Forside > Arkiv > 2016 > Dagens naturvitenskapelige verdensbilde utfordres

Dagens naturvitenskapelige verdensbilde utfordres

Den britiske biokjemikeren Rupert Sheldrake (f. 1942) har i flere tiår utfordret forskerkolleger innen naturvitenskap, psykologi og medisin. Det er ifølge Sheldrake en vrang-forestilling at vitenskapen har funnet de grunnleggende svarene om vår virkelighet.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Om boka

Forfatter: Rupert Sheldrake
Tittel: Vitenskapens vrangforestillinger: 10 veier til friere forskning
Utgiver: Flux Forlag
Utgivelsesår: 2012 (innbundet, 374 sider)
ISBN: 978-82-92773-53-6
Pris: veiledende pris kr 369 (flux.no), billigere hos en rekke nettbokhandlere

Dette tar han opp på bred front i boka The science delusion: Freeing the spirit of enquiry fra 2012, som kom på norsk samme år med tittelen Vitenskapens vrangforestillinger: 10 veier til friere forskning. I denne boka viderefører han tanker og problemstillinger han først tok opp i sin ”vitenskapelig bannlyste”1 bestselger A new science of life fra 1981, og som han på ulike måter har videreutviklet og utdypet i sine etterfølgende bøker.

Sheldrake har arbeidet som forsker hele sitt voksne liv og har sterk tro på betydningen av en vitenskapelig tilnærming. Likevel er han blitt stadig mer overbevist om at vitenskapen har mistet mye av sin nerve, vitalitet og grunnleggende undring. I Vitenskapens vrangforestillinger skriver han at dogmatisk ideologi, fryktbasert konformitet og institusjonell treghet blokkerer for vitenskapelig kreativitet. I samvær med sine vitenskapelige kolleger er Sheldrake gang på gang slått av kontrasten mellom privat og offentlig diskusjon. Offentlig er forskere oppmerksomme på tabuer som begrenser hvilke temaer som er godtatt å interessere seg for og forske på. Privat er derimot forskerne atskillig dristigere. Vitenskapens vrangforestillinger er et bidrag til at vitenskapen blir mer spennende og engasjerende når den beveger seg utover dogmene som stenger fantasien inne og begrenser fri undring og undersøkelse.

Ifølge Sheldrake holdes dagens vitenskap i tøyler av århundregamle ideer og antakelser som har størknet til dogmer. Den største villfarelsen er at vitenskapen har alle de grunnleggende svarene og at det derfor kun gjenstår å utarbeide detaljer og scenarier. De grunnleggende spørsmålene er (tilsynelatende) allerede løst. Sheldrake beskriver situasjonen slik: ”Dagens vitenskap er basert på en forestilling om at virkeligheten er fysisk eller materiell. Det finnes ingen virkelighet utenom den fysiske. Bevissthet er et biprodukt av hjernens fysiske aktivitet. Materien er uten bevissthet. Evolusjonen er uten hensikt. Gud eksisterer bare som en idé i menneskesinnet, det vil si i menneskenes hoder.”

Ifølge Sheldrake er virker slike forestillinger som stengsler, ikke fordi vitenskapsfolk flest tenker kritisk på dem, men fordi de ikke gjør det. Han legger vekt på at vitenskapens fakta er reelle nok. Det samme gjelder for de teknikkene forskerne bruker og de teknologiene de baserer seg på. Sheldrake mener imidlertid at de underliggende tankemodellene som styrer vitenskapelig tenkning, er basert på tro og ideologi fra 1800-tallet.

Ifølge Sheldrake er det viktig at man innen vitenskapen stiller spørsmål ved etablerte trosforhold. Han ser vitenskap ideelt sett som en prosess, ikke en posisjon eller et trossystem. Hans poeng er at man først får nyskapende vitenskap når forskere føler seg frie til å stille nye spørsmål og bygge nye teorier. I Vitenskapens vrangforestillinger poengterer Sheldrake at han er for vitenskap og vitenskapelig tenkning, men han ønsker seg en vitenskap som er mindre dogmatisk og mer vitenskapelig. Hans forhåpning er at vitenskapen vil stimuleres og fornyes når den fristilles fra dogmene som binder den.

