Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2014 > Leserbrev nr. 3 2014

Leserbrev nr. 3 2014


Fra innboksen

Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.

Hvetegress

Basert på det jeg leser på nettet, er hvetegress spirer av hvete. På en klinikk jeg har vært i kontakt med, hevder de at hvetegress ikke har noe som helst med hvete å gjøre. Er det mulig? Hvorfor heter det da hvetegress (eng. wheatgrass)? Har dere kjennskap til dette? Charlotte

VOF: Hvetegress er, som navnet indikerer, spirer av hvetekorn. Innholdet av næringsstoffer og antibeitestoffer i gresset er ulikt det man finner i selve frøet eller rettere sagt frukten (korn er botanisk sett en nøttefrukt av typen skallfrukt). Hvor mye antibeitestoffer hvetegresset inneholder, avhenger blant annet av hvor lenge frukten har spirt. Ifølge noen kilder inneholder gresset fra frukter som har spirt i opp til tre døgn, ikke lektinet WGA (hvetekimagglutinin). Ved lengre tids spiring begynner angivelig dette lektinet å bli dannet. Hva hvetegress med ulik spiretid ellers inneholder av næring og antinæringsstoffer, har vi ikke gode data på, men studier viser at innholdet av en del vitaminer, antioksidanter og betennelseshemmende stoffer når sitt maksimum etter cirka en ukes spiring. Hvetegress og juice av dette er kjent for å ha høy antioksidantaktivitet og kan bidra til avgiftning. JLB


Psoriasis og ketogent kosthold

Annonse:

Jeg er en kvinne på 46 år og har siden jeg var 30 år hatt psoriasis, psoriasisartritt og Sjøgrens syndrom. De første årene med sykdommen la jeg raskt på meg cirka 40 kilo uten at jeg da forsto årsaken. I ettertid har forskning og påstander fra leger lært meg at vi med denne sykdomsgruppa har økt produksjon av fettstoffer i blodet samt at vi lett blir insulinresistent.

I 2008 leste jeg alt jeg kom over, gikk på diverse kurs og seminarer, og i 2009 la jeg om til et ketogent kosthold og mistet 15 kilo på et halvt år selv om sykdommen blusset veldig opp. Jeg greide å holde vekta stabil etterpå med ren mat ”lagd fra grunnen av” og holdt blodsukkeret stabilt med lite mel og sukker (i denne perioden holdt sykdommen seg noenlunde rolig). To år seinere forsøkte jeg en periode med ketose, men denne gangen ble sykdommen så aktiv at jeg bare var i ketose i 4 uker før jeg måtte avbryte, og vektnedgangen ble deretter.

Jeg har holdt vekta stabil, men ønsker å gå ned 20–30 kg til. Siden kroppen min bare vil gå ned når jeg er i ketose, har jeg nå startet med en ny runde. Etter 4 uker går det bra, men sykdommen har begynt å knurre høylytt igjen. Jeg er en ganske aktiv dame med hund og går 3–4 timer hver dag i tillegg til full jobb.

Så mitt spørsmål er: Fører ketose til ekstra stress for kroppen? Vi med psoriasis og psoriasisartritt er jo overømfintlig for stress – er det derfor sykdommen blusser opp når jeg er i ketose? Jeg har spurt en del leger og revmatologer. De fleste vet ikke hva jeg spør om, men noen svarer litt vagt at det kan være tilfelle uten noe mere utdypning. Jeg har sett at dere kan svare på litt av hvert og håper at dere kan hjelpe.

