Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2014 > Friluftsliv – en vei til mindre stress og bedre helse?

Friluftsliv – en vei til mindre stress og bedre helse?

Naturmøte og ferdsel i vakre landskap betyr mye for vår fysiske og mentale helse, og følelsen av å mestre krevende situasjoner i fjellet, skogen eller på havet gir mange økt livskvalitet.

Tekst Johnny Laupsa-Borge     Foto Shutterstock

Mennesket er formet gjennom årtuseners liv og læring i fri natur, og vår fysiske og psykiske utrustning gjør oss i utgangspunktet bedre tilpasset et liv i natur enn i menneskeskapte omgivelser. Dette gjelder særlig naturomgivelser som vi oppfatter som komplekse, interessante og samtidig trygge. Forskning gir grunn til å hevde at det har målbare effekter på fysisk form og mental helse å være i natur og utøve et naturlig friluftsliv.1,2,3

Få nordmenn er i tvil om at vår mentale helse påvirkes positivt av naturopplevelser og et aktivt friluftsliv. Forskning viser at nivået av signalstoffer i hjernen som bidrar til en følelse av velvære, øker ved å se vakre landskap. Pasienter med utsikt mot naturlandskap kommer seg raskere på beina blant annet etter mindre operasjoner enn de som ikke ser vakker natur.4

Å være til stede i natur gjør at vi fungerer bedre mentalt. Det skjerper oppmerksomheten og fremmer evnen til å fokusere og konsentrere oss. Naturomgivelser virker stressreduserende og kan motvirke utbrenthet ved at man ikke tynges av omgivelsenes krav. Forskning har til dels bekreftet dette ved å måle effekter av opphold i natur på menneskers puls.1 Landskaper som virker stressreduserende, er de samme som folk flest foretrekker å se på bilder.

Annonse:

At frisk luft, mosjon og dermed friluftsliv skulle være sunt, er ingen ny oppfatning. For eksempel etablerte man på begynnelsen av 1900-tallet sanatorier for behandling av blant annet tuberkuløse og lungesyke på steder med mye frisk sjø- eller fjelluft og sol.1 Der skulle kroppen herdes av omgivelsene og fysisk aktivitet i natur og tilføres vitamin D ved hjelp av solas livgivende stråling på huden.5,6

Unik friluftslivstradisjon

I nyere tid har en rekke offentlige dokumenter understreket betydningen av et aktivt friluftsliv for folkehelsa.1,7 Det samme budskapet går igjen i læreplaner til barnehager og skoler. Den generelle oppfatninga er at friluftsliv virker både helseforebyggende og rehabiliterende, men natur er ikke bare en kilde til helbredelse. Det er også en eksistensiell kraft som virker identitetsskapende. Lenge var man ikke ekte nordmann uten å være ”født med ski på beina”.

Norge har på mange måter en unik friluftslivstradisjon sammenliknet med andre land, og fremdeles blir svært mange sosialisert inn i denne tradisjonen allerede fra barnsbein av. Undersøkelser har vist at 70–80 prosent av nordmenn driver en eller annen form for friluftsliv,8,9 og folk oppgir mange grunner til dette. Å ta vare på helsa rangeres blant de viktigste.10 I tillegg er kontemplasjon og stillhet andre kvaliteter som skårer høyt.

Friluftsliv har relevans på mange områder, ikke minst for helse- og skolepolitikk, naturforvaltning og næringsvirksomhet. Innen norsk helsepolitikk har mosjon lenge stått sentralt, og friluftsliv regnes som en enkel, allsidig, sunn og sosialt inkluderende form for fysisk aktivitet som forebygger skade og sykdom.1 Friluftsliv er flere steder blitt et virkemiddel innen behandling av ulike sykdommer eller plager, slik som overvekt, psykiske lidelser og rusmisbruk.

Behov for mer forskning

Høgskolen i Telemark (HiT) kom i 2007 med en kunnskaps- og litteraturoversikt som presenterte eksisterende forskning, litteratur og prosjekter når det gjelder friluftsliv og helse i Norge.1

Forfatterne av oversikten konkluderte at det i Norge finnes lite vitenskapelig dokumentasjon på sammenhenger mellom friluftsliv og helse, noe som har endret seg lite de siste åra. Troen på at det finnes positive sammenhenger er utbredt, men hittil har forskningsinnsatsen for å se nærmere på dette vært beskjeden. Friluftsliv anses som et viktig element i forebyggende helsearbeid, og offentlige internettsider og stortingsmeldinger omtaler flere steder friluftslivets helsebringende sider, men det henvises sjelden til konkret forskning med referanser.

