Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2012 > Flåttbitt


Fra allmennpraksis

Innhold.

Henning kommer til en hastetime fordi han har fått et stort utslett på innsida av venstre lår. Det kom i løpet av noen få dager og klør litt. Utslettet er på omtrent 15 x 25 centimeter og har en noe hardere konsistens enn huden omkring. Fargen er blårød, og han har tidligere aldri hatt et liknende utslett. Jeg får med en gang mistanke om at det kan være en lokal reaksjon på borrelia, en bakterie som overføres med flått.1 Når jeg spør om han har vært i et område med mye flått, bekrefter han at han har vært på Vestlandet, men at han ikke kan huske om han ble blitt.

Jeg anbefaler at vi tar en blodprøve som vil vise om han har antistoffer mot flått i blodet, men svaret på prøven vil først være klart om en uke. Han har ikke feber og føler seg generelt i fin form og er på jobb.

Selv om anslagsvis bare 2 % av alle flåttbitt gir sykdom, kan konsekvensene være alvorlige for dem som rammes. Spørsmålet der og da er hvorvidt vi skal starte behandling med antibiotika med en gang eller vente på svar fra laboratoriet. De seinere åra har det vært rapportert flere tilfeller av alvorlig borreliose (også kalt lyme borreliose) fordi man har ventet for lenge med å starte en effektiv behandling. Infeksjonen kan spre seg til andre organsystemer inkludert ledd, muskler og nervesystemet. I slike tilfeller kan det være vanskelig å bli kvitt infeksjonen, og det kan være nødvendig med langvarige kurer med antibiotika, kanskje også intravenøs behandling.

Ut fra føre-var-prinsippet skriver jeg ut resept på doksycycklin, som skal tas i doser på 100 mg to ganger daglig en måned. Årsaken til at jeg velger langvarig behandling, er at borreliainfeksjoner kan ha et syklisk forløp der infeksjonen kan være vanskelig å behandle effektivt med antibiotika. Henning godtar å starte mens vi venter på svaret, og jeg ber ham om å ringe tilbake hvis tilstanden skulle forandre seg.

Annonse:

Tre dager seinere ringer han og forteller om at han har fått nye utslett på tross av behandling, og jeg velger for sikkerhets skyld å ringe til hudavdelingen på Rikshospitalet for å diskutere med vakthavende lege. Hun kan fortelle at det ikke er helt uvanlig at det kan oppstå nye utslett selv under pågående behandling, og jeg anbefaler derfor Henning å fortsette kuren.

Etter åtte dager kommer svaret fra laboratoriet, og det viser at han har positivt utslag på immunglobulin M (IgM), hvilket indikerer at det dreier seg om en nyoppstått infeksjon. Når jeg ringer for å informere om dette, kan han fortelle at utslettet har bleknet og ser ut til å være på retur. To uker seinere er utslettet heldigvis helt borte, og han vil sannsynligvis ikke få noen seinplager av flåttbittet. 

Kilde:

1.  http://www.flåttbitt.no/index.shtml.

You may also like
Oppdatering om stråling fra andre land
5G: Er Ericssons redning folkehelsas dødsstøt?
UR kraft + kolonial – Norges første ”kraftbar”
Epikrise fra en uavklart borreliosepasient

Legg igjen et svar

Bitnami