Skip to main content

Er melka på vei tilbake til middagsbordet?

En stor endring i våre vaner de siste tiårene er knyttet til drikke generelt og melk spesielt.

Noen stikkord er melk, vann og vin. En av de største endringene i forbruksmønsteret av mat og drikke fra 1950-tallet er den betydelige nedgangen i forbruket av melk – fra 205 liter i 1958 til 88 liter i 2021.

Melk er ikke egnet som tørstedrikk, men kan være del av et måltid om man tåler melkeprotein og laktose.

Fire av ti drikker melk daglig

Fire av ti drikker nå melk daglig. Til tross for en betydelig nedgang har melk høy status. Syv av ti mener melk er en viktig del av kostholdet. Nesten like mange mener kroppen deres trenger melk og at melk smaker godt. Seks av ti mener det er sunt for barn å drikke melk.

Dette er tema for en artikkel av forsker Annechen Bahr Bugge på Forskersonen.no 3. mai.


Vår kommentar:

Melk er ikke egnet som tørstedrikk, men kan være del av et måltid om man tåler melkeprotein og laktose. Selv for mennesker som har laktase – enzymet som spalter (bryter ned) melkesukker – i voksen alder, kan det være problematisk å drikke melk. Dette skyldes at ikke alle klarer å bryte ned melkeproteinet kasein.

LES OGSÅ  Melk og melkeprodukter i evolusjonært perspektiv

Manglende nedbrytning kan føre til at proteinrester fraktes med blodet og når ulike deler av kroppen. Dette kan bidra til et vidt spekter av psykiske og kroppslige plager. Det er kaseinvarianten betakasein A1 som er problematisk. Det ser ut til at den evolusjonært eldre A2-varianten blir tålt av de fleste.


I Norge er det mulig å kjøpe melk som utelukkende inneholder betakasin-A2 – A2-melk – utvalgte steder. Kumelk inneholder dessuten ni ganger mer kalsium enn magnesium, og dette er problematisk for mennesker, som evolusjonært er tilpasset et forhold på 1–2:1.

I vår tid får mange i seg for mye kalsium og for lite magnesium. IM

Er melka på vei tilbake til middagsbordet? / Aktuelt / Helsemagasinet vitenskap og fornuft
Denne melka fra Bryne inneholder kun betakaseinet A2, som mange tåler bedre enn A1.

Aktuelt fra Helsemagasinet:


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner