Foredrag

Studier på mus viser at tilskudd av en spesiell bakterie hjelper mot atferdsproblemer og metabolske ubalanser hos avkom, spesielt hunner.

Prenatal eksponering for polybromerte difenylestere (PBDE) fra husholdningsartikler er knyttet til redusert kognitiv og fysisk utvikling hos barn opp til 6 år. Tilskudd med Limosilactobacillus reuteri (LR) bidrar til å opprettholde en sunn tarmflora og motvirker forstyrrelser i nerve- og hormonsystemet forårsaket av slike flammehemmende stoffer.

Tilskudd kan dempe hormonforstyrrelser

Det anbefales å velge produkter som er frie for flammehemmende kjemikalier, unngå polyuretanskum og å holde det rent hjemme med støvsugere med HEPA-filter og våtrengjøringsmetoder for å minimere oppbygging av giftstoffer. Man kan støtte tarmfloraen ved å eliminere mitokondrietoksiner, ta tilskudd av Akkermansia-bakterier og andre probiotika og bruke naturlig progesteron for å dempe hormonforstyrrelser.

Dette er hovedinnholdet i en artikkel av den amerikanske osteopaten Joseph Mercola 23. januar.

Vår kommentar:

Det er viktig med økt oppmerksomhet på hvordan vi påvirkes av ulike kjemiske stoffer og ikke minst hva man kan gjøre for å motvirke slik eksponering. Denne artikkelen tar fram noen stoffer og tiltak mot dem det er verd å merke seg. IM    

Aktuelt fra Helsemagasinet

None found

Mange blir skeptiske når de blir fortalt at mikrobene i tarmen har avgjørende innflytelse på hvordan hjernen fungerer. Men skepsisen er avtagende.

Av professor emeritus Jan Raa, først publisert på hans blogg.
Raa er engasjert i bedriften Ederagen AS, som produserer kosttilskudd.

Psykiatri og tarm: Den franske legen Philippe Pinel (1745-1826) omtales som psykiatriens far. Han hevdet at årsaken til sinnslidelser er å finne i tarmen, ikke i patologiske forandringer i hjernen. Man visste allerede på Pinels tid at tarmen er forsynt med et stort antall nerveceller, men den gangen kunne man likevel ikke forklare hvordan det som skjer i tarmen, kan påvirke hjernen.

Heller ikke at hjernen kan påvirke tarmen.

Psykiater Henriette Sandven i Helsemagasinets podkast: Hva gjør det med barn og unge å få en livslang diagnose som ADHD?

Stadig flere rammes av depresjon

I de siste tiårene har alvorlig depresjon i sterkt økende grad rammet befolkningen i vestlige land. Utviklingen har skjedd samtidig med økningen av fedme og andre vestlige livsstilssykdommer. Det har lenge vært kjent at det er en sammenheng mellom forstyrrelser i det mikrobielle økosystemet i tarmen og vestlige livsstilssykdommer. Det viser seg at det tilsvarende gjelder for alvorlig depresjon.

Forskning på sammenhengen alvorlig depresjon og tarm-mikrober har utviklet seg raskt det siste tiåret. Det er nå nesten 3000 treff i den amerikanske databasen PubMed på søkeordene «depression gut microbiota», mens det i 2010 var bare 16.

Denne forskningen danner et faglig grunnlag for tiltak mot depresjon og for nye behandlingsmetoder. 

Abonner på Helsemagasinet!

Tarm-hjerne-aksen

Tarm og hjerne er fysisk skilt fra hverandre, men de er innbyrdes i intim kontakt. Det går nervesignaler begge veier gjennom hundretusener av nervetråder i hovednerven (Nervus vagus) som forbinder hjernen med sanseceller i epitelene langs hele tarmkanalen.

Denne forbindelsen kallestarm-hjerne-aksen (Gut-Brain-Axis). Gjennom den mottar hjernen signaler fra fordøyelsesprosessen, tarm-mikrobene og fra immuncellene i tarm-epitelene. Den andre veien går det signaler som regulerer fordøyelsen, immunreaksjoner og mikrobiell aktivitet. Detaljer om hvordan dette skjer ligger utenfor rammen for denne oversikten. Det henvises derfor til en nylig publisert artikkel for grundige beskrivelser (1).

Immunforsvaret sitter i tarmen

Tarmen er kroppens største immunologiske organ, og den har – nest etter hjernen – kroppens største ansamling av nerveceller. Milliarder av mikrober er i stadig kontakt med immuncellene og nervetrådene i tarm-epitelene. Reseptorer i tarmepitelene er «biologiske antenner» som registrerer tarm-mikrober, bestanddeler i maten og signalstoffer som dannes i det immunologiske samspillet mellom tarm-mikrobene og immuncellene. Reseptorer som blir aktivert, gir opphav til biologiske signalstoffer (cytokiner, kjemokiner) som får nervecellene i tarmen til å sende nerveimpulser gjennom tarm-hjerne-aksen til hjernen. Derfra går det signaler tilbake til tarmen og til resten av kroppen.

Forskning dominert av psykologer og psykiatere

Forskningen på psykiske lidelser har naturligvis vært konsentrert om hjernen og derfor vært dominert av psykologer og psykiatere. Men etter at det i løpet av de siste tiårene er blitt dokumentert at psykiske lidelser er påvirket av mikrobesammensetningen i tarmen (2,3), har rammene for denne forskningen blitt mye videre (4).

Transplantasjon av avføring har gitt slående eksempler på at tarmmikrobene påvirker hjernen. Bakteriefrie mus som får transplantert tarmbakterier fra engstelige mus, blir også engstelige, men ikke av bakterier fra «normale» mus. Bakteriefrie mus utvikler adferd som minner om depresjon, dersom de får overført avføring fra personer med alvorlig depresjon, men ikke fra andre.

Status i forskningen

Forskningen på sammenhengen mellom depresjon og mikrobiologien i tarmen er oppsummert og diskutert i en oversiktsartikkel publisert i 2024 (4). Artikkelen har 252 litteraturreferanser og peker på at angst, depresjon og andre nevrologiske forstyrrelser kan dempes ved tiltak som motvirker mikrobiell ubalanse (dysbiose) i tarmen.

Det gjelder å unngå mat som forårsaker betennelse (inflammasjon) i tarmslimhinnene, å øke andelen naturlige matråvarer som motvirker betennelse, og å bruke fermenterte matvarer og ulike tilskudd som bidrar til rikt mikrobeliv i tarmen.

Kosthold, tarmbetennelse og depresjon

Kostholdet kan både forsterke og motvirke depresjon (5,6). Matvarer som forsterker betennelse i tarmen (som ultra-prosesserte produkter), fører til tap av kritisk viktige tarm-mikrober og øker risikoen for alvorlig depresjon. Middelhavsdietten og andre betennelsesdempende kosthold motvirker derimot mentale lidelser (7). Det gjør også fermenterte matvarer (8).

Depresjon er forbundet med for lave nivåer av sink, glutation, koenzym Q₁₀, melatonin og vitamin E (4). Søtsaker øker risikoen for depresjon (4).  Mangel på marine omega-3-fettsyrer – de demper betennelser – kan gi symptomer på depresjon (9). Sjømat gir god kognitiv utvikling (10), kanskje fordi den bidrar til tilstrekkelig inntak av marine omega-3-fettsyrer. Mangel på tryptofan kan ha nevrologiske konsekvenser (11,12). Det er kanskje derfor grunn til å mistenke ugrasmiddelet glyfosat (Roundup) – som hemmer biosyntesen av tryptofan – for å bidra til utviklingen av depresjon (13,14). 

Depresjon og smørsyre

Smørsyre har lenge vært brukt som tilskudd i dyrefôr fordi det fører til bedre tarmhelse, trivsel og vekst hos husdyrene. For å få bedre effekt av smørsyren, blir det i praksis brukt en fettforbindelse (tributyrin = tri-smørsyre-glyserol) som frigjør smørsyren langsomt og slik at den kommer fram til de anaerobe områdene i tarmen, der hvor smørsyren blir produsert naturlig.

Slike studier har vist at smørsyre i tarmen er svært viktig for god tarmhelse. Den motvirker inflammasjon, reparerer dysbiose i tarmmikrobiomet og øker nivået av proteiner som hindrer lekk tarm (15).

Tilskudd av smørsyre eller smørsyreproduserende bakterier er derfor blitt foreslått som én mulig terapi for dysbiotisk tarm (16).

I en frisk tarm blir smørsyre produsert av strikt anaerobe bakterier, først og fremst i slektene Faecalibacterium og Akkermancia. Smørsyren de produserer, er den viktigste energikilden for cellene i tarmslimhinnene. Når disse bakteriene blir skadelidende, svekkes derfor tarm-slimhinnene og det utvikler seg mikrobiell ubalanse som er typisk for mennesker med alvorlig depresjon. For å beholde disse kritisk viktige produsentene av smørsyre i tarmen, er det viktig å unngå alt som kan forårsake betennelse i tarmslimhinnene (17).     

Psykobiotiske tilskudd

Tarmmikrobiomet har stor betydning for livskvaliteten (18). Psykobiotika er preparater av levende mikrober som brukes i den hensikt å motvirke dysbiose og dermed psykiske lidelser. Idéen er ikke ny. For mer enn hundre år siden ble det publisert artikler om behandling av pasienter med psykoser ved hjelp av melkesyrebakterier (19,20). Senere er det vist at tilskudd av probiotiske bakterier hindrer nevrologisk feilutvikling hos barn (21), og mange studier har vist at noen probiotiske preparater demper depresjon, angst og aggressiv adferd (4,22,23). 

Tilskudd av smørsyreproduserende tarmbakterier

Sammenlignet med andre, har mennesker med alvorlig depresjon et lavt antall smørsyreproduserende og strikt anaerobe bakterier i tykktarmen (24), og et høyt antall i aerobe bakterier som forårsaker betennelse. Dette har de til felles med mennesker med vestlige livsstilssykdommer (25), for eksempel fedme. Men den mikrobielle dysbiosen hos mennesker med depresjon er likevel forskjellig fra den hos mennesker med fedme (26).

Det er mange bakteriearter som kan produsere smørsyre, men de aller viktigste er de anti-inflammatoriske og oksygensensitive bakterieartene Faecalibacterium prausnitzii, Akkermancia muciniphila og Roseburia intestinalis. De dør ut i betent tarm, mens de oksygen-tolerante bakteriene som forsterker betennelse i tarmen, vokser opp og bryter ned smørsyren.

Det er nærliggende å tenke seg at tilskudd av strikt anaerobe bakterier vil ha positiv virkning på personer med alvorlig depresjon. Men problemet er at disse bakteriene dør i nærvær av oksygen, selv i svært lave konsentrasjoner. De er derfor vanskelig å holde i live i probiotiske preparater.

Den dominerende produsenten av smørsyre i frisk tarm, Faecalibacterium prausnitzii, er så oksygensensitiv at den ikke egner seg. Den andre hovedprodusenten av smørsyre – Akkermancia muciniphila – er mindre oksygenfølsom. Den finnes på markedet som probiotikum.

Det er sammenheng mellom tap av disse bakteriene og depresjon (27,28). De er derfor gode indikatorbakterier for nye «økologiske» produkter mot depresjon.

Ytre miljøforhold og depresjon

Erfaring og observasjoner har vist at depresjon henger sammen med ytre miljøforhold. Oppvekst på tradisjonelle bondegårder bidrar til å beskytte mot depresjon (29). Barn som vokser opp på bondegårder, er også mindre utsatt for astma og allergi enn andre. Livet på gården – i naturen – kan selvsagt i seg selv virke forebyggende og helbredende. Det er psykologer og mikrobiologer sikkert enige om. Men mikrobiologer vil kanskje i større grad enn psykologer argumentere for at det er den fysiske kontakten med jord, planter og dyr som har størst betydning.

Jordbakterien Mycobacterium vaccae har fått mye oppmerksomhet fordi tilskudd av denne bakterien (dyrket i laboratorium)har virkning mot depresjon og angst (29). Den bidrar også til et rikt og variert tarm-mikrobiom, og den er blant jordmikrobene som mennesker og dyr har levd tett sammen med gjennom hele evolusjonshistorien. Den er blant mikrobene som av den grunn blir omtalt som «gamle venner» (Old Friends).

En studie nylig utført ved Universitetet i Oslo har vist at barn i naturbarnehager er signifikant mindre aggressive enn barn i vanlige bybarnehager (30). Foreløpig er det ikke kjent om mindre aggressivitet hos disse barna har sammenheng med at de har fått en mer gunstig sammensetning på tarm-mikrobiomet.  

Naturstoffer til erstatning for naturkontakt

Kontakt med jord har gunstig virkning på helsen. Det kan henge sammen med at kroppens immunsystem gjennom evolusjonen har blitt tilpasset kontakt med det ekstremt rikholdige mikrobelivet i jord. Men virkningen av jord på depresjon avhenger ikke nødvendigvis av levende jordmikrober.

Det er nylig vist i forsøk med mus at tilskudd av steril jord (autoklavert) reduserer angst, samtidig som jordtilskuddet fører til økt andel strikt anaerobe tarmbakterier (31). Virkningen på tarmmikrobiomet tilsvarer det som ble funnet tidligere med et kunstig jordpreparat (32). Det består av to dominerende komponenter i gammel jord, den ene et sopp-glukan (beta-1,3/1,6-glukan), den andre et huminstoff som blir dannet etter nedbrytning av vedstoff (lignin).

Nylig (2025) er det vist at et ufordøyelig beta-1,3/1,6-glukan-preparat reduserer kronisk stress (33), kanskje fordi dette beta-glukanet motvirker betennelse og derved reduserer tryptofan-oksidasjon i tarmen. Tryptofan er forløperen til serotonin, en sentral humør- og søvn-regulerende neurotransmitter. I betent tarm blir tryptofan i større grad oksidert ved hjelp av enzymet IDO (indoldiamin-2,3-dioksygenase) til produkter som kalles kynureniner, deriblant til den toksiske forbindelsen kinolinsyre som bidrar til stress og depresjon.

Tilskudd av sterilisert jord eller kunstige jordprodukter kan derfor bidra med tilsvarende stimulans som naturlig kontakt med jord.

Kjemiske og mikrobiologiske markører

I tarmen blir det produsert mange andre neurotransmittere enn serotonin, f.eks. dopamin, melatonin, gamma-aminosmørsyre (GABA) og glutaminsyre. Det er vanskelig å danne seg et helhetlig bilde av hvordan de mange biokjemiske og fysiologiske prosessene som blir påvirket av disse signalstoffene, griper inn i hverandre.

Det er derfor i praksis svært komplisert å utvikle produktformuleringer mot depresjon basert på studier av hvordan disse signalstoffene virker hver for seg på mikrobiomet. Det er mer overkommelig å ta utgangspunkt i kliniske observasjoner og andre erfaringer om hva som i praksis har vist seg å virke – og ikke virke – mot depresjon, og bruke kjemiske stoffer (f.eks. tryptofan/kynurenin/kinolinsyre/peptider) og/eller bakterier (f.eks. Faecalibacterium prausnitzii og Akkermancia muciniphila) som markører for å velge ut produktkandidater det er verdt å satse videre på. Bakterier i slekten Blautia er kjent for å fremkalle smerte, og er derfor en markør for produkter det ikke er grunn til å gå videre med.

Det er godt belegg for at psykisk sykdom kan være forårsaket av peptider som blir dannet i tarmen.

Psykofarmaka påvirker mikrobiomet

Psykofarmaka som virker mot depresjon, fører til oppvekst av strikt anaerobe tarmbakterier som går tapt hos mennesker med alvorlig depresjon (34,35). Det er kanskje en viktig grunn til at disse preparatene virker. Det er vanskelig å bedømme forsøk som angivelig har vist at sitrus-rukt fører til redusert depresjon, og at det kan ha sammenheng med oppvekst av Faecalibacterium prausnitzii (36).

Forslag til tiltak

Depresjon minner om vestlige livsstilssykdommer. Begge tilstandene har til felles at mikrobiell artsrikdom i tarmen er redusert og at strikt anaerobe bakteriearter taper i konkurransen med aerobe arter. De anaerobe artene motvirker mens de aerobe forsterker betennelse, og sammen med ultra-prosessert mat som fører til tarmbetennelse, bidrar de til at lidelsene blir kroniske og holdes ved like i en vond sirkel.

Skal man kunne forhindre en slik utvikling, og helst også bryte den vonde sirkelen, er mine forslag: 

1. Unngå ultraprosessert mat og «junk» som fører til tarmbetennelse.
2. Bruk mest mulig naturlige (økologiske) matråvarer i kostholdet, og sett det sammen slik at det ligner på middelhavsdietten og slik våre besteforeldre gjorde det.  
3. Bruk fermenterte matprodukter som del av kostholdet, og i tillegg eventuelt tilskudd av probiotiske bakterier. 
4. Bruk tid i naturen – naturmiljø som er lite skadet av den moderne utviklingen.
5. Erstatt tapet i moderne livsmiljø av naturlig immunologisk stimulans – ved hjelp av naturprodukter som menneskeslekten har vært i kontakt med gjennom hele utviklingshistorien.

Hver for seg vil disse tiltakene ikke nødvendigvis være tilstrekkelige. De bør ses i sammenheng.

Referanser

1. Hwang, Y.K. og Oh, J.S (2025) Interaction of the Vagus Nerve and Serotonin in the Gut–Brain Axis. Int. J. Mol. Sci. 2025, 26, 1160
2. Averina, O.V. et al (2024) Human Gut Microbiota for Diagnosis and Treatment of Depression. Int. J. Mol. Sci.2024,25,5782.
3. Christian L. M. et al (2015) Gut microbiome composition is associated with temperament during early childhood. Brain Behav Immun. March 2015; 45: 118–127
4. Cryan, J. F. & Dinan, T. G. Mind-altering microorganisms: the impact of the gut microbiota on brain and behaviour. Nat. Rev. Neurosci. 13, 701–712 (2012).
5. Staudacher et al (2025) Diet interventions for depression: Review and recommendations for practice. Australian & New Zealand Journal of Psychiatry 2025, Vol. 59(2) 115–127
6. LaChance LR, Ramsey D. (2018) Antidepressant foods: An evidence-based nutrient profiling system for depression. World J Psychiatr 2018; 8(3): 97-104
7. Sanchez-Villegas A.et al.(2013) Mediterranean dietary pattern and depression: The PREDIMED randomized trial. BMC Med. 2013, 11, 208
8. Zhao Y. et al (2020). Antidepresant-like effects of Lactobacillus plantarum DP189 in a corticosterone-induced rat model of chronic stress. Behav Brain Research 2020 Oct 1:395:112853.
9. Liao,Y. et al (2019) Efficacy of omega-3PUFAs in depression: A meta-analysis. Transl. Psychiatry 2019, 9, 190.
10. O´Conner L.E. et al (2025) Seafood and Neurocognitive Development in Children: A Systematic Review Adv Nutr 2025 Feb 14;16(4):100391.
11. Berstad A., Raa J. og Valeur J. (2014) Tryptophan: ‘essential’ for the pathogenesis of irritable bowel syndrome? Scandinavian Journal of Gastroenterology. 2014; 1–6
12. Blankfield A. (2012) A Brief Historic Overview of Clinical Disorders Associated with Tryptophan: The Relevance to Chronic Fatigue Syndrome (CFS) and Fibromyalgia (FM). Int J Tryptophan Res 2012;5:27-32.
13. Chang ET, et al. (2023) Systematic literature review of the epidemiology of glyphosate and neurological outcomes. Int Arch Occup Environ Health. 2023;96(1):1–26.
14. Li J. og Bi H. (2024) Clarification of the molecular mechanisms underlying glyphosate-induced major depressive disorder: a network toxicology approach Annals of General Psychiatry (2024) 23:8, 2-9
15. Ning Yan et al (2023) Tributyrin alleviates gut microbiota dysbiosis to repair intestinal intestinal damage in antibiotic-treated mice PLoS ONE 18(7): e0289364
16. Deleu S. et al (2021) Short chain fatty acids and its producing organisms: An overlooked therapy for IBD? EBioMedicine 66 (2021) 103293
17. Valles-Colomer, M. et al (2019) The neuroactive potential of the human gut microbiota in quality of life and depression. Nat. Microbiol. 2019, 4, 623–632.
18. Kiecolt-Glaser J. K. et al (2015). Inflammation: depression fans the flames and feasts on the heat. Am J Psychiatry 2015; 172: 1075-1091
19. Phillips G.P. (1910) The treatment of melancholia by the lactic acid bacillus. J Mental Sci 1910, 56:422-31
20. Julianelle L.A. and Ebaugh F.G. (1923) Implantation of Bacillus acidophilus in persons with psychosis. Arch Neurol Psychiatr 1923, 9:769-77
21. Khanna H. N. et al (2022) Emerging Role and Place of Probiotics in the Management of Pediatric Neurodevelopmental Disorders. Euroasian J Hepato-Gastroenterol 2022;12(2):102-108.
22. Pinto Sanchez M.I. et al (2017) Probiotic Bifidobacterium longum NCC3001 Reduces Depression Scores and Alters Brain Activity: A Pilot Study in Patients With Irritable Bowel Syndrome. Gastroenterology 2017, 153, 448–459.
23. Baiao,R. et al (2023) Multispecies probiotic administration reduces emotional salience and improves mood in subjects with moderate depression: A randomised, double-blind, placebo-controlled study. Psychol. Med. 2023, 53, 3437–3447.
24. Kovtun, A.S. et al (2022) Alterations of the Composition and Neurometabolic Profile of Human Gut Microbiota in Major Depressive Disorder. Biomedicines 2022, 10, 2162.
25. Carter M.M. et al (2023) Ultra-deep sequencing of Hadza hunter-gatherers recovers vanishing gut microbes. Cell186, 1–14, July 6, 2023)
26. Annadora J. et al (2015) Obese-type Gut Microbiota Induce Neurobehavioral Changes in the Absence of Obesity. Biol Psychiatry. 2015 April 1; 77(7): 607–615.
27. Wang X et al (2025) Utilizing metagenomic profiling and machine learning model to identify bacterial biomarkers for major depressive disorder
    Front. Psychiatry 16:1539596.
28.  Penghong L. et al (2024) Characteristics of gut microbiota and its correlation with hs-CRP and somatic symptoms in first-episode treatment-naive major depressive disorder. J Affect Disorder 2024 July 1:356:664-671
29. Dawud L M et al (2023) Evolutionary Aspects of Diverse Microbial Exposures and Mental Health: Focus on “Old Friends” and Stress Resilience. Curr Top Behav Neurosci; 61: 93-117
30. Nga Nguyen et al (2024) A Quantitative Comparison of Patterns of Play and Conflict in Nature Preschool and Traditional Preschool Children in Norway International Journal of Early Childhood https://doi.org/10.1007/s13158-024-00394-1
31. Na Li et al (2024) Sterile soil mitigates the intergenerational loss of gut microbial diversity and anxiety-like behavior induced by antibiotics in mice. Brain, Behavior, and Immunity 115,179–19
32. Raa J et al (2019/2023) Deconstructed soil composition. Patent (11) 346800 (13)(  https://www.apollon.uio.no/artikler/2019/3_tarmflora.html)
33. Xin-Yao Luo et al (2025) Structural characteristics and potential antidepressant mechanism of a water-insoluble β-1,3-glucan from an edible fungus Wolfiporia cocos Carbohydrate Polymers 348, Part A, 15 January 2025, 122773
34. Borgiani G. et al (2025) The bidirectional interaction between antidepressants and the gut microbiota: are there implications for treatment response? International Clinical Psychopharmacology Vol 40 No 1 p3-26
35. Hoisington A. J. et al (2024) Longitudinal influence of prescribed antidepressants on fecal and oral microbiomes among veterans with major depressive disorder J Neuropsychiatry Clin Neurosci 2024 Spring;36(2):151-159
36. Samuthpongtorn C. et al (2024) F. prausnitzii potentially modulates the association between citrus intake and depression Microbiome 2024 Nov 14;12(1):237

Jeg er enig med psykiater Henriette Kirkaune Sandven i at ADHD er reelt, men i Helsemagasinets podkast burde hun enda tydeligere påpekt at det handler om en symptomklassifikasjon.

Av biolog og fagredaktør Iver Mysterud.
Kommentaren er et svar til Helsemagasinets podkastepisode med psykiater Henriette Kirkaune Sandven 1. april.

Jeg har lest mye av Sandven og kolleger siden boka «Diagnosefellen» kom ut, og jeg har fulgt de siste månedenes debatt om diagnostisering og behandling av ADHD. Sandven er modig og flink, og jeg stiller meg bak veldig mye av det hun faglig står for.

Jeg er imidlertid grunnleggende uenig med henne på noen punkter, som trolig skyldes at hun faglig ikke er godt nok belest i ernæringsfaget, miljømedisin/toksikologi og på strålingsfeltet. I tillegg definerer jeg ”biologi” helt annerledes enn det man gjør i den ”biologiske psykiatrien”.

Årsaken til symptomene kan variere, og personer med ADHD skriker etter å få en årsaksdiagnose. Dette vil Sandven trolig være enig med meg i, det kom så vidt fram på slutten av episoden av podkasten.

Den ”biologiske psykiatrien” har kidnappet ”biologibegrepet”

Jeg skiller meg fra den todelingen Sandven trekker opp mellom den ”biologiske psykiatrien” og den mer psykososialt orienterte psykiatrien. Den ”biologiske psykiatrien” har på en måte kidnappet ”biologibegrepet”.

