Kategorier
Problematiske innholdsstoffer i solkrem
Solkremer kan inneholde en rekke helseskadelige, kjemiske stoffer som langt overstiger anbefalte nivåer. Selv om stoffene formelt er lovlige, vet man for lite om mulige negative helsekonsekvenser. Før-var-prinsippet tilsier at man bør minimalisere bruken av kommersielle solkremer og velge andre former for solbeskyttelse.
Tekst Iver Mysterud
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Begrepsavklaring: Merk at jeg i denne artikkelen for enkelhets skyld bruker ”solkrem” om både solkremer, fuktighetskremer (sol-lotions) og spray, med mindre annet er presisert.
Kort fortalt
Solkremer med fysisk UV-filter er uproblematiske, og de tryggeste ingrediensene er sinkoksid og titandioksid. Dette gjelder imidlertid ikke hvis de foreligger i nanostørrelse. Unngå solspray, eller vær i det minste påpasselig å påføre den under god ventilasjon. I et føre-var-perspektiv bør man unngå solkremer som inneholder oksybenzon, men også være forsiktig med de som inneholder avobenzon, oktokrylen, homosalat, oktisalat og oktinoksat. Forskning vil etter hvert avklare i hvilken grad forhøyete nivåer av disse i urinen/kroppen er noe å bry seg om i praksis. Det kan også være andre problematiske stoffer i solkremer, som svakt hormonforstyrrende parabener, men de finnes nesten ikke i produkter som selges i Norge.
Bruk av solkrem kan gi falsk trygghet ved at man oppholder seg lenger i sola enn det huden faktisk tåler. Bruk av hatt med skygge/brem, lette klær og opphold i skyggen er fornuftige tiltak når sola er sterk eller man begynner å merke at huden har fått ”nok”.
Å bruke solkrem enkelte ganger byr ikke på problemer for den store majoritet av oss. Det er ved omfattende bruk over tid man bør tenke nøye over hva man påfører huden. Ikke minst gjelder dette hva man påfører barn, unge og gravide.
Før vi i denne artikkelen skal diskutere problematiske sider ved bruk av solkrem, skal vi innledningsvis stille et mye mer grunnleggende spørsmål: Trenger de fleste av oss å bruke solkrem? Det primære målet med solkrem som beskytter mot UV-stråler, er å forhindre utvikling av melanom, den alvorligste formen for hudkreft. Det er gjennomført en metaanalyse av bruk av solkrem for å se om det reduserer risiko for å utvikle melanom. En metaanalyse er en samleanalyse der man slår sammen data fra flere enkeltstudier for å kunne gjennomføre en større og mer representativ analyse.
Analysen viste ingen sikker reduksjon i kreftforekomsten med solkrem, og forfatterne anbefaler andre tiltak for solbeskyttelse.1 Studien ble i 2020 trukket inn i en debatt i Tidsskrift for Den norske legeforening mellom hudlegene Petter Gjersvik, Linn Landrø og Ingrid Roscher på den ene siden2 og lege Gunnar Hasle på den andre.3 Hasle avslutter debatten slik:
”Jeg ser at Gjersvik, Landrø og Roscher langt på vei er enige i at vi ikke har holdepunkter for at solkrem kan redusere risikoen for maligne melanomer. Kan vi ikke da være enige om å slutte å anbefale solkremer, unntatt i de tilfellene det er umulig å unngå solbrenthet på andre måter? Vi snakker her om et marked av størrelsesorden 130 milliarder kroner i året […] for produkter vi ikke har holdepunkter for at er godt for noe som helst.”
Med dette i bakhodet skal vi nå diskutere solkrem. Det finnes to typer kommersiell solkrem med «faktor»: Den ene har kjemisk filter som trekker seg inn i huden, mens den andre har fysisk filter som legger seg utenpå huden. De fleste bruker solkrem med kjemisk filter eller kombinasjonsfilter (både fysisk og kjemisk). Solkremer med disse filtrene trekker gjerne godt inn i huden og er behagelige å bruke.4 Som vi skal komme tilbake til, er solkremer med fysiske filtre minst problematiske fordi de legger seg på huden som et tynt lag og virker i stor grad gjennom å reflektere bort solstrålene.
