye som han anklager meg for å gjøre. Han drar fram to eldre og mindre meta-analyser. Han nevner ikke at de hadde færre deltakere og andre inklusjonskriterier.

Beinskjørhet og vitamin D

Beinskjørhet: Tjomlid siterer studier som viser at D-vitamintilskudd ikke reduserer bruddrisiko hos friske eldre med ukjent D-vitaminstatus. Og bruker det som bevis for at D-vitamin ikke betyr noe for skjelettet. Men Chapuy-studien fra 1992, som han ikke nevner, viste 43 prosent reduksjon i hoftebrudd hos sykehjemskvinner med gjennomsnittlig D-vitamin under 20 nmol/l.

Bischoff-Ferrari fant 26 prosent reduksjon med 700 til 800 IE daglig. Hos dem med mangler virker det. Mønsteret er konsistent. Ingen effekt i tilstrekkelige populasjoner er forventet. Det er ikke et argument mot å behandle vitamin D-mangel.

Tjomlid bruker egen erfaring som argument. «Jeg har tatt D-vitamin uten å merke noe.» Han sammenligner meg med VitaePro-selgere, healere og bergkrystaller. Morsomt, men ikke et argument. En mann uten medisinsk kompetanse latterliggjør fordi det er enklere enn å forholde seg til nyansene.

Hva gjør vi med nordmenn om vinteren?

Når en blogger uten medisinsk utdanning sammenligner en fastlege med en krystallhealer, anklager ham for å jage likes og avslutter med å ønske at leger holder kjeft, da er det ikke epistemisk ydmykhet. Det er arroganse pakket inn i vitenskapelig språk.

Så det viktigste som Tjomlid aldri kan svare på

Hva gjør vi med 64 prosent nordmenn om vinteren?
Hva gjør vi med innvandrerne på 11 til 28 nmol/l?
Hva gjør vi med de somaliske gravide?
Hva gjør vi med ungdommene i Tromsø?

Sier vi «evidensen er usikker, vent med tilskudd til vi har perfekte data»? Mens barna får rakitt og mødrene får osteomalaci?

D-vitamin koster noen kroner. Det er dokumentert trygt. Endocrine Society anbefaler empirisk tilskudd til risikogrupper uten testing. Og vi bor i et land uten sol i åtte måneder. Da er vi risikogruppe!

Perfekte data kommer kanskje aldri. Men vinteren kommer hvert år, og pasientene mine sitter på kontoret mitt hver mandag morgen.

Hvem sitter på kontoret ditt, Tjomlid?

Det er feil at Parkinsons og andre nevrologiske sykdommer aldri kan helbredes. Vi har fulgt litteraturen i årtier.

Dag Viljen Poleszynski, dr.philos.
Iver Mysterud, dr.philos.
Jan Raa, prof. emeritus.
Julia Schreiner Benito, journalist

Trine Solberg hadde 21. mars en artikkel i Nationen om tidlige tegn på Parkinsons sykdom. I den siterer hun overlege, professor ved Oslo Universitetssykehus Lasse Pihlström og generalsekretær i Norges Parkinsonforbund (NPF) Kristin Rud.

Artikkelen gir god informasjon om tidlige symptomer som kan varsle om sykdommen:

tap av luktesans
tilbøyelighet til depresjon
forstoppelse og atferdsforstyrrelser under REM-søvn

Sykdommen utløses av mangel på signalstoffet dopamin i hjernen, noe som kan gi de nevnte symptomene i tillegg til redusert muskelkontroll og skjelvinger. Ingen av de to siterte kildene gir håp om helbredelse, men at mange får det bedre i 3-4 år ved hjelp av symptomdempende medikamenter som dopamin.

Feil at Parkinsons aldri kan helbredes

Det er imidlertid feil at Parkinsons og andre nevrologiske sykdommer aldri kan helbredes. Vi har fulgt litteraturen i flere årtier, og for enkelthets skyld søkte vi KI-hjelp på Google.

Et søk på ketogen diett (mye fett, lite karbohydrat) ga som svar at den har vist lovende resultater ved nevrologiske sykdommer. Et høyfettkosthold med lite karbohydrat gjør at leveren omdanner fettsyrer til ketoner, som hjernen kan bruke for å danne mer ATP (energimolekyl) enn fra glukose (sukker).

Varianter av høyfettkosthold er godt dokumentert å kunne motvirke og i en del tilfeller helbrede følgende sykdommer.

Epilepsi: Ketogen diett har vært brukt i mer enn 100 år for å motvirke anfall blant barn og voksne.

Alzheimers sykdom og demens: Flere studier har vist at en ketogen diett kan bedre kognitive funksjoner og redusere plakk i hjernen. Mange tilfeller av helbredelse er dokumentert.

Parkinsons sykdom: Forskning viser potensial for å redusere motoriske symptomer og oksidativt stress.

Migrene og hodepine: Ketogen diett er vist å kunne redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av hodepine.

Andre sykdommer: Forskning og kliniske erfaringer har vist lovende resultater ved hjernekreft (gliom), Huntingtons sykdom, multippel sklerose (MS) og restituering etter hjerneslag.

Ketoner er et mer effektivt brensel enn glukose i hjernen og kan kompensere for manglende opptak av glukose i nervevev. Et ketogent kosthold motvirker inflammasjon og oksidativt stress i nerveceller, og studier viser at det kan ha positiv virkning på mikrobiomet i tarmen, som har forbindelse med hjernen.

Det er utprøvd flere varianter av ketogen diett, hvorav den mest restriktive inneholder fire ganger mer fett enn protein og karbohydrater kombinert (gjerne brukt mot epilepsi). En modifisert Atkins-diett er mindre restriktiv og bruker forholdstallet 1:1, og bruken av mellomlange, mettede fettsyrer i olje tillater noe mer karbohydrat.

Vi er overrasket over at verken professor Pihlström eller Kristin Rud virker å ha kjennskap til en omfattende litteratur som viser nytten av å være i ketose for å motvirke Parkinsons og andre nevrologiske sykdommer.

Hva skjer når mennesket ikke fungerer? Spørsmålet har fulgt lege Audun Myskja (73) siden han var tenåring. – Det har drevet meg til det folk kaller alternativt, en merkelapp for det de ikke vil forholde seg til. 

Foto Agnete Brun

Å se det indre mennesket, det har formet min legekarriere. Meninger interesserer meg mindre og mindre, vi er i ferd med å drukne i dem, og det er alvorlig. 
– Meninger og algoritmer leder oss til drama og emosjoner, et område der vi ikke kan lytte til oss selv eller andre, mener Audun Myskja.

– Vi er mektigere enn vi tror, og vi må våkne fra det digitale dopet og spørre hvordan vi vil leve. 

Et kall

Myskja er lege, forfatter, forsker, terapeut og musiker. Hans doktoravhandling er om bruk av musikk i omsorg for mennesker med demens.

– Jeg fikk et kall om å utvide horisonten, men ikke ved å kjempe mot helsevesenets grunnanliggende. Tvert imot, og til gården her ved Mjøsa kommer leger for å lære om meditasjon, pust, berøring og musikk som behandling. Meritterte fagfolk som nå ser at medisinens paradigme ikke strekker til. De søker å utforske det ukjente, det som ligger mellom linjene. Som å ta tilbake The healing hands, sier Audun.

Sammen med sin kone, naturterapeuten Reidun Myskja, driver han Senter for livshjelp på Myskjatunet.

