Forside > Arkiv > 2011 > VOFs 25 råd om amming og spedbarnsmat

VOFs 25 råd om amming og spedbarnsmat

VOFs 25 råd om amming og spedbarnsmat.

 1. Hvor lenge barnet bør ammes: Spedbarn bør ammes så lenge som mulig, gjerne et år eller lenger, fordi morsmelk inneholder viktige nærings- og immunstoffer som beskytter mot mikrober.

 2. Når fast føde introduseres: Begynn med fast føde i tillegg til morsmelk ved 4–6 måneders alder, slik at det allerede ved 6–7 måneders alder får en forholdsvis variert meny med nok energi, vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer. Det beste tidspunktet for denne tilvenningsfasen kan variere noe fordi barn på samme alder kan ha ulik modenhet, både motorisk (evnen til å håndtere maten) og fysiologisk (evnen til å fordøye den). Når barnet har passert ett år, skal det i tillegg til brystmelk normalt spise en variert blandingskost i likhet med de andre i familien.

3. Hva slags mat: Ideelt sett skal maten være energirik, næringstett og lettfordøyelig. For å gi barnet en best mulig start med minst mulig risiko for allergi/intoleranse bør kosten være i samsvar med det mennesket er best tilpasset å spise gjennom flere tusen generasjoner som jegere og sankere i steinalderen. Legg vekt på feite animalske matvarer, kaldpressede planteoljer, rotfrukter, grønnsaker, bær og litt frukt.

4. Tilvenning: De første ukene er det fornuftig å introdusere én matvare om gangen og følge med på barnets reaksjoner. Dette er særlig nyttig i familier med allergi eller matintoleranse. Start med mat som sjelden er forbundet med allergi og intoleranse, slik som rent kjøtt, innmat, kjøttkraft, smør (ghee), planteoljer (kaldpresset og uraffinert), avokado, rotfrukter og grønnsaker.

Annonse:

5. Mengde: I starten utgjør fast føde en svært begrenset del av kosten, og det er ikke meningen at man skal trappe ned på amminga før vanlig mat står for en større del av barnets energi- og næringsbehov.

Artikkelen fortsetter under annonsen: 

6. Gnaging: Server fingermat fra barnet er rundt fire måneder for å gjøre ham/henne kjent med nye lukter, smaker og den faste konsistensen. Tilby barnet større biter av for eksempel rå gulrot og kålrot som det kan suge og gnage på. Dermed vil barnet trene gummene og øve opp munn- og tungebevegelser som kommer godt med når fast føde blir introdusert for alvor. Slik trening har også betydning for språkutviklingen. Velg biter av en størrelse som er umulig å svelge og sette fast i halsen, og følg hele tiden godt med på leiken. Vær særlig påpasselig med at barnet ikke gnager løs mindre biter når tenner begynner å dukke opp.

7. Konsistens: Mos maten til en kremete puré de første månedene, slik at barnet kan bruke sin medfødte sugerefleks. Klumper i maten vil ofte effektivt lukke munnen til spedbarn. Av utstyr kan man bruke stavmikser, gaffel, finmasket sil, råkostjern eller rett og slett tygge maten selv før man gir det til barnet, avhengig av hvilke råvarer man serverer. Finmos maten til barnet begynner å få tenner eller aktivt kan bruke gommer og tunge, noe som normalt skjer etter seks måneder. Etter hvert kan man begynne å grovmose maten og servere retter med klumper i. Finkuttet mat passer som regel barn fra de er 9 måneder.

8. Kjøtt og fisk: Noen ønsker å vente med kjøtt og fisk fordi de tror at det er tungt fordøyelig sammenliknet med frukt, grønnsaker og grøt. Det er ikke riktig. Når det gjelder fordøyelighet, er det viktigere hvordan man tilbereder råvarene. Fisk (og særlig skalldyr) kan det være lurt å vente med hvis det er tendenser til allergi i familien.

9. Tåte med mat: Før i tiden gav man barna en ”tåte” (klede) fylt med kokte eller tygde matemner som de kunne ligge og suge på. Det kan fremdeles være en fin aktivitet i tilvenninga. Da skal man mose rå eller kokt frukt, grønnsaker eller eventuelt kjøtt og deretter legge massen i et klede som formes til en tåte av passelig størrelse. Når barnet suger på denne, vil hun eller han bli kjent med nye lukter og smaker. I stedet for å mose maten kan man selv tygge den godt før massen legges i kledet.

10. Allergi: Mulig problematiske matvarer, som skalldyr, sitrusfrukter og glutenholdige kornsorter, bør introduseres seint, for eksempel etter ettårsalderen, men helst mens barnet fremdeles blir ammet. Morsmelk kan motvirke allergiske reaksjoner i en periode av livet der fordøyelsessystemet er umodent. Barnets toleranse for ulike matvarer vil i de fleste tilfeller øke i takt med at fordøyelsessystemet utvikler seg. Imidlertid må noen matvarer utelates helt i flere år eller så lenge barnet viser tegn på uheldige reaksjoner som vedvarer. Vent med vanlig brødhvete til barnet har fylt ett år.

12.  Enzymer fra rå mat: Server rå den maten som kan serveres rå for å tilføre matenzymer, for eksempel en blanding av avokado og banan eller andre frukter. Det kan være nyttig i en periode inntil barnets enzymkapasitet er blitt større. Fordøyelsessystemet er ikke ferdig utviklet før barnet er flere år gammelt. Bland morsmelk i de ferdige rettene. Det tilfører også matenzymer og hjelper barnet med å fordøye maten. Dessuten merker de smaken av noe kjent.

11.  Kjøttkraft: Bruk ekte kjøttkraft som basis i barnematen. Kjøttkraft inneholder næringsstoffer som blant annet fremmer fordøyelsen, virker utrensende på giftstoffer og øker toleransen for matvarer som mange reagerer på, slik som korn- og melkeprodukter.

13.  Tygging: Tygg gjerne maten (for eksempel kjøtt) før barnet får den. Dette er utbredt i dyreriket og har vært en vanlig praksis i naturnære samfunn. Her til lands har flere foreldre hatt gode erfaringer med dette. Tyggeritualet tilfører matenzymer og gir en helt spesiell kontakt med barnet under måltidet.

14. Mating: La barnet sitte i fanget og gi maten med rene hender framfor plast- eller metallskje. Da vil en del barn lettere akseptere ny mat. Forsøk har vist at unge dyr som ble fôret med menneskehender, hadde bedre helse enn dyr som ble fôret med sterile metallredskaper.

15. Fett: Gi barnet rikelig med fett (minst 50 prosent av matens energi og opp mot 70 prosent) og essensielle fettsyrer. Tilsett maten uraffinerte planteoljer, smør og eggeplommer.

16. Protein: Gi barnet moderate mengder av gode proteinkilder, slik som rent kjøtt, innmat, eggeplommer og eventuelt spirte belgfrukter som er skånsomt varmebehandlet.

17. Karbohydrater: Gi barnet minst mulig av raffinerte kornvarer. Bruk komplekse karbohydrater i form av bær, frukt og grønnsaker som er rå, dampkokt eller ovnsbakt, og korn og belgfrukter som har vært spirt, bløtlagt eller gjæret før koking.

18. Sukker: Unngå hvitt sukker og alt som er sukret. Dette er ikke lett fordi svært mange varer som tilbys barn, er tilsatt sukker, men hvis de ikke er vant til søt mat, maser de heller ikke så mye om å få det.

19. Kornmat: Unngå helt barnegrøt med tørrmelk, fruktkompotter, semulegrøt, sukkerkavringer med melk eller andre høyglykemiske matvarer, som brukes mye til barn.

20. Surgrøt: Barnegrøt lagd av kornvarer bør bløtlegges og syrnes (melkesyregjæres) i flere timer før koking. Syrnet grøt (surgrøt) er mer energirik, næringstett og lettere fordøyelig enn barnegrøt tilberedt på vanlig måte. Gjæringsprosessen øker innholdet av flere vitaminer, bedrer tilgjengeligheten av mineraler, aminosyrer og karbohydrater og bryter ned en del av melets forsvarskjemikalier (antibeitestoffer) som hemmer opptaket av næringsstoffer. Derved fremmes fordøyelsen, og næringsopptaket øker. Etter tilvenning smaker surgrøt bedre enn ugjæret grøt, og den har en mer delikat konsistens. Retten er rask å lage fordi grøten ikke behøver å kokes for å unngå melsmak. Det er nok å helle det syrnete melet i kokende vann og røre rundt.

21. Kumelk: Ikke gi barna søt kumelk. Unngå yoghurt og barnegrøt med tørrmelk eller skummetmelkpulver.

22. Melkefett: Bruk fete melkeprodukter framfor magre. Forskning viser at melkefett beskytter mot blant annet astma.

23. Jord: La barna spise jord på lite forurensete steder når de leker og utforsker verden rundt seg med hender og munn. Dette gjør barn spontant hvis de får lov. God jord tilfører mineraler (f.eks. jern), vitaminer (slik som f.eks. B12) og nyttige bakterier som stimulerer immunforsvaret, noe som ser ut til å redusere risikoen for allergi.

24. Probiotika: Gi barna tilskudd av probiotiske (helsefremmende) bakterier, f.eks. Biocare Infantis B1 fra de er 4–6 måneder gamle til de er ett eller to år. Deretter anbefales å fortsette med Biocare Infantis B2, NDS Probiotic, LactoVitale, Vita Biosa e.l. LactoVitale og visse typer av NDS Probiotic kan man også gi til spedbarn. Slike probiotika fortrenger skadelige mikrober og stimulerer fordøyelsen, immunsystemet og kroppens avgiftningsevne. En god tarmflora er av stor betydning for å motvirke allergier. I dag får mange barn (og voksne) for lite nyttige bakterier gjennom kosten fordi råvarene er raffinert/varmebehandlet. Ubalanse i tarmen (dysbiose) kan blant annet bidra til fordøyelsesproblemer, redusert næringsopptak, matintoleranse, allergier og immunsvikt. Dysbiose kan også utløse betennelsestilstander i tarmen og hemme opptaket av ulike mineraler og vitaminer, noe som ofte gir mangel på sink, magnesium og B-vitaminer.

25. Kontakt med dyr: La barna være mye ut i natur og gjerne i kontakt med dyr. Undersøkelser viser at det gir mindre risiko for å utvikle allergi, astma og hudutslett.

 

 

Les også:

Hva skal vi gi barna å spise?

Oppskrifter til småbarn

 

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar