Klimamelk: – Det er galt å tukle med dyrenes biologi!

– Jeg ble opprørt og forbannet da det gikk opp for meg at «klimamelk» blir markedsført med orwelliansk nytale: Løgn er sannhet, og sannhet løgn.    

Tekst Jan Raa, professor emeritus.

Raas lange forskerkarriere inkluderer professorat i fysiologisk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, professor II i marin biokjemi ved samme universitet og forskningsdirektør i Biotec Pharmacon.
Raas spesialkompetanse er innen evolusjonsbiologi, mikrobiologi, biokjemi og ernæringsmedisin.

Da jeg hørte om klimamelk, tenkte jeg at noen har tatt til vettet og begynt å selge helmelk fra kyr som lever på beite i pakt med naturen. Der bidrar dyrene til det økologiske kretsløpet av næringsstoffer og klimagasser. 

Jeg ble opprørt og forbannet da det gikk opp for meg at «klimamelk» blir markedsført med orwelliansk nytale: Løgn er sannhet, og sannhet løgn.       

Fortellingen om det «grønne» skiftet trumfer økologisk sunn fornuft og logikk.

Klimamelk er det stikk motsatte av det jeg først trodde

Klimamelk er avfettet melk fra kyr som det er blitt tuklet med i den hensikt å redusere den naturlige produksjonen av metan i vomma. Metan er et sluttprodukt som dannes når mikrobene i vomma fermenterer og bryter ned gras til spaltningsprodukter som dyret kan gjøre nytte av. Dette er den mest unike egenskapen for alle drøvtyggere.

Når denne prosessen går som den skal i et friskt dyr på beite, er metan ett av de uunngåelige sluttproduktene som kua ikke kan utnytte, men kvitter seg med når den raper (hjorter). Metan er en pålitelig indikator på at vomma er fullstendig fri for oksygen (strikt anaerob). Og at fermenteringsprosessen foregår slik den skal og har foregått hos drøvtyggere i hele evolusjonshistorien.

Det «grønne» skiftets villfarelser

Fortellingen om det «grønne» skiftet trumfer økologisk sunn fornuft og logikk. Utslipp av klimagasser (CO₂ og metan) må stanses uansett hvor gassen kommer fra, og om de skriver seg fra naturens kretsløp. Gass fra ku-vomma blir satt i samme bås som klimagassutslippene fra industri, bilkjøring, krig og annen menneskelig virksomhet som har økt dramatisk de siste generasjoner.

Kua har derimot vært sammen med oss til alle dager, og drøvtyggerne har alltid spilt en sentral rolle for økologisk balanse på jorden. I den anti-økologiske epoken vi er inne i, er folk dessverre kommet så langt på avveie at de godtar at kua blir gitt fôrtilskudd som forstyrrer fermenteringen i vomma. Men for produsenten av miljømelk er det sikkert i første rekke et spørsmål om kommersiell opportunisme. Det gjelder å bli oppfattet som «grønn» og «miljøbevisst».

Å tukle med den naturlige fermenteringsprosessen i vomma

Vomma er et stort fermenteringskammer/gjæringstank hvor gras/grovfôr blir bearbeidet og omdannet til nedbrytningsprodukter som kua nyttiggjør seg. Det er bare drøvtyggerne som er utstyrt med denne livsviktige mikrobiologiske prosessen. Selve grunnlaget for at mennesker trenger drøvtyggerne for mat.

Vi må ikke tro at vi uten konsekvenser for dyrets helse og sammensetning av melken, kan tukle med en så unik prosess. Det er galt å «industrialisere» produksjonsdyrene våre. Samt å påtvinge dem livsbetingelser i strid med deres grunnleggende biologi.

Det kan saktens innvendes at kyr som får fôrtilskudd som reduserer metanutslipp fra vomma, utnytter fôret og melker like godt som andre kyr. Men en fôrtilsetning som forstyrrer fundamentale mikrobiologiske prosesser i tarmen, vil nødvendigvis ha negative virkninger på andre fysiologiske prosesser og på sammensetningen av melk og kjøtt. Det vet vi etter hvert mye om fra humanmedisinen.     

Hemming av metanproduksjonen kuvomma

Dannelsen av metan skjer bare når vominnholdet er helt fritt for oksygen, strikt anaerobt, og de mikrobiologiske prosessene foregår slik som i et friskt dyr. I tillegg til metan, blir det dannet organiske syrer og andre næringsstoffer som blir sugd opp og utnyttet av dyret.

Dannelsen av metan, hydrogengass og CO₂ er biokjemisk sett uunngåelige konsekvenser av den naturlige, mikrobiologiske bearbeidingen av ufordøyelig gras til fordøyelig næring. Det er ikke noe problem å påvirke dette mikrobiologiske økosystemet slik at det ikke lenger produserer metan. En kan for eksempel bruke nitrat. Nitrat «forgifter» denne prosessen ved å favorisere bakterier. De blir 10-20 ganger mer energieffektive enn de livsnødvendige strikt anaerobe i vomma.

I humanmedisinen kalles en slik forstyrrelse for dysbiose. 

Problematisk, eksperimentelt fôr for klimamelk

Bakterier som produserer metan blir dermed utkonkurrert, og vomma slutter å fungere som den skal. Det er dette økologiske sammenbruddet som kan være dødelig for drøvtyggere. Bønder vet at sauene ikke må slippes på beite like etter nitratgjødsling, det kan ta livet av dyrene. Nitrat er ikke giftig i seg selv.

Fôrtilskuddet – nitro-oksy-propanol – hemmer den naturlige metanproduksjonen i kuvomma på samme måte som nitrat. Dette fôrtilskuddet spaltes sakte i vomma og frigjør nitrat som blir brukt av bakteriene som utkonkurrerer de metanproduserende bakteriene. Nitrat forbrukes av bakterier etter hvert som det blir frigjøres.

Noen hevder at bakterie-innholdet i vomma er like høyt hos dyr som har fått nitro-oksy-propanol som hos normale dyr. Det er ingen god indikator på at alt står vel til i vomma. Det betyr bare at forholdet mellom artene har forskjøvet seg og de metanproduserende artene utkonkurrert. I humanmedisinen kalles en slik forstyrrelse for dysbiose. 

Biogass og tarmmikrobiomet

I biogassanlegg er produksjonen av metan hovedsaken. Jeg er nokså sikker på at nitro-oksy-propanol, i likhet med nitrat, vil «forgifte» biogassanlegg ved å føre til at metanproduserende bakteriene blir utkonkurrert. Jeg har selv gjennomført studier (upubliserte) som har vist at alle livsviktige anaerobe bakterier i tykktarm-innholdet hos mennesker, blir utryddet av nitrat. Det er en virkning som er lett å forklare, den er nærmest å regne som en mikrobiologisk og biokjemisk grunnlov.

Heldigvis fraktes ikke nitrat som vi mennesker får i oss i det vi spiser, helt fram til tykktarmen før mesteparten blir sugd opp.

Klimamelk under falskt flagg

Klimamelk blir markedsført under falskt flagg. Det er et produkt som neppe er å foretrekke framfor melk fra kyr som fungerer i pakt med naturen. Produktet vil forhåpentlig ikke bli ettersport av andre enn dem som tror på den miljøpolitiske villfarelsen at kurap er en trussel mot klimaet på jorden.

Men den villfarelsen gir kommersielle muligheter for opportunister.