Birgitte Svendsen

VOF: Vi anbefaler at du konsulterer en ernæringskyndig lege som kan regulere kostholdet og følge dine øvrige symptomer. Psoriasisartritt/psoriasis er en autoimmunsykdom som i mange tilfeller kan dempes med omlegging av kostholdet og betennelsesdempende kosttilskudd (omega-3-fettsyrer), lysbehandling og opphold i varme strøk. Et kosthold som inneholder lite høyglykemiske matvarer er som regel gunstig, men du trenger trolig hjelp til å sette sammen et optimalt kosthold som kan gi en bedre prognose. DVP


Resistent stivelse

Begrepet resistent stivelse ser ut til å dukke opp over alt. Jeg har funnet ut at mengden resistent stivelse i for eksempel kalde, kokte poteter utgjør en så liten del av den totale mengden karbohydrater jeg inntar at kalde poteter sannsynligvis vil sende meg rett ut av ketose. Har jeg rett i dette?

Hva med bønner, linser og havregryn? Jeg klarer ikke finne ut av hvor mye resistent stivelse utgjør i forhold til det totale antallet karbohydrater. Et spørsmål til: Kan inulin klassifiseres som resistent stivelse?

Inger Synnøvedatter

VOF: At en stivelse er resistent, betyr at den bare er langsomt nedbrytbar i tarmen og ikke fører til eller bare gir en liten blodsukkerstigning. Avkjølte, tidligere varme poteter inneholder resistent stivelse (type RS3), som gir langt lavere blodsukkerstigning enn da de var nykokte/stekte og varme. Hvor mye som skal til for å komme ut av ketose, kan man finne ut ved å måle nivået av ketoner i blodet. Bønner og linser har relativt lav glykemisk indeks (omkring halvparten av indeksen for glukose = 100), mens havregryn har en GI på omkring 65.

Inulin er et ikke-fordøyelig oligosakkarid (inneholder fra 2 til rundt 60 molekyler fruktose) som blant annet finnes i jordskokker, pastinakk, asparges, løk, sikori (en type endivie), tomater og banan. Det er et løselig fiberstoff som ikke hører til de fire hovedtypene av resistent stivelse. Inulin, oligofruktose og fruktooligosakkarider (FOS) stimulerer veksten av gunstige tarmbakterier og regnes derfor som et prebiotikum, det vil si stoffer som stimulerer tarmbakteriene.

DVP


Bok om AD/HD

Jeg leste med interesse omtalen av Sydney Walkers bok om AD/HD, The hyperactivity hoax (nr. 2/2014). Etter søk på ISBN-nummeret og tittel kommer det opp at boka ikke finnes. Alle forlag vi kunne tenke oss, er prøvd og gir samme svar. Jeg finner heller ikke paperbackutgaven fra Macmillan. Også min datter, som kan vesentlig mer enn meg om slike søk, fant ikke boka. Jeg håper derfor at dere kan lede meg på rett spor. Anita

VOF: Boka kan bestilles  via www.amazon.uk.co, som samarbeider med antikvariater i Storbritannia og USA. Boka selges brukt fra omkring kr 7 og ny fra omkring kr 300 og oppover. Lykke til! DVP


Store doser vitamin C

Etter å ha lest deres artikler om vitamin C med stor interesse har jeg begynt å teste gramdoser  vitamin C på meg selv. Dette har jeg nå gjort i to runder hvor jeg har tatt cirka 2 gram (1/2 teskje) ren askorbinsyre 4–5 ganger daglig. I begge tilfellene har jeg opplevd at jeg får eksem, noe jeg ikke er plaget av ellers. Når jeg slutter med vitamin C, blir eksemen også borte. Kjenner dere til om dette er en kjent avgiftnings-reaksjon på vitamin C?

Tiril

VOF: Vi er ikke kjent med at ren vitamin C har gitt eksem. Dersom det gjentar seg hver gang du inntar store doser vitamin C, kan det være at den kilden du bruker, inneholder reststoffer du reagerer på. Vi foreslår at du forsøker natriumaskorbat og ser om du får samme reaksjoner. DVP