I vår podkast Julias Hjørne snakker Audun Myskja om:

• Betydningen av stillhet
• Kunnskap fra intuisjon versus intellekt: – Det som har kommet fra stillhet og mitt indre dyp, har vist seg å tåle tidens tann. Radikal lytting er det som mangler i en polarisert debatt. 
• ADHD: – Vi kunne ha bedret dem med enkle midler. 
• Hadde anoreksi fra han var 13 år, «nå skal du dø», sa stemmen da han var 21. 
•  – Og i det var en fred. 
• Prøvde å bli alt annet enn lege: – Fordi jeg hadde blitt behandlet på den mest mulig krenkende måte. 
• Bekymret for konsekvensen av «evidensbasert» medisin fordi det reduserer det indre, autonome mennesket. – Det frie og klinisk erfaring er fratatt helsearbeidere.
• Jordskokk mot diabetes.
• MCT-olje mot Alzheimers sykdom. 

Om du søker på «kolesterol» hos våre mediehus, finner du alt om hvor farlig høyt kolesterol skal være, men knapt noe om den faglige debatten. Én ting er medias bånd, men FHI? Fra Folkehelseinstituttet bør vi kunne forvente mer.

Av Julia Schreiner Benito, journalist i Helsemagasinet

Folkehelseinstituttet meldte nylig at én av to nordmenn over 70 år bruker kolesterolsenkende midler. Fra både FHI og media gis nyheten som en nøktern opplysning, uten ett ord om den faglige debatten eller de mange og alvorlige bivirkningene.

Juks og bivirkninger

I litteraturen er betydelig faglig uenighet om både kolesterol og nytten av statiner, særlig hos eldre. For eksempel fant HUNT-studien fra Trøndelag at kvinner med høyere kolesterol hadde lavere dødelighet enn dem med lavere nivåer. Liknende funn er rapportert i en rekke studier internasjonalt, og det er skrevet mange bøker om temaet, som Det store kolesterolbedraget av Malcolm Kendrick, The great cholesterol con av Anthony Colpo, The cholesterol myths av Uffe Ravnskov og Sofie og Erik Hexebergs Nytt blikk på kolesterol.

Denne metastudien fra  Cochrane Library finner ikke at statiner reduserer risikoen for å dø av hjerte/karsykdommer – med mindre man har påvist hjerte/karlidelser. Den er bare ett av mange eksempler fra litteraturen.

Statiner er blant historiens mest lønnsomme farmasøytiske legemidler. Prøv å telle nullene i tallet for profitten; jeg ga opp. 

Lege Erik Hexeberg i Helsemagasinets podkast: – Kolesterolsenkende gavner meget få.

Forskningen er solid, diskusjonen marginal

Det er ikke forskningen som er marginal, men den vitenskapelige diskusjonen, og FHI gjør vondt verre. Anklagen «konspirasjonsteoretiker» er blitt den fremste hos dem som vil stemple uten å anstrenge seg intellektuelt, men den siste tid har vist nok skjulte, mektige allianser. Kanskje er det nå innafor å minne om opprettelsen av FHI i 1929?

Forløperen til FHI, Statens institutt for folkehelse, fikk en million kroner fra Rockefeller Foundation til etableringen. Altså amerikanske oljepenger fra John D. Rockefeller, en av historiens rikeste, som da sårt trengte å renvaske sitt imperium. Denne historien er ikke lett å finne med nettsøk, men lovord om Rockefellers «filantropi», derimot, strømmer på.

Filantropi som metode

Kort fortalt: Da USAs høyesterett i 1911 dømte Rockefeller for korrupsjon og kartellvirksomhet og krevde hans oljeimperium oppløst, ble en «filantropisk» stiftelse løsningen. Den ble verdensomspennende og knyttet til seg en rekke organisasjoner og selskaper som fortsatt påvirker verdenssamfunnet. «The pharmaceutical investment business» ble stiftelsens hjørnestein, og konkurransen fra tradisjonell medisin måtte knuses.

Spanskesyken ble middelet for å knuse konkurrentene

Sammen med mediene ble spanskesyken i 1918 middelet for utstrakte påvirkningskampanjer som førte til en heksejakt på medisiner som stiftelsen ikke kontrollerte. I løpet av de neste 15 årene ble alle medisinske utdannelser i USA, de fleste sykehus og American Medical Association (AMA) smidd i stiftelsens nettverk og kamuflert som veldedighet. Det gjorde dem avhengige av Rockefeller Foundation. Snart var hele kontinenter underlagt stiftelsens forretninger – sminket som filantropi. Jan Kerr Eckbo er blant dem som har dokumentert dette i sin bok Maktens narrespill.

Desperasjonen rundt «redaktørstyrte medier»

Den siste tid har vist oss de tåkete bindingene mellom «filantropi», politikk, makt og industri.

Mange er rasende og spør om våre makthavere er til å stole på. Det taler for et ærligere media og FHI. Når de i stedet omtaler en massiv økning i statinbruk uten å nevne forskningen som problematiserer premisset, risikerer de flere av slike som meg: en hvis tillit smuldrer.

Nå når ropet «stol kun på redaktørstyre medier» er blitt desperat, bør våre mediehus innse at mot flukten til «alternative medier og podkaster» finnes kun én medisin: ærlighet. Det er ingen hemmelighet at verdens største fondsforvalterne er blant de største aksjonærene både i legemiddelselskaper og mediekonsern.

To spørsmål gjenstår: hvor lurt er det å ta statiner? Og hvordan forvaltes makten? Dessuten gjenstår erkjennelsen at det ikke er bryet verdt å sende kronikker som denne til våre mediehus. Tro meg, vi har prøvd, men svaret lyder typisk «vi mottar daglig flere titalls innlegg og har dessverre ikke plass til denne».

Kronprinsessen sier til NRK at hun ble introdusert for Epstein gjennom felles kjente som alle jobbet innenfor global helse og organisasjonsliv.

Av Kjetil Tveit, først publisert på Facebook, noe forkortet av Helsemagasinet.

Det dreier seg om en bred vennekrets av kronprinsessen som jobber med global helse. Arbeider man innen global helse, har man berøringsflate med et kriminelt utpresser- og finansmiljø.

Aftenpostens artikkel fra 2022 Når global helse blir business gir innsikt i tematikken. Den viser at FN, og dermed WHO, inngikk en intensjonsavtale med rikmannsklubben WEF i 2019, blant annet om folkehelse. Ført i pennen av daværende president i WEF; Børge Brende.

Artikkelen viser at dette har ført til at eksempelvis mat og rent vann ikke lenger var viktig for WHO, mens (patenterte) vaksiner seilte opp som førsteprioritet.

Dette burde være intuitivt: Når rikmannsklubben WEF gradvis overtar rollen til FN/WHO, er det ikke folkehelsen som står i sentrum. Da er det business.

World Economic Forum, Epstein og helse

I 2022 meldte VG at verdens ti rikeste hadde tjent mer under koronapandemien enn de siste 14 årene til sammen.

Epsteinfilene avslører at da Jeffrey Epstein skrev til Børge Brende, som også har vært utenriksminister i Norge, at WEF burde overta rollen til FN, var Brende enig.

Epstein-sfæren har gjort folkehelse til finansielle instrumenter å investere i.

E-postene avslører Epsteins samarbeid med storbanken JPMorgan om å gjøre pandemi til investeringsobjekt, samt at tenketanken IPI og Terje Rød Larsen var med. De planla også pandemisimuleringer allerede i 2015.