Bischoff og medarbeidere påpekte videre at flere undersøkelser har vist god samvariasjon mellom friluftsliv og helse,1 men at det er vanskelig å avdekke hva som er årsak og hva som er virkning. Med andre ord kan det være vanskelig å avgjøre om det er friluftsliv som gir god helse, eller om god helse gjør at man blir en aktiv friluftslivsutøver.

Dessuten kan det være problematisk å avdekke hva det er ved friluftslivet som virker helsefremmende. Er det naturopplevelsen, stillheten, fysisk aktivitet, spenning, sollyset, frisk luft eller den sosiale rammen? Trolig er det en kombinasjon av flere slike faktorer.

Til tross for disse innvendingene omtaler rapporten fra HiT flere undersøkelser som indikerer at det foreligger klare sammenhenger mellom å delta i ulike friluftslivsaktiviteter og folks helsetilstand.


”Tab for alt ikke lysten til at gå …”

Den danske teologen og filosofen Søren Kierkegaard (1813–55) skriver i et kjent brev til sin syke svigerinne Henriette Kierkegaard i 1847 at ”[T]ab for Alt ikke Lysten til at gaae: jeg gaaer mig hver Dag det daglige Velbefindende til og gaaer fra enhver Sygdom; jeg har gaaet mig mine bedste Tanker til, og jeg kjender ingen Tanke saa tung, at man jo ikke [kan] gaae fra den.”22,23

Han understreker at man må fortsette å gå selv om helsa skranter: ”Selv om man gik saaledes efter sit Helbred, at dette bestandigt var een Station forud – jeg vilde dog sige: gaae! Det er jo ogsaa aabenbart[,] at man dog ved at gaae bestandigt kommer Velbefindendet saa nær som det er En muligt, selv om man ikke ganske naaer det, – men, ved at sidde stille, og jo mere man sidder stille, desto nærmere kommer Ildebefindendet. Kun i Bevægelse er Sundheden og Frelsen at finde. Nægter Nogen, at Bevægelsen er til: saa gjør jeg som Diogenes, saa gaaer jeg. Negter Nogen, at Sundheden er i Bevægelsen, saa gaaer jeg fra alle sygelige Indvendinger. Naar man saaledes bliver ved at gaae, saa gaaer det nok.

I sin vandringsblogg om såkalte peripatetiske samtaler påpeker Einar Lunga at for Kierkegaard var gåingen ikke bare en ren fysisk helsefremmende aktivitet:24 ”For Kierkegaard er et ensidig perspektiv på helse en altfor snever måte å forstå en så sentral menneskelig aktivitet som det å gå. Å gå spilte en betydningsfull og nesten avgjørende rolle i hans eksistensielle tenkning, både som indirekte kommunikasjon og ikke minst for hans såkalte ironiske tenkestil.” (Den greske betegnelsen peripatetikos (περιπατητικός) henviser til det å gå, rusle omkring eller en vandrende måte å tenke på, slik bl.a. filosofen Aristoteles (384–322 fvt.) var kjent for.)

Bedre fysisk form

Forskning på friluftsliv og helse har hittil fokusert mest på den fysiske delen og bevegelsen som helsebringende. Blant annet har man gjort målinger av maksimalt oksygenopptak (VO2maks).

I en undersøkelse av en gruppe jegere på Østlandet fant man at gjennomsnittlig VO2maks steg fra 46,8 ml/kg/min før jaktperioden til 48,2 ml/kg/min etter jaktperioden.1,11 Dette var en signifikant økning, noe som trolig hadde positiv effekt på deres fysiske helse.

Forfatterne av rapporten fra HiT påpeker at hvis man vil avdekke friluftslivets betydning for fysisk helse, må man være åpen for bruk av fysiske tester, slik som pulsmålinger, VO2maks, kroppsvekt, muskel- og leddfunksjon. Tidligere har det ikke vært tradisjon for å benytte seg av slike tester i de miljøene som har forsket på friluftsliv.