Benzen
De siste årene har det vært flere eksempler på at produsenter har trukket tilbake solkremer fordi de inneholdt små rester av benzen.5,6 Dette stoffet er kreftframkallende og skal ikke finnes i solkremer. I 2021 publiserte det farmasøytiske testfirmaet Valisure resultatene fra en studie som hadde funnet kreftframkallende stoffer i 27 prosent av solkremene de testet. Blant 294 produkter inneholdt 78 minst tre ganger høyere nivå av benzen enn FDA tillater under spesielle omstendigheter.7 Det finnes imidlertid andre tilsetningsstoffer i solkremer som er omdiskuterte.

Forholdene i USA
I USA har organisasjonen Environmental Working Group påpekt at lovgivning vedtatt på 1930-tallet markerte siste gang et føderalt tilsyn som regulerer personlig pleieprodukter, oppdaterte sine data. Dette var lenge før de fleste syntetiske kjemikalier som brukes i dag, ble oppfunnet.8
Mat- og medikamentdirektoratet i USA (FDA) tillater at solkremer selges uten grunnleggende sikkerhetstesting av ingrediensene.9
I 2019 og 2020 publiserte forskere fra FDA studier som viste at visse ingredienser i solkremer kan bygge seg opp i kroppen til høye nivåer.10,11 Disse studiene testet seks stoffer som finnes i mange solkremer (avobenzon, oksybenzon, oktokrylen, homosalat, oktisalat og oktinoksat). I den ene studien ble det trukket lodd mellom 24 frivillige som ble tilordnet én av fire tilgjengelige solkremer. Kremen ble påført 75 prosent av hudoverflaten fire ganger om dagen i fire dager, og det ble tatt 30 blodprøver over sju dager av hver deltaker. Den andre studien hadde en litt annen testprosedyre for påføring av solkrem og brukte loddtrekning mellom 48 friske deltakere som ble tilordnet én av fire tilgjengelige solkremer. Det ble tatt 34 blodprøver av hver deltaker over 21 dager.
FDA har satt en sikkerhetsmargin på 0,5 ng/ml i blodplasma for de aktive ingrediensene funnet i de fleste solkremer. Alle de seks testede stoffene hadde høyere nivåer i blodplasma enn sikkehetsverdien, og ett av dem (oksybenzon) hadde i 2019-studien et nivå på hele 209 ng/ml i et av produktene. Like fullt anbefaler forskerne enkeltpersoner å bruke solkrem.
Den amerikanske osteopaten Joseph Mercola (f. 1954) mener at en slik anbefaling er tvilsom: Siden FDAs egne data avslørte at noen av disse kjemikaliene ga høyere nivåer enn det som ville anses som trygt, reiser det spørsmålet om hvorfor FDA anbefaler disse produktene.9
Oksybenzon gjør at andre kjemikalier lettere trenger gjennom huden, inkludert insektmidler, plantevernmidler og giftige ugressmidler. Til tross for data fra egen forskning om farene ved systemisk absorpsjon, fortsetter FDA å oppfordre amerikanere til å bruke solkrem. De rettferdiggjør anbefalingen ved å hevde at det mangler dokumentasjon for at solkrem forårsaker skade.9
I stedet for å regulere innholdet i solkremer ønsker FDA å vente på mer forskning. Tilsynet beskytter produsentene, mens eventuelle skader på forbrukerne ikke vektlegges like sterkt – det motsatte av føre-var-prinsippet. I tillegg vektlegges behovet for beskyttelse mot UV-stråler som mye viktigere enn eventuelle skadelige effekter av solkremen.
Hva kunne tilsagt at man ved så høye nivåer som det blant annet ble påvist av oksybenzon, burde brukt føre-var-prinsippet?