Clinton og Epstein

Kronprinsessen var blant annet spesialutsending for et AIDS-program. Det var Bill og Hillary Clinton også. Clinton Foundation ble opprettet med god hjelp av Jeffrey Epstein. Det samme gjelder Bill & Melinda Gates Foundation, som Epstein jobbet for i seks år.

Trodde du at de kongelige reiser rundt og gjør gode gjerninger? Det er mer presist at de reiser rundt og gjør global helse til business på bekostning av de trengende.

Spørsmålene NRK ikke stilte

Jeg savnet fire spørsmål fra NRK i intervjuet med kronprinsessen:

Klaus Schwab i WEF har uttalt at han har «penetrert verdens kabinetter» ved hjelp av Young Global Leaders, hvis deltakere sitter i kongehus, regjeringer – også som statsministre.

For noen år siden la kronprinsen ut en video der han forklarte at han var YG, slik som også kronprinsessen, og at de jobbet med å «restrukturere verden».

1. Hva tenker kronprinsessen om det demokratiske prinsippet at makt ikke skal gå i arv, at kongelige derfor ikke skal utøve politisk innflytelse/makt, men at kronprinsparet likevel skal «restrukturere verden» i retning WEF sitt ønske? Er ikke dette å ta side i politisk betente tema?

2. Hva tenker kronprinsessen om at hun skulle restrukturere verden sammen med Børge Brende, nå som vi vet at også han hadde tette bånd til Epstein, og at de to sammen åpenbart ville gjøre dette ved å fase ut FN?

3. Hva tenker kronprinsessen om at hun som YGL er del av et korporatistisk nettverk som «penetrerer kabinettene», utfordrer rollen til det offentlige og således kan være med på å fase ut demokratiet?

4. Tenker kronprinsessen at hennes bakgrunn som YGL og «WEF-utsending» eller «kabinett-penetratør» gjør henne skikket til å bli dronning, eller tenker hun derimot at dette er i konflikt med lojaliteten til fedrelandet?

Noen daglige dråper under tungen har gitt et liv verdt å leve. – Folk begår selvmord på grunn av smerter, og slik trenger det ikke å være, sier Elisabeth Bye (62). 

29. september i 2015: Elisabeth våkner og kan ikke røre seg, hun er låst i smerter. 52 år gammel blir hun pleiepasient over natta. På lindrende avdeling får hun store doser med smertemedikamentet OxyContin, som er meget avhengighetsskapende. Bivirkningene er ille, livet er svart, hun ser ikke morgendagen. 
 – De som har vært opiatavhengig vet hva jeg snakker om. Abstinensene av å trappe ned fra giften var grusomme. 

Veide 48 kilo

Elisabeth trenger hjelp til alt, livet er uten mening og hun uten muskelmasse, hun veier 48 kilo. Elisabeth og ektemannen Ronald selger alt de eier og kjøper enveisbillett til Tenerife med hver sin bærepose med medikamenter. Der oppdager de CBD-oljens effekter. Ronald ligger ikke lenger i fosterstilling med smerter av klasehodepine, også kalt selvmordshodepine. Elisabeth får et nytt og nærmest smertefritt liv uten bivirkninger. 

Medisinsk cannabis har sin anerkjente plass i Norge, men likevel er tilgangen nærmest umulig. På Tenerife betaler hun ca. 1 200 kroner i måneden for oljen, men i Norge ville den kostet flere tusen.

I Helsemagasinets podkast snakker Elisabeth Bye om:

• Nytt liv med CBD-olje.
• Veiledning fra lege og nedtrapping av medikamenter. 
• Betydningen av riktig dosering og tålmodighet. 
• Leger tør ikke å snakke åpent om cannabisolje i frykt for å miste autorisasjonen.
• Veldig få i Norge får cannabisolje refundert, resten må betale dyrt.
• Mange bruker cannabis i det skjulte, både folk med smerter og søvnproblemer, samt foreldre med barn med autisme kontakter Elisabeth for råd. 
• Hun har Parkinsons sykdom og epilepsi, men livskvalitet

Om Elisabeth Bye

Bye har parkinsonisme, osteoporose og epilepsi. Både epilepsimedisiner og parkinsonmedisiner ga henne store bivirkninger, hun har nå et godt liv med kun cannabis. Hun har muskelstivhet og brennende smerter, men med CBD-olje og THC-olje holder dette i sjakk. Epilepsianfallene er der fortsatt, men med noen dråper THC blir hun ikke slått ut slik hun ble når hun brukte epilepsimedisiner. Dette skriver hun om på sin blogg og Facebook Nytt liv med CBD. 

Avsløringene fra Epsteinsaken viser et helsepolitisk kompleks av offentlige og private penger, korrupsjon, tenketanker og stiftelser. Fritt Ord og Aftenposten burde nå undersøke fakta, ikke fremholde narrativene.

Kronikk av Julia Schreiner Benito

Ironien er skarp når Fritt Ords leder Knut Olav Åmås fremmer tvang i stedet for frihet og gjentar vrangbilder. Fritt Ord hevder å være «en allmennyttig privat stiftelse som arbeider for å fremme ytringsfrihet, offentlig debatt, kunst og kultur.» Det rimer dårlig med at stiftelsens leder setter seg til doms over hvilke synspunkter som bør tåles.

Fremmer tvang

I Aftenpostens kronikk 11.4. Nå kommer det et lite stikk, argumenterer han for diskriminering: «vi bør omplassere helsepersonell som ikke ønsker å la seg vaksinere.» Fritt Ord skal beskytte meningsmangfold, men tar til orde for å straffe dem som avviker fra konsensus.

Ofrene for koronavaksinene, de mange med bivirkninger som har fått sine liv ødelagt og som ikke blir trodd, nevner han ikke i sin kronikk. Dette lekkede notatet fra det amerikanske Food and Drug Administration (FDA) er ett av flerfoldige dokumenter som viser rekordmange rapporterte bivirkninger. Fortsatt er den positive effekten av koronavaksinene usikker.

Drar solidaritetskortet

Åmås kan ikke ha sjekket fakta når han anklager «vaksineskeptikerne» for å ikke være solidariske med de sårbare: «Vaksinemotstanderne setter ikke bare seg selv i fare, men alle sårbare og utsatte individer.»

Åmås lot seg vaksinere «blant annet for å beskytte en syk og sårbar mor.» Men det er lite solidaritet i å stikke seg med noe som ikke hindrer smitte.

I kronikken lyder det videre: «Det enorme apparatet som ble satt i gang i 2020 for å utvikle og produsere nok vaksiner på svært kort tid, det virket. Det var stort sett uvaksinerte som trengte behandling eller døde.»

At «apparatet» også var en genial businessmodell, nevner han ikke, men gjentar faktafeilene som vi ble pumpet med under pandemien. Dessuten mener han å vite at han fikk et «mildere sykdomsforløp» av covid fordi han var vaksinert. Hvordan vet han det?