For meg som biolog er ”biologi” mye bredere enn den ”biologiske psykiatrien” oppfatter den. I praksis leter psykiatrien kun etter avvik i nervesystemet, kjemiske signalstoffer og eventuell annen avvikende fysiologi.

Ernæring, miljømedisin, giftstoffer, stråling…

Biologi handler om mye mer enn dette, blant annet alt som har med ernæring og livsstil å gjøre. I tillegg handler miljø om mye mer enn det psykososiale.

Ernæring og livsstil kan også oppfattes som miljø. I tillegg er det ved ADHD relevant å se på andre faktorer, blant annet miljømedisin, giftstoffer, og stråling. Derfor bør vi spørre om ikke en del pasienter med for eksempel ADHD burde behandles i somatikken, enten i stedet for eller i tillegg til i psykiatrien.

I framtiden ser jeg for meg at psykiatere er mye bredere utdannet enn i dag, slik at de selv med den største selvfølge utreder alle mulige årsaksfaktorer.

Video med Jørgen Kjønø: – Aldri vært så psykisk syk som da jeg gikk på «medisiner».

Et spekter av årsaker til ADHD

Det er et vidt spekter av årsaker til ADHD-symptomer, fra hjerneskader til pusteproblemer (for lite oksygen til hjernen), fra parasittinfeksjoner til stoffskifteproblemer, fra genetiske feil/syndromer til manglende fysisk aktivitet, fra giftstoffer i hjernen til stråling, fra et spekter av psykososiale årsaker til ernæringsfaktorer.

For mange år siden leste jeg en bok av en amerikansk nevropsykiater, Sydney Walker, som formet mitt syn, se bokomtale.Temaet har engasjert meg i mange år.

Abstinenser av medikamenter

I podkasten forteller Sandven om sin opplevelse med epilepsimedikamenter hun tar. Jeg mener at abstinens er en korrekt betegnelse på hendelsen hun forteller om da hun ble uvel fordi hun glemte å ta medikamentene. Dette gjelder også for medikamenter som brukes ved depresjon, et viktig poeng hos Peter C. Gøtzsche i hans nyeste psykiatribok, Is psychiatry a crime against humanity?.

I podkasten sier Sandven at hun synes det er rart å bruke ”abstinens” i psykiatrien og nevnte det engelske begrepet ”withdrawal”. Men det skal så vidt jeg vet oversettes med nettopp ”abstinens”. Jeg er overbevist om at man kan få abstinens av epilepsimedikamenter.

I fjor høst diskuterte jeg det med en erfaren epilepsiforsker og -behandler. Han var åpen for at alle medikamenter som påvirker nervesystemet, kan gi abstinens ved seponering. Men dette er altså en hypotese, som jeg tror vil få en viss faglig støtte når/hvis den blir testet. Jeg baserer min vurdering på mye jeg har lest om medikamenter, blant annet hos Gøtzsche. Dessuten på de tallrike observasjoner av min epilepsirammede datter når vi har forsøkt å trappe ned dosen på medikamenter. Jeg kaller det abstinensutløste epilepsianfall, i mangel av et etablert faguttrykk.

Psykiaterne bør lete bredere etter årsaker

Alt i alt var det befriende å høre en erfaren psykiater som Sandven være ærlig om grunnleggende utfordringer i psykiatrien. Det er min klare overbevisning at alle psykiatere vil få det lettere i møte med pasienter, hvis de hadde orientert seg bredere i mulige årsaker. De hadde da fått flere verktøy i verktøykassa.

Diagnosekriterene for ADHD kan være problematiske; for mange lett rammede får en diagnose og behandling de ikke burde hatt, mens for mange tungt rammede ikke får den behandlingen de trenger, ett av Sandvens poenger.

Mye av dette ville løst seg selv hvis pasientene hadde blitt mye bredere utredet for årsaker enn de blir i dag.

Få full tilgang til Helsemagasinet – på papir og nett!

– Over halvparten av dem som får diagnosen ADHD i barnealder, fyller ikke lenger kriteriene for den når de er 25 år. Likevel formidles det som en varig diagnose, sier psykiater Henriette Kirkaune Sandven.

– Her har det skjedd en glipp, og jeg frykter at legemiddelindustrien har mye å si. Den får jo livslange kunder. 

Sandven har mer enn 15 års erfaring fra BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.

Hypotesen om «kjemisk ubalanse i hjernen»

I 1980 kom hypotesen om at mange psykiske lidelser skyldes «ubalanse i hjernens hormonnivå som kan kompenseres med medikamenter». Det er fortsatt kun en hypotese, og mye tyder på at den står for fall. Sandven tviler på at den noen gang vil bli verifisert.
 – Det hadde vært en ekstrem lettelse for meg om vi med biologisk metode kunne påvise ADHD. 

– Hvor ofte skriver du ut medikamenter til barn og unge mens du mener at det er feil? 
– Ganske ofte. Det er et tungt ansvar. 

Blant annet derfor skrev hun boka «Diagnosefellen – om sykeliggjøringen av norske barn.» Den truer både hennes profesjon, arbeidsplass og legemiddelindustrien, mener hun.

– Vi bør stille spørsmål om barn i det hele tatt skal ha medikamenter. Behandler vi dem riktig? 

Psykiater Alan Francis ledet arbeidet med diagnosemanualen DSM-4. Da den neste utgaven kom, omtalte han den som «et monster.» 
– Vi er i ferd med å overbehandle de bekymrede friske og underbehandle de alvorlig syke, har han uttalt.

Hør psykiater Henriette Kirkaune Sandven om: 

• Myten «kjemisk ubalanse i hjernen» 
  –  Den kom i en diagnosemanual fra 1980 der psykisk lidelse ble gjort til sykdom. Intensjonen var god, men legemiddelfirmaene kastet seg over hypotesen, og den har dessverre fått regjere. 
• Myten om at «dersom medikamentet har effekt, så betyr det at du har lidelsen den er ment å behandle.»
  – Alle har effekt av prestasjonsfremmende, narkotiske stoffer. 
• Myten om at medikamenter «korrigerer ubalanse».
  – I virkeligheten SKAPER de ubalanse.
• «Tidlig innsats», eller tidlig identifisering av avvik som uansett ville gått seg til? 
• Skolen – en helsetrussel: mer stress og mindre trivsel.
• At flere akutte innleggelser skyldes lovlige medikamenter enn ulovlige rusmidler.

Helsemagasinet: uavhengig, oppdatert kunnskap om helse, abonner på papir eller nett!

Gunn Helen Kristiansen i kronikk: – I tidligere tider var det kvinner som hadde ansvaret for behandling av sinnets helse. Rolig samtale, nærvær, regelmessige måltider og søvn hjalp nok godt. Da legene overtok kvinnenes domene, ble psykiske reaksjoner omtalt og behandlet som sykdom.

ME og fibromyalgi har mye til felles. Mange opplever utmattelse, smerter og problemer med søvn og konsentrasjon. Det kan være vanskelig å skille tilstandene fra hverandre.

Av Thor Foseid, først publisert i Facebookgruppen Spør Thor.

Det finnes en hypotese om at ME (Myalgisk encefalomyelitt) og fibromyalgi kan utvikle seg hos personer som over tid presser kroppen for hardt. Ofte uten tilstrekkelig restitusjon – altså et slags «kronisk overforbruk av energi». Dette er kjent som «push-crash»-syklusen.

Min kliniske erfaring tilsier at dette er riktig, selv om det ikke er godt vitenskapelig dokumentert.

Felles symptomer for ME og fibromyalgi:

• Kraftig utmattelse, som ikke blir bedre av å hvile
• Smerter i muskler og ledd uten synlig skade
• Søvnproblemer, og man våkner ikke uthvilt
• Konsentrasjonsvansker og “hjernetåke”
• Overfølsomhet for lyd, lys, stress eller fysisk aktivitet
• Forverring etter aktivitet – særlig typisk for ME

Hva kan ME og fibromyalgi skyldes?

Det er ikke én enkel årsak, men mange forteller om lignende ting som skjedde før sykdommen begynte:

• De presset seg lenge fysisk eller psykisk, uten nok pauser
• De hadde mye stress over lang tid
• Noen ble syke etter en infeksjon
• Andre hadde vært “flinke piker/gutter” som alltid skulle prestere

Langvarig stressbelastning

• Kronisk fysisk eller psykisk stress kan over tid føre til dysregulering i nervesystemet, spesielt i det autonome og sentrale nervesystemet
• Kan gi sentral sensitisering, der smertenervesystemet blir overfølsomt – en kjent mekanisme ved fibromyalgi

“Overpresterende personlighet”

• Flere beskrivelser pasienter med fibromyalgi og ME som:
• Pliktoppfyllende
• Høypresterende
• Dårlige på å lytte til kroppens signaler
• Hypotesen er at disse personene kan overbelaste systemet i årevis, før det til slutt “kollapser” i form av fibromyalgi

Traumer og emosjonell belastning

• Det er dokumentert en høy forekomst av tidlige traumer eller langvarig emosjonell belastning hos mange med fibromyalgi
• Dette kan bidra til langvarig aktivering av stressresponssystemet (HPA-aksen)

Hva skjer i kroppen?

Selv om kroppen ser “normal” ut, kan det ha skjedd forandringer inne i nervesystemet:

• Smertesystemet blir overfølsomt – ting som vanligvis ikke gjør vondt, begynner å gjøre det
• Kroppen bruker unormalt mye energi på små ting
• Søvnen virker ikke som den skal
• Mange opplever at kroppen er i konstant “alarmberedskap” – selv når det ikke er fare

Hjelper et ketogent kosthold?

• For fibromyalgi synes effekten å være svært positiv
• For ME er effekten varierende

Er livet ditt styrt av «venterus»? Våg å tenke tanken fullt ut!

Av Thor Foseid, først publisert i gruppen «Spør Thor».

For tusenvis av år siden brukte mennesker hele livet på én ting: Å skaffe mat for å overleve. Jakt, sanking og bevegelse var hverdagen.
Kroppen vår – og hele vårt stoffskifte – ble formet gjennom millioner av år med nettopp dette som utgangspunkt.

Så skjedde noe. Vi begynte å dyrke. Vi la til korn, ris, linser og senere poteter. Og i moderne tid – sukker.

Plutselig trengte vi ikke å jakte. Plutselig var mat overalt. Men… kroppen vår er fortsatt den samme.

80 prosent av det vi spiser i dag fantes ikke da menneskekroppen ble formet av evolusjonen. Kroppen forventer en type drivstoff, men vi gir den noe helt annet. Og så undrer vi oss over hvorfor den ikke fungerer som den skal.

Mat har blitt et rusmiddel

Vi trenger ikke tenke på mat. Den er alltid der. Men aldri før har vi tenkt mer på mat enn vi gjør i dag. Vi snakker om mat, ser på mat, drømmer om mat, trøster oss med mat. Mat er ikke lenger drivstoff –
det er underholdning, kos, sosialt lim og flukt.
Hvorfor?
Fordi dagens karbohydratrike mat er avhengighetsskapende. Den trigger belønningssenteret i hjernen. Vi får et lite dopamin-kick. Vi spiser – og vil ha mer.

Mat gir «venterus»

Kjenner du til begrepet «venterus» fra alkoholavhengighet? Det er når man får rusfølelse – bare av tanken på å snart drikke. Hjernen begynner å frigjøre signalstoffer – før man i det hele tatt har drukket.

Nå, tenk på hvordan du reagerer på lukten av ferskt brød, synet av kake, tanken på en sjokoladebit.

Mat har blitt et lovlig, sosialt akseptert rusmiddel. Og som med all avhengighet: det gir kortvarig nytelse – og langvarig skade.

Overvekt og livsstilssykdommer

Hva gjør vi så? Vi vet at maten skader oss. Vi vet at den gir overvekt, betennelser og livsstilssykdommer. Men i stedet for å fjerne årsaken, prøver vi å dempe symptomene med medisiner.

Vi kaster vann på bålet – og heller på litt bensin samtidig. Resultatet? Flammene sluker oss – langsomt, men sikkert.

Helt ærlig: Er livet ditt styrt av «venterus»? Har du mistet kontrollen over forholdet til mat – uten å merke det selv? Hvem har egentlig makta – du eller matindustrien?

Liker du papir eller digitalt best? Hos oss kan du velge!

Jeg har stadig sett i kommentarfeltene at «ingen kjenner en uvaksinert som har fått long covid.» Jeg har lyst til å dele noen tanker.

Av Guro Høgberg, først publisert på hennes Facebookprofil Hun har ikke tatt koronavaksinen.

Kanskje koker det hele ned til det problematiske i begrepet «long covid». Begrepet covid vekker mye følelser. Ingen var uberørt, kollektivt var det frykt som rådet. Long covid høres dertil skummelt ut.

Long covid er definisjonen på senvirkninger av gjennomgått covidinfeksjon, og at det oppstår etter infeksjon, er ikke noe nytt. De aller fleste kjenner noen som har slitt etter kyssesyken, men vi kaller det ikke long kyssesyke av den grunn.

Utmattet etter covid

Jeg hadde covid i februar 2022. Det var to dager med en ganske mild influensa. Dette gikk jo fint, tenkte jeg. Men utmattelsen som kom etterpå, gikk aldri helt over. Jeg var sykemeldt noen måneder og fikk påvist svært lave jernnivåer, ellers var alt normalt.

Det var som om jeg hadde mistet et gir – i perioder to gir. På de dårligste dagene var jeg tilbake til utmattelsen jeg fikk etter svineinfluensavaksinen. Akkurat dét var skremmende å kjenne på.

Høsten 2023 er jeg hos min fastbiopat. Hun ser på meg og sier:
– Jeg tror du har long covid.
Dét var overraskende! Blodbildet mitt viste tydelige tegn. Hun fortalte at blodbildet til mennesker med gjennomgått kyssesyke og covid har mange fellestrekk. Jeg lærte også at dette gjelder både vaksinerte og uvaksinerte. Noen vaksinerte er utmattet selv om de ikke har gjennomgått covid-sykdom. Nyansene finnes, også her!

Binyretretthet

Siden høsten 2023 har jeg lagt brikke for brikke for å hente tilbake de to girene. Jeg er heldig med et støtteapparat av helhetsterapeuter som har lagt puslespillet sammen med meg. Jeg har lest haugevis av bøker, og poletten ramlet for alvor ned i vinter da jeg kom over en bok om binyretretthet.

Virusinfeksjon stresser binyrene. Når de ikke lenger greier å holde tritt med produksjonen av kortisol, klapper de sammen – svært enkelt forklart.
Symptomene? Utmattelse, lav energi, søvnproblemer, lavt blodtrykk, konsentrasjonsvansker, hormonelle ubalanser og muskel- og leddsmerter. Jeg huket av på alle! Sannsynligvis var covid dråpen, men ikke årsaken alene. Binyrene påvirkes av alt stress.

Jeg gjorde i hovedsak to ting:

• Begynte å støtte binyrene.
• Avgiftet kroppen med zeolitt og fikk balansert mineralstatusen i kroppen.

Jeg hadde også to svært virkningsfulle hypnosessions som var til stor hjelp.

Energien begynte å vende tilbake. Jeg begynte å sove gjennom natten. Syklusen stabiliserte seg. Smertene i kroppen avtok gradvis.

I februar tok jeg enda et grep; jeg gikk helt lavkarbo. Nå den siste uken har jeg gått over til ketogen kost. Energien stiger og stiger!

Mulig å bli kvitt

Hvorfor jeg deler dette? Fordi jeg vil at flest mulig skal vite at long covid (eller long virus som jeg velger å kalle det) er mulig å bli kvitt. Kanskje leter vi bare på feil sted etter løsningene.

Legen min var en veldig god støtte da sykmelding var eneste løsningen. Men det er hos de såkalte alternativbehandlerne jeg har fått hjelp.

Vi har en sykmeldingsstatistikk som taler for seg. Tenk om det konvensjonelle og det tradisjonelle kunne samarbeidet. Det ville syntes på statistikkene!

FB-siden «Spør Thor» er ikke en side for åpen diskusjon. Det som formidles på siden er erfaring som er høstet gjennom 25 år, basert på et ketogent kosthold. I hovedsak uten svinekjøtt.

Thor Foseid svarer forsker og svinebonde Eli Johanne Gjerlaug Enger på hennes forsvar av svinekjøtt. Hun er kritisk til blant annet at informasjon om svinekjøtt blir fjernet i Facebookgruppen «Spør Thor.» Gruppen formidler blant annet kostplaner.

Visse kostplaner inneholder svinekjøtt og kan velges av de som ønsker, men anbefales kun til helt friske, normalvektige.

De fleste som ønsker å få råd om hvilket kosthold de bør velge, er ikke normalvektige og heller ikke friske. Som regel har de et sett av forskjellige livsstilssykdommer, oftest basert på lavgradige og autoimmune betennelser.

Det viser seg, og bekreftes ofte av medlemmer på siden, at de får tilbake revmatiske smerter så fort de innfører svinekjøtt. Ofte er det nok med ett måltid for at det skal skje.

Skal ikke fremme næringsinteresser

«Spør Thor» er ikke en side som skal fremme noen former for næringsinteresser, ei heller overordnede politiske mål. Det er en type hensyn som gjør et helsefremmende kosthold til en salderingspost i et håp om lengst mulig å kunne opprettholde og forsvare politiske målsettinger. Rådene som blir gitt på «Spør Thor», er både et resultat av hva nyere forskning på et ketogent kosthold viser. Samtidig er det godt forankret i erfaringer og tilbakemeldinger fra titusener av personer som gjennom 25 år. Hvert år får flere tusen et nytt liv gjennom å følge våre kostplaner.

Om siden «Spør Thor» mister troverdighet ved at jeg fremmer mine synspunkter om svinekjøtt, så bør jeg være den første til å være opptatt av det – ikke andre.

Forskning kan rigges etter interessegrupper

Det gjennomføres på løpende bånd forskning som har til hensikt å bevise det visse interessegrupper ønsker å få bevist. Og som de samme gruppene eller politiske myndigheter (som ofte har sammenfallende interesser), har en interesse av å finansiere.

Problemet er at alt lar seg bevise gjennom studier, bare de rigges på den rette måten. Derfor er den beste studien den som baserer seg på tilbakemeldinger fra titusener av mennesker som selv rapporterer hva som gir negative helseutfordringer – blant annet ved inntak av svinekjøtt hos personer som har kroniske betennelser.

Mest solgt fordi det er billigst

At svinekjøtt er Norges mest solgte kjøtt, er naturlig da prisen er svært lav i forhold til annet kjøtt. Da de fleste livsstilssykdommer består av former for kroniske betennelser, bør det være et viktig signal for å sjekke sammenhengen mellom svinekjøtt og livsstilssykdommer ekstra nøye. Det skjer hos de som benytter våre kostplaner, men resultatet er ikke «spiselig» for næringen, og for politiske myndigheter.

Når omega-3 fra rapsolje og linfrø sammenlignes med omega-3 fra fisk, blir det så usaklig at det ikke har krav på noen kommentar.

Og for å avslutte der jeg startet; «Spør Thor» er ingen diskusjonsside, men for de som ønsker å teste ut et ketogent kosthold, med eller uten svinekjøtt.

– Hvis målet er å spre kunnskap og erfaringer, kan ikke Facebook-gruppen din være underlagt slik sensur, Thor Foseid. En åpen dialog er avgjørende for å fremme læring og utveksling av informasjon.

Ytring av Eli Gjerlaug Enger, forsker (PhD) i Norsvin SA og grisebonde
Thor Foseid er informert om teksten, Helsemagasinet følger opp med svaret fra ham.

Den 10. mars dukker det opp et spørsmål i Facebook-gruppen «Spør Thor»: «Hvorfor skal man unngå svinekjøtt?» Flere kommentarer følger, noen positive til svinekjøtt og noen negative. Jeg benytter anledningen til å skrive litt om omega-6 og omega-3 fettsyrer i svinekjøtt, da du ofte deler informasjon om svinekjøtt som kan være misvisende.

Fjernet

Men etter bare noen minutter er det jeg skrev fjernet. Jeg skriver det samme innlegget på nytt, men det blir også fjernet. Etter hvert fjernes også alle innlegg der svinekjøtt omtales positivt. Bare noen få kommentarer blir spart, og det er de som beskriver svinekjøtt som betennelsesfremmende og en kilde til urinsyre. En kommentar som påpeker at også flere andre matvarer er kilder til urinsyre, og den påfølgende diskusjonen, blir også sensurert bort.

Når man har en Facebook-gruppe med 80 000 følgere, er denne formen for sensur etter min mening noe på kanten. Administratorer av en Facebook-gruppe har rett til å moderere innhold og fjerne kommentarer i henhold til gruppens egne regler. Dette regnes ikke som ulovlig sensur, siden det er en privat plattform. Problemet her er ikke nødvendigvis juridisk sensur, men heller hvordan selektiv moderering påvirker kunnskapsformidlingen i et så stort forum.

Er ikke poenget med siden at folk som er nysgjerrige på lavkarbokosthold skal lære av hverandres erfaringer?

Kan undergrave troverdighet

Når en gruppe promoteres som en plattform for læring, men samtidig fjerner informasjon som er faglig underbygget, kan det undergrave troverdigheten. Hvis bare de som har noe negativt å si om svinekjøtt blir hørt og får sine kommentarer stående, da skapes det et uriktig narrativ om svinekjøtt. Sensuren kan også føre til et ekkokammer hvor bare én versjon av sannheten får stå, noe som i verste fall kan påvirke medlemmers helsevalg på feil grunnlag.

Jeg har forsket på svinekjøttkvalitet i 20 år, møtt mange mennesker og holdt mange foredrag. Det er faktisk relativt sjeldent at jeg møter noen som reagerer negativt på svinekjøtt. Noen få kan reagere på urinsyre, og svinekjøtt kan gi mer urinsyre enn for eksempel storfekjøtt. Dette viser også studiet jeg refererte til på Facebook. Jeg kjenner imidlertid folk med reumatiske lidelser som ikke merker noen uheldige effekter av svinekjøtt. Svinekjøtt er det kjøttslaget vi spiser mest av i Norge, og med et stort mangfold av produkter skaper svinekjøtt matglede for både hverdag og fest.

Norske griser spiser norsk korn og raps

Det jeg skrev i ‘Spør Thor’-gruppen var: «Norske griser spiser norsk korn og raps, og har derfor et relativt gunstig omega-6/omega-3-forhold. Denne norske studien viser svært positive effekter av svinekjøtt på både klassiske og nye kardiovaskulære risikomarkører: A Four-Arm Crossover Study.

Særlig i USA fôres griser på mye mais og soya, og da får de en altfor høy omega-6/omega-3-ratio. Norske griser får veldig lite soya og ikke noe mais. I alle tilfeller har svinekjøtt særlig mye omega-9, som er en gunstig fettsyre.» Jeg ønsker en forklaring på hva som var så problematisk med dette innlegget at det måtte fjernes, to ganger.

Feil om omega-6 og -3

Jeg benytter anledningen til å korrigere noen misforståelser om omega-6 og omega-3. Den 7. mars publiserte du i ditt innlegg: Utilbørlig samrøre! Mills margarin er ikke «ett fett». Jeg støtter deg i kritikken av Mills, samrøret med Helsedirektoratet, og jeg støtter at du fremmer smør framfor margarin. Men mye av det andre du skriver viser at du er på tynn is. Omega-3 fra plantekilder, som alfa-linolensyre (ALA), er ikke verdiløst, som du skriver.

Selv om omdanningen av ALA til EPA og DHA er ineffektiv, har ALA i seg selv helsefordeler, inkludert reduksjon av betennelse og risiko for hjerte- og karsykdommer. Påstanden om at forholdet 2:1 mellom omega-6 og omega-3 er helsefremmende kun hvis omega-3 kommer fra fisk og alger, er misvisende.

Selv om plantebasert omega-3 er mindre effektivt, kan et forhold på 2:1 fortsatt ha helsefordeler. Det er ingen vitenskapelig støtte for at forholdet bør være 1:5 når omega-3 kommer fra planter, som du hevder. Det er heller ikke mulig å finne matvarer med en slik ratio.

Fettsyreprofil

Gris og kylling som har fått omega-3-rike råvarer som linfrø og rapsfrø, får en gunstig fettsyreprofil og kan, som fisk, være en kilde til langkjedede omega-3 fettsyrer (EPA og DHA). Norske griser har nå slike gunstige fettsyrer, tilsvarende de som også beitedyr får når de hovedsakelig spiser gress, takket være betydelige mengder raps i kraftfôret.

Det er derfor feil å påstå at svinekjøtt er betennelsesfremmende på grunn av for mye omega-6-rike fettsyrer. Forholdet mellom omega-6 og omega-3 i mais er omtrent 46:1, mens raps har et forhold på 2:1. Vi må derfor slutte å bruke en tilfeldig internasjonal gris som beskrivelse for norsk gris, det er jo ikke «et fett» hvilke råvarer fettet i svinefôret kommer fra.

Det er viktig å ha en åpen og balansert diskusjon om kosthold og helse, spesielt i store forum som ‘Spør Thor’-gruppen. Sensur motvirker formålet med slike grupper. Ved å dele kunnskap og erfaringer, kan vi alle lære mer og ta bedre informerte valg, og støtte hverandre i jakten på sunnere kosthold.

Mange opplever at svinekjøtt er en utmerket matvare for et lavkarbokosthold, det er derfor synd at disse stemmene ikke blir hørt.

Referanse

Norsk artikkel om human ernæring som viser svært gunstige helseeffekter av et kosthold med mye svinekjøtt og ellers sunne råvarer.