Natur virker stressreduserende

Av minst like stor betydning er naturens og friluftslivets innvirkning på psykisk helse. Her kan nevnes effekter som stressreduksjon, redusering av angst, bedre trivsel, bedre søvnmønster, raskere rehabilitering etter operative inngrep og mindre røyking, alkoholforbruk og problematferd.12,13 Med økende friluftslivsaktivitet avtar psykiske plager, og selvmordstanker forekommer sjeldnere.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) kommer psykiske lidelser til å bli den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i 2020 nest etter hjerte- og karsykdommer, og man venter at depresjon vil dominere dette bildet.14 Naturmøte og friluftsliv kan motvirke en slik trend ved å være et viktig element i behandlinga av pasienter med psykiske lidelser. Erfaring viser at terapi i forbindelse med friluftsliv kan gi bedre effekt enn ellers. Problemområder avdekkes raskere, og vanskelige temaer kommer lettere fram.1

Etter hvert er det blitt godt dokumentert at fysisk aktivitet har positiv effekt på psykiske lidelser, og her kan det være særlig verdifullt å satse på en aller annen form for friluftsliv. For eksempel har man registrert større frafall fra jogging enn fra turgåing ett år etter at man startet et treningsopplegg under et sykehusopphold.15


Det store helsehuset – naturen

Under den nordiske konferansen om friluftsliv og psykisk helse i 2007 kom professor i sosialmedisin Per Fugelli (f. 1943) med følgende sammenlikning mellom det urbane livets patogenese (læren om hvordan sykdommer utvikler seg) og naturens salutogenese (læren om hva som gir god helse):3

Urban patogenese

Naturens salutogenese

Rasjonalitetens jernbur

Lekeplass

Støy

Stillhet

Aksjon

Refleksjon

Muskelsvinn

Kroppsbruk

Bit for bit

Helhet

Fremmedgjøring

Ekthet

Bedre psykisk helse

Befolkningsundersøkelser fra Lofoten og en bydel i Oslo på 1990-tallet avdekket signifikante forskjeller i graden av psykisk stress mellom dem som drev med friluftsliv noen ganger i året og dem som ikke i det hele tatt deltok i slike aktiviteter.16 Menn i Oslo som ikke utøvde friluftsliv, hadde fire ganger så høy sannsynlighet for å oppleve et høyt psykisk stressnivå enn dem som drev noe friluftsliv. Det hadde ikke så stor betydning hvor ofte man dreiv friluftsliv.

En masteroppgave fra 2002 ved Universitetet i Tromsø konkluderte at en høyere prosentdel rapporterte om god psykisk helse hos dem som drev friluftsliv sammenliknet med dem som ikke gjorde det.17 De som trente med positiv mental effekt, utgjorde ca. 30 prosent av befolkninga, mens de som drev et aktivt friluftsliv med samme positive effekt, utgjorde ca. 60 prosent. I forbindelse med en undersøkelse hvor man intervjuet aktive jegere kom det fram at de fleste unngikk såkalte ”høstdepresjoner”.18

For øvrig viser en norsk doktorgradsavhandling at eksponering for naturmiljø i noen grad gir bedret oppmerksomhet, høyere prestasjoner på kognitivt krevende oppgaver og mer positive følelser.19 Det tyder på at naturomgivelser har stressreduserende virkninger, noe som delvis kan forklare en rekke positive helseeffekter som er forbundet med friluftsliv og naturopplevelser.

Friluftslivsaktiviteter kan også hjelpe personer til bedre å mestre smertetilstander.20 Dessuten har man sett på hvordan friluftsliv oppleves av overvektige i en slankesammenheng.21 Det viste seg at fysisk aktivitet i natur fjernet fokuset fra selve slankinga, og at friluftsliv motiverte til fysisk aktivitet. De overvektige foretrakk friluftsliv framfor å trene innendørs.

I en tid da vi opplever en gradvis fremmedgjøring fra natur, blir det desto viktigere å levendegjøre norsk friluftslivstradisjon og ta vare på vår frie natur – som for mange er en kilde til helbredelse, stillhet, ettertanke og følelsen av å høre hjemme et sted.

Kilder:

1.  Bischoff A, Marcussen J, Reiten T. Friluftsliv og helse – en kunnskapsoversikt. Bø: Høgskolen i Telemark, Institutt for idrett og friluftslivsfag, 2007. http://www.friskinaturen.org/media/friluftslivoghelse-_en_kunskaps_versikt_h_gskolan_i_telemark_2.pdf

2.  Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse. Rapport fra det nordiske miljøprosjektet ”Friluftsliv og psykisk helse”. Miljøverndepartementet og Nordisk Ministerråd, 2008. http://www.regjeringen.no/upload/MD/Vedlegg/Rapporter/T-1474.pdf

3.  Rapport fra nordisk konferanse om friluftsliv og psykiske helse. Miljøverndepartementet og Nasjonalt senter for Natur-Kultur-Helse (NaKuHel), 2008. www.nakuhel.no

4.  Ulrich RS. View through a window may influence recovery from surgery. Science 1984; 224: 420-1. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/6143402

5.  Augestad P. Skolering av kroppen: Om kunnskap og makt i kroppsøvingsfaget. Avhandling for dr.polit.graden. Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for sosiologi, 2003.