Noen fakta
 

• I 2022 var 90 prosent av nordmenn covid-vaksinert, men likevel var det dobbelt så mange i kategorien covid-dødsfall det året som i hele 2020 og 2021 til sammen.
• Pfizer hadde ikke testet vaksinen for effekt på smittespredning på godkjenningstidspunktet.
• Epstein var med å bygge en økonomisk ramme rundt Bill Gates der pandemier ble gjort til forretningsmodell: noe en kunne planlegge for, investere i og tjene på.
• Under COVID-19 genererte selskaper som Pfizer og Moderna titalls milliarder dollar i inntekter fra vaksiner alene. Ikke bare fra et fritt marked, men fra modellen av skattepenger for utvikling, garantier, kjøpt og salg i programmer som Operation Warp Speed, en struktur med offentlig og privat kapital.
• Statistikk fra Folkehelseinstituttet (FHI) om bruk av hjertemedisin til unge, viser nesten 28 prosent økning fra 2020 til 2025. Det korrelerer med vaksineutrullingen til de unge og reiser spørsmål som ikke er tilstrekkelig belyst.
• Siden har økningen tiltatt, og den lineære trenden ser ikke ut til å avta.
• Det var ingen økning i salg av hjertemedisin i 2020, i tråd med en israelsk studie som ikke fant noen tilsvarende økning av myokarditt (hjertemuskelbetennelse) før utrullingen av koronavaksinen.
• Allerede i slutten av april 2021 mistenkte EUs legemiddelbyrå (EMA) at koronavaksinen kunne gi hjerteproblemer, likevel ble vaksinen fra Pfizer/Biontech godkjent for barn ned til 12 år.
• Ifølge Centers for Disease Control (CDC) ble covidsyke barn anslått å ha 0,003 prosent risiko for å dø av viruset.

Den «gode» har all makt

Fritt Ord brude vist interesse for at ordet under pandemien var så ufritt at det åpnet for mobbing og et mangfold av nettsteder som motsvar på massemedias lydige linje. Det viktigste våpenet i det «vaksineindustrielle kompleks», er og var definisjonsmakt og moral.

Det er med vaksiner som med bistand: Kritiske spørsmål er lik dårlig moral. «Den gode» har all makt. 

Definisjonene for vaksiner, pandemi og flokkimmunitet ble justert underveis, noe som påvirket hvordan tiltakene ble begrunnet.

Media har gjort seg avhengig av såkalte autoritative kilder, og resultatet er den fjerde stabsmakt i stedet for den fjerde statsmakt.

Almås´kronikk er ren støtte til den nye smittevernloven

Almås´ kronikk er ren støtte til regjeringens forslag til ny smittevernlov. Den åpner for pålegg om medisinsk behandling – som tvangsvaksinering – isolasjon, reisenekt, arbeidsnekt …. i sum en rekke autoritære tiltak.

I tråd med samfunnsoppdraget burde Almås og Aftenposten opplyst om dette, men i stedet løper de vaksineindustriens ærend.

Et hederlig unntak i å belyse koblingen mellom global helse og business var for øvrig Aftenpostens kronikk i 2022.

Et åpent samfunn må tåle uenighet, særlig når kunnskapsgrunnlaget er usikkert og konsekvensene store. Pandemien viste hvor lett kritiske spørsmål om effekt, bivirkninger og forholdsmessighet ble stemplet som uansvarlige. I ettertid burde det mane til ydmykhet.

Kanskje tok forskerne vel mye tran i sine beskrivelser av observasjonsstudien, men debatten om ivermektin og mebendazol mot kreft sier like mye om systemet som om selve midlene.

Av Julia Schreiner Benito

Studien ble publisert i Zenodo 7. april, og forfatterne oppgir at den nå blir fagfellevurdert i onkologiske tidsskrifter.

Pasientgruppen hadde et bredt spekter av krefttyper, og etter seks måneder rapporterte 84,4 prosent av dem klinisk nytte etter en kombinasjon av ivermektin og medbendazol ved siden av konvensjonell behandling.

197 kreftpasienter deltok, hvorav 122 fullførte en oppfølgingsundersøkelse etter seks måneder (61,9 prosent svarrate). Vi vet altså ikke hvordan det gikk med de resterende 75.

Forfatterne presenterer studien som banebrytende og overbevisende, og de har nok rett i at analysen er den største som evaluerer ivermektin og mebendazol hos kreftpasienter. Altså bruk av generiske medikamenter mot parasitter som kreftbehandling.

Men studien er ikke evidens, den mangler kontrollgruppe og bygger på selvrapportering. Dermed kvesses debatten, og igjen ser vi at argumentet «ikke evidens» stopper en utvikling som kunne gitt evidens.

Hør Terje Toftenes i vår podkast: – Sykehuset behandler symptomer, men ikke årsaker til kreft

Ikke nok profitt

Denne typen behandlinger får sjelden den finansiering som kreves for å produsere “god nok” evidens. Ingen patenter, ingen store investeringer, ingen sterke kommersielle drivere.

Resultatet er et system som i praksis sier:
– Vi avviser det fordi det ikke er godt nok dokumentert, og vi sørger samtidig for at det aldri blir det.

I mellomtiden finnes det signaler som typisk havner i skuffen: laboratoriestudier, kliniske observasjoner og praktiske erfaringer. Ikke bevis, men heller ikke irrelevant. Likevel blir slike møtt med en automatisk avvisning som ikke er god vitenskap verdig, men som passer i «systemet».

La oss ikke late som om spørsmålet om ivermektin og mebendazol mot kreft er avklart!

Studier finnes

Det finnes mange studier som viser at generiske medikamenter har effekt mot kreft. Oversikter beskriver at ivermektin påvirker kreftceller i cellelinjer og dyremodeller via flere mekanismer, som immunrelaterte. Det gjør stoffet biologisk interessant.

Men generiske medikamenter har altså lav prioritet i et forskningssystem som i stor grad drives av finansiering og insentiver. Dessuten er regulatoriske krav høye, rimeligvis, noe som gjør det vanskelig å løfte fram behandlinger som ikke knyttes til sterke kommersielle aktører. Akademia og ideelle miljøer må ofte bære en uforholdsmessig stor del av byrden.

Hva som blir grundig testet, er ikke tilfeldig

Hva som blir grundig testet, og hva som blir liggende i skuffen, er ikke tilfeldig. Det er en strukturell skjevhet som i ytterste konsekvens koster liv.

Dagens dokumentasjon er neppe tilstrekkelig til å si at ivermektin og mebendazol virker mot kreft. Men vi har heller ikke gode nok studier til å avvise det. Det som mangler er ikke meninger, men uavhengige, store studier uten kommersielle føringer.

La oss forbli kritiske til svake data, men samtidig til et system som ofte unnlater å undersøke dem skikkelig.

Fire hefter om kreft.

• Kreft som metabolsk sykdom
• Behandlinger og tiltak
• Vellykket behandling og pasienthistorier
• Årsaker til kreft

Portforbud, reisenekt, isolasjon, medisinsk tvang … I forslaget til ny smittevernlov gis myndighetene varige og vide fullmakter. Høringsfristen er i morgen, 8.4.

Julia Schreiner Benito

Du kan sende inn ditt høringssvar her.

Hvilke rammer skal «beredskap» ha? Inngrep som fratar oss frihet, bør aldri inngå i myndighetenes verktøykasse. Hvis slike fullmakter gjøres permanente, flyttes grensene for «normalt». Unntak kan bli varig. Forslaget til ny smittevernlov innebærer brede fullmakter og tiltak som kan endre vår hverdag, for eksempel:

• du kan bli pålagt å holde deg hjemme uten en konkret individuell vurdering
• du kan isoleres og settes i karantene
• du kan nektes å reise, bruke kollektivtransport eller delta i arrangementer
• barn kan bli utestengt fra skole eller fritidsaktiviteter
• tilgang til arbeid eller tjenester kan bli koblet til helseopplysninger
• din kroppslige autonomi utfordres

Personvern og kontroll

Forslaget åpner for bruk av digitale løsninger for å kontrollere helsestatus. Vi kan måtte dokumentere egen helse for å delta i samfunnet. Vi kan bli avkrevd å oppgi helseopplysninger for å jobbe, reise eller delta i sosiale aktiviteter. En slik utvikling endrer forholdet mellom borger og myndigheter i autoritær retning.