Oksybenzon er problematisk
De skadelige virkningene av oksybenzon tillegges dets evne til å danne frie radikaler, noe som forstørres når det utsettes for lys (som er den primære produktbruken).12 Stoffet mistenkes for å kunne skade hjernen og nervesystemet13 og har negative effekter på fruktbarheten. Det kan redusere testosteronnivået hos unge gutter,14 påvirke sædcellenes funksjon og mannlig fruktbarhet ved å påvirke kalsiumsignaler i sædceller, delvis ved å ha en progesteronliknende effekt.15 Stoffet er knyttet til endometriose hos kvinner,16 kan føre til vekttap under svangerskapet og føre til lavere fødselsvekt hos barnet.17 Oksybenzon er også dødelig for visse sjødyr og utgjør en alvorlig trussel mot korallrev og livet i havet.12,18,19,20,21

Bruk føre-var-prinsippet
En fagartikkel fra 2017 innleder konklusjonen slik:13 ”Selv om noen UV-relaterte patologier kan forhindres ved å bruke solkrem, er effektiviteten og sikkerheten til disse produktene tvilsom. […] Tallrike studier reiste bekymringer om sammenhengen mellom eksponering for stoffer som vanligvis finnes i solkremer og endokrine og utviklingsmessige svekkelser.”
Helsemagasinets vurdering er at føre-var-prinsippet burde anvendes når det gjelder solkremer med oksybenzon og andre kjemiske stoffer i solkremer som er nevnt tidligere i artikkelen. Ved påføring av solkrem gir de høyere nivåer i blodplasma enn tilrådelig. Man bør derfor lese nøye på innholdsfortegnelsen til solkremer og unngå produkter med tvilsomme stoffer.
Forsiktig med solsprayer
Professor emeritus i toksikologi Martyn T. Smith ved Universitetet i California, Berkeley, mener at stoffer som inhaleres er mer problematiske enn det som påføres huden.5 I det perspektivet er solsprayer verre enn forskjellige kremer. Benzenrester er funnet i drivmiddelet i solsprayer, men også andre flyktige kjemikalier er funnet i sprayer. På generelt grunnlag mener derfor Smith at solsprayer kun bør brukes der det er god ventilasjon, fortrinnsvis utendørs, samtidig som man bør holde pusten ved påføring.
Hva slags solkremer bør velges?
Som alternativer til solkremer med oksybenzon er mineralbaserte varianter naturlig bredspektrede, det vil si at de både beskytter mot UVA- og UVB-stråler. Mineralsolkrem inneholder ingredienser som sinkoksid og/eller titandioksid, som gir maksimal beskyttelse mot solstrålene.22
Joseph Mercola påpeker også at de tryggeste solkremingrediensene er sinkoksid og titandioksid, men ikke når de foreligger i nanostørrelse. Nanopartikler måler mindre enn 100 nanometer. Til sammenlikning er et menneskehår rundt 80 000 nanometer bredt.9
Dyreforskning har vist at inhalerte nanopartikler kan nå områder av lungene som kroppen har vanskelig for å fjerne, og at det også kan gå over i blodet.23 Nanopartikler kan være mer kjemisk reaktive og biotilgjengelige på grunn av den lille størrelsen, noe som gjør at partiklene kan bevege seg raskere gjennom hele kroppen.24 De kan komme inn i kroppen gjennom lungene eller ved å trenge inn i huden og forårsake omfattende skade på celler, organer, immunsystem, nervesystem, hjertet og hjernen. Forskere postulerer at giftvirkningen har sammenheng med at partiklene er mindre enn celler og cellulære organeller. Dette gjør at de kan trenge inn i disse biologiske strukturene og forstyrre deres normale funksjon. Eksempler inkluderer vevsinflammasjon og endret cellulær redoksbalanse mot oksidasjon, som forårsaker unormal funksjon eller celledød.23
Det internasjonale kreftforskningsbyrået (IARC) har forøvrig klassifisert titandioksid som ”mulig kreftframkallende” når det inhaleres i høye doser.25

Hormonforstyrrende stoffer
Én fagperson som mener vi er blitt for ukritiske og bruker for mye med solkrem, er Christina Rudén, professor i økotoksikologi ved Stockholm universitet. Hun mener solkrem bør brukes, men at vi ikke bør smøre oss inn for ofte fordi solkremer kan inneholde ingredienser som er hormonforstyrrende eller mistenkes å være det.26