I boka presenterer Sheldrake ti grunnforutsetninger som vitenskapsfolk flest tar for gitt (se ramme). Sammen mener han de utgjør materialismens filosofi eller ideologi, der den sentrale tanken er at alt grunnleggende sett er fysisk eller materielt, også sinn og tanke. I boka vier han ett kapittel til å problematisere og imøtegå hver av kjernesetningene.

Oppbygning

Bokas forord presenterer forfatteren og hans faglige karriere. Innledninga presenterer de ti dogmene, kjerne- eller trossetningene i moderne vitenskap (jf. rammen), og i en prolog tar han opp sammenhengen mellom vitenskap, religion og makt. Deretter følger 12 kapitler, hvorav de første tar opp de 10 dogmene i vitenskapen. Hver av problemstillingene presenteres før Sheldrake problematiserer dem. Til slutt i hvert kapittel er et avsnitt med sentrale spørsmål til materialister og som han mener det er grunn til å tenke grundig gjennom, og en oppsummering. I kapittel 11 tar Sheldrake opp illusjoner om objektivitet i vitenskapen, og i kapittel 12 diskuterer han vitenskap i framtiden. Boka har en kapittelvis noteliste, en referanseliste for hele boka og stikkordregister.

Vurdering

Sheldrake er en sjeldent godt orientert forsker, og han skriver godt. Ikke mange fagfolk er i dag så godt belest i så ulike temaer som astrofysikk, kvantefysikk, genetikk, psykologi/parapsykologi, bevissthetsforskning, medisin/alternativ medisin og ulike religiøse og spirituelle temaer. Han har selv bidratt med forskning på noen av dem (i tillegg til den biokjemiske planteforskningen han i årevis har bedrevet).

Vitenskapens vrangforestillinger er en stimulerende bok som virkelig får en til å tenke. Selv om jeg ikke er enig med ham om alle detaljer i de fagfeltene innen biologi og medisin jeg har best oversikt over, er det uansett interessant å se egne fagfelter i perspektiv. Om han har rett eller ikke når det gjelder de mange hypotesene han reiser i boka, er opp til framtidens forskning å avklare. Jeg støtter uansett hans generelle tilnærming til vitenskap og hans etterlysning av at forskere må bli mer dristige og tørre å tenke utenfor ”den tradisjonelle boksen”. Dette er selvsagt lettere sagt enn gjort for forskere som må få sine arbeider publisert og jevnlig søker om forskningsmidler i sterk konkurranse med andre. Å gå mot strømmen har historisk vist seg å være krevende, både i forskning og på andre samfunnsområder.

Uansett innvendinger vil mange ha utbytte av å lese Vitenskapens vrangforestillinger, både lekfolk og forskere som arbeider på de fagfeltene boka tar opp. Sannsynligheten for at en majoritet av forskere faktisk kommer til å lese en bok (de forholder seg stort sett til fagartikler) som attpåtil utfordrer de store linjene i vitenskapen og dens forståelse av virkeligheten, er imidlertid liten fordi bøker har lav status innen forskermiljøer flest. Det betyr at mange går glipp av tilnærmingene til en av vår tids modigste tenkere omkring sentrale problemstillinger i naturvitenskap, psykologi og medisin.

Vitenskapens ti trossetninger ifølge Rupert Sheldrake

1. Alt i naturen er essensielt mekanisk eller maskin-messig.

2. All materie er uten bevissthet. Materien har ingen subjektiv realitet. Selv menneskelig bevissthet er en illusjon frambrakt av hjernens materielle aktivitet.

3. Den totale mengden materie og energi er alltid den samme. Unntaket er under Big Bang, da hele universets energi og materie plutselig dukket opp.

4. Naturlovene er fastlåst. De er de samme i dag som de var til å begynne med, og de vil alltid forbli de samme.

5. Naturen er uten hensikt eller formål, og evolusjonen har ingen retning, intet mål.

6. All biologisk arv er materiell, nedfelt i det genetiske materialet, i DNA og i andre strukturer.

7. Sinn og bevissthet finnes bare inni hoder og er intet annet enn hjerneaktivitet.

8. Hukommelse lagres som materielle spor i hjernen og slettes når du dør.

9. Uforklarte fenomener som telepati er illusjoner.

10. Mekanistisk medisin er det eneste som egentlig virker.

Kilde:

1.  Maddox J. A book for burning? Nature 1981; 293: 245–6.

2 kommentars

Legg igjen et svar

Bitnami