Manglende individuell vurdering

Brede fullmakter kan brukes uten at individ og den enkelte situasjon vurderes. Avgjørelser som får store konsekvenser for individet, kan tas standardisert. Når myndighetene får vide fullmakter, blir det også viktigere hvem som tar beslutningene, og hvordan disse etterprøves. Hvem har rett til å definere «unntak»? Hvis de samme myndigheter definerer situasjonen og sitter med fullmaktene, svekkes demokratisk kontroll.

«Unntak» kan bli permanent

Ord som «midlertidig», «unntak» og «ekstraordinært» høres betryggende ut. Historien viser imidlertid at slike begreper kan brukes til å utvide makt. Det som tidligere krevde en krise, kan siden begrunnes med «føre var», «beredskap» eller «samfunnshensyn». Slik kan rammene for «normalt» forskyves.

Historien gir flere eksempler. Under Riksdagsbrannen i Berlin i 1933 ble det innført omfattende unntakslover som skulle være midlertidige. I praksis ble de brukt til å oppheve grunnleggende rettigheter. I nyere tid har også flere land etter 11. september innført midlertidige sikkerhets- og overvåkningstiltak som senere er blitt permanente. Under COVID-19 så vi hvordan ekstraordinære tiltak ble innført raskt og inngripende, og hvor vanskelig det var å rulle dem tilbake.

Når unntak først er etablert i lovverket, gir det risiko maktmisbruk.

Gode intensjoner er ikke nok i lovgivning. Om vi ikke også tar høyde for hvordan makt kan svekke demokratiet, kan det koste frihet.

Avgjørende:

• inngripende tiltak skal kun brukes i ekstraordinære situasjoner
• ingen tiltak uten konkret og etterprøvbar faglig begrunnelse
• enhver regulering som berører medisinske inngrep eller helserelaterte tiltak, må bygge på prinsippet om frivillighet og informert samtykke
• tvungne eller indirekte pressbaserte tiltak som påvirker individets valg over egen kropp, må avvises
• løpende uavhengig kontroll
• tiltak skal ikke gjøres permanente
• hver enkelt sak må vurderes individuelt
• folk må ha reell mulighet til å si imot og få prøvd sin sak
• grunnleggende rettigheter må ikke svekkes gjennom generelle fullmakter
• for å sikre demokratisk legitimitet, må slike tiltak kun kunne vedtas ved kvalifisert flertall (minimum 2/3) i Stortinget

Forslaget bør enten avvises i sin nåværende form, eller revideres. For hva slags samfunn ønsker vi? Et der unntakstilstand blir normalen, eller et der myndighetenes makt er tydelig begrenset, også i kriser? Makten skal være folkets, og når dette foreslås endret, må det skje med folkets uttrykkelige samtykke.

Lovforslaget bør endres og ikke vedtas uten en bindende folkeavstemning.

– Jeg vet at jeg brøt norsk lov, men velger å stå i det for å få mer oppmerksomhet om medisinsk cannabis. Målet er å få en debatt og endring i lovverket. Det norske folk fortjener det.

Av Julia Schreiner Benito Foto Martine Eilertsen

– Saken dreier seg mest om at CBD ikke bør omtales som noe kriminelt, sier Melissa Thelwall.
– Det norske regelverket er uklart, og vi bør juridisk avklare hvordan CBD fra hamp skal klassifiseres. Debatten var oppe i 2018, men det har vært stille siden Steinar Madsen – tidligere leder i Direktoratet for medisinske produkter – uttalte at medisinsk cannabis er «like ufarlig som alkohol i kefir».

I mai blir det rettssak med Melissa som tiltalt, bakgrunnen:

• Melissa importerte CBD-isolat til Norge og solgte dette i sin nettbutikk.
• Tollvesenet klarerte flere sendinger.
• I 2024 konfiskerte Tollvesenet en sending, og hun hørte aldri fra dem. Hun fikk verken svar, kvittering på inndragelse eller at produktene ble konfiskert.
• Samme år ble Melissa stoppet i tollen med CBD og fikk tilbud om forelegg, som hun nektet å betale.
• Kripos ble koblet inn, og Melissa ble siktet for smugling av narkotika.
• Kripos konfiskerte partiet hun hadde med, men det ble ikke funnet spor av THC, som er rusvirkestoffet i cannabis.
• Narkotikasiktelsen ble endret til import/smugling av legemiddel.

– Jeg mener at CBD bør klassifiseres som kosttilskudd, sier Melissa.

CBD er et plantebasert legemiddel som beviselig virker mot blant annet smerter, søvnproblemer, angst, fibromyalgi, kvalme, ME, klusterhodepine, ADHD og PTSD.

I Norge er CBD i teorien «godkjent under vilkår», men disse er så strenge at i praksis er tilgangen nærmest umulig. I mange deler av verden, derimot, er tilgangen til cannabisbaserte legemidler økende. Drevet fram av et stadig sterkere vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, økende internasjonal klinisk erfaring og et tydelig udekket behov blant pasienter med alvorlige, behandlingsresistente tilstander.

– Jeg mener at Norge skiller seg ut ved å ha en uklar og restriktiv praksis, sier Melissa.
– Hampplanten er allsidig og gir ikke rus, den har mange helsefremmede egenskaper, noe hundrevis av mine kunder har berettet om.

Elisabeth var låst i smerter: – Nytt liv med cannabisolje.

De som har penger, kan kjøpe CBD

Den vanskelige tilgangen i Norge har tvunget mange uten økonomiske ressurser til å avbryte behandlinger og skapt et system der tilgang til behandling er blitt et spørsmål om betalingsevne. Samlet sett har antallet pasienter som tidligere ble behandlet med cannabinoider, falt med rundt 30 prosent siden 2022.

Reduksjonen har skjedd til tross for et stadig sterkere vitenskapelig kunnskapsgrunnlag og at et økende antall europeiske land har innført særskilte pilotprogrammer for bredere og kontrollert tilgang til medisinsk cannabis på resept.

Omfattende evalueringer i andre land

Danmark har gjort sitt åtteårige pilotprogram for medisinsk cannabis permanent etter en omfattende evaluering gjennomført av landets helsemyndigheter. Den mest omfattende vitenskapelige gjennomgangen som hittil er gjennomført av det amerikanske helsedepartementet i 2023 støtter cannabis til medisinsk bruk. Det gir lavere relativ risiko for alvorlige bivirkninger enn flere konvensjonelle legemidler brukt mot smerter, søvnforstyrrelser og angst.

Den norske praksisen rammer særlig pasienter med komplekse tilstander. Et eksempel er kroniske smerter – en tilstand som berører mange og koster samfunnet nær fire prosent av BNP årlig.

For de pasientene som har effekt av medisinsk cannabis, kan forskjellen være livsavgjørende.

Det dreier seg om å kunne velge, mener Melissa.

– Mange søker mer naturlige løsninger uten de bivirkninger som syntetiske medikamenter gir. Når systemet ikke gir rom for det, mister folk reelle valg. Det er på tide at CBD belyses, og jeg ser fram til rettssaken 11. mai, sier Melissa Thewall.

Les mer om cannabis.

Cannabis – når skal stigmaet forsvinne?
Cannabis mot hodepine og migrene.
Cannabis og antibiotikaresistens.
Hvorfor ble cannabis borte som medisin?
Dette virker medisinsk cannabis mot.

Gunnar Tjomlid har skrevet om D-vitamin. La meg svare.

Av lege Mozzie Marvati, (bildet over.) Først publisert på hans Facebook, noe forkortet av Helsemagasinet.

Gunnar Tjomlid er blogger, IT-utvikler, fotograf, podkaster og daglig leder i et IT-selskap. Han har ingen medisinsk eller helsefaglig utdanning.

Han har aldri tatt en blodprøve. Aldri tolket et prøvesvar. Aldri sett utover et venteværelse av slitne kvinner som har fått høre at «prøvene er fine.» Aldri lagt hånden på skulderen til en somalisk mor og forklart at barnet hennes har rakitt fordi ingen fortalte henne om D-vitamin.

Men han har lest noen bloggposter av en australsk epidemiolog. Og nå skal han fortelle meg hva forskningen sier.

Hør Marvati i Helsemagasinets podkast: – Fastlegen er utslitt!

Feil konklusjon

Han bygger argumentet sitt på Endocrine Society 2024 og Gideon Meyerowitz-Katz sin Substack-serie «There’s No Such Thing As A Vitamin D Deficiency.» Catchy tittel. Feil konklusjon.

Endocrine Society fjernet sine spesifikke terskelverdier, men Tjomlid later som om de sa «D-vitamin er meningsløst.» Det sa de ikke.
De sa: vi kan ikke sette et universelt tall som gjelder alle. Så anbefalte de empirisk tilskudd til eldre, gravide, barn og folk med prediabetes. Uten testing. Bare gi det.

Det er ganske nær det jeg skriver. Men det passer ikke Tjomlids narrativ, så han hopper over det.

Mega-trialene. VITAL. D-Health. WHI. Tjomlid elsker disse studiene. 25 000 deltakere! 36 000 deltakere! Ingen effekt!

Men vet du hva gjennomsnittlig D-vitaminnivå var hos deltakerne? Rundt 75 nmol/l. De hadde allerede nok. Å gi D-vitamin til folk som allerede har nok D-vitamin og konkludere at D-vitamin ikke virker, er som å gi paraply til folk innendørs og konkludere at paraplyer ikke beskytter mot regn.

Her kan du lese Tjomlids svar på Marvatis kritikk.

HUNT-studien viser at de fleste nordmenn mangler vitamin D

I HUNT-studien hadde 64 prosent av norske voksne for lave nivåer om vinteren. I Tromsø hadde 60 prosent av ungdommene mangel. Pakistanske kvinner i Oslo: median 21 nmol/l. Somaliske gravide i Stockholm: median 11. En tredjedel under 10.

Tjomlid nevner ikke disse menneskene med ett ord. Han kritiserer meg for å bruke studien Martineau 2017 uten å nevne 2025-oppdateringen. Det er rettferdig kritikk. Jeg burde nevnt den.

Men konteksten er viktig. Martineau viste NNT på 4 hos de under 25 nmol/l. Behandle fire, forhindre én infeksjon. Den generelle effekten ble svakere i 2021 og 2025 fordi nyere studier inkluderer færre med mangel. Effekten utvanner seg i friskere populasjoner, det er grunnleggende epidemiologi. Tjomlid presenterer det som om hele funnet er falsifisert. Det er det ikke.

Tjomlid cherry-picker minst like mye som han anklager meg for å gjøre. Han drar fram to eldre og mindre meta-analyser. Han nevner ikke at de hadde færre deltakere og andre inklusjonskriterier.

Beinskjørhet og vitamin D

Beinskjørhet: Tjomlid siterer studier som viser at D-vitamintilskudd ikke reduserer bruddrisiko hos friske eldre med ukjent D-vitaminstatus. Og bruker det som bevis for at D-vitamin ikke betyr noe for skjelettet. Men Chapuy-studien fra 1992, som han ikke nevner, viste 43 prosent reduksjon i hoftebrudd hos sykehjemskvinner med gjennomsnittlig D-vitamin under 20 nmol/l.

Bischoff-Ferrari fant 26 prosent reduksjon med 700 til 800 IE daglig. Hos dem med mangler virker det. Mønsteret er konsistent. Ingen effekt i tilstrekkelige populasjoner er forventet. Det er ikke et argument mot å behandle vitamin D-mangel.

Tjomlid bruker egen erfaring som argument. «Jeg har tatt D-vitamin uten å merke noe.» Han sammenligner meg med VitaePro-selgere, healere og bergkrystaller. Morsomt, men ikke et argument. En mann uten medisinsk kompetanse latterliggjør fordi det er enklere enn å forholde seg til nyansene.

Hva gjør vi med nordmenn om vinteren?

Når en blogger uten medisinsk utdanning sammenligner en fastlege med en krystallhealer, anklager ham for å jage likes og avslutter med å ønske at leger holder kjeft, da er det ikke epistemisk ydmykhet. Det er arroganse pakket inn i vitenskapelig språk.

Så det viktigste som Tjomlid aldri kan svare på

Hva gjør vi med 64 prosent nordmenn om vinteren?
Hva gjør vi med innvandrerne på 11 til 28 nmol/l?
Hva gjør vi med de somaliske gravide?
Hva gjør vi med ungdommene i Tromsø?

Sier vi «evidensen er usikker, vent med tilskudd til vi har perfekte data»? Mens barna får rakitt og mødrene får osteomalaci?

D-vitamin koster noen kroner. Det er dokumentert trygt. Endocrine Society anbefaler empirisk tilskudd til risikogrupper uten testing. Og vi bor i et land uten sol i åtte måneder. Da er vi risikogruppe!

Perfekte data kommer kanskje aldri. Men vinteren kommer hvert år, og pasientene mine sitter på kontoret mitt hver mandag morgen.

Hvem sitter på kontoret ditt, Tjomlid?

Det er feil at Parkinsons og andre nevrologiske sykdommer aldri kan helbredes. Vi har fulgt litteraturen i årtier.

Dag Viljen Poleszynski, dr.philos.
Iver Mysterud, dr.philos.
Jan Raa, prof. emeritus.
Julia Schreiner Benito, journalist

Trine Solberg hadde 21. mars en artikkel i Nationen om tidlige tegn på Parkinsons sykdom. I den siterer hun overlege, professor ved Oslo Universitetssykehus Lasse Pihlström og generalsekretær i Norges Parkinsonforbund (NPF) Kristin Rud.

Artikkelen gir god informasjon om tidlige symptomer som kan varsle om sykdommen:

tap av luktesans
tilbøyelighet til depresjon
forstoppelse og atferdsforstyrrelser under REM-søvn

Sykdommen utløses av mangel på signalstoffet dopamin i hjernen, noe som kan gi de nevnte symptomene i tillegg til redusert muskelkontroll og skjelvinger. Ingen av de to siterte kildene gir håp om helbredelse, men at mange får det bedre i 3-4 år ved hjelp av symptomdempende medikamenter som dopamin.

Feil at Parkinsons aldri kan helbredes

Det er imidlertid feil at Parkinsons og andre nevrologiske sykdommer aldri kan helbredes. Vi har fulgt litteraturen i flere årtier, og for enkelthets skyld søkte vi KI-hjelp på Google.

Et søk på ketogen diett (mye fett, lite karbohydrat) ga som svar at den har vist lovende resultater ved nevrologiske sykdommer. Et høyfettkosthold med lite karbohydrat gjør at leveren omdanner fettsyrer til ketoner, som hjernen kan bruke for å danne mer ATP (energimolekyl) enn fra glukose (sukker).

Varianter av høyfettkosthold er godt dokumentert å kunne motvirke og i en del tilfeller helbrede følgende sykdommer.