Studier på mus viser at tilskudd av en spesiell bakterie hjelper mot atferdsproblemer og metabolske ubalanser hos avkom, spesielt hunner.

Prenatal eksponering for polybromerte difenylestere (PBDE) fra husholdningsartikler er knyttet til redusert kognitiv og fysisk utvikling hos barn opp til 6 år. Tilskudd med Limosilactobacillus reuteri (LR) bidrar til å opprettholde en sunn tarmflora og motvirker forstyrrelser i nerve- og hormonsystemet forårsaket av slike flammehemmende stoffer.

Tilskudd kan dempe hormonforstyrrelser

Det anbefales å velge produkter som er frie for flammehemmende kjemikalier, unngå polyuretanskum og å holde det rent hjemme med støvsugere med HEPA-filter og våtrengjøringsmetoder for å minimere oppbygging av giftstoffer. Man kan støtte tarmfloraen ved å eliminere mitokondrietoksiner, ta tilskudd av Akkermansia-bakterier og andre probiotika og bruke naturlig progesteron for å dempe hormonforstyrrelser.

Dette er hovedinnholdet i en artikkel av den amerikanske osteopaten Joseph Mercola 23. januar.

Vår kommentar:

Det er viktig med økt oppmerksomhet på hvordan vi påvirkes av ulike kjemiske stoffer og ikke minst hva man kan gjøre for å motvirke slik eksponering. Denne artikkelen tar fram noen stoffer og tiltak mot dem det er verd å merke seg. IM    

Aktuelt fra Helsemagasinet

None found

Mange blir skeptiske når de blir fortalt at mikrobene i tarmen har avgjørende innflytelse på hvordan hjernen fungerer. Men skepsisen er avtagende.

Av professor emeritus Jan Raa, først publisert på hans blogg.
Raa er engasjert i bedriften Ederagen AS, som produserer kosttilskudd.

Psykiatri og tarm: Den franske legen Philippe Pinel (1745-1826) omtales som psykiatriens far. Han hevdet at årsaken til sinnslidelser er å finne i tarmen, ikke i patologiske forandringer i hjernen. Man visste allerede på Pinels tid at tarmen er forsynt med et stort antall nerveceller, men den gangen kunne man likevel ikke forklare hvordan det som skjer i tarmen, kan påvirke hjernen.

Heller ikke at hjernen kan påvirke tarmen.

Psykiater Henriette Sandven i Helsemagasinets podkast: Hva gjør det med barn og unge å få en livslang diagnose som ADHD?

Stadig flere rammes av depresjon

I de siste tiårene har alvorlig depresjon i sterkt økende grad rammet befolkningen i vestlige land. Utviklingen har skjedd samtidig med økningen av fedme og andre vestlige livsstilssykdommer. Det har lenge vært kjent at det er en sammenheng mellom forstyrrelser i det mikrobielle økosystemet i tarmen og vestlige livsstilssykdommer. Det viser seg at det tilsvarende gjelder for alvorlig depresjon.

Forskning på sammenhengen alvorlig depresjon og tarm-mikrober har utviklet seg raskt det siste tiåret. Det er nå nesten 3000 treff i den amerikanske databasen PubMed på søkeordene «depression gut microbiota», mens det i 2010 var bare 16.

Denne forskningen danner et faglig grunnlag for tiltak mot depresjon og for nye behandlingsmetoder. 

Abonner på Helsemagasinet!

Tarm-hjerne-aksen

Tarm og hjerne er fysisk skilt fra hverandre, men de er innbyrdes i intim kontakt. Det går nervesignaler begge veier gjennom hundretusener av nervetråder i hovednerven (Nervus vagus) som forbinder hjernen med sanseceller i epitelene langs hele tarmkanalen.

Denne forbindelsen kallestarm-hjerne-aksen (Gut-Brain-Axis). Gjennom den mottar hjernen signaler fra fordøyelsesprosessen, tarm-mikrobene og fra immuncellene i tarm-epitelene. Den andre veien går det signaler som regulerer fordøyelsen, immunreaksjoner og mikrobiell aktivitet. Detaljer om hvordan dette skjer ligger utenfor rammen for denne oversikten. Det henvises derfor til en nylig publisert artikkel for grundige beskrivelser (1).

Immunforsvaret sitter i tarmen

Tarmen er kroppens største immunologiske organ, og den har – nest etter hjernen – kroppens største ansamling av nerveceller. Milliarder av mikrober er i stadig kontakt med immuncellene og nervetrådene i tarm-epitelene. Reseptorer i tarmepitelene er «biologiske antenner» som registrerer tarm-mikrober, bestanddeler i maten og signalstoffer som dannes i det immunologiske samspillet mellom tarm-mikrobene og immuncellene. Reseptorer som blir aktivert, gir opphav til biologiske signalstoffer (cytokiner, kjemokiner) som får nervecellene i tarmen til å sende nerveimpulser gjennom tarm-hjerne-aksen til hjernen. Derfra går det signaler tilbake til tarmen og til resten av kroppen.

Forskning dominert av psykologer og psykiatere

Forskningen på psykiske lidelser har naturligvis vært konsentrert om hjernen og derfor vært dominert av psykologer og psykiatere. Men etter at det i løpet av de siste tiårene er blitt dokumentert at psykiske lidelser er påvirket av mikrobesammensetningen i tarmen (2,3), har rammene for denne forskningen blitt mye videre (4).

Transplantasjon av avføring har gitt slående eksempler på at tarmmikrobene påvirker hjernen. Bakteriefrie mus som får transplantert tarmbakterier fra engstelige mus, blir også engstelige, men ikke av bakterier fra «normale» mus. Bakteriefrie mus utvikler adferd som minner om depresjon, dersom de får overført avføring fra personer med alvorlig depresjon, men ikke fra andre.

Status i forskningen

Forskningen på sammenhengen mellom depresjon og mikrobiologien i tarmen er oppsummert og diskutert i en oversiktsartikkel publisert i 2024 (4). Artikkelen har 252 litteraturreferanser og peker på at angst, depresjon og andre nevrologiske forstyrrelser kan dempes ved tiltak som motvirker mikrobiell ubalanse (dysbiose) i tarmen.

Det gjelder å unngå mat som forårsaker betennelse (inflammasjon) i tarmslimhinnene, å øke andelen naturlige matråvarer som motvirker betennelse, og å bruke fermenterte matvarer og ulike tilskudd som bidrar til rikt mikrobeliv i tarmen.

Kosthold, tarmbetennelse og depresjon

Kostholdet kan både forsterke og motvirke depresjon (5,6). Matvarer som forsterker betennelse i tarmen (som ultra-prosesserte produkter), fører til tap av kritisk viktige tarm-mikrober og øker risikoen for alvorlig depresjon. Middelhavsdietten og andre betennelsesdempende kosthold motvirker derimot mentale lidelser (7). Det gjør også fermenterte matvarer (8).

Depresjon er forbundet med for lave nivåer av sink, glutation, koenzym Q₁₀, melatonin og vitamin E (4). Søtsaker øker risikoen for depresjon (4).  Mangel på marine omega-3-fettsyrer – de demper betennelser – kan gi symptomer på depresjon (9). Sjømat gir god kognitiv utvikling (10), kanskje fordi den bidrar til tilstrekkelig inntak av marine omega-3-fettsyrer. Mangel på tryptofan kan ha nevrologiske konsekvenser (11,12). Det er kanskje derfor grunn til å mistenke ugrasmiddelet glyfosat (Roundup) – som hemmer biosyntesen av tryptofan – for å bidra til utviklingen av depresjon (13,14). 

Depresjon og smørsyre

Smørsyre har lenge vært brukt som tilskudd i dyrefôr fordi det fører til bedre tarmhelse, trivsel og vekst hos husdyrene. For å få bedre effekt av smørsyren, blir det i praksis brukt en fettforbindelse (tributyrin = tri-smørsyre-glyserol) som frigjør smørsyren langsomt og slik at den kommer fram til de anaerobe områdene i tarmen, der hvor smørsyren blir produsert naturlig.

Slike studier har vist at smørsyre i tarmen er svært viktig for god tarmhelse. Den motvirker inflammasjon, reparerer dysbiose i tarmmikrobiomet og øker nivået av proteiner som hindrer lekk tarm (15).

Tilskudd av smørsyre eller smørsyreproduserende bakterier er derfor blitt foreslått som én mulig terapi for dysbiotisk tarm (16).

I en frisk tarm blir smørsyre produsert av strikt anaerobe bakterier, først og fremst i slektene Faecalibacterium og Akkermancia. Smørsyren de produserer, er den viktigste energikilden for cellene i tarmslimhinnene. Når disse bakteriene blir skadelidende, svekkes derfor tarm-slimhinnene og det utvikler seg mikrobiell ubalanse som er typisk for mennesker med alvorlig depresjon. For å beholde disse kritisk viktige produsentene av smørsyre i tarmen, er det viktig å unngå alt som kan forårsake betennelse i tarmslimhinnene (17).     

Psykobiotiske tilskudd

Tarmmikrobiomet har stor betydning for livskvaliteten (18). Psykobiotika er preparater av levende mikrober som brukes i den hensikt å motvirke dysbiose og dermed psykiske lidelser. Idéen er ikke ny. For mer enn hundre år siden ble det publisert artikler om behandling av pasienter med psykoser ved hjelp av melkesyrebakterier (19,20). Senere er det vist at tilskudd av probiotiske bakterier hindrer nevrologisk feilutvikling hos barn (21), og mange studier har vist at noen probiotiske preparater demper depresjon, angst og aggressiv adferd (4,22,23). 

Tilskudd av smørsyreproduserende tarmbakterier

Sammenlignet med andre, har mennesker med alvorlig depresjon et lavt antall smørsyreproduserende og strikt anaerobe bakterier i tykktarmen (24), og et høyt antall i aerobe bakterier som forårsaker betennelse. Dette har de til felles med mennesker med vestlige livsstilssykdommer (25), for eksempel fedme. Men den mikrobielle dysbiosen hos mennesker med depresjon er likevel forskjellig fra den hos mennesker med fedme (26).

Det er mange bakteriearter som kan produsere smørsyre, men de aller viktigste er de anti-inflammatoriske og oksygensensitive bakterieartene Faecalibacterium prausnitzii, Akkermancia muciniphila og Roseburia intestinalis. De dør ut i betent tarm, mens de oksygen-tolerante bakteriene som forsterker betennelse i tarmen, vokser opp og bryter ned smørsyren.

Det er nærliggende å tenke seg at tilskudd av strikt anaerobe bakterier vil ha positiv virkning på personer med alvorlig depresjon. Men problemet er at disse bakteriene dør i nærvær av oksygen, selv i svært lave konsentrasjoner. De er derfor vanskelig å holde i live i probiotiske preparater.

Den dominerende produsenten av smørsyre i frisk tarm, Faecalibacterium prausnitzii, er så oksygensensitiv at den ikke egner seg. Den andre hovedprodusenten av smørsyre – Akkermancia muciniphila – er mindre oksygenfølsom. Den finnes på markedet som probiotikum.

Det er sammenheng mellom tap av disse bakteriene og depresjon (27,28). De er derfor gode indikatorbakterier for nye «økologiske» produkter mot depresjon.

Ytre miljøforhold og depresjon

Erfaring og observasjoner har vist at depresjon henger sammen med ytre miljøforhold. Oppvekst på tradisjonelle bondegårder bidrar til å beskytte mot depresjon (29). Barn som vokser opp på bondegårder, er også mindre utsatt for astma og allergi enn andre. Livet på gården – i naturen – kan selvsagt i seg selv virke forebyggende og helbredende. Det er psykologer og mikrobiologer sikkert enige om. Men mikrobiologer vil kanskje i større grad enn psykologer argumentere for at det er den fysiske kontakten med jord, planter og dyr som har størst betydning.

Jordbakterien Mycobacterium vaccae har fått mye oppmerksomhet fordi tilskudd av denne bakterien (dyrket i laboratorium)har virkning mot depresjon og angst (29). Den bidrar også til et rikt og variert tarm-mikrobiom, og den er blant jordmikrobene som mennesker og dyr har levd tett sammen med gjennom hele evolusjonshistorien. Den er blant mikrobene som av den grunn blir omtalt som «gamle venner» (Old Friends).

En studie nylig utført ved Universitetet i Oslo har vist at barn i naturbarnehager er signifikant mindre aggressive enn barn i vanlige bybarnehager (30). Foreløpig er det ikke kjent om mindre aggressivitet hos disse barna har sammenheng med at de har fått en mer gunstig sammensetning på tarm-mikrobiomet.  

Naturstoffer til erstatning for naturkontakt

Kontakt med jord har gunstig virkning på helsen. Det kan henge sammen med at kroppens immunsystem gjennom evolusjonen har blitt tilpasset kontakt med det ekstremt rikholdige mikrobelivet i jord. Men virkningen av jord på depresjon avhenger ikke nødvendigvis av levende jordmikrober.

Det er nylig vist i forsøk med mus at tilskudd av steril jord (autoklavert) reduserer angst, samtidig som jordtilskuddet fører til økt andel strikt anaerobe tarmbakterier (31). Virkningen på tarmmikrobiomet tilsvarer det som ble funnet tidligere med et kunstig jordpreparat (32). Det består av to dominerende komponenter i gammel jord, den ene et sopp-glukan (beta-1,3/1,6-glukan), den andre et huminstoff som blir dannet etter nedbrytning av vedstoff (lignin).

Nylig (2025) er det vist at et ufordøyelig beta-1,3/1,6-glukan-preparat reduserer kronisk stress (33), kanskje fordi dette beta-glukanet motvirker betennelse og derved reduserer tryptofan-oksidasjon i tarmen. Tryptofan er forløperen til serotonin, en sentral humør- og søvn-regulerende neurotransmitter. I betent tarm blir tryptofan i større grad oksidert ved hjelp av enzymet IDO (indoldiamin-2,3-dioksygenase) til produkter som kalles kynureniner, deriblant til den toksiske forbindelsen kinolinsyre som bidrar til stress og depresjon.

Tilskudd av sterilisert jord eller kunstige jordprodukter kan derfor bidra med tilsvarende stimulans som naturlig kontakt med jord.

Kjemiske og mikrobiologiske markører

I tarmen blir det produsert mange andre neurotransmittere enn serotonin, f.eks. dopamin, melatonin, gamma-aminosmørsyre (GABA) og glutaminsyre. Det er vanskelig å danne seg et helhetlig bilde av hvordan de mange biokjemiske og fysiologiske prosessene som blir påvirket av disse signalstoffene, griper inn i hverandre.

Det er derfor i praksis svært komplisert å utvikle produktformuleringer mot depresjon basert på studier av hvordan disse signalstoffene virker hver for seg på mikrobiomet. Det er mer overkommelig å ta utgangspunkt i kliniske observasjoner og andre erfaringer om hva som i praksis har vist seg å virke – og ikke virke – mot depresjon, og bruke kjemiske stoffer (f.eks. tryptofan/kynurenin/kinolinsyre/peptider) og/eller bakterier (f.eks. Faecalibacterium prausnitzii og Akkermancia muciniphila) som markører for å velge ut produktkandidater det er verdt å satse videre på. Bakterier i slekten Blautia er kjent for å fremkalle smerte, og er derfor en markør for produkter det ikke er grunn til å gå videre med.

Det er godt belegg for at psykisk sykdom kan være forårsaket av peptider som blir dannet i tarmen.

Psykofarmaka påvirker mikrobiomet

Psykofarmaka som virker mot depresjon, fører til oppvekst av strikt anaerobe tarmbakterier som går tapt hos mennesker med alvorlig depresjon (34,35). Det er kanskje en viktig grunn til at disse preparatene virker. Det er vanskelig å bedømme forsøk som angivelig har vist at sitrus-rukt fører til redusert depresjon, og at det kan ha sammenheng med oppvekst av Faecalibacterium prausnitzii (36).

Forslag til tiltak

Depresjon minner om vestlige livsstilssykdommer. Begge tilstandene har til felles at mikrobiell artsrikdom i tarmen er redusert og at strikt anaerobe bakteriearter taper i konkurransen med aerobe arter. De anaerobe artene motvirker mens de aerobe forsterker betennelse, og sammen med ultra-prosessert mat som fører til tarmbetennelse, bidrar de til at lidelsene blir kroniske og holdes ved like i en vond sirkel.

Skal man kunne forhindre en slik utvikling, og helst også bryte den vonde sirkelen, er mine forslag: 

1. Unngå ultraprosessert mat og «junk» som fører til tarmbetennelse.
2. Bruk mest mulig naturlige (økologiske) matråvarer i kostholdet, og sett det sammen slik at det ligner på middelhavsdietten og slik våre besteforeldre gjorde det.  
3. Bruk fermenterte matprodukter som del av kostholdet, og i tillegg eventuelt tilskudd av probiotiske bakterier. 
4. Bruk tid i naturen – naturmiljø som er lite skadet av den moderne utviklingen.
5. Erstatt tapet i moderne livsmiljø av naturlig immunologisk stimulans – ved hjelp av naturprodukter som menneskeslekten har vært i kontakt med gjennom hele utviklingshistorien.

Hver for seg vil disse tiltakene ikke nødvendigvis være tilstrekkelige. De bør ses i sammenheng.

Referanser

1. Hwang, Y.K. og Oh, J.S (2025) Interaction of the Vagus Nerve and Serotonin in the Gut–Brain Axis. Int. J. Mol. Sci. 2025, 26, 1160
2. Averina, O.V. et al (2024) Human Gut Microbiota for Diagnosis and Treatment of Depression. Int. J. Mol. Sci.2024,25,5782.
3. Christian L. M. et al (2015) Gut microbiome composition is associated with temperament during early childhood. Brain Behav Immun. March 2015; 45: 118–127
4. Cryan, J. F. & Dinan, T. G. Mind-altering microorganisms: the impact of the gut microbiota on brain and behaviour. Nat. Rev. Neurosci. 13, 701–712 (2012).
5. Staudacher et al (2025) Diet interventions for depression: Review and recommendations for practice. Australian & New Zealand Journal of Psychiatry 2025, Vol. 59(2) 115–127
6. LaChance LR, Ramsey D. (2018) Antidepressant foods: An evidence-based nutrient profiling system for depression. World J Psychiatr 2018; 8(3): 97-104
7. Sanchez-Villegas A.et al.(2013) Mediterranean dietary pattern and depression: The PREDIMED randomized trial. BMC Med. 2013, 11, 208
8. Zhao Y. et al (2020). Antidepresant-like effects of Lactobacillus plantarum DP189 in a corticosterone-induced rat model of chronic stress. Behav Brain Research 2020 Oct 1:395:112853.
9. Liao,Y. et al (2019) Efficacy of omega-3PUFAs in depression: A meta-analysis. Transl. Psychiatry 2019, 9, 190.
10. O´Conner L.E. et al (2025) Seafood and Neurocognitive Development in Children: A Systematic Review Adv Nutr 2025 Feb 14;16(4):100391.
11. Berstad A., Raa J. og Valeur J. (2014) Tryptophan: ‘essential’ for the pathogenesis of irritable bowel syndrome? Scandinavian Journal of Gastroenterology. 2014; 1–6
12. Blankfield A. (2012) A Brief Historic Overview of Clinical Disorders Associated with Tryptophan: The Relevance to Chronic Fatigue Syndrome (CFS) and Fibromyalgia (FM). Int J Tryptophan Res 2012;5:27-32.
13. Chang ET, et al. (2023) Systematic literature review of the epidemiology of glyphosate and neurological outcomes. Int Arch Occup Environ Health. 2023;96(1):1–26.
14. Li J. og Bi H. (2024) Clarification of the molecular mechanisms underlying glyphosate-induced major depressive disorder: a network toxicology approach Annals of General Psychiatry (2024) 23:8, 2-9
15. Ning Yan et al (2023) Tributyrin alleviates gut microbiota dysbiosis to repair intestinal intestinal damage in antibiotic-treated mice PLoS ONE 18(7): e0289364
16. Deleu S. et al (2021) Short chain fatty acids and its producing organisms: An overlooked therapy for IBD? EBioMedicine 66 (2021) 103293
17. Valles-Colomer, M. et al (2019) The neuroactive potential of the human gut microbiota in quality of life and depression. Nat. Microbiol. 2019, 4, 623–632.
18. Kiecolt-Glaser J. K. et al (2015). Inflammation: depression fans the flames and feasts on the heat. Am J Psychiatry 2015; 172: 1075-1091
19. Phillips G.P. (1910) The treatment of melancholia by the lactic acid bacillus. J Mental Sci 1910, 56:422-31
20. Julianelle L.A. and Ebaugh F.G. (1923) Implantation of Bacillus acidophilus in persons with psychosis. Arch Neurol Psychiatr 1923, 9:769-77
21. Khanna H. N. et al (2022) Emerging Role and Place of Probiotics in the Management of Pediatric Neurodevelopmental Disorders. Euroasian J Hepato-Gastroenterol 2022;12(2):102-108.
22. Pinto Sanchez M.I. et al (2017) Probiotic Bifidobacterium longum NCC3001 Reduces Depression Scores and Alters Brain Activity: A Pilot Study in Patients With Irritable Bowel Syndrome. Gastroenterology 2017, 153, 448–459.
23. Baiao,R. et al (2023) Multispecies probiotic administration reduces emotional salience and improves mood in subjects with moderate depression: A randomised, double-blind, placebo-controlled study. Psychol. Med. 2023, 53, 3437–3447.
24. Kovtun, A.S. et al (2022) Alterations of the Composition and Neurometabolic Profile of Human Gut Microbiota in Major Depressive Disorder. Biomedicines 2022, 10, 2162.
25. Carter M.M. et al (2023) Ultra-deep sequencing of Hadza hunter-gatherers recovers vanishing gut microbes. Cell186, 1–14, July 6, 2023)
26. Annadora J. et al (2015) Obese-type Gut Microbiota Induce Neurobehavioral Changes in the Absence of Obesity. Biol Psychiatry. 2015 April 1; 77(7): 607–615.
27. Wang X et al (2025) Utilizing metagenomic profiling and machine learning model to identify bacterial biomarkers for major depressive disorder
    Front. Psychiatry 16:1539596.
28.  Penghong L. et al (2024) Characteristics of gut microbiota and its correlation with hs-CRP and somatic symptoms in first-episode treatment-naive major depressive disorder. J Affect Disorder 2024 July 1:356:664-671
29. Dawud L M et al (2023) Evolutionary Aspects of Diverse Microbial Exposures and Mental Health: Focus on “Old Friends” and Stress Resilience. Curr Top Behav Neurosci; 61: 93-117
30. Nga Nguyen et al (2024) A Quantitative Comparison of Patterns of Play and Conflict in Nature Preschool and Traditional Preschool Children in Norway International Journal of Early Childhood https://doi.org/10.1007/s13158-024-00394-1
31. Na Li et al (2024) Sterile soil mitigates the intergenerational loss of gut microbial diversity and anxiety-like behavior induced by antibiotics in mice. Brain, Behavior, and Immunity 115,179–19
32. Raa J et al (2019/2023) Deconstructed soil composition. Patent (11) 346800 (13)(  https://www.apollon.uio.no/artikler/2019/3_tarmflora.html)
33. Xin-Yao Luo et al (2025) Structural characteristics and potential antidepressant mechanism of a water-insoluble β-1,3-glucan from an edible fungus Wolfiporia cocos Carbohydrate Polymers 348, Part A, 15 January 2025, 122773
34. Borgiani G. et al (2025) The bidirectional interaction between antidepressants and the gut microbiota: are there implications for treatment response? International Clinical Psychopharmacology Vol 40 No 1 p3-26
35. Hoisington A. J. et al (2024) Longitudinal influence of prescribed antidepressants on fecal and oral microbiomes among veterans with major depressive disorder J Neuropsychiatry Clin Neurosci 2024 Spring;36(2):151-159
36. Samuthpongtorn C. et al (2024) F. prausnitzii potentially modulates the association between citrus intake and depression Microbiome 2024 Nov 14;12(1):237

Jeg er enig med psykiater Henriette Kirkaune Sandven i at ADHD er reelt, men i Helsemagasinets podkast burde hun enda tydeligere påpekt at det handler om en symptomklassifikasjon.

Av biolog og fagredaktør Iver Mysterud.
Kommentaren er et svar til Helsemagasinets podkastepisode med psykiater Henriette Kirkaune Sandven 1. april.

Jeg har lest mye av Sandven og kolleger siden boka «Diagnosefellen» kom ut, og jeg har fulgt de siste månedenes debatt om diagnostisering og behandling av ADHD. Sandven er modig og flink, og jeg stiller meg bak veldig mye av det hun faglig står for.

Jeg er imidlertid grunnleggende uenig med henne på noen punkter, som trolig skyldes at hun faglig ikke er godt nok belest i ernæringsfaget, miljømedisin/toksikologi og på strålingsfeltet. I tillegg definerer jeg ”biologi” helt annerledes enn det man gjør i den ”biologiske psykiatrien”.

Årsaken til symptomene kan variere, og personer med ADHD skriker etter å få en årsaksdiagnose. Dette vil Sandven trolig være enig med meg i, det kom så vidt fram på slutten av episoden av podkasten.

Den ”biologiske psykiatrien” har kidnappet ”biologibegrepet”

Jeg skiller meg fra den todelingen Sandven trekker opp mellom den ”biologiske psykiatrien” og den mer psykososialt orienterte psykiatrien. Den ”biologiske psykiatrien” har på en måte kidnappet ”biologibegrepet”.

For meg som biolog er ”biologi” mye bredere enn den ”biologiske psykiatrien” oppfatter den. I praksis leter psykiatrien kun etter avvik i nervesystemet, kjemiske signalstoffer og eventuell annen avvikende fysiologi.

Ernæring, miljømedisin, giftstoffer, stråling…

Biologi handler om mye mer enn dette, blant annet alt som har med ernæring og livsstil å gjøre. I tillegg handler miljø om mye mer enn det psykososiale.

Ernæring og livsstil kan også oppfattes som miljø. I tillegg er det ved ADHD relevant å se på andre faktorer, blant annet miljømedisin, giftstoffer, og stråling. Derfor bør vi spørre om ikke en del pasienter med for eksempel ADHD burde behandles i somatikken, enten i stedet for eller i tillegg til i psykiatrien.

I framtiden ser jeg for meg at psykiatere er mye bredere utdannet enn i dag, slik at de selv med den største selvfølge utreder alle mulige årsaksfaktorer.

Video med Jørgen Kjønø: – Aldri vært så psykisk syk som da jeg gikk på «medisiner».

Et spekter av årsaker til ADHD

Det er et vidt spekter av årsaker til ADHD-symptomer, fra hjerneskader til pusteproblemer (for lite oksygen til hjernen), fra parasittinfeksjoner til stoffskifteproblemer, fra genetiske feil/syndromer til manglende fysisk aktivitet, fra giftstoffer i hjernen til stråling, fra et spekter av psykososiale årsaker til ernæringsfaktorer.

For mange år siden leste jeg en bok av en amerikansk nevropsykiater, Sydney Walker, som formet mitt syn, se bokomtale.Temaet har engasjert meg i mange år.

Abstinenser av medikamenter

I podkasten forteller Sandven om sin opplevelse med epilepsimedikamenter hun tar. Jeg mener at abstinens er en korrekt betegnelse på hendelsen hun forteller om da hun ble uvel fordi hun glemte å ta medikamentene. Dette gjelder også for medikamenter som brukes ved depresjon, et viktig poeng hos Peter C. Gøtzsche i hans nyeste psykiatribok, Is psychiatry a crime against humanity?.

I podkasten sier Sandven at hun synes det er rart å bruke ”abstinens” i psykiatrien og nevnte det engelske begrepet ”withdrawal”. Men det skal så vidt jeg vet oversettes med nettopp ”abstinens”. Jeg er overbevist om at man kan få abstinens av epilepsimedikamenter.

I fjor høst diskuterte jeg det med en erfaren epilepsiforsker og -behandler. Han var åpen for at alle medikamenter som påvirker nervesystemet, kan gi abstinens ved seponering. Men dette er altså en hypotese, som jeg tror vil få en viss faglig støtte når/hvis den blir testet. Jeg baserer min vurdering på mye jeg har lest om medikamenter, blant annet hos Gøtzsche. Dessuten på de tallrike observasjoner av min epilepsirammede datter når vi har forsøkt å trappe ned dosen på medikamenter. Jeg kaller det abstinensutløste epilepsianfall, i mangel av et etablert faguttrykk.

Psykiaterne bør lete bredere etter årsaker

Alt i alt var det befriende å høre en erfaren psykiater som Sandven være ærlig om grunnleggende utfordringer i psykiatrien. Det er min klare overbevisning at alle psykiatere vil få det lettere i møte med pasienter, hvis de hadde orientert seg bredere i mulige årsaker. De hadde da fått flere verktøy i verktøykassa.

Diagnosekriterene for ADHD kan være problematiske; for mange lett rammede får en diagnose og behandling de ikke burde hatt, mens for mange tungt rammede ikke får den behandlingen de trenger, ett av Sandvens poenger.

Mye av dette ville løst seg selv hvis pasientene hadde blitt mye bredere utredet for årsaker enn de blir i dag.

Få full tilgang til Helsemagasinet – på papir og nett!

– Over halvparten av dem som får diagnosen ADHD i barnealder, fyller ikke lenger kriteriene for den når de er 25 år. Likevel formidles det som en varig diagnose, sier psykiater Henriette Kirkaune Sandven.

– Her har det skjedd en glipp, og jeg frykter at legemiddelindustrien har mye å si. Den får jo livslange kunder. 

Sandven har mer enn 15 års erfaring fra BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.

Hypotesen om «kjemisk ubalanse i hjernen»

I 1980 kom hypotesen om at mange psykiske lidelser skyldes «ubalanse i hjernens hormonnivå som kan kompenseres med medikamenter». Det er fortsatt kun en hypotese, og mye tyder på at den står for fall. Sandven tviler på at den noen gang vil bli verifisert.
 – Det hadde vært en ekstrem lettelse for meg om vi med biologisk metode kunne påvise ADHD. 

– Hvor ofte skriver du ut medikamenter til barn og unge mens du mener at det er feil? 
– Ganske ofte. Det er et tungt ansvar. 

Blant annet derfor skrev hun boka «Diagnosefellen – om sykeliggjøringen av norske barn.» Den truer både hennes profesjon, arbeidsplass og legemiddelindustrien, mener hun.

– Vi bør stille spørsmål om barn i det hele tatt skal ha medikamenter. Behandler vi dem riktig? 

Psykiater Alan Francis ledet arbeidet med diagnosemanualen DSM-4. Da den neste utgaven kom, omtalte han den som «et monster.» 
– Vi er i ferd med å overbehandle de bekymrede friske og underbehandle de alvorlig syke, har han uttalt.

Hør psykiater Henriette Kirkaune Sandven om: 

• Myten «kjemisk ubalanse i hjernen» 
  –  Den kom i en diagnosemanual fra 1980 der psykisk lidelse ble gjort til sykdom. Intensjonen var god, men legemiddelfirmaene kastet seg over hypotesen, og den har dessverre fått regjere. 
• Myten om at «dersom medikamentet har effekt, så betyr det at du har lidelsen den er ment å behandle.»
  – Alle har effekt av prestasjonsfremmende, narkotiske stoffer. 
• Myten om at medikamenter «korrigerer ubalanse».
  – I virkeligheten SKAPER de ubalanse.
• «Tidlig innsats», eller tidlig identifisering av avvik som uansett ville gått seg til? 
• Skolen – en helsetrussel: mer stress og mindre trivsel.
• At flere akutte innleggelser skyldes lovlige medikamenter enn ulovlige rusmidler.

Helsemagasinet: uavhengig, oppdatert kunnskap om helse, abonner på papir eller nett!

Gunn Helen Kristiansen i kronikk: – I tidligere tider var det kvinner som hadde ansvaret for behandling av sinnets helse. Rolig samtale, nærvær, regelmessige måltider og søvn hjalp nok godt. Da legene overtok kvinnenes domene, ble psykiske reaksjoner omtalt og behandlet som sykdom.

ME og fibromyalgi har mye til felles. Mange opplever utmattelse, smerter og problemer med søvn og konsentrasjon. Det kan være vanskelig å skille tilstandene fra hverandre.

Av Thor Foseid, først publisert i Facebookgruppen Spør Thor.

Det finnes en hypotese om at ME (Myalgisk encefalomyelitt) og fibromyalgi kan utvikle seg hos personer som over tid presser kroppen for hardt. Ofte uten tilstrekkelig restitusjon – altså et slags «kronisk overforbruk av energi». Dette er kjent som «push-crash»-syklusen.

Min kliniske erfaring tilsier at dette er riktig, selv om det ikke er godt vitenskapelig dokumentert.

Felles symptomer for ME og fibromyalgi:

• Kraftig utmattelse, som ikke blir bedre av å hvile
• Smerter i muskler og ledd uten synlig skade
• Søvnproblemer, og man våkner ikke uthvilt
• Konsentrasjonsvansker og “hjernetåke”
• Overfølsomhet for lyd, lys, stress eller fysisk aktivitet
• Forverring etter aktivitet – særlig typisk for ME

Hva kan ME og fibromyalgi skyldes?

Det er ikke én enkel årsak, men mange forteller om lignende ting som skjedde før sykdommen begynte:

• De presset seg lenge fysisk eller psykisk, uten nok pauser
• De hadde mye stress over lang tid
• Noen ble syke etter en infeksjon
• Andre hadde vært “flinke piker/gutter” som alltid skulle prestere

Langvarig stressbelastning

• Kronisk fysisk eller psykisk stress kan over tid føre til dysregulering i nervesystemet, spesielt i det autonome og sentrale nervesystemet
• Kan gi sentral sensitisering, der smertenervesystemet blir overfølsomt – en kjent mekanisme ved fibromyalgi

“Overpresterende personlighet”

• Flere beskrivelser pasienter med fibromyalgi og ME som:
• Pliktoppfyllende
• Høypresterende
• Dårlige på å lytte til kroppens signaler
• Hypotesen er at disse personene kan overbelaste systemet i årevis, før det til slutt “kollapser” i form av fibromyalgi

Traumer og emosjonell belastning

• Det er dokumentert en høy forekomst av tidlige traumer eller langvarig emosjonell belastning hos mange med fibromyalgi
• Dette kan bidra til langvarig aktivering av stressresponssystemet (HPA-aksen)

Hva skjer i kroppen?

Selv om kroppen ser “normal” ut, kan det ha skjedd forandringer inne i nervesystemet:

• Smertesystemet blir overfølsomt – ting som vanligvis ikke gjør vondt, begynner å gjøre det
• Kroppen bruker unormalt mye energi på små ting
• Søvnen virker ikke som den skal
• Mange opplever at kroppen er i konstant “alarmberedskap” – selv når det ikke er fare

Hjelper et ketogent kosthold?

• For fibromyalgi synes effekten å være svært positiv
• For ME er effekten varierende

Er livet ditt styrt av «venterus»? Våg å tenke tanken fullt ut!

Av Thor Foseid, først publisert i gruppen «Spør Thor».

For tusenvis av år siden brukte mennesker hele livet på én ting: Å skaffe mat for å overleve. Jakt, sanking og bevegelse var hverdagen.
Kroppen vår – og hele vårt stoffskifte – ble formet gjennom millioner av år med nettopp dette som utgangspunkt.

Så skjedde noe. Vi begynte å dyrke. Vi la til korn, ris, linser og senere poteter. Og i moderne tid – sukker.

Plutselig trengte vi ikke å jakte. Plutselig var mat overalt. Men… kroppen vår er fortsatt den samme.

80 prosent av det vi spiser i dag fantes ikke da menneskekroppen ble formet av evolusjonen. Kroppen forventer en type drivstoff, men vi gir den noe helt annet. Og så undrer vi oss over hvorfor den ikke fungerer som den skal.

Mat har blitt et rusmiddel

Vi trenger ikke tenke på mat. Den er alltid der. Men aldri før har vi tenkt mer på mat enn vi gjør i dag. Vi snakker om mat, ser på mat, drømmer om mat, trøster oss med mat. Mat er ikke lenger drivstoff –
det er underholdning, kos, sosialt lim og flukt.
Hvorfor?
Fordi dagens karbohydratrike mat er avhengighetsskapende. Den trigger belønningssenteret i hjernen. Vi får et lite dopamin-kick. Vi spiser – og vil ha mer.

Mat gir «venterus»

Kjenner du til begrepet «venterus» fra alkoholavhengighet? Det er når man får rusfølelse – bare av tanken på å snart drikke. Hjernen begynner å frigjøre signalstoffer – før man i det hele tatt har drukket.

Nå, tenk på hvordan du reagerer på lukten av ferskt brød, synet av kake, tanken på en sjokoladebit.

Mat har blitt et lovlig, sosialt akseptert rusmiddel. Og som med all avhengighet: det gir kortvarig nytelse – og langvarig skade.

Overvekt og livsstilssykdommer

Hva gjør vi så? Vi vet at maten skader oss. Vi vet at den gir overvekt, betennelser og livsstilssykdommer. Men i stedet for å fjerne årsaken, prøver vi å dempe symptomene med medisiner.

Vi kaster vann på bålet – og heller på litt bensin samtidig. Resultatet? Flammene sluker oss – langsomt, men sikkert.

Helt ærlig: Er livet ditt styrt av «venterus»? Har du mistet kontrollen over forholdet til mat – uten å merke det selv? Hvem har egentlig makta – du eller matindustrien?

Liker du papir eller digitalt best? Hos oss kan du velge!

Jeg har stadig sett i kommentarfeltene at «ingen kjenner en uvaksinert som har fått long covid.» Jeg har lyst til å dele noen tanker.

Av Guro Høgberg, først publisert på hennes Facebookprofil Hun har ikke tatt koronavaksinen.

Kanskje koker det hele ned til det problematiske i begrepet «long covid». Begrepet covid vekker mye følelser. Ingen var uberørt, kollektivt var det frykt som rådet. Long covid høres dertil skummelt ut.

Long covid er definisjonen på senvirkninger av gjennomgått covidinfeksjon, og at det oppstår etter infeksjon, er ikke noe nytt. De aller fleste kjenner noen som har slitt etter kyssesyken, men vi kaller det ikke long kyssesyke av den grunn.

Utmattet etter covid

Jeg hadde covid i februar 2022. Det var to dager med en ganske mild influensa. Dette gikk jo fint, tenkte jeg. Men utmattelsen som kom etterpå, gikk aldri helt over. Jeg var sykemeldt noen måneder og fikk påvist svært lave jernnivåer, ellers var alt normalt.

Det var som om jeg hadde mistet et gir – i perioder to gir. På de dårligste dagene var jeg tilbake til utmattelsen jeg fikk etter svineinfluensavaksinen. Akkurat dét var skremmende å kjenne på.

Høsten 2023 er jeg hos min fastbiopat. Hun ser på meg og sier:
– Jeg tror du har long covid.
Dét var overraskende! Blodbildet mitt viste tydelige tegn. Hun fortalte at blodbildet til mennesker med gjennomgått kyssesyke og covid har mange fellestrekk. Jeg lærte også at dette gjelder både vaksinerte og uvaksinerte. Noen vaksinerte er utmattet selv om de ikke har gjennomgått covid-sykdom. Nyansene finnes, også her!

Binyretretthet

Siden høsten 2023 har jeg lagt brikke for brikke for å hente tilbake de to girene. Jeg er heldig med et støtteapparat av helhetsterapeuter som har lagt puslespillet sammen med meg. Jeg har lest haugevis av bøker, og poletten ramlet for alvor ned i vinter da jeg kom over en bok om binyretretthet.

Virusinfeksjon stresser binyrene. Når de ikke lenger greier å holde tritt med produksjonen av kortisol, klapper de sammen – svært enkelt forklart.
Symptomene? Utmattelse, lav energi, søvnproblemer, lavt blodtrykk, konsentrasjonsvansker, hormonelle ubalanser og muskel- og leddsmerter. Jeg huket av på alle! Sannsynligvis var covid dråpen, men ikke årsaken alene. Binyrene påvirkes av alt stress.

Jeg gjorde i hovedsak to ting:

• Begynte å støtte binyrene.
• Avgiftet kroppen med zeolitt og fikk balansert mineralstatusen i kroppen.

Jeg hadde også to svært virkningsfulle hypnosessions som var til stor hjelp.

Energien begynte å vende tilbake. Jeg begynte å sove gjennom natten. Syklusen stabiliserte seg. Smertene i kroppen avtok gradvis.

I februar tok jeg enda et grep; jeg gikk helt lavkarbo. Nå den siste uken har jeg gått over til ketogen kost. Energien stiger og stiger!

Mulig å bli kvitt

Hvorfor jeg deler dette? Fordi jeg vil at flest mulig skal vite at long covid (eller long virus som jeg velger å kalle det) er mulig å bli kvitt. Kanskje leter vi bare på feil sted etter løsningene.

Legen min var en veldig god støtte da sykmelding var eneste løsningen. Men det er hos de såkalte alternativbehandlerne jeg har fått hjelp.

Vi har en sykmeldingsstatistikk som taler for seg. Tenk om det konvensjonelle og det tradisjonelle kunne samarbeidet. Det ville syntes på statistikkene!

FB-siden «Spør Thor» er ikke en side for åpen diskusjon. Det som formidles på siden er erfaring som er høstet gjennom 25 år, basert på et ketogent kosthold. I hovedsak uten svinekjøtt.

Thor Foseid svarer forsker og svinebonde Eli Johanne Gjerlaug Enger på hennes forsvar av svinekjøtt. Hun er kritisk til blant annet at informasjon om svinekjøtt blir fjernet i Facebookgruppen «Spør Thor.» Gruppen formidler blant annet kostplaner.

Visse kostplaner inneholder svinekjøtt og kan velges av de som ønsker, men anbefales kun til helt friske, normalvektige.

De fleste som ønsker å få råd om hvilket kosthold de bør velge, er ikke normalvektige og heller ikke friske. Som regel har de et sett av forskjellige livsstilssykdommer, oftest basert på lavgradige og autoimmune betennelser.

Det viser seg, og bekreftes ofte av medlemmer på siden, at de får tilbake revmatiske smerter så fort de innfører svinekjøtt. Ofte er det nok med ett måltid for at det skal skje.

Skal ikke fremme næringsinteresser

«Spør Thor» er ikke en side som skal fremme noen former for næringsinteresser, ei heller overordnede politiske mål. Det er en type hensyn som gjør et helsefremmende kosthold til en salderingspost i et håp om lengst mulig å kunne opprettholde og forsvare politiske målsettinger. Rådene som blir gitt på «Spør Thor», er både et resultat av hva nyere forskning på et ketogent kosthold viser. Samtidig er det godt forankret i erfaringer og tilbakemeldinger fra titusener av personer som gjennom 25 år. Hvert år får flere tusen et nytt liv gjennom å følge våre kostplaner.

Om siden «Spør Thor» mister troverdighet ved at jeg fremmer mine synspunkter om svinekjøtt, så bør jeg være den første til å være opptatt av det – ikke andre.

Forskning kan rigges etter interessegrupper

Det gjennomføres på løpende bånd forskning som har til hensikt å bevise det visse interessegrupper ønsker å få bevist. Og som de samme gruppene eller politiske myndigheter (som ofte har sammenfallende interesser), har en interesse av å finansiere.

Problemet er at alt lar seg bevise gjennom studier, bare de rigges på den rette måten. Derfor er den beste studien den som baserer seg på tilbakemeldinger fra titusener av mennesker som selv rapporterer hva som gir negative helseutfordringer – blant annet ved inntak av svinekjøtt hos personer som har kroniske betennelser.

Mest solgt fordi det er billigst

At svinekjøtt er Norges mest solgte kjøtt, er naturlig da prisen er svært lav i forhold til annet kjøtt. Da de fleste livsstilssykdommer består av former for kroniske betennelser, bør det være et viktig signal for å sjekke sammenhengen mellom svinekjøtt og livsstilssykdommer ekstra nøye. Det skjer hos de som benytter våre kostplaner, men resultatet er ikke «spiselig» for næringen, og for politiske myndigheter.

Når omega-3 fra rapsolje og linfrø sammenlignes med omega-3 fra fisk, blir det så usaklig at det ikke har krav på noen kommentar.

Og for å avslutte der jeg startet; «Spør Thor» er ingen diskusjonsside, men for de som ønsker å teste ut et ketogent kosthold, med eller uten svinekjøtt.

– Hvis målet er å spre kunnskap og erfaringer, kan ikke Facebook-gruppen din være underlagt slik sensur, Thor Foseid. En åpen dialog er avgjørende for å fremme læring og utveksling av informasjon.

Ytring av Eli Gjerlaug Enger, forsker (PhD) i Norsvin SA og grisebonde
Thor Foseid er informert om teksten, Helsemagasinet følger opp med svaret fra ham.

Den 10. mars dukker det opp et spørsmål i Facebook-gruppen «Spør Thor»: «Hvorfor skal man unngå svinekjøtt?» Flere kommentarer følger, noen positive til svinekjøtt og noen negative. Jeg benytter anledningen til å skrive litt om omega-6 og omega-3 fettsyrer i svinekjøtt, da du ofte deler informasjon om svinekjøtt som kan være misvisende.

Fjernet

Men etter bare noen minutter er det jeg skrev fjernet. Jeg skriver det samme innlegget på nytt, men det blir også fjernet. Etter hvert fjernes også alle innlegg der svinekjøtt omtales positivt. Bare noen få kommentarer blir spart, og det er de som beskriver svinekjøtt som betennelsesfremmende og en kilde til urinsyre. En kommentar som påpeker at også flere andre matvarer er kilder til urinsyre, og den påfølgende diskusjonen, blir også sensurert bort.

Når man har en Facebook-gruppe med 80 000 følgere, er denne formen for sensur etter min mening noe på kanten. Administratorer av en Facebook-gruppe har rett til å moderere innhold og fjerne kommentarer i henhold til gruppens egne regler. Dette regnes ikke som ulovlig sensur, siden det er en privat plattform. Problemet her er ikke nødvendigvis juridisk sensur, men heller hvordan selektiv moderering påvirker kunnskapsformidlingen i et så stort forum.

Er ikke poenget med siden at folk som er nysgjerrige på lavkarbokosthold skal lære av hverandres erfaringer?

Kan undergrave troverdighet

Når en gruppe promoteres som en plattform for læring, men samtidig fjerner informasjon som er faglig underbygget, kan det undergrave troverdigheten. Hvis bare de som har noe negativt å si om svinekjøtt blir hørt og får sine kommentarer stående, da skapes det et uriktig narrativ om svinekjøtt. Sensuren kan også føre til et ekkokammer hvor bare én versjon av sannheten får stå, noe som i verste fall kan påvirke medlemmers helsevalg på feil grunnlag.

Jeg har forsket på svinekjøttkvalitet i 20 år, møtt mange mennesker og holdt mange foredrag. Det er faktisk relativt sjeldent at jeg møter noen som reagerer negativt på svinekjøtt. Noen få kan reagere på urinsyre, og svinekjøtt kan gi mer urinsyre enn for eksempel storfekjøtt. Dette viser også studiet jeg refererte til på Facebook. Jeg kjenner imidlertid folk med reumatiske lidelser som ikke merker noen uheldige effekter av svinekjøtt. Svinekjøtt er det kjøttslaget vi spiser mest av i Norge, og med et stort mangfold av produkter skaper svinekjøtt matglede for både hverdag og fest.

Norske griser spiser norsk korn og raps

Det jeg skrev i ‘Spør Thor’-gruppen var: «Norske griser spiser norsk korn og raps, og har derfor et relativt gunstig omega-6/omega-3-forhold. Denne norske studien viser svært positive effekter av svinekjøtt på både klassiske og nye kardiovaskulære risikomarkører: A Four-Arm Crossover Study.

Særlig i USA fôres griser på mye mais og soya, og da får de en altfor høy omega-6/omega-3-ratio. Norske griser får veldig lite soya og ikke noe mais. I alle tilfeller har svinekjøtt særlig mye omega-9, som er en gunstig fettsyre.» Jeg ønsker en forklaring på hva som var så problematisk med dette innlegget at det måtte fjernes, to ganger.

Feil om omega-6 og -3

Jeg benytter anledningen til å korrigere noen misforståelser om omega-6 og omega-3. Den 7. mars publiserte du i ditt innlegg: Utilbørlig samrøre! Mills margarin er ikke «ett fett». Jeg støtter deg i kritikken av Mills, samrøret med Helsedirektoratet, og jeg støtter at du fremmer smør framfor margarin. Men mye av det andre du skriver viser at du er på tynn is. Omega-3 fra plantekilder, som alfa-linolensyre (ALA), er ikke verdiløst, som du skriver.

Selv om omdanningen av ALA til EPA og DHA er ineffektiv, har ALA i seg selv helsefordeler, inkludert reduksjon av betennelse og risiko for hjerte- og karsykdommer. Påstanden om at forholdet 2:1 mellom omega-6 og omega-3 er helsefremmende kun hvis omega-3 kommer fra fisk og alger, er misvisende.

Selv om plantebasert omega-3 er mindre effektivt, kan et forhold på 2:1 fortsatt ha helsefordeler. Det er ingen vitenskapelig støtte for at forholdet bør være 1:5 når omega-3 kommer fra planter, som du hevder. Det er heller ikke mulig å finne matvarer med en slik ratio.

Fettsyreprofil

Gris og kylling som har fått omega-3-rike råvarer som linfrø og rapsfrø, får en gunstig fettsyreprofil og kan, som fisk, være en kilde til langkjedede omega-3 fettsyrer (EPA og DHA). Norske griser har nå slike gunstige fettsyrer, tilsvarende de som også beitedyr får når de hovedsakelig spiser gress, takket være betydelige mengder raps i kraftfôret.

Det er derfor feil å påstå at svinekjøtt er betennelsesfremmende på grunn av for mye omega-6-rike fettsyrer. Forholdet mellom omega-6 og omega-3 i mais er omtrent 46:1, mens raps har et forhold på 2:1. Vi må derfor slutte å bruke en tilfeldig internasjonal gris som beskrivelse for norsk gris, det er jo ikke «et fett» hvilke råvarer fettet i svinefôret kommer fra.

Det er viktig å ha en åpen og balansert diskusjon om kosthold og helse, spesielt i store forum som ‘Spør Thor’-gruppen. Sensur motvirker formålet med slike grupper. Ved å dele kunnskap og erfaringer, kan vi alle lære mer og ta bedre informerte valg, og støtte hverandre i jakten på sunnere kosthold.

Mange opplever at svinekjøtt er en utmerket matvare for et lavkarbokosthold, det er derfor synd at disse stemmene ikke blir hørt.

Referanse

Norsk artikkel om human ernæring som viser svært gunstige helseeffekter av et kosthold med mye svinekjøtt og ellers sunne råvarer.

Studier på mus viser at tilskudd av en spesiell bakterie hjelper mot atferdsproblemer og metabolske ubalanser hos avkom, spesielt hunner.

Prenatal eksponering for polybromerte difenylestere (PBDE) fra husholdningsartikler er knyttet til redusert kognitiv og fysisk utvikling hos barn opp til 6 år. Tilskudd med Limosilactobacillus reuteri (LR) bidrar til å opprettholde en sunn tarmflora og motvirker forstyrrelser i nerve- og hormonsystemet forårsaket av slike flammehemmende stoffer.

Tilskudd kan dempe hormonforstyrrelser

Det anbefales å velge produkter som er frie for flammehemmende kjemikalier, unngå polyuretanskum og å holde det rent hjemme med støvsugere med HEPA-filter og våtrengjøringsmetoder for å minimere oppbygging av giftstoffer. Man kan støtte tarmfloraen ved å eliminere mitokondrietoksiner, ta tilskudd av Akkermansia-bakterier og andre probiotika og bruke naturlig progesteron for å dempe hormonforstyrrelser.

Dette er hovedinnholdet i en artikkel av den amerikanske osteopaten Joseph Mercola 23. januar.

Vår kommentar:

Det er viktig med økt oppmerksomhet på hvordan vi påvirkes av ulike kjemiske stoffer og ikke minst hva man kan gjøre for å motvirke slik eksponering. Denne artikkelen tar fram noen stoffer og tiltak mot dem det er verd å merke seg. IM    

Aktuelt fra Helsemagasinet

None found

Mange blir skeptiske når de blir fortalt at mikrobene i tarmen har avgjørende innflytelse på hvordan hjernen fungerer. Men skepsisen er avtagende.

Av professor emeritus Jan Raa, først publisert på hans blogg.
Raa er engasjert i bedriften Ederagen AS, som produserer kosttilskudd.

Psykiatri og tarm: Den franske legen Philippe Pinel (1745-1826) omtales som psykiatriens far. Han hevdet at årsaken til sinnslidelser er å finne i tarmen, ikke i patologiske forandringer i hjernen. Man visste allerede på Pinels tid at tarmen er forsynt med et stort antall nerveceller, men den gangen kunne man likevel ikke forklare hvordan det som skjer i tarmen, kan påvirke hjernen.

Heller ikke at hjernen kan påvirke tarmen.

Psykiater Henriette Sandven i Helsemagasinets podkast: Hva gjør det med barn og unge å få en livslang diagnose som ADHD?

Stadig flere rammes av depresjon

I de siste tiårene har alvorlig depresjon i sterkt økende grad rammet befolkningen i vestlige land. Utviklingen har skjedd samtidig med økningen av fedme og andre vestlige livsstilssykdommer. Det har lenge vært kjent at det er en sammenheng mellom forstyrrelser i det mikrobielle økosystemet i tarmen og vestlige livsstilssykdommer. Det viser seg at det tilsvarende gjelder for alvorlig depresjon.

Forskning på sammenhengen alvorlig depresjon og tarm-mikrober har utviklet seg raskt det siste tiåret. Det er nå nesten 3000 treff i den amerikanske databasen PubMed på søkeordene «depression gut microbiota», mens det i 2010 var bare 16.

Denne forskningen danner et faglig grunnlag for tiltak mot depresjon og for nye behandlingsmetoder. 

Abonner på Helsemagasinet!

Tarm-hjerne-aksen

Tarm og hjerne er fysisk skilt fra hverandre, men de er innbyrdes i intim kontakt. Det går nervesignaler begge veier gjennom hundretusener av nervetråder i hovednerven (Nervus vagus) som forbinder hjernen med sanseceller i epitelene langs hele tarmkanalen.

Denne forbindelsen kallestarm-hjerne-aksen (Gut-Brain-Axis). Gjennom den mottar hjernen signaler fra fordøyelsesprosessen, tarm-mikrobene og fra immuncellene i tarm-epitelene. Den andre veien går det signaler som regulerer fordøyelsen, immunreaksjoner og mikrobiell aktivitet. Detaljer om hvordan dette skjer ligger utenfor rammen for denne oversikten. Det henvises derfor til en nylig publisert artikkel for grundige beskrivelser (1).

Immunforsvaret sitter i tarmen

Tarmen er kroppens største immunologiske organ, og den har – nest etter hjernen – kroppens største ansamling av nerveceller. Milliarder av mikrober er i stadig kontakt med immuncellene og nervetrådene i tarm-epitelene. Reseptorer i tarmepitelene er «biologiske antenner» som registrerer tarm-mikrober, bestanddeler i maten og signalstoffer som dannes i det immunologiske samspillet mellom tarm-mikrobene og immuncellene. Reseptorer som blir aktivert, gir opphav til biologiske signalstoffer (cytokiner, kjemokiner) som får nervecellene i tarmen til å sende nerveimpulser gjennom tarm-hjerne-aksen til hjernen. Derfra går det signaler tilbake til tarmen og til resten av kroppen.

Forskning dominert av psykologer og psykiatere

Forskningen på psykiske lidelser har naturligvis vært konsentrert om hjernen og derfor vært dominert av psykologer og psykiatere. Men etter at det i løpet av de siste tiårene er blitt dokumentert at psykiske lidelser er påvirket av mikrobesammensetningen i tarmen (2,3), har rammene for denne forskningen blitt mye videre (4).

Transplantasjon av avføring har gitt slående eksempler på at tarmmikrobene påvirker hjernen. Bakteriefrie mus som får transplantert tarmbakterier fra engstelige mus, blir også engstelige, men ikke av bakterier fra «normale» mus. Bakteriefrie mus utvikler adferd som minner om depresjon, dersom de får overført avføring fra personer med alvorlig depresjon, men ikke fra andre.

Status i forskningen

Forskningen på sammenhengen mellom depresjon og mikrobiologien i tarmen er oppsummert og diskutert i en oversiktsartikkel publisert i 2024 (4). Artikkelen har 252 litteraturreferanser og peker på at angst, depresjon og andre nevrologiske forstyrrelser kan dempes ved tiltak som motvirker mikrobiell ubalanse (dysbiose) i tarmen.

Det gjelder å unngå mat som forårsaker betennelse (inflammasjon) i tarmslimhinnene, å øke andelen naturlige matråvarer som motvirker betennelse, og å bruke fermenterte matvarer og ulike tilskudd som bidrar til rikt mikrobeliv i tarmen.

Kosthold, tarmbetennelse og depresjon

Kostholdet kan både forsterke og motvirke depresjon (5,6). Matvarer som forsterker betennelse i tarmen (som ultra-prosesserte produkter), fører til tap av kritisk viktige tarm-mikrober og øker risikoen for alvorlig depresjon. Middelhavsdietten og andre betennelsesdempende kosthold motvirker derimot mentale lidelser (7). Det gjør også fermenterte matvarer (8).

Depresjon er forbundet med for lave nivåer av sink, glutation, koenzym Q₁₀, melatonin og vitamin E (4). Søtsaker øker risikoen for depresjon (4).  Mangel på marine omega-3-fettsyrer – de demper betennelser – kan gi symptomer på depresjon (9). Sjømat gir god kognitiv utvikling (10), kanskje fordi den bidrar til tilstrekkelig inntak av marine omega-3-fettsyrer. Mangel på tryptofan kan ha nevrologiske konsekvenser (11,12). Det er kanskje derfor grunn til å mistenke ugrasmiddelet glyfosat (Roundup) – som hemmer biosyntesen av tryptofan – for å bidra til utviklingen av depresjon (13,14). 

Depresjon og smørsyre

Smørsyre har lenge vært brukt som tilskudd i dyrefôr fordi det fører til bedre tarmhelse, trivsel og vekst hos husdyrene. For å få bedre effekt av smørsyren, blir det i praksis brukt en fettforbindelse (tributyrin = tri-smørsyre-glyserol) som frigjør smørsyren langsomt og slik at den kommer fram til de anaerobe områdene i tarmen, der hvor smørsyren blir produsert naturlig.

Slike studier har vist at smørsyre i tarmen er svært viktig for god tarmhelse. Den motvirker inflammasjon, reparerer dysbiose i tarmmikrobiomet og øker nivået av proteiner som hindrer lekk tarm (15).

Tilskudd av smørsyre eller smørsyreproduserende bakterier er derfor blitt foreslått som én mulig terapi for dysbiotisk tarm (16).

I en frisk tarm blir smørsyre produsert av strikt anaerobe bakterier, først og fremst i slektene Faecalibacterium og Akkermancia. Smørsyren de produserer, er den viktigste energikilden for cellene i tarmslimhinnene. Når disse bakteriene blir skadelidende, svekkes derfor tarm-slimhinnene og det utvikler seg mikrobiell ubalanse som er typisk for mennesker med alvorlig depresjon. For å beholde disse kritisk viktige produsentene av smørsyre i tarmen, er det viktig å unngå alt som kan forårsake betennelse i tarmslimhinnene (17).     

Psykobiotiske tilskudd

Tarmmikrobiomet har stor betydning for livskvaliteten (18). Psykobiotika er preparater av levende mikrober som brukes i den hensikt å motvirke dysbiose og dermed psykiske lidelser. Idéen er ikke ny. For mer enn hundre år siden ble det publisert artikler om behandling av pasienter med psykoser ved hjelp av melkesyrebakterier (19,20). Senere er det vist at tilskudd av probiotiske bakterier hindrer nevrologisk feilutvikling hos barn (21), og mange studier har vist at noen probiotiske preparater demper depresjon, angst og aggressiv adferd (4,22,23). 

Tilskudd av smørsyreproduserende tarmbakterier

Sammenlignet med andre, har mennesker med alvorlig depresjon et lavt antall smørsyreproduserende og strikt anaerobe bakterier i tykktarmen (24), og et høyt antall i aerobe bakterier som forårsaker betennelse. Dette har de til felles med mennesker med vestlige livsstilssykdommer (25), for eksempel fedme. Men den mikrobielle dysbiosen hos mennesker med depresjon er likevel forskjellig fra den hos mennesker med fedme (26).

Det er mange bakteriearter som kan produsere smørsyre, men de aller viktigste er de anti-inflammatoriske og oksygensensitive bakterieartene Faecalibacterium prausnitzii, Akkermancia muciniphila og Roseburia intestinalis. De dør ut i betent tarm, mens de oksygen-tolerante bakteriene som forsterker betennelse i tarmen, vokser opp og bryter ned smørsyren.

Det er nærliggende å tenke seg at tilskudd av strikt anaerobe bakterier vil ha positiv virkning på personer med alvorlig depresjon. Men problemet er at disse bakteriene dør i nærvær av oksygen, selv i svært lave konsentrasjoner. De er derfor vanskelig å holde i live i probiotiske preparater.

Den dominerende produsenten av smørsyre i frisk tarm, Faecalibacterium prausnitzii, er så oksygensensitiv at den ikke egner seg. Den andre hovedprodusenten av smørsyre – Akkermancia muciniphila – er mindre oksygenfølsom. Den finnes på markedet som probiotikum.

Det er sammenheng mellom tap av disse bakteriene og depresjon (27,28). De er derfor gode indikatorbakterier for nye «økologiske» produkter mot depresjon.

Ytre miljøforhold og depresjon

Erfaring og observasjoner har vist at depresjon henger sammen med ytre miljøforhold. Oppvekst på tradisjonelle bondegårder bidrar til å beskytte mot depresjon (29). Barn som vokser opp på bondegårder, er også mindre utsatt for astma og allergi enn andre. Livet på gården – i naturen – kan selvsagt i seg selv virke forebyggende og helbredende. Det er psykologer og mikrobiologer sikkert enige om. Men mikrobiologer vil kanskje i større grad enn psykologer argumentere for at det er den fysiske kontakten med jord, planter og dyr som har størst betydning.

Jordbakterien Mycobacterium vaccae har fått mye oppmerksomhet fordi tilskudd av denne bakterien (dyrket i laboratorium)har virkning mot depresjon og angst (29). Den bidrar også til et rikt og variert tarm-mikrobiom, og den er blant jordmikrobene som mennesker og dyr har levd tett sammen med gjennom hele evolusjonshistorien. Den er blant mikrobene som av den grunn blir omtalt som «gamle venner» (Old Friends).

En studie nylig utført ved Universitetet i Oslo har vist at barn i naturbarnehager er signifikant mindre aggressive enn barn i vanlige bybarnehager (30). Foreløpig er det ikke kjent om mindre aggressivitet hos disse barna har sammenheng med at de har fått en mer gunstig sammensetning på tarm-mikrobiomet.  

Naturstoffer til erstatning for naturkontakt

Kontakt med jord har gunstig virkning på helsen. Det kan henge sammen med at kroppens immunsystem gjennom evolusjonen har blitt tilpasset kontakt med det ekstremt rikholdige mikrobelivet i jord. Men virkningen av jord på depresjon avhenger ikke nødvendigvis av levende jordmikrober.

Det er nylig vist i forsøk med mus at tilskudd av steril jord (autoklavert) reduserer angst, samtidig som jordtilskuddet fører til økt andel strikt anaerobe tarmbakterier (31). Virkningen på tarmmikrobiomet tilsvarer det som ble funnet tidligere med et kunstig jordpreparat (32). Det består av to dominerende komponenter i gammel jord, den ene et sopp-glukan (beta-1,3/1,6-glukan), den andre et huminstoff som blir dannet etter nedbrytning av vedstoff (lignin).

Nylig (2025) er det vist at et ufordøyelig beta-1,3/1,6-glukan-preparat reduserer kronisk stress (33), kanskje fordi dette beta-glukanet motvirker betennelse og derved reduserer tryptofan-oksidasjon i tarmen. Tryptofan er forløperen til serotonin, en sentral humør- og søvn-regulerende neurotransmitter. I betent tarm blir tryptofan i større grad oksidert ved hjelp av enzymet IDO (indoldiamin-2,3-dioksygenase) til produkter som kalles kynureniner, deriblant til den toksiske forbindelsen kinolinsyre som bidrar til stress og depresjon.

Tilskudd av sterilisert jord eller kunstige jordprodukter kan derfor bidra med tilsvarende stimulans som naturlig kontakt med jord.

Kjemiske og mikrobiologiske markører

I tarmen blir det produsert mange andre neurotransmittere enn serotonin, f.eks. dopamin, melatonin, gamma-aminosmørsyre (GABA) og glutaminsyre. Det er vanskelig å danne seg et helhetlig bilde av hvordan de mange biokjemiske og fysiologiske prosessene som blir påvirket av disse signalstoffene, griper inn i hverandre.

Det er derfor i praksis svært komplisert å utvikle produktformuleringer mot depresjon basert på studier av hvordan disse signalstoffene virker hver for seg på mikrobiomet. Det er mer overkommelig å ta utgangspunkt i kliniske observasjoner og andre erfaringer om hva som i praksis har vist seg å virke – og ikke virke – mot depresjon, og bruke kjemiske stoffer (f.eks. tryptofan/kynurenin/kinolinsyre/peptider) og/eller bakterier (f.eks. Faecalibacterium prausnitzii og Akkermancia muciniphila) som markører for å velge ut produktkandidater det er verdt å satse videre på. Bakterier i slekten Blautia er kjent for å fremkalle smerte, og er derfor en markør for produkter det ikke er grunn til å gå videre med.

Det er godt belegg for at psykisk sykdom kan være forårsaket av peptider som blir dannet i tarmen.

Psykofarmaka påvirker mikrobiomet

Psykofarmaka som virker mot depresjon, fører til oppvekst av strikt anaerobe tarmbakterier som går tapt hos mennesker med alvorlig depresjon (34,35). Det er kanskje en viktig grunn til at disse preparatene virker. Det er vanskelig å bedømme forsøk som angivelig har vist at sitrus-rukt fører til redusert depresjon, og at det kan ha sammenheng med oppvekst av Faecalibacterium prausnitzii (36).

Forslag til tiltak

Depresjon minner om vestlige livsstilssykdommer. Begge tilstandene har til felles at mikrobiell artsrikdom i tarmen er redusert og at strikt anaerobe bakteriearter taper i konkurransen med aerobe arter. De anaerobe artene motvirker mens de aerobe forsterker betennelse, og sammen med ultra-prosessert mat som fører til tarmbetennelse, bidrar de til at lidelsene blir kroniske og holdes ved like i en vond sirkel.

Skal man kunne forhindre en slik utvikling, og helst også bryte den vonde sirkelen, er mine forslag: 

1. Unngå ultraprosessert mat og «junk» som fører til tarmbetennelse.
2. Bruk mest mulig naturlige (økologiske) matråvarer i kostholdet, og sett det sammen slik at det ligner på middelhavsdietten og slik våre besteforeldre gjorde det.  
3. Bruk fermenterte matprodukter som del av kostholdet, og i tillegg eventuelt tilskudd av probiotiske bakterier. 
4. Bruk tid i naturen – naturmiljø som er lite skadet av den moderne utviklingen.
5. Erstatt tapet i moderne livsmiljø av naturlig immunologisk stimulans – ved hjelp av naturprodukter som menneskeslekten har vært i kontakt med gjennom hele utviklingshistorien.

Hver for seg vil disse tiltakene ikke nødvendigvis være tilstrekkelige. De bør ses i sammenheng.

Referanser

1. Hwang, Y.K. og Oh, J.S (2025) Interaction of the Vagus Nerve and Serotonin in the Gut–Brain Axis. Int. J. Mol. Sci. 2025, 26, 1160
2. Averina, O.V. et al (2024) Human Gut Microbiota for Diagnosis and Treatment of Depression. Int. J. Mol. Sci.2024,25,5782.
3. Christian L. M. et al (2015) Gut microbiome composition is associated with temperament during early childhood. Brain Behav Immun. March 2015; 45: 118–127
4. Cryan, J. F. & Dinan, T. G. Mind-altering microorganisms: the impact of the gut microbiota on brain and behaviour. Nat. Rev. Neurosci. 13, 701–712 (2012).
5. Staudacher et al (2025) Diet interventions for depression: Review and recommendations for practice. Australian & New Zealand Journal of Psychiatry 2025, Vol. 59(2) 115–127
6. LaChance LR, Ramsey D. (2018) Antidepressant foods: An evidence-based nutrient profiling system for depression. World J Psychiatr 2018; 8(3): 97-104
7. Sanchez-Villegas A.et al.(2013) Mediterranean dietary pattern and depression: The PREDIMED randomized trial. BMC Med. 2013, 11, 208
8. Zhao Y. et al (2020). Antidepresant-like effects of Lactobacillus plantarum DP189 in a corticosterone-induced rat model of chronic stress. Behav Brain Research 2020 Oct 1:395:112853.
9. Liao,Y. et al (2019) Efficacy of omega-3PUFAs in depression: A meta-analysis. Transl. Psychiatry 2019, 9, 190.
10. O´Conner L.E. et al (2025) Seafood and Neurocognitive Development in Children: A Systematic Review Adv Nutr 2025 Feb 14;16(4):100391.
11. Berstad A., Raa J. og Valeur J. (2014) Tryptophan: ‘essential’ for the pathogenesis of irritable bowel syndrome? Scandinavian Journal of Gastroenterology. 2014; 1–6
12. Blankfield A. (2012) A Brief Historic Overview of Clinical Disorders Associated with Tryptophan: The Relevance to Chronic Fatigue Syndrome (CFS) and Fibromyalgia (FM). Int J Tryptophan Res 2012;5:27-32.
13. Chang ET, et al. (2023) Systematic literature review of the epidemiology of glyphosate and neurological outcomes. Int Arch Occup Environ Health. 2023;96(1):1–26.
14. Li J. og Bi H. (2024) Clarification of the molecular mechanisms underlying glyphosate-induced major depressive disorder: a network toxicology approach Annals of General Psychiatry (2024) 23:8, 2-9
15. Ning Yan et al (2023) Tributyrin alleviates gut microbiota dysbiosis to repair intestinal intestinal damage in antibiotic-treated mice PLoS ONE 18(7): e0289364
16. Deleu S. et al (2021) Short chain fatty acids and its producing organisms: An overlooked therapy for IBD? EBioMedicine 66 (2021) 103293
17. Valles-Colomer, M. et al (2019) The neuroactive potential of the human gut microbiota in quality of life and depression. Nat. Microbiol. 2019, 4, 623–632.
18. Kiecolt-Glaser J. K. et al (2015). Inflammation: depression fans the flames and feasts on the heat. Am J Psychiatry 2015; 172: 1075-1091
19. Phillips G.P. (1910) The treatment of melancholia by the lactic acid bacillus. J Mental Sci 1910, 56:422-31
20. Julianelle L.A. and Ebaugh F.G. (1923) Implantation of Bacillus acidophilus in persons with psychosis. Arch Neurol Psychiatr 1923, 9:769-77
21. Khanna H. N. et al (2022) Emerging Role and Place of Probiotics in the Management of Pediatric Neurodevelopmental Disorders. Euroasian J Hepato-Gastroenterol 2022;12(2):102-108.
22. Pinto Sanchez M.I. et al (2017) Probiotic Bifidobacterium longum NCC3001 Reduces Depression Scores and Alters Brain Activity: A Pilot Study in Patients With Irritable Bowel Syndrome. Gastroenterology 2017, 153, 448–459.
23. Baiao,R. et al (2023) Multispecies probiotic administration reduces emotional salience and improves mood in subjects with moderate depression: A randomised, double-blind, placebo-controlled study. Psychol. Med. 2023, 53, 3437–3447.
24. Kovtun, A.S. et al (2022) Alterations of the Composition and Neurometabolic Profile of Human Gut Microbiota in Major Depressive Disorder. Biomedicines 2022, 10, 2162.
25. Carter M.M. et al (2023) Ultra-deep sequencing of Hadza hunter-gatherers recovers vanishing gut microbes. Cell186, 1–14, July 6, 2023)
26. Annadora J. et al (2015) Obese-type Gut Microbiota Induce Neurobehavioral Changes in the Absence of Obesity. Biol Psychiatry. 2015 April 1; 77(7): 607–615.
27. Wang X et al (2025) Utilizing metagenomic profiling and machine learning model to identify bacterial biomarkers for major depressive disorder
    Front. Psychiatry 16:1539596.
28.  Penghong L. et al (2024) Characteristics of gut microbiota and its correlation with hs-CRP and somatic symptoms in first-episode treatment-naive major depressive disorder. J Affect Disorder 2024 July 1:356:664-671
29. Dawud L M et al (2023) Evolutionary Aspects of Diverse Microbial Exposures and Mental Health: Focus on “Old Friends” and Stress Resilience. Curr Top Behav Neurosci; 61: 93-117
30. Nga Nguyen et al (2024) A Quantitative Comparison of Patterns of Play and Conflict in Nature Preschool and Traditional Preschool Children in Norway International Journal of Early Childhood https://doi.org/10.1007/s13158-024-00394-1
31. Na Li et al (2024) Sterile soil mitigates the intergenerational loss of gut microbial diversity and anxiety-like behavior induced by antibiotics in mice. Brain, Behavior, and Immunity 115,179–19
32. Raa J et al (2019/2023) Deconstructed soil composition. Patent (11) 346800 (13)(  https://www.apollon.uio.no/artikler/2019/3_tarmflora.html)
33. Xin-Yao Luo et al (2025) Structural characteristics and potential antidepressant mechanism of a water-insoluble β-1,3-glucan from an edible fungus Wolfiporia cocos Carbohydrate Polymers 348, Part A, 15 January 2025, 122773
34. Borgiani G. et al (2025) The bidirectional interaction between antidepressants and the gut microbiota: are there implications for treatment response? International Clinical Psychopharmacology Vol 40 No 1 p3-26
35. Hoisington A. J. et al (2024) Longitudinal influence of prescribed antidepressants on fecal and oral microbiomes among veterans with major depressive disorder J Neuropsychiatry Clin Neurosci 2024 Spring;36(2):151-159
36. Samuthpongtorn C. et al (2024) F. prausnitzii potentially modulates the association between citrus intake and depression Microbiome 2024 Nov 14;12(1):237

Jeg er enig med psykiater Henriette Kirkaune Sandven i at ADHD er reelt, men i Helsemagasinets podkast burde hun enda tydeligere påpekt at det handler om en symptomklassifikasjon.

Av biolog og fagredaktør Iver Mysterud.
Kommentaren er et svar til Helsemagasinets podkastepisode med psykiater Henriette Kirkaune Sandven 1. april.

Jeg har lest mye av Sandven og kolleger siden boka «Diagnosefellen» kom ut, og jeg har fulgt de siste månedenes debatt om diagnostisering og behandling av ADHD. Sandven er modig og flink, og jeg stiller meg bak veldig mye av det hun faglig står for.

Jeg er imidlertid grunnleggende uenig med henne på noen punkter, som trolig skyldes at hun faglig ikke er godt nok belest i ernæringsfaget, miljømedisin/toksikologi og på strålingsfeltet. I tillegg definerer jeg ”biologi” helt annerledes enn det man gjør i den ”biologiske psykiatrien”.

Årsaken til symptomene kan variere, og personer med ADHD skriker etter å få en årsaksdiagnose. Dette vil Sandven trolig være enig med meg i, det kom så vidt fram på slutten av episoden av podkasten.

Den ”biologiske psykiatrien” har kidnappet ”biologibegrepet”

Jeg skiller meg fra den todelingen Sandven trekker opp mellom den ”biologiske psykiatrien” og den mer psykososialt orienterte psykiatrien. Den ”biologiske psykiatrien” har på en måte kidnappet ”biologibegrepet”.