Rudén er spesielt opptatt av barns helse. Siden stoffer i solkrem kan forstyrre hormonsystemet, bør man være spesielt forsiktige med å smøre mye solkrem på de minste. Grunnen er at de er ekstra sårbare for slike kjemikalier, for eksempel ved å påvirke fruktbarheten og hjernens utvikling.26
Forskeren framhever at solkremer som er lagd for barn, ofte har lavere innhold av kjemiske stoffer. Også voksne kan bruke slike. I tillegg anbefaler hun solkremer som er miljømerket.26
Norske forskere er imidlertid uenige i Rudéns vurderinger. Én er seniorforsker dr.scient. Ellen M. Bruzell (f. 1962) i Vitenskapskomiteen for mat og miljø, som har ledet arbeidet med å vurdere risikoen ved bruk av solkrem opp mot nytten. Komiteen har vurdert giftighet av seks ulike UV-filtre i solkrem. Basert på hvilke mengder som brukes og hvor mye som blir tatt opp i kroppen, fant den ikke at de hadde negative effekter på folks helse.26
Bruzell påpeker at det ikke er UV-filtrene i solkremer man er bekymret for når det gjelder hormonherming, men parabener. Denne gruppen kjemiske stoffer kan ha østrogenliknende effekter. Parabener er tilsatt som konserveringsmidler i solkrem for at de ikke skal utvikle sopp og bakterier. Selv om de tidligere var vanlige i solkremer, inneholder de fleste solkremene på det norske markedet ikke lenger parabener. Etter negativt søkelys på parabener i mediene er disse stoffene skiftet ut. Forøvrig er parabenene i solkrem svake hormonhermere, så det er ikke sikkert de har noen praktisk betydning. Parabener er mellom tusen og en million ganger mindre virksomme enn naturlige østrogener.26
Også Bruzell mener at barn bør bruke solkremer med fysisk filter. De tas ikke opp i kroppen og kan ikke være farlige. Voksne som er bekymret for solkremer med kjemisk filter, kan også bruke kremer med fysisk filter.26
Falsk trygghet
En rekke fagfolk mener at solkrem gir falsk trygghet ved at folk tror de kan være ute i sola så mye de vil uten å ta skade av det. På den måten kan bruk av solkrem øke risikoen for å bli solbrent.26
I en svensk studie er det påvist at de som smører seg med solkrem, har dobbelt så høy risiko for å få føflekkreft. I Sør-Sverige har de som smører seg for å være lenge ute i sola, tidobbelt risiko for å få denne kreftformen. Dette underbygger at solkrem gir falsk trygghet – man tror man er beskyttet og soler seg mer enn huden tåler.26
Joseph Mercola mener det tryggeste valget er solkremer med sink. De er stabile i sollys og gir best beskyttelse mot UVA-stråler. Han mener nest beste produkt er titandioksid, som både beskytter mot UVA- og UVB-stråler. Mercola minner om at ”solfaktoren” kun beskytter mot UVB-stråler, som er de strålene som produserer vitamin D i kroppen. De farligste strålene når det gjelder hudskader og hudkreft, er derimot UVA-strålene. På den bakgrunn anbefaler Mercola å unngå solkremer med høyere solfaktor enn 50 fordi det har tendens til å gi falsk trygghet og oppmuntre til å oppholde seg lenger i sola enn man bør. Han trekker også fram at høy solfaktor generelt ikke gir mye bedre beskyttelse enn lav solfaktor.27
Oppsummert
Solkremer med fysisk UV-filter er uproblematiske, og de tryggeste ingrediensene er sinkoksid og titandioksid. Dette gjelder imidlertid ikke hvis de foreligger i nanostørrelse. Unngå solspray, eller vær i det minste påpasselig å påføre den under god ventilasjon, fortrinnsvis utendørs, og hold pusten mens dette skjer. I et føre-var-perspektiv bør man unngå solkremer som inneholder oksybenzon, men også være forsiktig med de som inneholder avobenzon, oktokrylen, homosalat, oktisalat og oktinoksat. Forskning vil etter hvert avklare i hvilken grad forhøyete nivåer av disse i urinen/kroppen er noe å bry seg om i praksis. Det kan også være andre problematiske stoffer i solkremer, som svakt hormonforstyrrende parabener, men de finnes nesten ikke i produkter som selges i Norge.
Bruk av solkrem kan gi falsk trygghet ved at man oppholder seg lenger i sola enn det huden faktisk tåler. Bruk av hatt med skygge/brem, lette klær og opphold i skyggen er fornuftige tiltak når sola er sterk eller man begynner å merke at huden har fått ”nok”.
Det hele koker ned til sunn fornuft: Å bruke solkrem enkelte ganger byr ikke på problemer for den store majoritet av oss. Det er ved omfattende bruk over tid man bør tenke nøye over hva man påfører huden. Ikke minst gjelder dette hva man påfører barn og unge, som er i en sårbar utviklingsfase og har et langt liv foran seg. Også gravide bør være forsiktige med hva de smører på huden og hvor ofte dette skjer.
Glem heller ikke at sola både er vår venn og fiende. Den er fiende i den grad for sterk eksponering kan skade huden og bidra til hudkreft, men i det store og hele venn fordi UV-strålene har en rekke positive effekter i kroppen, inkludert å stimulere produksjon av vitamin D. Hvor mye sol man tåler, er dessuten individuelt. Forekomsten av hudkreft er langt større for personer med lys hud og lite pigment enn mørkhudete, som tåler mye sol. I nordlige strøk har de imidlertid problemer med å danne nok vitamin D fra solstrålene.
Som diskutert i en egen artikkel, er tilstrekkelig høye nivåer av vitamin D viktig for å motvirke nær sagt alle kroniske sykdommer som rammer oss.
Kilder:
1 Rueegg CS, Stenehjem JS, Egger M mfl. Challenges in assessing the sunscreen-melanoma association. International Journal of Cancer 2019; 144: 2651–68. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30447006/
2 Gjersvik P, Landrø L, Roscher I. Bli ikke solbrent. Tidsskrift for Den norske legeforening 2020; 140: 14–5. https://tidsskriftet.no/2019/11/kommentar/bli-ikke-solbrent
3 Hasle G. G. Hasle svarer. Tidsskrift for Den norske legeforening 2020; 140: 15.
4 https://www.apotek1.no/sol/solkremguide
5 Bella T, Mandell J. Johnson & Johnson recalls five Neutrogena, Aveeno sunscreen products containing traces of benzene. The Washington Post 16.7.2021. https://www.washingtonpost.com/health/2021/07/15/johnson-johnson-sunscreen-recall-benzene/
6 Edgewell personal care issues voluntary nationwide recall of Banana Boat Hair & Scalp Sunscreen due to the presence of benzene. Drugs.com 29.7.2022. https://www.drugs.com/fda/edgewell-personal-care-issues-voluntary-nationwide-recall-banana-boat-hair-scalp-sunscreen-due-14554.html
7 Valisure detects high levels of known human carcinogen benzene in several sunscreen products and requests FDA actions. Valisure.com 25.5.2021. https://www.valisure.com/valisure-newsroom/valisure-detects-benzene-in-sunscreen
8 Andrews D, Burns C. Is teflon in your cosmetics? Ewg.org 14.3.2018. https://www.ewg.org/skindeep/learn_more/is-teflon-in-your-cosmetics/#Wuj4rsgh0UF
9 Mercola J. Sunscreen recalled due to toxic ingredient. Mercola.com 7.9.2022. https://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2022/09/07/sunscreen-recalled-toxic-ingredient.aspx
10 Matta MK, Zusterzeel R, Pilli NR mfl. Effect of sunscreen application under maximal use conditionsvon plasma concentration of sunscreen active ingredients: a randomized clinical trial. JAMA 2019; 321: 2082–91. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31058986/
11 Matta MK, Florian J, Zusterzeel R mfl. Effect of sunscreen application on plasma concentration of sunscreen active ingredients: a randomized clinical trial. JAMA 2020; 323: 256–67. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31961417/
12 Downs CA, Kramarsky-Winter E, Fauth JE mfl. Toxicological effects of the sunscreen UV filter, benzophenone-2, on planulae and in vitro cells of the coral, Stylophora pistillata. Ecotoxicology 2014; 23: 175–91. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24352829/
13 Ruszkiewicz JA, Pinkas A, Ferrer B mfl. Neurotoxic effect of active ingredients in sunscreen products, a contemporary review. Toxicology Reports 2017; 4: 245–59. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28959646/
14 Scinicariello F, Buser MC. Serum testosterone concentrations and urinary bisphenol A, benzophenone-3, triclosan, and paraben levels in male and female children and adolescents: NHANES 2011–2012. Environmental Health Perspectives 2016; 124: 1898–904. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27383665/
15 Rehfeld A, Egeberg DL, Almstrup K mfl. EDC IMPACT: Chemical UV filters can affect human sperm function in a progesterone-like manner. Endocrine Connections 2018; 7: 16–25. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28874401/
16 Kunisue T, Chen Z, Louis GMB mfl. Urinary concentrations of benzophenone-type UV filters in U.S. women and their association with endometriosis. Environmental Science & Technology 2012; 46: 4624–32. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22417702/
17 Ghazipura M, McGowan R, Arslan A mfl., Exposure to benzophenone-3 and reproductive toxicity: A systematic review of human and animal studies. Reproductive Toxicology 2017; 73: 175–83. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28844799/
18 Lauria M. Scientists set baseline for emerging pollutants.Capegazette.com 6.4.2017. https://www.capegazette.com/article/scientists-set-baseline-emerging-pollutants/128846
19 Richardson M. Lawmakers OK ban on sale of sunscreens linked to coral damage. Hawaiinewsnow.com 1.5.2018. https://www.hawaiinewsnow.com/story/38085118/lawmakers-ok-ban-on-sale-of-suncreens-linked-to-coral-damage/
20 Delaware Public Media. How does sunscreen pollution impact horseshoe crab larvae? Delawarepublic.org 20.7.2016. https://www.delawarepublic.org/science-health-tech/2016-07-20/how-does-sunscreen-pollution-impact-horseshoe-crab-larvae
21 Baptiste K. Horseshoe crab study. Udel.edu 14.7.2016. https://www.udel.edu/udaily/2016/july/horseshoe-crab-study/
22 https://www.solrx.com/blogs/articles/mineral-sunscreen-oxybenzone-free. Lest 11.3.2024.
23 Buzea C, Pacheco II, Robbie K. Nanomaterials and nanoparticles: sources and toxicity. Biointerphases 2007; 2: MR17–71. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20419892/
24 Toxic chemicals in sunscreen. Made Safe 26.6.2018. https://madesafe.org/blogs/viewpoint/toxic-chemicals-in-sunscreen-safer-alternatives. Lest 11.3.2024.
25 Carbon black, titanium dioxide, and talc. IARC monographs on the evaluation of carcinogenic risks to humans. Årgang 93. Lyon: IARC, 2010. https://publications.iarc.fr/Book-And-Report-Series/Iarc-Monographs-On-The-Identification-Of-Carcinogenic-Hazards-To-Humans/Carbon-Black-Titanium-Dioxide-And-Talc-2010
26 Jakobsen SE. Er solkrem skadelig for oss? Forskning.no 16.6.2023. https://www.forskning.no/kreft/er-solkrem-skadelig-for-oss/2212476
27 Mercola J. Is your sunscreen doing more harm than good? Mercola.com 27.1.2024 (26.4.2017). https://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2024/01/27/hazardous-chemicals-in-sunscreens.aspx
Bli abonnent!
Mest populær

2 utgaver + 2 velkomstgaver
Vipps
Faktura- Tilgang til over 3000 artikler om helse
- Tilgang til alle tidligere utgitte magasiner i PDF
- Abonnementsrabatt på utvalgte produkter i nettbutikken
- 7 utgaver sendt hjem i posten per år
- Velkomstgaver: Hormonskolen og Helsemagasinets oppskrifter del 1 tilsendt på e-post
Mest populær

Digital tilgang + 2 velkomstgaver
Vipps
Faktura- Tilgang til over 3000 artikler om helse
- Tilgang til alle tidligere utgitte magasiner i PDF
- Abonnementsrabatt på utvalgte produkter i nettbutikken
- Velkomstgaver: Hormonskolen og Helsemagasinets oppskrifter del 1 tilsendt på e-post