Epilepsi: Ketogen diett har vært brukt i mer enn 100 år for å motvirke anfall blant barn og voksne.

Alzheimers sykdom og demens: Flere studier har vist at en ketogen diett kan bedre kognitive funksjoner og redusere plakk i hjernen. Mange tilfeller av helbredelse er dokumentert.

Parkinsons sykdom: Forskning viser potensial for å redusere motoriske symptomer og oksidativt stress.

Migrene og hodepine: Ketogen diett er vist å kunne redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av hodepine.

Andre sykdommer: Forskning og kliniske erfaringer har vist lovende resultater ved hjernekreft (gliom), Huntingtons sykdom, multippel sklerose (MS) og restituering etter hjerneslag.

Ketoner er et mer effektivt brensel enn glukose i hjernen og kan kompensere for manglende opptak av glukose i nervevev. Et ketogent kosthold motvirker inflammasjon og oksidativt stress i nerveceller, og studier viser at det kan ha positiv virkning på mikrobiomet i tarmen, som har forbindelse med hjernen.

Det er utprøvd flere varianter av ketogen diett, hvorav den mest restriktive inneholder fire ganger mer fett enn protein og karbohydrater kombinert (gjerne brukt mot epilepsi). En modifisert Atkins-diett er mindre restriktiv og bruker forholdstallet 1:1, og bruken av mellomlange, mettede fettsyrer i olje tillater noe mer karbohydrat.

Vi er overrasket over at verken professor Pihlström eller Kristin Rud virker å ha kjennskap til en omfattende litteratur som viser nytten av å være i ketose for å motvirke Parkinsons og andre nevrologiske sykdommer.

Hva skjer når mennesket ikke fungerer? Spørsmålet har fulgt lege Audun Myskja (73) siden han var tenåring. – Det har drevet meg til det folk kaller alternativt, en merkelapp for det de ikke vil forholde seg til. 

Foto Agnete Brun

Å se det indre mennesket, det har formet min legekarriere. Meninger interesserer meg mindre og mindre, vi er i ferd med å drukne i dem, og det er alvorlig. 
– Meninger og algoritmer leder oss til drama og emosjoner, et område der vi ikke kan lytte til oss selv eller andre, mener Audun Myskja.

– Vi er mektigere enn vi tror, og vi må våkne fra det digitale dopet og spørre hvordan vi vil leve. 

Et kall

Myskja er lege, forfatter, forsker, terapeut og musiker. Hans doktoravhandling er om bruk av musikk i omsorg for mennesker med demens.

– Jeg fikk et kall om å utvide horisonten, men ikke ved å kjempe mot helsevesenets grunnanliggende. Tvert imot, og til gården her ved Mjøsa kommer leger for å lære om meditasjon, pust, berøring og musikk som behandling. Meritterte fagfolk som nå ser at medisinens paradigme ikke strekker til. De søker å utforske det ukjente, det som ligger mellom linjene. Som å ta tilbake The healing hands, sier Audun.

Sammen med sin kone, naturterapeuten Reidun Myskja, driver han Senter for livshjelp på Myskjatunet.

I vår podkast Julias Hjørne snakker Audun Myskja om:

• Betydningen av stillhet
• Kunnskap fra intuisjon versus intellekt: – Det som har kommet fra stillhet og mitt indre dyp, har vist seg å tåle tidens tann. Radikal lytting er det som mangler i en polarisert debatt. 
• ADHD: – Vi kunne ha bedret dem med enkle midler. 
• Hadde anoreksi fra han var 13 år, «nå skal du dø», sa stemmen da han var 21. 
•  – Og i det var en fred. 
• Prøvde å bli alt annet enn lege: – Fordi jeg hadde blitt behandlet på den mest mulig krenkende måte. 
• Bekymret for konsekvensen av «evidensbasert» medisin fordi det reduserer det indre, autonome mennesket. – Det frie og klinisk erfaring er fratatt helsearbeidere.
• Jordskokk mot diabetes.
• MCT-olje mot Alzheimers sykdom. 

Om du søker på «kolesterol» hos våre mediehus, finner du alt om hvor farlig høyt kolesterol skal være, men knapt noe om den faglige debatten. Én ting er medias bånd, men FHI? Fra Folkehelseinstituttet bør vi kunne forvente mer.

Av Julia Schreiner Benito, journalist i Helsemagasinet

Folkehelseinstituttet meldte nylig at én av to nordmenn over 70 år bruker kolesterolsenkende midler. Fra både FHI og media gis nyheten som en nøktern opplysning, uten ett ord om den faglige debatten eller de mange og alvorlige bivirkningene.

Juks og bivirkninger

I litteraturen er betydelig faglig uenighet om både kolesterol og nytten av statiner, særlig hos eldre. For eksempel fant HUNT-studien fra Trøndelag at kvinner med høyere kolesterol hadde lavere dødelighet enn dem med lavere nivåer. Liknende funn er rapportert i en rekke studier internasjonalt, og det er skrevet mange bøker om temaet, som Det store kolesterolbedraget av Malcolm Kendrick, The great cholesterol con av Anthony Colpo, The cholesterol myths av Uffe Ravnskov og Sofie og Erik Hexebergs Nytt blikk på kolesterol.

Denne metastudien fra  Cochrane Library finner ikke at statiner reduserer risikoen for å dø av hjerte/karsykdommer – med mindre man har påvist hjerte/karlidelser. Den er bare ett av mange eksempler fra litteraturen.

Statiner er blant historiens mest lønnsomme farmasøytiske legemidler. Prøv å telle nullene i tallet for profitten; jeg ga opp. 

Lege Erik Hexeberg i Helsemagasinets podkast: – Kolesterolsenkende gavner meget få.

Forskningen er solid, diskusjonen marginal

Det er ikke forskningen som er marginal, men den vitenskapelige diskusjonen, og FHI gjør vondt verre. Anklagen «konspirasjonsteoretiker» er blitt den fremste hos dem som vil stemple uten å anstrenge seg intellektuelt, men den siste tid har vist nok skjulte, mektige allianser. Kanskje er det nå innafor å minne om opprettelsen av FHI i 1929?

Forløperen til FHI, Statens institutt for folkehelse, fikk en million kroner fra Rockefeller Foundation til etableringen. Altså amerikanske oljepenger fra John D. Rockefeller, en av historiens rikeste, som da sårt trengte å renvaske sitt imperium. Denne historien er ikke lett å finne med nettsøk, men lovord om Rockefellers «filantropi», derimot, strømmer på.

Filantropi som metode

Kort fortalt: Da USAs høyesterett i 1911 dømte Rockefeller for korrupsjon og kartellvirksomhet og krevde hans oljeimperium oppløst, ble en «filantropisk» stiftelse løsningen. Den ble verdensomspennende og knyttet til seg en rekke organisasjoner og selskaper som fortsatt påvirker verdenssamfunnet. «The pharmaceutical investment business» ble stiftelsens hjørnestein, og konkurransen fra tradisjonell medisin måtte knuses.

Spanskesyken ble middelet for å knuse konkurrentene

Sammen med mediene ble spanskesyken i 1918 middelet for utstrakte påvirkningskampanjer som førte til en heksejakt på medisiner som stiftelsen ikke kontrollerte. I løpet av de neste 15 årene ble alle medisinske utdannelser i USA, de fleste sykehus og American Medical Association (AMA) smidd i stiftelsens nettverk og kamuflert som veldedighet. Det gjorde dem avhengige av Rockefeller Foundation. Snart var hele kontinenter underlagt stiftelsens forretninger – sminket som filantropi. Jan Kerr Eckbo er blant dem som har dokumentert dette i sin bok Maktens narrespill.

Desperasjonen rundt «redaktørstyrte medier»

Den siste tid har vist oss de tåkete bindingene mellom «filantropi», politikk, makt og industri.

Mange er rasende og spør om våre makthavere er til å stole på. Det taler for et ærligere media og FHI. Når de i stedet omtaler en massiv økning i statinbruk uten å nevne forskningen som problematiserer premisset, risikerer de flere av slike som meg: en hvis tillit smuldrer.

Nå når ropet «stol kun på redaktørstyre medier» er blitt desperat, bør våre mediehus innse at mot flukten til «alternative medier og podkaster» finnes kun én medisin: ærlighet. Det er ingen hemmelighet at verdens største fondsforvalterne er blant de største aksjonærene både i legemiddelselskaper og mediekonsern.

To spørsmål gjenstår: hvor lurt er det å ta statiner? Og hvordan forvaltes makten? Dessuten gjenstår erkjennelsen at det ikke er bryet verdt å sende kronikker som denne til våre mediehus. Tro meg, vi har prøvd, men svaret lyder typisk «vi mottar daglig flere titalls innlegg og har dessverre ikke plass til denne».

Kronprinsessen sier til NRK at hun ble introdusert for Epstein gjennom felles kjente som alle jobbet innenfor global helse og organisasjonsliv.

Av Kjetil Tveit, først publisert på Facebook, noe forkortet av Helsemagasinet.

Det dreier seg om en bred vennekrets av kronprinsessen som jobber med global helse. Arbeider man innen global helse, har man berøringsflate med et kriminelt utpresser- og finansmiljø.

Aftenpostens artikkel fra 2022 Når global helse blir business gir innsikt i tematikken. Den viser at FN, og dermed WHO, inngikk en intensjonsavtale med rikmannsklubben WEF i 2019, blant annet om folkehelse. Ført i pennen av daværende president i WEF; Børge Brende.

Artikkelen viser at dette har ført til at eksempelvis mat og rent vann ikke lenger var viktig for WHO, mens (patenterte) vaksiner seilte opp som førsteprioritet.

Dette burde være intuitivt: Når rikmannsklubben WEF gradvis overtar rollen til FN/WHO, er det ikke folkehelsen som står i sentrum. Da er det business.

World Economic Forum, Epstein og helse

I 2022 meldte VG at verdens ti rikeste hadde tjent mer under koronapandemien enn de siste 14 årene til sammen.

Epsteinfilene avslører at da Jeffrey Epstein skrev til Børge Brende, som også har vært utenriksminister i Norge, at WEF burde overta rollen til FN, var Brende enig.

Epstein-sfæren har gjort folkehelse til finansielle instrumenter å investere i.

E-postene avslører Epsteins samarbeid med storbanken JPMorgan om å gjøre pandemi til investeringsobjekt, samt at tenketanken IPI og Terje Rød Larsen var med. De planla også pandemisimuleringer allerede i 2015.

Clinton og Epstein

Kronprinsessen var blant annet spesialutsending for et AIDS-program. Det var Bill og Hillary Clinton også. Clinton Foundation ble opprettet med god hjelp av Jeffrey Epstein. Det samme gjelder Bill & Melinda Gates Foundation, som Epstein jobbet for i seks år.

Trodde du at de kongelige reiser rundt og gjør gode gjerninger? Det er mer presist at de reiser rundt og gjør global helse til business på bekostning av de trengende.

Spørsmålene NRK ikke stilte

Jeg savnet fire spørsmål fra NRK i intervjuet med kronprinsessen:

Klaus Schwab i WEF har uttalt at han har «penetrert verdens kabinetter» ved hjelp av Young Global Leaders, hvis deltakere sitter i kongehus, regjeringer – også som statsministre.

For noen år siden la kronprinsen ut en video der han forklarte at han var YG, slik som også kronprinsessen, og at de jobbet med å «restrukturere verden».

1. Hva tenker kronprinsessen om det demokratiske prinsippet at makt ikke skal gå i arv, at kongelige derfor ikke skal utøve politisk innflytelse/makt, men at kronprinsparet likevel skal «restrukturere verden» i retning WEF sitt ønske? Er ikke dette å ta side i politisk betente tema?

2. Hva tenker kronprinsessen om at hun skulle restrukturere verden sammen med Børge Brende, nå som vi vet at også han hadde tette bånd til Epstein, og at de to sammen åpenbart ville gjøre dette ved å fase ut FN?

3. Hva tenker kronprinsessen om at hun som YGL er del av et korporatistisk nettverk som «penetrerer kabinettene», utfordrer rollen til det offentlige og således kan være med på å fase ut demokratiet?

4. Tenker kronprinsessen at hennes bakgrunn som YGL og «WEF-utsending» eller «kabinett-penetratør» gjør henne skikket til å bli dronning, eller tenker hun derimot at dette er i konflikt med lojaliteten til fedrelandet?

Noen daglige dråper under tungen har gitt et liv verdt å leve. – Folk begår selvmord på grunn av smerter, og slik trenger det ikke å være, sier Elisabeth Bye (62). 

29. september i 2015: Elisabeth våkner og kan ikke røre seg, hun er låst i smerter. 52 år gammel blir hun pleiepasient over natta. På lindrende avdeling får hun store doser med smertemedikamentet OxyContin, som er meget avhengighetsskapende. Bivirkningene er ille, livet er svart, hun ser ikke morgendagen. 
 – De som har vært opiatavhengig vet hva jeg snakker om. Abstinensene av å trappe ned fra giften var grusomme. 

Veide 48 kilo

Elisabeth trenger hjelp til alt, livet er uten mening og hun uten muskelmasse, hun veier 48 kilo. Elisabeth og ektemannen Ronald selger alt de eier og kjøper enveisbillett til Tenerife med hver sin bærepose med medikamenter. Der oppdager de CBD-oljens effekter. Ronald ligger ikke lenger i fosterstilling med smerter av klasehodepine, også kalt selvmordshodepine. Elisabeth får et nytt og nærmest smertefritt liv uten bivirkninger. 

Medisinsk cannabis har sin anerkjente plass i Norge, men likevel er tilgangen nærmest umulig. På Tenerife betaler hun ca. 1 200 kroner i måneden for oljen, men i Norge ville den kostet flere tusen.

I Helsemagasinets podkast snakker Elisabeth Bye om:

• Nytt liv med CBD-olje.
• Veiledning fra lege og nedtrapping av medikamenter. 
• Betydningen av riktig dosering og tålmodighet. 
• Leger tør ikke å snakke åpent om cannabisolje i frykt for å miste autorisasjonen.
• Veldig få i Norge får cannabisolje refundert, resten må betale dyrt.
• Mange bruker cannabis i det skjulte, både folk med smerter og søvnproblemer, samt foreldre med barn med autisme kontakter Elisabeth for råd. 
• Hun har Parkinsons sykdom og epilepsi, men livskvalitet

Om Elisabeth Bye

Bye har parkinsonisme, osteoporose og epilepsi. Både epilepsimedisiner og parkinsonmedisiner ga henne store bivirkninger, hun har nå et godt liv med kun cannabis. Hun har muskelstivhet og brennende smerter, men med CBD-olje og THC-olje holder dette i sjakk. Epilepsianfallene er der fortsatt, men med noen dråper THC blir hun ikke slått ut slik hun ble når hun brukte epilepsimedisiner. Dette skriver hun om på sin blogg og Facebook Nytt liv med CBD.