For meg som biolog er ”biologi” mye bredere enn den ”biologiske psykiatrien” oppfatter den. I praksis leter psykiatrien kun etter avvik i nervesystemet, kjemiske signalstoffer og eventuell annen avvikende fysiologi.

Ernæring, miljømedisin, giftstoffer, stråling…

Biologi handler om mye mer enn dette, blant annet alt som har med ernæring og livsstil å gjøre. I tillegg handler miljø om mye mer enn det psykososiale.

Ernæring og livsstil kan også oppfattes som miljø. I tillegg er det ved ADHD relevant å se på andre faktorer, blant annet miljømedisin, giftstoffer, og stråling. Derfor bør vi spørre om ikke en del pasienter med for eksempel ADHD burde behandles i somatikken, enten i stedet for eller i tillegg til i psykiatrien.

I framtiden ser jeg for meg at psykiatere er mye bredere utdannet enn i dag, slik at de selv med den største selvfølge utreder alle mulige årsaksfaktorer.

Video med Jørgen Kjønø: – Aldri vært så psykisk syk som da jeg gikk på «medisiner».

Et spekter av årsaker til ADHD

Det er et vidt spekter av årsaker til ADHD-symptomer, fra hjerneskader til pusteproblemer (for lite oksygen til hjernen), fra parasittinfeksjoner til stoffskifteproblemer, fra genetiske feil/syndromer til manglende fysisk aktivitet, fra giftstoffer i hjernen til stråling, fra et spekter av psykososiale årsaker til ernæringsfaktorer.

For mange år siden leste jeg en bok av en amerikansk nevropsykiater, Sydney Walker, som formet mitt syn, se bokomtale.Temaet har engasjert meg i mange år.

Abstinenser av medikamenter

I podkasten forteller Sandven om sin opplevelse med epilepsimedikamenter hun tar. Jeg mener at abstinens er en korrekt betegnelse på hendelsen hun forteller om da hun ble uvel fordi hun glemte å ta medikamentene. Dette gjelder også for medikamenter som brukes ved depresjon, et viktig poeng hos Peter C. Gøtzsche i hans nyeste psykiatribok, Is psychiatry a crime against humanity?.

I podkasten sier Sandven at hun synes det er rart å bruke ”abstinens” i psykiatrien og nevnte det engelske begrepet ”withdrawal”. Men det skal så vidt jeg vet oversettes med nettopp ”abstinens”. Jeg er overbevist om at man kan få abstinens av epilepsimedikamenter.

I fjor høst diskuterte jeg det med en erfaren epilepsiforsker og -behandler. Han var åpen for at alle medikamenter som påvirker nervesystemet, kan gi abstinens ved seponering. Men dette er altså en hypotese, som jeg tror vil få en viss faglig støtte når/hvis den blir testet. Jeg baserer min vurdering på mye jeg har lest om medikamenter, blant annet hos Gøtzsche. Dessuten på de tallrike observasjoner av min epilepsirammede datter når vi har forsøkt å trappe ned dosen på medikamenter. Jeg kaller det abstinensutløste epilepsianfall, i mangel av et etablert faguttrykk.

Psykiaterne bør lete bredere etter årsaker

Alt i alt var det befriende å høre en erfaren psykiater som Sandven være ærlig om grunnleggende utfordringer i psykiatrien. Det er min klare overbevisning at alle psykiatere vil få det lettere i møte med pasienter, hvis de hadde orientert seg bredere i mulige årsaker. De hadde da fått flere verktøy i verktøykassa.

Diagnosekriterene for ADHD kan være problematiske; for mange lett rammede får en diagnose og behandling de ikke burde hatt, mens for mange tungt rammede ikke får den behandlingen de trenger, ett av Sandvens poenger.

Mye av dette ville løst seg selv hvis pasientene hadde blitt mye bredere utredet for årsaker enn de blir i dag.

Få full tilgang til Helsemagasinet – på papir og nett!

– Over halvparten av dem som får diagnosen ADHD i barnealder, fyller ikke lenger kriteriene for den når de er 25 år. Likevel formidles det som en varig diagnose, sier psykiater Henriette Kirkaune Sandven.

– Her har det skjedd en glipp, og jeg frykter at legemiddelindustrien har mye å si. Den får jo livslange kunder. 

Sandven har mer enn 15 års erfaring fra BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.

Hypotesen om «kjemisk ubalanse i hjernen»

I 1980 kom hypotesen om at mange psykiske lidelser skyldes «ubalanse i hjernens hormonnivå som kan kompenseres med medikamenter». Det er fortsatt kun en hypotese, og mye tyder på at den står for fall. Sandven tviler på at den noen gang vil bli verifisert.
 – Det hadde vært en ekstrem lettelse for meg om vi med biologisk metode kunne påvise ADHD. 

– Hvor ofte skriver du ut medikamenter til barn og unge mens du mener at det er feil? 
– Ganske ofte. Det er et tungt ansvar. 

Blant annet derfor skrev hun boka «Diagnosefellen – om sykeliggjøringen av norske barn.» Den truer både hennes profesjon, arbeidsplass og legemiddelindustrien, mener hun.

– Vi bør stille spørsmål om barn i det hele tatt skal ha medikamenter. Behandler vi dem riktig? 

Psykiater Alan Francis ledet arbeidet med diagnosemanualen DSM-4. Da den neste utgaven kom, omtalte han den som «et monster.» 
– Vi er i ferd med å overbehandle de bekymrede friske og underbehandle de alvorlig syke, har han uttalt.

Hør psykiater Henriette Kirkaune Sandven om: 

• Myten «kjemisk ubalanse i hjernen» 
  –  Den kom i en diagnosemanual fra 1980 der psykisk lidelse ble gjort til sykdom. Intensjonen var god, men legemiddelfirmaene kastet seg over hypotesen, og den har dessverre fått regjere. 
• Myten om at «dersom medikamentet har effekt, så betyr det at du har lidelsen den er ment å behandle.»
  – Alle har effekt av prestasjonsfremmende, narkotiske stoffer. 
• Myten om at medikamenter «korrigerer ubalanse».
  – I virkeligheten SKAPER de ubalanse.
• «Tidlig innsats», eller tidlig identifisering av avvik som uansett ville gått seg til? 
• Skolen – en helsetrussel: mer stress og mindre trivsel.
• At flere akutte innleggelser skyldes lovlige medikamenter enn ulovlige rusmidler.

Helsemagasinet: uavhengig, oppdatert kunnskap om helse, abonner på papir eller nett!

Gunn Helen Kristiansen i kronikk: – I tidligere tider var det kvinner som hadde ansvaret for behandling av sinnets helse. Rolig samtale, nærvær, regelmessige måltider og søvn hjalp nok godt. Da legene overtok kvinnenes domene, ble psykiske reaksjoner omtalt og behandlet som sykdom.

ME og fibromyalgi har mye til felles. Mange opplever utmattelse, smerter og problemer med søvn og konsentrasjon. Det kan være vanskelig å skille tilstandene fra hverandre.

Av Thor Foseid, først publisert i Facebookgruppen Spør Thor.

Det finnes en hypotese om at ME (Myalgisk encefalomyelitt) og fibromyalgi kan utvikle seg hos personer som over tid presser kroppen for hardt. Ofte uten tilstrekkelig restitusjon – altså et slags «kronisk overforbruk av energi». Dette er kjent som «push-crash»-syklusen.

Min kliniske erfaring tilsier at dette er riktig, selv om det ikke er godt vitenskapelig dokumentert.

Felles symptomer for ME og fibromyalgi:

• Kraftig utmattelse, som ikke blir bedre av å hvile
• Smerter i muskler og ledd uten synlig skade
• Søvnproblemer, og man våkner ikke uthvilt
• Konsentrasjonsvansker og “hjernetåke”
• Overfølsomhet for lyd, lys, stress eller fysisk aktivitet
• Forverring etter aktivitet – særlig typisk for ME

Hva kan ME og fibromyalgi skyldes?

Det er ikke én enkel årsak, men mange forteller om lignende ting som skjedde før sykdommen begynte:

• De presset seg lenge fysisk eller psykisk, uten nok pauser
• De hadde mye stress over lang tid
• Noen ble syke etter en infeksjon
• Andre hadde vært “flinke piker/gutter” som alltid skulle prestere

Langvarig stressbelastning

• Kronisk fysisk eller psykisk stress kan over tid føre til dysregulering i nervesystemet, spesielt i det autonome og sentrale nervesystemet
• Kan gi sentral sensitisering, der smertenervesystemet blir overfølsomt – en kjent mekanisme ved fibromyalgi

“Overpresterende personlighet”

• Flere beskrivelser pasienter med fibromyalgi og ME som:
• Pliktoppfyllende
• Høypresterende
• Dårlige på å lytte til kroppens signaler
• Hypotesen er at disse personene kan overbelaste systemet i årevis, før det til slutt “kollapser” i form av fibromyalgi

Traumer og emosjonell belastning

• Det er dokumentert en høy forekomst av tidlige traumer eller langvarig emosjonell belastning hos mange med fibromyalgi
• Dette kan bidra til langvarig aktivering av stressresponssystemet (HPA-aksen)

Hva skjer i kroppen?

Selv om kroppen ser “normal” ut, kan det ha skjedd forandringer inne i nervesystemet:

• Smertesystemet blir overfølsomt – ting som vanligvis ikke gjør vondt, begynner å gjøre det
• Kroppen bruker unormalt mye energi på små ting
• Søvnen virker ikke som den skal
• Mange opplever at kroppen er i konstant “alarmberedskap” – selv når det ikke er fare

Hjelper et ketogent kosthold?

• For fibromyalgi synes effekten å være svært positiv
• For ME er effekten varierende

Er livet ditt styrt av «venterus»? Våg å tenke tanken fullt ut!

Av Thor Foseid, først publisert i gruppen «Spør Thor».

For tusenvis av år siden brukte mennesker hele livet på én ting: Å skaffe mat for å overleve. Jakt, sanking og bevegelse var hverdagen.
Kroppen vår – og hele vårt stoffskifte – ble formet gjennom millioner av år med nettopp dette som utgangspunkt.

Så skjedde noe. Vi begynte å dyrke. Vi la til korn, ris, linser og senere poteter. Og i moderne tid – sukker.

Plutselig trengte vi ikke å jakte. Plutselig var mat overalt. Men… kroppen vår er fortsatt den samme.

80 prosent av det vi spiser i dag fantes ikke da menneskekroppen ble formet av evolusjonen. Kroppen forventer en type drivstoff, men vi gir den noe helt annet. Og så undrer vi oss over hvorfor den ikke fungerer som den skal.

Mat har blitt et rusmiddel

Vi trenger ikke tenke på mat. Den er alltid der. Men aldri før har vi tenkt mer på mat enn vi gjør i dag. Vi snakker om mat, ser på mat, drømmer om mat, trøster oss med mat. Mat er ikke lenger drivstoff –
det er underholdning, kos, sosialt lim og flukt.
Hvorfor?
Fordi dagens karbohydratrike mat er avhengighetsskapende. Den trigger belønningssenteret i hjernen. Vi får et lite dopamin-kick. Vi spiser – og vil ha mer.

Mat gir «venterus»

Kjenner du til begrepet «venterus» fra alkoholavhengighet? Det er når man får rusfølelse – bare av tanken på å snart drikke. Hjernen begynner å frigjøre signalstoffer – før man i det hele tatt har drukket.

Nå, tenk på hvordan du reagerer på lukten av ferskt brød, synet av kake, tanken på en sjokoladebit.

Mat har blitt et lovlig, sosialt akseptert rusmiddel. Og som med all avhengighet: det gir kortvarig nytelse – og langvarig skade.

Overvekt og livsstilssykdommer

Hva gjør vi så? Vi vet at maten skader oss. Vi vet at den gir overvekt, betennelser og livsstilssykdommer. Men i stedet for å fjerne årsaken, prøver vi å dempe symptomene med medisiner.

Vi kaster vann på bålet – og heller på litt bensin samtidig. Resultatet? Flammene sluker oss – langsomt, men sikkert.

Helt ærlig: Er livet ditt styrt av «venterus»? Har du mistet kontrollen over forholdet til mat – uten å merke det selv? Hvem har egentlig makta – du eller matindustrien?

Liker du papir eller digitalt best? Hos oss kan du velge!

Jeg har stadig sett i kommentarfeltene at «ingen kjenner en uvaksinert som har fått long covid.» Jeg har lyst til å dele noen tanker.

Av Guro Høgberg, først publisert på hennes Facebookprofil Hun har ikke tatt koronavaksinen.

Kanskje koker det hele ned til det problematiske i begrepet «long covid». Begrepet covid vekker mye følelser. Ingen var uberørt, kollektivt var det frykt som rådet. Long covid høres dertil skummelt ut.

Long covid er definisjonen på senvirkninger av gjennomgått covidinfeksjon, og at det oppstår etter infeksjon, er ikke noe nytt. De aller fleste kjenner noen som har slitt etter kyssesyken, men vi kaller det ikke long kyssesyke av den grunn.

Utmattet etter covid

Jeg hadde covid i februar 2022. Det var to dager med en ganske mild influensa. Dette gikk jo fint, tenkte jeg. Men utmattelsen som kom etterpå, gikk aldri helt over. Jeg var sykemeldt noen måneder og fikk påvist svært lave jernnivåer, ellers var alt normalt.

Det var som om jeg hadde mistet et gir – i perioder to gir. På de dårligste dagene var jeg tilbake til utmattelsen jeg fikk etter svineinfluensavaksinen. Akkurat dét var skremmende å kjenne på.

Høsten 2023 er jeg hos min fastbiopat. Hun ser på meg og sier:
– Jeg tror du har long covid.
Dét var overraskende! Blodbildet mitt viste tydelige tegn. Hun fortalte at blodbildet til mennesker med gjennomgått kyssesyke og covid har mange fellestrekk. Jeg lærte også at dette gjelder både vaksinerte og uvaksinerte. Noen vaksinerte er utmattet selv om de ikke har gjennomgått covid-sykdom. Nyansene finnes, også her!

Binyretretthet

Siden høsten 2023 har jeg lagt brikke for brikke for å hente tilbake de to girene. Jeg er heldig med et støtteapparat av helhetsterapeuter som har lagt puslespillet sammen med meg. Jeg har lest haugevis av bøker, og poletten ramlet for alvor ned i vinter da jeg kom over en bok om binyretretthet.

Virusinfeksjon stresser binyrene. Når de ikke lenger greier å holde tritt med produksjonen av kortisol, klapper de sammen – svært enkelt forklart.
Symptomene? Utmattelse, lav energi, søvnproblemer, lavt blodtrykk, konsentrasjonsvansker, hormonelle ubalanser og muskel- og leddsmerter. Jeg huket av på alle! Sannsynligvis var covid dråpen, men ikke årsaken alene. Binyrene påvirkes av alt stress.

Jeg gjorde i hovedsak to ting:

• Begynte å støtte binyrene.
• Avgiftet kroppen med zeolitt og fikk balansert mineralstatusen i kroppen.

Jeg hadde også to svært virkningsfulle hypnosessions som var til stor hjelp.

Energien begynte å vende tilbake. Jeg begynte å sove gjennom natten. Syklusen stabiliserte seg. Smertene i kroppen avtok gradvis.

I februar tok jeg enda et grep; jeg gikk helt lavkarbo. Nå den siste uken har jeg gått over til ketogen kost. Energien stiger og stiger!

Mulig å bli kvitt

Hvorfor jeg deler dette? Fordi jeg vil at flest mulig skal vite at long covid (eller long virus som jeg velger å kalle det) er mulig å bli kvitt. Kanskje leter vi bare på feil sted etter løsningene.

Legen min var en veldig god støtte da sykmelding var eneste løsningen. Men det er hos de såkalte alternativbehandlerne jeg har fått hjelp.

Vi har en sykmeldingsstatistikk som taler for seg. Tenk om det konvensjonelle og det tradisjonelle kunne samarbeidet. Det ville syntes på statistikkene!

FB-siden «Spør Thor» er ikke en side for åpen diskusjon. Det som formidles på siden er erfaring som er høstet gjennom 25 år, basert på et ketogent kosthold. I hovedsak uten svinekjøtt.

Thor Foseid svarer forsker og svinebonde Eli Johanne Gjerlaug Enger på hennes forsvar av svinekjøtt. Hun er kritisk til blant annet at informasjon om svinekjøtt blir fjernet i Facebookgruppen «Spør Thor.» Gruppen formidler blant annet kostplaner.

Visse kostplaner inneholder svinekjøtt og kan velges av de som ønsker, men anbefales kun til helt friske, normalvektige.

De fleste som ønsker å få råd om hvilket kosthold de bør velge, er ikke normalvektige og heller ikke friske. Som regel har de et sett av forskjellige livsstilssykdommer, oftest basert på lavgradige og autoimmune betennelser.

Det viser seg, og bekreftes ofte av medlemmer på siden, at de får tilbake revmatiske smerter så fort de innfører svinekjøtt. Ofte er det nok med ett måltid for at det skal skje.

Skal ikke fremme næringsinteresser

«Spør Thor» er ikke en side som skal fremme noen former for næringsinteresser, ei heller overordnede politiske mål. Det er en type hensyn som gjør et helsefremmende kosthold til en salderingspost i et håp om lengst mulig å kunne opprettholde og forsvare politiske målsettinger. Rådene som blir gitt på «Spør Thor», er både et resultat av hva nyere forskning på et ketogent kosthold viser. Samtidig er det godt forankret i erfaringer og tilbakemeldinger fra titusener av personer som gjennom 25 år. Hvert år får flere tusen et nytt liv gjennom å følge våre kostplaner.

Om siden «Spør Thor» mister troverdighet ved at jeg fremmer mine synspunkter om svinekjøtt, så bør jeg være den første til å være opptatt av det – ikke andre.

Forskning kan rigges etter interessegrupper

Det gjennomføres på løpende bånd forskning som har til hensikt å bevise det visse interessegrupper ønsker å få bevist. Og som de samme gruppene eller politiske myndigheter (som ofte har sammenfallende interesser), har en interesse av å finansiere.

Problemet er at alt lar seg bevise gjennom studier, bare de rigges på den rette måten. Derfor er den beste studien den som baserer seg på tilbakemeldinger fra titusener av mennesker som selv rapporterer hva som gir negative helseutfordringer – blant annet ved inntak av svinekjøtt hos personer som har kroniske betennelser.

Mest solgt fordi det er billigst

At svinekjøtt er Norges mest solgte kjøtt, er naturlig da prisen er svært lav i forhold til annet kjøtt. Da de fleste livsstilssykdommer består av former for kroniske betennelser, bør det være et viktig signal for å sjekke sammenhengen mellom svinekjøtt og livsstilssykdommer ekstra nøye. Det skjer hos de som benytter våre kostplaner, men resultatet er ikke «spiselig» for næringen, og for politiske myndigheter.

Når omega-3 fra rapsolje og linfrø sammenlignes med omega-3 fra fisk, blir det så usaklig at det ikke har krav på noen kommentar.

Og for å avslutte der jeg startet; «Spør Thor» er ingen diskusjonsside, men for de som ønsker å teste ut et ketogent kosthold, med eller uten svinekjøtt.

– Hvis målet er å spre kunnskap og erfaringer, kan ikke Facebook-gruppen din være underlagt slik sensur, Thor Foseid. En åpen dialog er avgjørende for å fremme læring og utveksling av informasjon.

Ytring av Eli Gjerlaug Enger, forsker (PhD) i Norsvin SA og grisebonde
Thor Foseid er informert om teksten, Helsemagasinet følger opp med svaret fra ham.

Den 10. mars dukker det opp et spørsmål i Facebook-gruppen «Spør Thor»: «Hvorfor skal man unngå svinekjøtt?» Flere kommentarer følger, noen positive til svinekjøtt og noen negative. Jeg benytter anledningen til å skrive litt om omega-6 og omega-3 fettsyrer i svinekjøtt, da du ofte deler informasjon om svinekjøtt som kan være misvisende.

Fjernet

Men etter bare noen minutter er det jeg skrev fjernet. Jeg skriver det samme innlegget på nytt, men det blir også fjernet. Etter hvert fjernes også alle innlegg der svinekjøtt omtales positivt. Bare noen få kommentarer blir spart, og det er de som beskriver svinekjøtt som betennelsesfremmende og en kilde til urinsyre. En kommentar som påpeker at også flere andre matvarer er kilder til urinsyre, og den påfølgende diskusjonen, blir også sensurert bort.

Når man har en Facebook-gruppe med 80 000 følgere, er denne formen for sensur etter min mening noe på kanten. Administratorer av en Facebook-gruppe har rett til å moderere innhold og fjerne kommentarer i henhold til gruppens egne regler. Dette regnes ikke som ulovlig sensur, siden det er en privat plattform. Problemet her er ikke nødvendigvis juridisk sensur, men heller hvordan selektiv moderering påvirker kunnskapsformidlingen i et så stort forum.

Er ikke poenget med siden at folk som er nysgjerrige på lavkarbokosthold skal lære av hverandres erfaringer?

Kan undergrave troverdighet

Når en gruppe promoteres som en plattform for læring, men samtidig fjerner informasjon som er faglig underbygget, kan det undergrave troverdigheten. Hvis bare de som har noe negativt å si om svinekjøtt blir hørt og får sine kommentarer stående, da skapes det et uriktig narrativ om svinekjøtt. Sensuren kan også føre til et ekkokammer hvor bare én versjon av sannheten får stå, noe som i verste fall kan påvirke medlemmers helsevalg på feil grunnlag.

Jeg har forsket på svinekjøttkvalitet i 20 år, møtt mange mennesker og holdt mange foredrag. Det er faktisk relativt sjeldent at jeg møter noen som reagerer negativt på svinekjøtt. Noen få kan reagere på urinsyre, og svinekjøtt kan gi mer urinsyre enn for eksempel storfekjøtt. Dette viser også studiet jeg refererte til på Facebook. Jeg kjenner imidlertid folk med reumatiske lidelser som ikke merker noen uheldige effekter av svinekjøtt. Svinekjøtt er det kjøttslaget vi spiser mest av i Norge, og med et stort mangfold av produkter skaper svinekjøtt matglede for både hverdag og fest.

Norske griser spiser norsk korn og raps

Det jeg skrev i ‘Spør Thor’-gruppen var: «Norske griser spiser norsk korn og raps, og har derfor et relativt gunstig omega-6/omega-3-forhold. Denne norske studien viser svært positive effekter av svinekjøtt på både klassiske og nye kardiovaskulære risikomarkører: A Four-Arm Crossover Study.

Særlig i USA fôres griser på mye mais og soya, og da får de en altfor høy omega-6/omega-3-ratio. Norske griser får veldig lite soya og ikke noe mais. I alle tilfeller har svinekjøtt særlig mye omega-9, som er en gunstig fettsyre.» Jeg ønsker en forklaring på hva som var så problematisk med dette innlegget at det måtte fjernes, to ganger.

Feil om omega-6 og -3

Jeg benytter anledningen til å korrigere noen misforståelser om omega-6 og omega-3. Den 7. mars publiserte du i ditt innlegg: Utilbørlig samrøre! Mills margarin er ikke «ett fett». Jeg støtter deg i kritikken av Mills, samrøret med Helsedirektoratet, og jeg støtter at du fremmer smør framfor margarin. Men mye av det andre du skriver viser at du er på tynn is. Omega-3 fra plantekilder, som alfa-linolensyre (ALA), er ikke verdiløst, som du skriver.

Selv om omdanningen av ALA til EPA og DHA er ineffektiv, har ALA i seg selv helsefordeler, inkludert reduksjon av betennelse og risiko for hjerte- og karsykdommer. Påstanden om at forholdet 2:1 mellom omega-6 og omega-3 er helsefremmende kun hvis omega-3 kommer fra fisk og alger, er misvisende.

Selv om plantebasert omega-3 er mindre effektivt, kan et forhold på 2:1 fortsatt ha helsefordeler. Det er ingen vitenskapelig støtte for at forholdet bør være 1:5 når omega-3 kommer fra planter, som du hevder. Det er heller ikke mulig å finne matvarer med en slik ratio.

Fettsyreprofil

Gris og kylling som har fått omega-3-rike råvarer som linfrø og rapsfrø, får en gunstig fettsyreprofil og kan, som fisk, være en kilde til langkjedede omega-3 fettsyrer (EPA og DHA). Norske griser har nå slike gunstige fettsyrer, tilsvarende de som også beitedyr får når de hovedsakelig spiser gress, takket være betydelige mengder raps i kraftfôret.

Det er derfor feil å påstå at svinekjøtt er betennelsesfremmende på grunn av for mye omega-6-rike fettsyrer. Forholdet mellom omega-6 og omega-3 i mais er omtrent 46:1, mens raps har et forhold på 2:1. Vi må derfor slutte å bruke en tilfeldig internasjonal gris som beskrivelse for norsk gris, det er jo ikke «et fett» hvilke råvarer fettet i svinefôret kommer fra.

Det er viktig å ha en åpen og balansert diskusjon om kosthold og helse, spesielt i store forum som ‘Spør Thor’-gruppen. Sensur motvirker formålet med slike grupper. Ved å dele kunnskap og erfaringer, kan vi alle lære mer og ta bedre informerte valg, og støtte hverandre i jakten på sunnere kosthold.

Mange opplever at svinekjøtt er en utmerket matvare for et lavkarbokosthold, det er derfor synd at disse stemmene ikke blir hørt.

Referanse

Norsk artikkel om human ernæring som viser svært gunstige helseeffekter av et kosthold med mye svinekjøtt og ellers sunne råvarer.

Studier på mus viser at tilskudd av en spesiell bakterie hjelper mot atferdsproblemer og metabolske ubalanser hos avkom, spesielt hunner.

Prenatal eksponering for polybromerte difenylestere (PBDE) fra husholdningsartikler er knyttet til redusert kognitiv og fysisk utvikling hos barn opp til 6 år. Tilskudd med Limosilactobacillus reuteri (LR) bidrar til å opprettholde en sunn tarmflora og motvirker forstyrrelser i nerve- og hormonsystemet forårsaket av slike flammehemmende stoffer.

Tilskudd kan dempe hormonforstyrrelser

Det anbefales å velge produkter som er frie for flammehemmende kjemikalier, unngå polyuretanskum og å holde det rent hjemme med støvsugere med HEPA-filter og våtrengjøringsmetoder for å minimere oppbygging av giftstoffer. Man kan støtte tarmfloraen ved å eliminere mitokondrietoksiner, ta tilskudd av Akkermansia-bakterier og andre probiotika og bruke naturlig progesteron for å dempe hormonforstyrrelser.

Dette er hovedinnholdet i en artikkel av den amerikanske osteopaten Joseph Mercola 23. januar.

Vår kommentar:

Det er viktig med økt oppmerksomhet på hvordan vi påvirkes av ulike kjemiske stoffer og ikke minst hva man kan gjøre for å motvirke slik eksponering. Denne artikkelen tar fram noen stoffer og tiltak mot dem det er verd å merke seg. IM    

Aktuelt fra Helsemagasinet

None found

Mange blir skeptiske når de blir fortalt at mikrobene i tarmen har avgjørende innflytelse på hvordan hjernen fungerer. Men skepsisen er avtagende.

Av professor emeritus Jan Raa, først publisert på hans blogg.
Raa er engasjert i bedriften Ederagen AS, som produserer kosttilskudd.

Psykiatri og tarm: Den franske legen Philippe Pinel (1745-1826) omtales som psykiatriens far. Han hevdet at årsaken til sinnslidelser er å finne i tarmen, ikke i patologiske forandringer i hjernen. Man visste allerede på Pinels tid at tarmen er forsynt med et stort antall nerveceller, men den gangen kunne man likevel ikke forklare hvordan det som skjer i tarmen, kan påvirke hjernen.

Heller ikke at hjernen kan påvirke tarmen.

Psykiater Henriette Sandven i Helsemagasinets podkast: Hva gjør det med barn og unge å få en livslang diagnose som ADHD?

Stadig flere rammes av depresjon

I de siste tiårene har alvorlig depresjon i sterkt økende grad rammet befolkningen i vestlige land. Utviklingen har skjedd samtidig med økningen av fedme og andre vestlige livsstilssykdommer. Det har lenge vært kjent at det er en sammenheng mellom forstyrrelser i det mikrobielle økosystemet i tarmen og vestlige livsstilssykdommer. Det viser seg at det tilsvarende gjelder for alvorlig depresjon.

Forskning på sammenhengen alvorlig depresjon og tarm-mikrober har utviklet seg raskt det siste tiåret. Det er nå nesten 3000 treff i den amerikanske databasen PubMed på søkeordene «depression gut microbiota», mens det i 2010 var bare 16.

Denne forskningen danner et faglig grunnlag for tiltak mot depresjon og for nye behandlingsmetoder. 

Abonner på Helsemagasinet!

Tarm-hjerne-aksen

Tarm og hjerne er fysisk skilt fra hverandre, men de er innbyrdes i intim kontakt. Det går nervesignaler begge veier gjennom hundretusener av nervetråder i hovednerven (Nervus vagus) som forbinder hjernen med sanseceller i epitelene langs hele tarmkanalen.

Denne forbindelsen kallestarm-hjerne-aksen (Gut-Brain-Axis). Gjennom den mottar hjernen signaler fra fordøyelsesprosessen, tarm-mikrobene og fra immuncellene i tarm-epitelene. Den andre veien går det signaler som regulerer fordøyelsen, immunreaksjoner og mikrobiell aktivitet. Detaljer om hvordan dette skjer ligger utenfor rammen for denne oversikten. Det henvises derfor til en nylig publisert artikkel for grundige beskrivelser (1).

Immunforsvaret sitter i tarmen

Tarmen er kroppens største immunologiske organ, og den har – nest etter hjernen – kroppens største ansamling av nerveceller. Milliarder av mikrober er i stadig kontakt med immuncellene og nervetrådene i tarm-epitelene. Reseptorer i tarmepitelene er «biologiske antenner» som registrerer tarm-mikrober, bestanddeler i maten og signalstoffer som dannes i det immunologiske samspillet mellom tarm-mikrobene og immuncellene. Reseptorer som blir aktivert, gir opphav til biologiske signalstoffer (cytokiner, kjemokiner) som får nervecellene i tarmen til å sende nerveimpulser gjennom tarm-hjerne-aksen til hjernen. Derfra går det signaler tilbake til tarmen og til resten av kroppen.

Forskning dominert av psykologer og psykiatere

Forskningen på psykiske lidelser har naturligvis vært konsentrert om hjernen og derfor vært dominert av psykologer og psykiatere. Men etter at det i løpet av de siste tiårene er blitt dokumentert at psykiske lidelser er påvirket av mikrobesammensetningen i tarmen (2,3), har rammene for denne forskningen blitt mye videre (4).

Transplantasjon av avføring har gitt slående eksempler på at tarmmikrobene påvirker hjernen. Bakteriefrie mus som får transplantert tarmbakterier fra engstelige mus, blir også engstelige, men ikke av bakterier fra «normale» mus. Bakteriefrie mus utvikler adferd som minner om depresjon, dersom de får overført avføring fra personer med alvorlig depresjon, men ikke fra andre.

Status i forskningen

Forskningen på sammenhengen mellom depresjon og mikrobiologien i tarmen er oppsummert og diskutert i en oversiktsartikkel publisert i 2024 (4). Artikkelen har 252 litteraturreferanser og peker på at angst, depresjon og andre nevrologiske forstyrrelser kan dempes ved tiltak som motvirker mikrobiell ubalanse (dysbiose) i tarmen.

Det gjelder å unngå mat som forårsaker betennelse (inflammasjon) i tarmslimhinnene, å øke andelen naturlige matråvarer som motvirker betennelse, og å bruke fermenterte matvarer og ulike tilskudd som bidrar til rikt mikrobeliv i tarmen.

Kosthold, tarmbetennelse og depresjon

Kostholdet kan både forsterke og motvirke depresjon (5,6). Matvarer som forsterker betennelse i tarmen (som ultra-prosesserte produkter), fører til tap av kritisk viktige tarm-mikrober og øker risikoen for alvorlig depresjon. Middelhavsdietten og andre betennelsesdempende kosthold motvirker derimot mentale lidelser (7). Det gjør også fermenterte matvarer (8).

Depresjon er forbundet med for lave nivåer av sink, glutation, koenzym Q₁₀, melatonin og vitamin E (4). Søtsaker øker risikoen for depresjon (4).  Mangel på marine omega-3-fettsyrer – de demper betennelser – kan gi symptomer på depresjon (9). Sjømat gir god kognitiv utvikling (10), kanskje fordi den bidrar til tilstrekkelig inntak av marine omega-3-fettsyrer. Mangel på tryptofan kan ha nevrologiske konsekvenser (11,12). Det er kanskje derfor grunn til å mistenke ugrasmiddelet glyfosat (Roundup) – som hemmer biosyntesen av tryptofan – for å bidra til utviklingen av depresjon (13,14). 

Depresjon og smørsyre

Smørsyre har lenge vært brukt som tilskudd i dyrefôr fordi det fører til bedre tarmhelse, trivsel og vekst hos husdyrene. For å få bedre effekt av smørsyren, blir det i praksis brukt en fettforbindelse (tributyrin = tri-smørsyre-glyserol) som frigjør smørsyren langsomt og slik at den kommer fram til de anaerobe områdene i tarmen, der hvor smørsyren blir produsert naturlig.

Slike studier har vist at smørsyre i tarmen er svært viktig for god tarmhelse. Den motvirker inflammasjon, reparerer dysbiose i tarmmikrobiomet og øker nivået av proteiner som hindrer lekk tarm (15).

Tilskudd av smørsyre eller smørsyreproduserende bakterier er derfor blitt foreslått som én mulig terapi for dysbiotisk tarm (16).

I en frisk tarm blir smørsyre produsert av strikt anaerobe bakterier, først og fremst i slektene Faecalibacterium og Akkermancia. Smørsyren de produserer, er den viktigste energikilden for cellene i tarmslimhinnene. Når disse bakteriene blir skadelidende, svekkes derfor tarm-slimhinnene og det utvikler seg mikrobiell ubalanse som er typisk for mennesker med alvorlig depresjon. For å beholde disse kritisk viktige produsentene av smørsyre i tarmen, er det viktig å unngå alt som kan forårsake betennelse i tarmslimhinnene (17).     

Psykobiotiske tilskudd

Tarmmikrobiomet har stor betydning for livskvaliteten (18). Psykobiotika er preparater av levende mikrober som brukes i den hensikt å motvirke dysbiose og dermed psykiske lidelser. Idéen er ikke ny. For mer enn hundre år siden ble det publisert artikler om behandling av pasienter med psykoser ved hjelp av melkesyrebakterier (19,20). Senere er det vist at tilskudd av probiotiske bakterier hindrer nevrologisk feilutvikling hos barn (21), og mange studier har vist at noen probiotiske preparater demper depresjon, angst og aggressiv adferd (4,22,23). 

Tilskudd av smørsyreproduserende tarmbakterier

Sammenlignet med andre, har mennesker med alvorlig depresjon et lavt antall smørsyreproduserende og strikt anaerobe bakterier i tykktarmen (24), og et høyt antall i aerobe bakterier som forårsaker betennelse. Dette har de til felles med mennesker med vestlige livsstilssykdommer (25), for eksempel fedme. Men den mikrobielle dysbiosen hos mennesker med depresjon er likevel forskjellig fra den hos mennesker med fedme (26).

Det er mange bakteriearter som kan produsere smørsyre, men de aller viktigste er de anti-inflammatoriske og oksygensensitive bakterieartene Faecalibacterium prausnitzii, Akkermancia muciniphila og Roseburia intestinalis. De dør ut i betent tarm, mens de oksygen-tolerante bakteriene som forsterker betennelse i tarmen, vokser opp og bryter ned smørsyren.

Det er nærliggende å tenke seg at tilskudd av strikt anaerobe bakterier vil ha positiv virkning på personer med alvorlig depresjon. Men problemet er at disse bakteriene dør i nærvær av oksygen, selv i svært lave konsentrasjoner. De er derfor vanskelig å holde i live i probiotiske preparater.

Den dominerende produsenten av smørsyre i frisk tarm, Faecalibacterium prausnitzii, er så oksygensensitiv at den ikke egner seg. Den andre hovedprodusenten av smørsyre – Akkermancia muciniphila – er mindre oksygenfølsom. Den finnes på markedet som probiotikum.

Det er sammenheng mellom tap av disse bakteriene og depresjon (27,28). De er derfor gode indikatorbakterier for nye «økologiske» produkter mot depresjon.

Ytre miljøforhold og depresjon

Erfaring og observasjoner har vist at depresjon henger sammen med ytre miljøforhold. Oppvekst på tradisjonelle bondegårder bidrar til å beskytte mot depresjon (29). Barn som vokser opp på bondegårder, er også mindre utsatt for astma og allergi enn andre. Livet på gården – i naturen – kan selvsagt i seg selv virke forebyggende og helbredende. Det er psykologer og mikrobiologer sikkert enige om. Men mikrobiologer vil kanskje i større grad enn psykologer argumentere for at det er den fysiske kontakten med jord, planter og dyr som har størst betydning.

Jordbakterien Mycobacterium vaccae har fått mye oppmerksomhet fordi tilskudd av denne bakterien (dyrket i laboratorium)har virkning mot depresjon og angst (29). Den bidrar også til et rikt og variert tarm-mikrobiom, og den er blant jordmikrobene som mennesker og dyr har levd tett sammen med gjennom hele evolusjonshistorien. Den er blant mikrobene som av den grunn blir omtalt som «gamle venner» (Old Friends).

En studie nylig utført ved Universitetet i Oslo har vist at barn i naturbarnehager er signifikant mindre aggressive enn barn i vanlige bybarnehager (30). Foreløpig er det ikke kjent om mindre aggressivitet hos disse barna har sammenheng med at de har fått en mer gunstig sammensetning på tarm-mikrobiomet.  

Naturstoffer til erstatning for naturkontakt

Kontakt med jord har gunstig virkning på helsen. Det kan henge sammen med at kroppens immunsystem gjennom evolusjonen har blitt tilpasset kontakt med det ekstremt rikholdige mikrobelivet i jord. Men virkningen av jord på depresjon avhenger ikke nødvendigvis av levende jordmikrober.

Det er nylig vist i forsøk med mus at tilskudd av steril jord (autoklavert) reduserer angst, samtidig som jordtilskuddet fører til økt andel strikt anaerobe tarmbakterier (31). Virkningen på tarmmikrobiomet tilsvarer det som ble funnet tidligere med et kunstig jordpreparat (32). Det består av to dominerende komponenter i gammel jord, den ene et sopp-glukan (beta-1,3/1,6-glukan), den andre et huminstoff som blir dannet etter nedbrytning av vedstoff (lignin).

Nylig (2025) er det vist at et ufordøyelig beta-1,3/1,6-glukan-preparat reduserer kronisk stress (33), kanskje fordi dette beta-glukanet motvirker betennelse og derved reduserer tryptofan-oksidasjon i tarmen. Tryptofan er forløperen til serotonin, en sentral humør- og søvn-regulerende neurotransmitter. I betent tarm blir tryptofan i større grad oksidert ved hjelp av enzymet IDO (indoldiamin-2,3-dioksygenase) til produkter som kalles kynureniner, deriblant til den toksiske forbindelsen kinolinsyre som bidrar til stress og depresjon.

Tilskudd av sterilisert jord eller kunstige jordprodukter kan derfor bidra med tilsvarende stimulans som naturlig kontakt med jord.

Kjemiske og mikrobiologiske markører

I tarmen blir det produsert mange andre neurotransmittere enn serotonin, f.eks. dopamin, melatonin, gamma-aminosmørsyre (GABA) og glutaminsyre. Det er vanskelig å danne seg et helhetlig bilde av hvordan de mange biokjemiske og fysiologiske prosessene som blir påvirket av disse signalstoffene, griper inn i hverandre.

Det er derfor i praksis svært komplisert å utvikle produktformuleringer mot depresjon basert på studier av hvordan disse signalstoffene virker hver for seg på mikrobiomet. Det er mer overkommelig å ta utgangspunkt i kliniske observasjoner og andre erfaringer om hva som i praksis har vist seg å virke – og ikke virke – mot depresjon, og bruke kjemiske stoffer (f.eks. tryptofan/kynurenin/kinolinsyre/peptider) og/eller bakterier (f.eks. Faecalibacterium prausnitzii og Akkermancia muciniphila) som markører for å velge ut produktkandidater det er verdt å satse videre på. Bakterier i slekten Blautia er kjent for å fremkalle smerte, og er derfor en markør for produkter det ikke er grunn til å gå videre med.

Det er godt belegg for at psykisk sykdom kan være forårsaket av peptider som blir dannet i tarmen.

Psykofarmaka påvirker mikrobiomet

Psykofarmaka som virker mot depresjon, fører til oppvekst av strikt anaerobe tarmbakterier som går tapt hos mennesker med alvorlig depresjon (34,35). Det er kanskje en viktig grunn til at disse preparatene virker. Det er vanskelig å bedømme forsøk som angivelig har vist at sitrus-rukt fører til redusert depresjon, og at det kan ha sammenheng med oppvekst av Faecalibacterium prausnitzii (36).

Forslag til tiltak

Depresjon minner om vestlige livsstilssykdommer. Begge tilstandene har til felles at mikrobiell artsrikdom i tarmen er redusert og at strikt anaerobe bakteriearter taper i konkurransen med aerobe arter. De anaerobe artene motvirker mens de aerobe forsterker betennelse, og sammen med ultra-prosessert mat som fører til tarmbetennelse, bidrar de til at lidelsene blir kroniske og holdes ved like i en vond sirkel.

Skal man kunne forhindre en slik utvikling, og helst også bryte den vonde sirkelen, er mine forslag: 

1. Unngå ultraprosessert mat og «junk» som fører til tarmbetennelse.
2. Bruk mest mulig naturlige (økologiske) matråvarer i kostholdet, og sett det sammen slik at det ligner på middelhavsdietten og slik våre besteforeldre gjorde det.  
3. Bruk fermenterte matprodukter som del av kostholdet, og i tillegg eventuelt tilskudd av probiotiske bakterier. 
4. Bruk tid i naturen – naturmiljø som er lite skadet av den moderne utviklingen.
5. Erstatt tapet i moderne livsmiljø av naturlig immunologisk stimulans – ved hjelp av naturprodukter som menneskeslekten har vært i kontakt med gjennom hele utviklingshistorien.

Hver for seg vil disse tiltakene ikke nødvendigvis være tilstrekkelige. De bør ses i sammenheng.

Referanser

1. Hwang, Y.K. og Oh, J.S (2025) Interaction of the Vagus Nerve and Serotonin in the Gut–Brain Axis. Int. J. Mol. Sci. 2025, 26, 1160
2. Averina, O.V. et al (2024) Human Gut Microbiota for Diagnosis and Treatment of Depression. Int. J. Mol. Sci.2024,25,5782.
3. Christian L. M. et al (2015) Gut microbiome composition is associated with temperament during early childhood. Brain Behav Immun. March 2015; 45: 118–127
4. Cryan, J. F. & Dinan, T. G. Mind-altering microorganisms: the impact of the gut microbiota on brain and behaviour. Nat. Rev. Neurosci. 13, 701–712 (2012).
5. Staudacher et al (2025) Diet interventions for depression: Review and recommendations for practice. Australian & New Zealand Journal of Psychiatry 2025, Vol. 59(2) 115–127
6. LaChance LR, Ramsey D. (2018) Antidepressant foods: An evidence-based nutrient profiling system for depression. World J Psychiatr 2018; 8(3): 97-104
7. Sanchez-Villegas A.et al.(2013) Mediterranean dietary pattern and depression: The PREDIMED randomized trial. BMC Med. 2013, 11, 208
8. Zhao Y. et al (2020). Antidepresant-like effects of Lactobacillus plantarum DP189 in a corticosterone-induced rat model of chronic stress. Behav Brain Research 2020 Oct 1:395:112853.
9. Liao,Y. et al (2019) Efficacy of omega-3PUFAs in depression: A meta-analysis. Transl. Psychiatry 2019, 9, 190.
10. O´Conner L.E. et al (2025) Seafood and Neurocognitive Development in Children: A Systematic Review Adv Nutr 2025 Feb 14;16(4):100391.
11. Berstad A., Raa J. og Valeur J. (2014) Tryptophan: ‘essential’ for the pathogenesis of irritable bowel syndrome? Scandinavian Journal of Gastroenterology. 2014; 1–6
12. Blankfield A. (2012) A Brief Historic Overview of Clinical Disorders Associated with Tryptophan: The Relevance to Chronic Fatigue Syndrome (CFS) and Fibromyalgia (FM). Int J Tryptophan Res 2012;5:27-32.
13. Chang ET, et al. (2023) Systematic literature review of the epidemiology of glyphosate and neurological outcomes. Int Arch Occup Environ Health. 2023;96(1):1–26.
14. Li J. og Bi H. (2024) Clarification of the molecular mechanisms underlying glyphosate-induced major depressive disorder: a network toxicology approach Annals of General Psychiatry (2024) 23:8, 2-9
15. Ning Yan et al (2023) Tributyrin alleviates gut microbiota dysbiosis to repair intestinal intestinal damage in antibiotic-treated mice PLoS ONE 18(7): e0289364
16. Deleu S. et al (2021) Short chain fatty acids and its producing organisms: An overlooked therapy for IBD? EBioMedicine 66 (2021) 103293
17. Valles-Colomer, M. et al (2019) The neuroactive potential of the human gut microbiota in quality of life and depression. Nat. Microbiol. 2019, 4, 623–632.
18. Kiecolt-Glaser J. K. et al (2015). Inflammation: depression fans the flames and feasts on the heat. Am J Psychiatry 2015; 172: 1075-1091
19. Phillips G.P. (1910) The treatment of melancholia by the lactic acid bacillus. J Mental Sci 1910, 56:422-31
20. Julianelle L.A. and Ebaugh F.G. (1923) Implantation of Bacillus acidophilus in persons with psychosis. Arch Neurol Psychiatr 1923, 9:769-77
21. Khanna H. N. et al (2022) Emerging Role and Place of Probiotics in the Management of Pediatric Neurodevelopmental Disorders. Euroasian J Hepato-Gastroenterol 2022;12(2):102-108.
22. Pinto Sanchez M.I. et al (2017) Probiotic Bifidobacterium longum NCC3001 Reduces Depression Scores and Alters Brain Activity: A Pilot Study in Patients With Irritable Bowel Syndrome. Gastroenterology 2017, 153, 448–459.
23. Baiao,R. et al (2023) Multispecies probiotic administration reduces emotional salience and improves mood in subjects with moderate depression: A randomised, double-blind, placebo-controlled study. Psychol. Med. 2023, 53, 3437–3447.
24. Kovtun, A.S. et al (2022) Alterations of the Composition and Neurometabolic Profile of Human Gut Microbiota in Major Depressive Disorder. Biomedicines 2022, 10, 2162.
25. Carter M.M. et al (2023) Ultra-deep sequencing of Hadza hunter-gatherers recovers vanishing gut microbes. Cell186, 1–14, July 6, 2023)
26. Annadora J. et al (2015) Obese-type Gut Microbiota Induce Neurobehavioral Changes in the Absence of Obesity. Biol Psychiatry. 2015 April 1; 77(7): 607–615.
27. Wang X et al (2025) Utilizing metagenomic profiling and machine learning model to identify bacterial biomarkers for major depressive disorder
    Front. Psychiatry 16:1539596.
28.  Penghong L. et al (2024) Characteristics of gut microbiota and its correlation with hs-CRP and somatic symptoms in first-episode treatment-naive major depressive disorder. J Affect Disorder 2024 July 1:356:664-671
29. Dawud L M et al (2023) Evolutionary Aspects of Diverse Microbial Exposures and Mental Health: Focus on “Old Friends” and Stress Resilience. Curr Top Behav Neurosci; 61: 93-117
30. Nga Nguyen et al (2024) A Quantitative Comparison of Patterns of Play and Conflict in Nature Preschool and Traditional Preschool Children in Norway International Journal of Early Childhood https://doi.org/10.1007/s13158-024-00394-1
31. Na Li et al (2024) Sterile soil mitigates the intergenerational loss of gut microbial diversity and anxiety-like behavior induced by antibiotics in mice. Brain, Behavior, and Immunity 115,179–19
32. Raa J et al (2019/2023) Deconstructed soil composition. Patent (11) 346800 (13)(  https://www.apollon.uio.no/artikler/2019/3_tarmflora.html)
33. Xin-Yao Luo et al (2025) Structural characteristics and potential antidepressant mechanism of a water-insoluble β-1,3-glucan from an edible fungus Wolfiporia cocos Carbohydrate Polymers 348, Part A, 15 January 2025, 122773
34. Borgiani G. et al (2025) The bidirectional interaction between antidepressants and the gut microbiota: are there implications for treatment response? International Clinical Psychopharmacology Vol 40 No 1 p3-26
35. Hoisington A. J. et al (2024) Longitudinal influence of prescribed antidepressants on fecal and oral microbiomes among veterans with major depressive disorder J Neuropsychiatry Clin Neurosci 2024 Spring;36(2):151-159
36. Samuthpongtorn C. et al (2024) F. prausnitzii potentially modulates the association between citrus intake and depression Microbiome 2024 Nov 14;12(1):237

Jeg er enig med psykiater Henriette Kirkaune Sandven i at ADHD er reelt, men i Helsemagasinets podkast burde hun enda tydeligere påpekt at det handler om en symptomklassifikasjon.

Av biolog og fagredaktør Iver Mysterud.
Kommentaren er et svar til Helsemagasinets podkastepisode med psykiater Henriette Kirkaune Sandven 1. april.

Jeg har lest mye av Sandven og kolleger siden boka «Diagnosefellen» kom ut, og jeg har fulgt de siste månedenes debatt om diagnostisering og behandling av ADHD. Sandven er modig og flink, og jeg stiller meg bak veldig mye av det hun faglig står for.

Jeg er imidlertid grunnleggende uenig med henne på noen punkter, som trolig skyldes at hun faglig ikke er godt nok belest i ernæringsfaget, miljømedisin/toksikologi og på strålingsfeltet. I tillegg definerer jeg ”biologi” helt annerledes enn det man gjør i den ”biologiske psykiatrien”.

Årsaken til symptomene kan variere, og personer med ADHD skriker etter å få en årsaksdiagnose. Dette vil Sandven trolig være enig med meg i, det kom så vidt fram på slutten av episoden av podkasten.

Den ”biologiske psykiatrien” har kidnappet ”biologibegrepet”

Jeg skiller meg fra den todelingen Sandven trekker opp mellom den ”biologiske psykiatrien” og den mer psykososialt orienterte psykiatrien. Den ”biologiske psykiatrien” har på en måte kidnappet ”biologibegrepet”.

For meg som biolog er ”biologi” mye bredere enn den ”biologiske psykiatrien” oppfatter den. I praksis leter psykiatrien kun etter avvik i nervesystemet, kjemiske signalstoffer og eventuell annen avvikende fysiologi.

Ernæring, miljømedisin, giftstoffer, stråling…

Biologi handler om mye mer enn dette, blant annet alt som har med ernæring og livsstil å gjøre. I tillegg handler miljø om mye mer enn det psykososiale.

Ernæring og livsstil kan også oppfattes som miljø. I tillegg er det ved ADHD relevant å se på andre faktorer, blant annet miljømedisin, giftstoffer, og stråling. Derfor bør vi spørre om ikke en del pasienter med for eksempel ADHD burde behandles i somatikken, enten i stedet for eller i tillegg til i psykiatrien.

I framtiden ser jeg for meg at psykiatere er mye bredere utdannet enn i dag, slik at de selv med den største selvfølge utreder alle mulige årsaksfaktorer.

Video med Jørgen Kjønø: – Aldri vært så psykisk syk som da jeg gikk på «medisiner».

Et spekter av årsaker til ADHD

Det er et vidt spekter av årsaker til ADHD-symptomer, fra hjerneskader til pusteproblemer (for lite oksygen til hjernen), fra parasittinfeksjoner til stoffskifteproblemer, fra genetiske feil/syndromer til manglende fysisk aktivitet, fra giftstoffer i hjernen til stråling, fra et spekter av psykososiale årsaker til ernæringsfaktorer.

For mange år siden leste jeg en bok av en amerikansk nevropsykiater, Sydney Walker, som formet mitt syn, se bokomtale.Temaet har engasjert meg i mange år.

Abstinenser av medikamenter

I podkasten forteller Sandven om sin opplevelse med epilepsimedikamenter hun tar. Jeg mener at abstinens er en korrekt betegnelse på hendelsen hun forteller om da hun ble uvel fordi hun glemte å ta medikamentene. Dette gjelder også for medikamenter som brukes ved depresjon, et viktig poeng hos Peter C. Gøtzsche i hans nyeste psykiatribok, Is psychiatry a crime against humanity?.

I podkasten sier Sandven at hun synes det er rart å bruke ”abstinens” i psykiatrien og nevnte det engelske begrepet ”withdrawal”. Men det skal så vidt jeg vet oversettes med nettopp ”abstinens”. Jeg er overbevist om at man kan få abstinens av epilepsimedikamenter.

I fjor høst diskuterte jeg det med en erfaren epilepsiforsker og -behandler. Han var åpen for at alle medikamenter som påvirker nervesystemet, kan gi abstinens ved seponering. Men dette er altså en hypotese, som jeg tror vil få en viss faglig støtte når/hvis den blir testet. Jeg baserer min vurdering på mye jeg har lest om medikamenter, blant annet hos Gøtzsche. Dessuten på de tallrike observasjoner av min epilepsirammede datter når vi har forsøkt å trappe ned dosen på medikamenter. Jeg kaller det abstinensutløste epilepsianfall, i mangel av et etablert faguttrykk.

Psykiaterne bør lete bredere etter årsaker

Alt i alt var det befriende å høre en erfaren psykiater som Sandven være ærlig om grunnleggende utfordringer i psykiatrien. Det er min klare overbevisning at alle psykiatere vil få det lettere i møte med pasienter, hvis de hadde orientert seg bredere i mulige årsaker. De hadde da fått flere verktøy i verktøykassa.

Diagnosekriterene for ADHD kan være problematiske; for mange lett rammede får en diagnose og behandling de ikke burde hatt, mens for mange tungt rammede ikke får den behandlingen de trenger, ett av Sandvens poenger.

Mye av dette ville løst seg selv hvis pasientene hadde blitt mye bredere utredet for årsaker enn de blir i dag.

Få full tilgang til Helsemagasinet – på papir og nett!

– Over halvparten av dem som får diagnosen ADHD i barnealder, fyller ikke lenger kriteriene for den når de er 25 år. Likevel formidles det som en varig diagnose, sier psykiater Henriette Kirkaune Sandven.

– Her har det skjedd en glipp, og jeg frykter at legemiddelindustrien har mye å si. Den får jo livslange kunder. 

Sandven har mer enn 15 års erfaring fra BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.

Hypotesen om «kjemisk ubalanse i hjernen»

I 1980 kom hypotesen om at mange psykiske lidelser skyldes «ubalanse i hjernens hormonnivå som kan kompenseres med medikamenter». Det er fortsatt kun en hypotese, og mye tyder på at den står for fall. Sandven tviler på at den noen gang vil bli verifisert.
 – Det hadde vært en ekstrem lettelse for meg om vi med biologisk metode kunne påvise ADHD. 

– Hvor ofte skriver du ut medikamenter til barn og unge mens du mener at det er feil? 
– Ganske ofte. Det er et tungt ansvar. 

Blant annet derfor skrev hun boka «Diagnosefellen – om sykeliggjøringen av norske barn.» Den truer både hennes profesjon, arbeidsplass og legemiddelindustrien, mener hun.

– Vi bør stille spørsmål om barn i det hele tatt skal ha medikamenter. Behandler vi dem riktig? 

Psykiater Alan Francis ledet arbeidet med diagnosemanualen DSM-4. Da den neste utgaven kom, omtalte han den som «et monster.» 
– Vi er i ferd med å overbehandle de bekymrede friske og underbehandle de alvorlig syke, har han uttalt.

Hør psykiater Henriette Kirkaune Sandven om: 

• Myten «kjemisk ubalanse i hjernen» 
  –  Den kom i en diagnosemanual fra 1980 der psykisk lidelse ble gjort til sykdom. Intensjonen var god, men legemiddelfirmaene kastet seg over hypotesen, og den har dessverre fått regjere. 
• Myten om at «dersom medikamentet har effekt, så betyr det at du har lidelsen den er ment å behandle.»
  – Alle har effekt av prestasjonsfremmende, narkotiske stoffer. 
• Myten om at medikamenter «korrigerer ubalanse».
  – I virkeligheten SKAPER de ubalanse.
• «Tidlig innsats», eller tidlig identifisering av avvik som uansett ville gått seg til? 
• Skolen – en helsetrussel: mer stress og mindre trivsel.
• At flere akutte innleggelser skyldes lovlige medikamenter enn ulovlige rusmidler.

Helsemagasinet: uavhengig, oppdatert kunnskap om helse, abonner på papir eller nett!

Gunn Helen Kristiansen i kronikk: – I tidligere tider var det kvinner som hadde ansvaret for behandling av sinnets helse. Rolig samtale, nærvær, regelmessige måltider og søvn hjalp nok godt. Da legene overtok kvinnenes domene, ble psykiske reaksjoner omtalt og behandlet som sykdom.

ME og fibromyalgi har mye til felles. Mange opplever utmattelse, smerter og problemer med søvn og konsentrasjon. Det kan være vanskelig å skille tilstandene fra hverandre.

Av Thor Foseid, først publisert i Facebookgruppen Spør Thor.

Det finnes en hypotese om at ME (Myalgisk encefalomyelitt) og fibromyalgi kan utvikle seg hos personer som over tid presser kroppen for hardt. Ofte uten tilstrekkelig restitusjon – altså et slags «kronisk overforbruk av energi». Dette er kjent som «push-crash»-syklusen.

Min kliniske erfaring tilsier at dette er riktig, selv om det ikke er godt vitenskapelig dokumentert.

Felles symptomer for ME og fibromyalgi:

• Kraftig utmattelse, som ikke blir bedre av å hvile
• Smerter i muskler og ledd uten synlig skade
• Søvnproblemer, og man våkner ikke uthvilt
• Konsentrasjonsvansker og “hjernetåke”
• Overfølsomhet for lyd, lys, stress eller fysisk aktivitet
• Forverring etter aktivitet – særlig typisk for ME

Hva kan ME og fibromyalgi skyldes?

Det er ikke én enkel årsak, men mange forteller om lignende ting som skjedde før sykdommen begynte:

• De presset seg lenge fysisk eller psykisk, uten nok pauser
• De hadde mye stress over lang tid
• Noen ble syke etter en infeksjon
• Andre hadde vært “flinke piker/gutter” som alltid skulle prestere

Langvarig stressbelastning

• Kronisk fysisk eller psykisk stress kan over tid føre til dysregulering i nervesystemet, spesielt i det autonome og sentrale nervesystemet
• Kan gi sentral sensitisering, der smertenervesystemet blir overfølsomt – en kjent mekanisme ved fibromyalgi

“Overpresterende personlighet”

• Flere beskrivelser pasienter med fibromyalgi og ME som:
• Pliktoppfyllende
• Høypresterende
• Dårlige på å lytte til kroppens signaler
• Hypotesen er at disse personene kan overbelaste systemet i årevis, før det til slutt “kollapser” i form av fibromyalgi

Traumer og emosjonell belastning

• Det er dokumentert en høy forekomst av tidlige traumer eller langvarig emosjonell belastning hos mange med fibromyalgi
• Dette kan bidra til langvarig aktivering av stressresponssystemet (HPA-aksen)

Hva skjer i kroppen?

Selv om kroppen ser “normal” ut, kan det ha skjedd forandringer inne i nervesystemet:

• Smertesystemet blir overfølsomt – ting som vanligvis ikke gjør vondt, begynner å gjøre det
• Kroppen bruker unormalt mye energi på små ting
• Søvnen virker ikke som den skal
• Mange opplever at kroppen er i konstant “alarmberedskap” – selv når det ikke er fare

Hjelper et ketogent kosthold?

• For fibromyalgi synes effekten å være svært positiv
• For ME er effekten varierende

Er livet ditt styrt av «venterus»? Våg å tenke tanken fullt ut!

Av Thor Foseid, først publisert i gruppen «Spør Thor».

For tusenvis av år siden brukte mennesker hele livet på én ting: Å skaffe mat for å overleve. Jakt, sanking og bevegelse var hverdagen.
Kroppen vår – og hele vårt stoffskifte – ble formet gjennom millioner av år med nettopp dette som utgangspunkt.

Så skjedde noe. Vi begynte å dyrke. Vi la til korn, ris, linser og senere poteter. Og i moderne tid – sukker.

Plutselig trengte vi ikke å jakte. Plutselig var mat overalt. Men… kroppen vår er fortsatt den samme.

80 prosent av det vi spiser i dag fantes ikke da menneskekroppen ble formet av evolusjonen. Kroppen forventer en type drivstoff, men vi gir den noe helt annet. Og så undrer vi oss over hvorfor den ikke fungerer som den skal.

Mat har blitt et rusmiddel

Vi trenger ikke tenke på mat. Den er alltid der. Men aldri før har vi tenkt mer på mat enn vi gjør i dag. Vi snakker om mat, ser på mat, drømmer om mat, trøster oss med mat. Mat er ikke lenger drivstoff –
det er underholdning, kos, sosialt lim og flukt.
Hvorfor?
Fordi dagens karbohydratrike mat er avhengighetsskapende. Den trigger belønningssenteret i hjernen. Vi får et lite dopamin-kick. Vi spiser – og vil ha mer.

Mat gir «venterus»

Kjenner du til begrepet «venterus» fra alkoholavhengighet? Det er når man får rusfølelse – bare av tanken på å snart drikke. Hjernen begynner å frigjøre signalstoffer – før man i det hele tatt har drukket.

Nå, tenk på hvordan du reagerer på lukten av ferskt brød, synet av kake, tanken på en sjokoladebit.

Mat har blitt et lovlig, sosialt akseptert rusmiddel. Og som med all avhengighet: det gir kortvarig nytelse – og langvarig skade.

Overvekt og livsstilssykdommer

Hva gjør vi så? Vi vet at maten skader oss. Vi vet at den gir overvekt, betennelser og livsstilssykdommer. Men i stedet for å fjerne årsaken, prøver vi å dempe symptomene med medisiner.

Vi kaster vann på bålet – og heller på litt bensin samtidig. Resultatet? Flammene sluker oss – langsomt, men sikkert.

Helt ærlig: Er livet ditt styrt av «venterus»? Har du mistet kontrollen over forholdet til mat – uten å merke det selv? Hvem har egentlig makta – du eller matindustrien?

Liker du papir eller digitalt best? Hos oss kan du velge!

Jeg har stadig sett i kommentarfeltene at «ingen kjenner en uvaksinert som har fått long covid.» Jeg har lyst til å dele noen tanker.

Av Guro Høgberg, først publisert på hennes Facebookprofil Hun har ikke tatt koronavaksinen.

Kanskje koker det hele ned til det problematiske i begrepet «long covid». Begrepet covid vekker mye følelser. Ingen var uberørt, kollektivt var det frykt som rådet. Long covid høres dertil skummelt ut.

Long covid er definisjonen på senvirkninger av gjennomgått covidinfeksjon, og at det oppstår etter infeksjon, er ikke noe nytt. De aller fleste kjenner noen som har slitt etter kyssesyken, men vi kaller det ikke long kyssesyke av den grunn.

Utmattet etter covid

Jeg hadde covid i februar 2022. Det var to dager med en ganske mild influensa. Dette gikk jo fint, tenkte jeg. Men utmattelsen som kom etterpå, gikk aldri helt over. Jeg var sykemeldt noen måneder og fikk påvist svært lave jernnivåer, ellers var alt normalt.

Det var som om jeg hadde mistet et gir – i perioder to gir. På de dårligste dagene var jeg tilbake til utmattelsen jeg fikk etter svineinfluensavaksinen. Akkurat dét var skremmende å kjenne på.

Høsten 2023 er jeg hos min fastbiopat. Hun ser på meg og sier:
– Jeg tror du har long covid.
Dét var overraskende! Blodbildet mitt viste tydelige tegn. Hun fortalte at blodbildet til mennesker med gjennomgått kyssesyke og covid har mange fellestrekk. Jeg lærte også at dette gjelder både vaksinerte og uvaksinerte. Noen vaksinerte er utmattet selv om de ikke har gjennomgått covid-sykdom. Nyansene finnes, også her!

Binyretretthet

Siden høsten 2023 har jeg lagt brikke for brikke for å hente tilbake de to girene. Jeg er heldig med et støtteapparat av helhetsterapeuter som har lagt puslespillet sammen med meg. Jeg har lest haugevis av bøker, og poletten ramlet for alvor ned i vinter da jeg kom over en bok om binyretretthet.

Virusinfeksjon stresser binyrene. Når de ikke lenger greier å holde tritt med produksjonen av kortisol, klapper de sammen – svært enkelt forklart.
Symptomene? Utmattelse, lav energi, søvnproblemer, lavt blodtrykk, konsentrasjonsvansker, hormonelle ubalanser og muskel- og leddsmerter. Jeg huket av på alle! Sannsynligvis var covid dråpen, men ikke årsaken alene. Binyrene påvirkes av alt stress.

Jeg gjorde i hovedsak to ting:

• Begynte å støtte binyrene.
• Avgiftet kroppen med zeolitt og fikk balansert mineralstatusen i kroppen.

Jeg hadde også to svært virkningsfulle hypnosessions som var til stor hjelp.

Energien begynte å vende tilbake. Jeg begynte å sove gjennom natten. Syklusen stabiliserte seg. Smertene i kroppen avtok gradvis.

I februar tok jeg enda et grep; jeg gikk helt lavkarbo. Nå den siste uken har jeg gått over til ketogen kost. Energien stiger og stiger!

Mulig å bli kvitt

Hvorfor jeg deler dette? Fordi jeg vil at flest mulig skal vite at long covid (eller long virus som jeg velger å kalle det) er mulig å bli kvitt. Kanskje leter vi bare på feil sted etter løsningene.

Legen min var en veldig god støtte da sykmelding var eneste løsningen. Men det er hos de såkalte alternativbehandlerne jeg har fått hjelp.

Vi har en sykmeldingsstatistikk som taler for seg. Tenk om det konvensjonelle og det tradisjonelle kunne samarbeidet. Det ville syntes på statistikkene!

FB-siden «Spør Thor» er ikke en side for åpen diskusjon. Det som formidles på siden er erfaring som er høstet gjennom 25 år, basert på et ketogent kosthold. I hovedsak uten svinekjøtt.

Thor Foseid svarer forsker og svinebonde Eli Johanne Gjerlaug Enger på hennes forsvar av svinekjøtt. Hun er kritisk til blant annet at informasjon om svinekjøtt blir fjernet i Facebookgruppen «Spør Thor.» Gruppen formidler blant annet kostplaner.

Visse kostplaner inneholder svinekjøtt og kan velges av de som ønsker, men anbefales kun til helt friske, normalvektige.

De fleste som ønsker å få råd om hvilket kosthold de bør velge, er ikke normalvektige og heller ikke friske. Som regel har de et sett av forskjellige livsstilssykdommer, oftest basert på lavgradige og autoimmune betennelser.

Det viser seg, og bekreftes ofte av medlemmer på siden, at de får tilbake revmatiske smerter så fort de innfører svinekjøtt. Ofte er det nok med ett måltid for at det skal skje.

Skal ikke fremme næringsinteresser

«Spør Thor» er ikke en side som skal fremme noen former for næringsinteresser, ei heller overordnede politiske mål. Det er en type hensyn som gjør et helsefremmende kosthold til en salderingspost i et håp om lengst mulig å kunne opprettholde og forsvare politiske målsettinger. Rådene som blir gitt på «Spør Thor», er både et resultat av hva nyere forskning på et ketogent kosthold viser. Samtidig er det godt forankret i erfaringer og tilbakemeldinger fra titusener av personer som gjennom 25 år. Hvert år får flere tusen et nytt liv gjennom å følge våre kostplaner.

Om siden «Spør Thor» mister troverdighet ved at jeg fremmer mine synspunkter om svinekjøtt, så bør jeg være den første til å være opptatt av det – ikke andre.

Forskning kan rigges etter interessegrupper

Det gjennomføres på løpende bånd forskning som har til hensikt å bevise det visse interessegrupper ønsker å få bevist. Og som de samme gruppene eller politiske myndigheter (som ofte har sammenfallende interesser), har en interesse av å finansiere.

Problemet er at alt lar seg bevise gjennom studier, bare de rigges på den rette måten. Derfor er den beste studien den som baserer seg på tilbakemeldinger fra titusener av mennesker som selv rapporterer hva som gir negative helseutfordringer – blant annet ved inntak av svinekjøtt hos personer som har kroniske betennelser.

Mest solgt fordi det er billigst

At svinekjøtt er Norges mest solgte kjøtt, er naturlig da prisen er svært lav i forhold til annet kjøtt. Da de fleste livsstilssykdommer består av former for kroniske betennelser, bør det være et viktig signal for å sjekke sammenhengen mellom svinekjøtt og livsstilssykdommer ekstra nøye. Det skjer hos de som benytter våre kostplaner, men resultatet er ikke «spiselig» for næringen, og for politiske myndigheter.

Når omega-3 fra rapsolje og linfrø sammenlignes med omega-3 fra fisk, blir det så usaklig at det ikke har krav på noen kommentar.

Og for å avslutte der jeg startet; «Spør Thor» er ingen diskusjonsside, men for de som ønsker å teste ut et ketogent kosthold, med eller uten svinekjøtt.

– Hvis målet er å spre kunnskap og erfaringer, kan ikke Facebook-gruppen din være underlagt slik sensur, Thor Foseid. En åpen dialog er avgjørende for å fremme læring og utveksling av informasjon.

Ytring av Eli Gjerlaug Enger, forsker (PhD) i Norsvin SA og grisebonde
Thor Foseid er informert om teksten, Helsemagasinet følger opp med svaret fra ham.

Den 10. mars dukker det opp et spørsmål i Facebook-gruppen «Spør Thor»: «Hvorfor skal man unngå svinekjøtt?» Flere kommentarer følger, noen positive til svinekjøtt og noen negative. Jeg benytter anledningen til å skrive litt om omega-6 og omega-3 fettsyrer i svinekjøtt, da du ofte deler informasjon om svinekjøtt som kan være misvisende.

Fjernet

Men etter bare noen minutter er det jeg skrev fjernet. Jeg skriver det samme innlegget på nytt, men det blir også fjernet. Etter hvert fjernes også alle innlegg der svinekjøtt omtales positivt. Bare noen få kommentarer blir spart, og det er de som beskriver svinekjøtt som betennelsesfremmende og en kilde til urinsyre. En kommentar som påpeker at også flere andre matvarer er kilder til urinsyre, og den påfølgende diskusjonen, blir også sensurert bort.

Når man har en Facebook-gruppe med 80 000 følgere, er denne formen for sensur etter min mening noe på kanten. Administratorer av en Facebook-gruppe har rett til å moderere innhold og fjerne kommentarer i henhold til gruppens egne regler. Dette regnes ikke som ulovlig sensur, siden det er en privat plattform. Problemet her er ikke nødvendigvis juridisk sensur, men heller hvordan selektiv moderering påvirker kunnskapsformidlingen i et så stort forum.

Er ikke poenget med siden at folk som er nysgjerrige på lavkarbokosthold skal lære av hverandres erfaringer?

Kan undergrave troverdighet

Når en gruppe promoteres som en plattform for læring, men samtidig fjerner informasjon som er faglig underbygget, kan det undergrave troverdigheten. Hvis bare de som har noe negativt å si om svinekjøtt blir hørt og får sine kommentarer stående, da skapes det et uriktig narrativ om svinekjøtt. Sensuren kan også føre til et ekkokammer hvor bare én versjon av sannheten får stå, noe som i verste fall kan påvirke medlemmers helsevalg på feil grunnlag.

Jeg har forsket på svinekjøttkvalitet i 20 år, møtt mange mennesker og holdt mange foredrag. Det er faktisk relativt sjeldent at jeg møter noen som reagerer negativt på svinekjøtt. Noen få kan reagere på urinsyre, og svinekjøtt kan gi mer urinsyre enn for eksempel storfekjøtt. Dette viser også studiet jeg refererte til på Facebook. Jeg kjenner imidlertid folk med reumatiske lidelser som ikke merker noen uheldige effekter av svinekjøtt. Svinekjøtt er det kjøttslaget vi spiser mest av i Norge, og med et stort mangfold av produkter skaper svinekjøtt matglede for både hverdag og fest.

Norske griser spiser norsk korn og raps

Det jeg skrev i ‘Spør Thor’-gruppen var: «Norske griser spiser norsk korn og raps, og har derfor et relativt gunstig omega-6/omega-3-forhold. Denne norske studien viser svært positive effekter av svinekjøtt på både klassiske og nye kardiovaskulære risikomarkører: A Four-Arm Crossover Study.

Særlig i USA fôres griser på mye mais og soya, og da får de en altfor høy omega-6/omega-3-ratio. Norske griser får veldig lite soya og ikke noe mais. I alle tilfeller har svinekjøtt særlig mye omega-9, som er en gunstig fettsyre.» Jeg ønsker en forklaring på hva som var så problematisk med dette innlegget at det måtte fjernes, to ganger.

Feil om omega-6 og -3

Jeg benytter anledningen til å korrigere noen misforståelser om omega-6 og omega-3. Den 7. mars publiserte du i ditt innlegg: Utilbørlig samrøre! Mills margarin er ikke «ett fett». Jeg støtter deg i kritikken av Mills, samrøret med Helsedirektoratet, og jeg støtter at du fremmer smør framfor margarin. Men mye av det andre du skriver viser at du er på tynn is. Omega-3 fra plantekilder, som alfa-linolensyre (ALA), er ikke verdiløst, som du skriver.

Selv om omdanningen av ALA til EPA og DHA er ineffektiv, har ALA i seg selv helsefordeler, inkludert reduksjon av betennelse og risiko for hjerte- og karsykdommer. Påstanden om at forholdet 2:1 mellom omega-6 og omega-3 er helsefremmende kun hvis omega-3 kommer fra fisk og alger, er misvisende.

Selv om plantebasert omega-3 er mindre effektivt, kan et forhold på 2:1 fortsatt ha helsefordeler. Det er ingen vitenskapelig støtte for at forholdet bør være 1:5 når omega-3 kommer fra planter, som du hevder. Det er heller ikke mulig å finne matvarer med en slik ratio.

Fettsyreprofil

Gris og kylling som har fått omega-3-rike råvarer som linfrø og rapsfrø, får en gunstig fettsyreprofil og kan, som fisk, være en kilde til langkjedede omega-3 fettsyrer (EPA og DHA). Norske griser har nå slike gunstige fettsyrer, tilsvarende de som også beitedyr får når de hovedsakelig spiser gress, takket være betydelige mengder raps i kraftfôret.

Det er derfor feil å påstå at svinekjøtt er betennelsesfremmende på grunn av for mye omega-6-rike fettsyrer. Forholdet mellom omega-6 og omega-3 i mais er omtrent 46:1, mens raps har et forhold på 2:1. Vi må derfor slutte å bruke en tilfeldig internasjonal gris som beskrivelse for norsk gris, det er jo ikke «et fett» hvilke råvarer fettet i svinefôret kommer fra.

Det er viktig å ha en åpen og balansert diskusjon om kosthold og helse, spesielt i store forum som ‘Spør Thor’-gruppen. Sensur motvirker formålet med slike grupper. Ved å dele kunnskap og erfaringer, kan vi alle lære mer og ta bedre informerte valg, og støtte hverandre i jakten på sunnere kosthold.

Mange opplever at svinekjøtt er en utmerket matvare for et lavkarbokosthold, det er derfor synd at disse stemmene ikke blir hørt.

Referanse

Norsk artikkel om human ernæring som viser svært gunstige helseeffekter av et kosthold med mye svinekjøtt og ellers sunne råvarer.