6.  Tordsson B. Å svare på naturens åpne tiltale. En undersøkelse av meningsdimensjoner i norsk friluftsliv på 1900-tallet og en drøftelse av friluftsliv som sosiokulturelt fenomen. Dr.scient.avhandling. Oslo: Norges Idrettshøgskole, Institutt for samfunnsfag, 2003.

7.  St.meld. nr. 39 (2000-2001). Friluftsliv – ein veg til høgare livskvalitet. Miljøverndepartementet, 2001. http://www.regjeringen.no/nn/dep/kld/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/20002001/stmeld-nr-39-2000-2001-.html?id=194963

8.  Odden A. Friluftsliv og ungdom – tradisjon og trender. Landskonferanse i friluftsliv. DN-notat 2004-3, 2004.

9.  Odden A. Endringer og stabilitet i norsk ungdoms friluftslivsutøvelse fra 1970-2004. Rapport fra konferansen Forskning i friluft 2005. FRIFO, 2006.

10.  Odden A, Bischoff A. Nye trender i norsk friluftsliv. Rapport fra konferansen Forskning i friluft 2002. FRIFO, 2003.

11.  Kleiven og Bekkevold. Småviltjakt, motiver og motionseffekt.
Artikkel i DN-notat, 1994. (Referert i: Bischoff A, Marcussen J, Reiten T. Friluftsliv og helse - en kunnskapsoversikt. Bø: Høgskolen i Telemark, Insitutt for idrett og friluftslivsfag, 2007.)

12.  Sjong ML. Friluftsliv i behandlingen av belastede grupper – en oversikt over forskning og utredning. DN-rapport 1992-8. Trondheim: Direktoratet for naturforvaltning, 1992.

13.  Miljø og helse – en forskningsbasert kunnskapsbase. Rapport. Folkehelseinstituttet, 2003.

14.  St.meld. nr. 16 (2002–2003). Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken. Helsedepartementet, 2003. http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20022003/016/PDFS/STM200220030016000DDDPDFS.pdf

15.  Martinsen E. Fysisk aktivitet for sinnets helse. Tidsskrift for Den Norske Legeforening 2000; 120: 3054-6. http://tidsskriftet.no/article/198276

16.  Ingebrigtsen G. Ut på tur, aldri sur? Har friluftsliv noen betydning for den mental helse? Artikkel i DN-notat, 1994.

17.  Myrvang A. Naturopplevelser – en vei til bedre psykisk helse. Mastergradsoppgave. Tromsø: Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsmedisin, 2002.

18.  Okstad A. Er jakt en forebyggende helsefaktor for eldre og middelaldrende menn i Bygde-Norge? Artikkel i DN-notat, 1994.

19.  Laumann K. Restorative and stress-reducing effects of natural environments: Experiential, behavioral and cardiovascular indices. The Research Centre for Health Promotion, Faculty of Psychology, University of Bergen, 2004.

20.  Hobbelstad V. ”Det er ikke fali”. Mastergradsoppgave. Oslo: Norges Idrettshøgskole, 2004. (Referert i: Bischoff A, Marcussen J, Reiten T. Friluftsliv og helse - en kunnskapsoversikt. Bø: Høgskolen i Telemark, Insitutt for idrett og friluftslivsfag, 2007.)

21.  Marcussen J. At gå ud for at gå ned – en hermeneutisk-fænomenologisk analyse af overvægtiges erfaringer med friluftsliv. Mastergradsoppgave. Bø: Høgskolen i Telemark, 2006. (Referert i: Bischoff A, Marcussen J, Reiten T. Friluftsliv og helse - en kunnskapsoversikt. Bø: Høgskolen i Telemark, Insitutt for idrett og friluftslivsfag, 2007.)

22.  Kierkegaard S. Samlede værker. 5. utg. København: Gyldendal, 1991.

23.  http://www.sk.ku.dk/citater.asp

24.  http://lungariuswalk.wordpress.com/2010/02/20/soren-kierkegaard-den-peripatetiske-samtale/

You may also like
Bikarbonat
Jevninger
Frankrike forbyr mobiltelefoner på skolen
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros

Legg igjen et svar