Hudreaksjoner av tilsetningsstoffer

Jeg er en kvinne i slutten av 50-årene som reagerer på konserveringsmidler i gruppen E200–299 med rødt, hovent og flassende hudutslett rundt munnen. Jeg har ikke fått konstatert antistoffer i blodet. Tidligere har  jeg tålt å spise litt mat med konserveringsmidler, men fikk for en tid siden i meg en stor dose. Utslettet ble større og forsvant ikke etter vanlig tid, men har vart i over 3 måneder og er ikke borte ennå. Det spredte seg utover ansiktet, og øvre øyelokk ble hovne og furete for så å skalle av. Jeg fikk også sår bak ørene. I tillegg ble jeg verre etter at jeg hadde spist mat med mye melkefett, som ostekaker, bakverk med smør, osv.  Jeg har ikke reagert på slike varer før og har vært veldig glad i smør.

Nå lurer jeg på  om det faktum at så mange har sluttet å tåle helt vanlige matvarer, kan ha noe å gjøre med at vi alle daglig inntar konserveringsmidler i mat. At ikke alle får synlige reaksjoner, betyr vel ikke at det ikke skjer noe med overflaten i fordøyelseskanalen? Har dere  noen råd for å unngå reaksjoner på enda flere matvarer?

“Rødspette”

VOF: En oversikt som viser E-nummer fra 200 til 299 finner du her:  http://www.matoppskrift.no/sider/enummer200.asp. Vi kjenner ikke til hvor mange som reagerer på vanlige matvarer. Noen reagerer på enkelte tilsetningsstoffer i maten, mens andre reagerer på andre eller svært lite.

Mekanismene som kan forklare slike reaksjoner, er heller ikke godt kjent, men én mulighet er at noen tilsetningsstoffer kan forstyrre tarmfloraen og bidra til ”lekk tarm”. Dette kan igjen føre til at proteiner slipper inn i blodet og bidrar til autoimmunreaksjoner med mange ulike symptomer, inkludert hudutslag.

Det er kjent at flere konserveringsmidler (f.eks. svoveldioksid og sulfitter, benzosyre, benzoater og parahydroksybenzoater) hemmer enzymer i fordøyelseskanalen, noe som kan påvirke tarmslimhinnene, tarmens mikrobiota og omsetninga av ulike stoffer. Personer som reagerer på salisylsyre og salisylsyrederivater kan også reagere på enkelte tilsetningsstoffer og oppleve symptomer som høysnue, elveblest og astma.

Den beste oppskriften for å unngå reaksjon på tilsetningsstoffer er å holde seg til økologiske produkter og unngå ferdigmat som inneholder slike stoffer. Et kosthold med mye naturlig fett og moderate mengder protein og karbohydrat er også gunstig. DVP/JLB


Magnesium ikke bra for alle?

En fysioterapeut sier dette: Personer med myasthenia gravis (MG) kan bli dårligere av å få tilskudd av magnesiumsalter. Magnesiumsalter står på lista over medikamenter som kan forverre denne tilstanden. De alvorligste bivirkningene er svelg-  og pustevansker (respirasjonssvikt).

Nina

VOF: Myesthenia gravis er en autoimmun muskelsykdom som gradvis fører til at nerveimpulsene til musklene svekkes og fører til at musklene trettes ut. Sykdommen debuterer gjerne med symptomer i øyemuskulaturen og spres til ansiktet, svelget, nakke og skuldre. Konvensjonell behandling består i å øke konsentrasjonen av signalstoffet acetylkolin i synapsespaltene som overfører signaler til musklene om å trekke seg sammen. Sammentrekning av musklene krever blant annet kalsium, og siden magnesium fungerer som kalsiumantagonist, høres det logisk ut at et høyt magnesiuminntak ved denne tilstanden ikke er gunstig. Imidlertid inntar de fleste langt mer kalsium og mindre magnesium enn optimalt, og vi kan ikke se noen logisk grunn til at de som for eksempel bruker mye melkeprodukter, ikke bør motvirke det skadelige kalsiumoverskuddet med magnesiumtilskudd. Vi mottar gjerne dokumentasjon fra fysioterapeuten på at prognosen ved MG blir dårligere av magnesium. DVP

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar