Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > Ingredienser i en ny matpolitikk

Ingredienser i en ny matpolitikk

Vi som skriver denne kronikken, står hver dag på kjøkkenet med norske råvarer. Vi er engasjert både i jordbrukerne og de som spiser maten. Men når politikken for norsk matproduksjon lages, stusser vi: Det bøndene og byråkratene enes om, har lite å gjøre med den kvaliteten og mangfoldige produksjonen vi ønsker, bærekraftig ressursbruk eller de verdiene vi selv vil realisere på våre kjøkken.

Tekst Christopher Haatuft, Heidi Bjerkan, Mathias Steinbru, Svenn Arne Lie, Magnus Thorvik, Stian Floer, Tom Victor Gausdal, Even Ramsvik, Anders Bråthen og Henrik J. Henriksen      Foto Shutterstock

Også i vår endte jordbruksforhandlingene med enighet om den politikken som etter vår oppfatning fører jordbruket i feil retning. Dette kan ikke fortsette. Norsk jordbruk må opp av grøfta, ut på gata og opp på bordet. Tida er inne for å endre politikken slik at målene med matproduksjonen nås. Vi vil ha en ny politikk som baserer seg på ærlighet, lokale ressurser og mangfold. Her er ti ingredienser til en ny matpolitikk.

1. Ærlighet

Norsk jordbruk skal være ærlig på hvordan maten produseres.

Annonse:

2. Måte og mengde

Norsk jordbruk skal sikre nok og trygg mat til egen befolkning ved å produsere mat på en bærekraftig, rasjonell og ressurseffektiv måte.

Jordbruk er bruk av jord. Jordbrukspolitikken må gjøre at vi bruker norske ressurser slik at vi 1) sikrer miljøvennlige produksjonsmåter ved å styre innsatsfaktorene areal, arbeidskraft og kapital og 2) regulere produksjonsvolumet i det markedet maten omsettes i.

3. Verdens sultproblem

Norsk jordbruk må bidra til bedre fordeling og produksjon av mat i verden.

Det er mer enn nok mat i verden. Likevel lider 2,5 milliarder mennesker av sult eller dårlig ernæring. Problemet er måten maten produseres på, hvor den produseres, og hvem som har makta over den.

Kasting av mat og store klimagassutslipp preger dagens produksjonssystem. Ensidig fokus på ”økt produksjon”, løsrevet fra de målene jordbruket skal utføre på vegne av samfunnet, undergraver jord-brukets samfunnsoppdrag og legitimitet.

Norsk jordbruk må ses i en global sammenheng der prinsippet om matsuverenitet der folk, lokalsamfunn og land gis rett til å bestemme over egen matproduksjon, gjelder.

4. Lønnsom jord

Norsk jordbruk skal baseres på egne ressurser.

Kraftfôrprisen avgjør verdien på norske arealer. For å få lønnsomhet i
planteproduksjonen må kraftfôrprisen økes. Dette gir lavere kraftfôrforbruk, redusert kraftfôrimport, økt bruk av norske ressurser og høyere sjølforsyningsgrad.

5. Mangfold

Jordbruket har ansvar for mangfoldet i jorda.

Jorda er vårt produksjonsgrunnlag, og den er mangfoldig. Forskjellige matvarer krever ulike dyrkningsmetoder. Dette gir et stort spekter av smaker, kvaliteter og bruksmåter. Politikken må premiere mangfoldig drift og totalavkastning fra et mangfold, ikke på å oppnå høyest mulig volum av hvert produkt.

6. Kvalitet, helse, klima

Vi må vite hva dyra spiser og hvordan de lever, hvilke sprøytemidler som brukes og hvordan maten behandles.

Produksjonsmåter som inkluderer bruk av antibiotika/narasin, glyfosat, sprøytemidler, kloning, genmodifiserte organismer med mer, må reduseres og merkes.

Matproduksjonen må være klimarobust og klimavennlig. Mest mulig av husdyrfôret må komme fra jord med varig eller flerårig plantedekke.

Norge bør redusere kjøttforbruket og øke forbruket av egenproduserte plantevekster i kostholdet. Kjøttproduksjonen må endres slik at den baseres mer på gras og mindre på kraftfôr. Det er behov for større mangfold av animalsk mat og bruk av hele dyr, frukt, bær og grønnsaker.

7. Priser

Mat koster. Produksjonen finansieres gjennom prisen på produktet og tilskudd fra staten.

Råvareprisen skal sikre nødvendig volum og kvalitet slik at forbrukere erfarer stabile priser for god kvalitet. Det gis i dag for store volumtilskudd, noe som i stedet bør gjenspeiles i økte markedspriser.

Istedenfor å argumentere for at produktprisene skal holdes lave for å tilpasse seg tollvernet, må det synliggjøres hvilke endringer av tollvernet som er nødvendige.

8. Tilskudd

Tilskudd fra staten må brukes for å sikre samfunnsmålene som markeds-prisene ikke ivaretar.

Det er jorda som utgjør verdiene i jordbruket. Kvalitet, fruktbarhet og miljømessig bærekraftig arealproduktivitet i jordbruksjorda må vektlegges mye mer når fellesskapet gir tilskudd. Nydyrking, grøfting og gjerder i utmark må prioriteres før støtte til stadig større fjøs.

Tilskuddene må 1) styrke driftsøkonomien uten å øke avhengigheten av mer tilskudd eller inntekter utenfor bruket, og 2) sikre et produksjonsvolum som står i forhold til arealressursene på gardsbruket.

9. Regulering

Ikke for mye. Ikke for lite. Nok.

Offentlige virkemidler må i sum ikke føre til overproduksjon. Produksjonsvolumet nasjonalt må stå i forhold til etterspørselen, mens produksjonsvolumet på hvert enkelt gardsbruk må stå i forhold til arealgrunnlag og driftsøkonomi.

Overproduksjon gjør at bøndene ”produserer seg til fant”, og at forbrukerne får svært usikker matvaretilførsel med store variasjoner i matvarepriser.

Drift av og eierskap til jord må baseres på personlig eiendomsrett (ikke selskaper) slik at plikter og rettigheter ivaretas.

10. Ansvaret

Stortinget skal bestemme virkemidler og mål i jordbrukspolitikken.

Ingen andre. Matproduksjon er et samfunnsoppdrag med mål om beredskap, selvforsyning, folkehelse, kvalitet, næringsutvikling, kulturlandskap, ressursforvaltning, matsikkerhet med mer. Stortinget må ha klare mål for matvarepolitikken og påse at jord brukes og mat produseres i tråd med disse målene.


Om artikkelforfatterene

Christopher Haatuft (f. 1980) er kjøkkensjef på restaurant Lysverket i Bergen. Heidi Bjerkan (f. 1970) jobber på Credo Restaurant i Trondheim. Mathias Steinbru (f. 1979) er partner/rådgiver i Trøbbelskyter Prosjektbyrå i Oslo. Svenn Arne Lie (f. 1980) er partner i Rydd Norge. Magnus Thorvik (f. 1976) jobber i Indre Oslo Matforedling. Stian Floer (f. 1976), Tom Victor Gausdal (f. 1976), Even Ramsvik (f. 1983), Anders Braathen (f. 1975) er tilknyttet Strand, Hitchhiker, Sentralen Mat, Smalhans og Handwerk. Henrik J. Henriksen (f. 1973) er kokk og skribent. Kontaktadresser: svennarnelie@gmail.com og mathias@trobbelskyter.no.

You may also like
Myseprotein
Når virkeligheten overgår våre villeste fantasier
UR kraft + kolonial – Norges første ”kraftbar”
Alene i kampen mot kreft

Legg igjen et svar