Skip to main content

Miljødirektoratets tjuvtriks i kjøttkampen

Miljødirektoratet blåser opp helsegevinsten av å spise mindre kjøtt og tilslører effekten på klima.

Tekst Lars Magne Sunnanå

  OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Matpolitikk
Denne spalten presenterer klare meninger om norsk mat- og landbrukspolitikk. Her kommer et bidrag av journalist Lars Magne Sunnanå.
Dette er en lett bearbeidet versjon av en artikkel i Lars Magne Sunnanås nyhetsbrev 19. august.1

18. august fikk vi høre at bærekraft likevel ikke skal innlemmes i de nye norske kostrådene.2 I stedet skal det vegetariske evangeliet om bærekraft samles i et eget, separat kapittel.

Dette er en liten seier for fornuften, men norske bønder og kjøttspisere har liten grunn til å puste lettet ut. Den nordiske kostrådsanbefalingen om en maksgrense på 350 gram kjøtt i uka likner nemlig til forveksling på kostholdstiltaket som Miljødirektoratet la fram i sin rapport Klimatiltak mot 2030 i begynnelsen av juni.3

Tiltaket innebærer å redusere kjøttforbruket nok til at en fjerdedel av norske gårdsbruk må legges ned i kampen mot klimaendringene. For å komme kjøttforbruket til livs foreslår direktoratet en rekke kraftige virkemidler, som økte priser og nye tollbarrierer. Planen er klar – så snart et politisk flertall finner det rimelig å innføre et kosthold som angivelig både er «godt for helsen og planeten».

Rapporten fra Miljødirektoratet er, for å si det forsiktig, ikke helt edruelig, verken når det gjelder helse eller klima. Man skulle nesten tro at de har ønsket å pynte på historien.

Luftige helsegevinster – men er det kjøttet?

I den 424 siders lange rapporten om tiltak på ulike sektorer som industri, transport og landbruk, skinner forslaget om kraftig reduksjon i nordmenns kjøttforbruk som den reneste juvelen: «Tiltaket har en stor positiv effekt på folkehelsen og helsegevinsten av tiltaket er beregnet til mellom 32 og 71 mrd. kr i 2030», ifølge direktoratet.

Kilden til denne svimlende summen av helsegevinster er en utredning NIBIO foretok for direktoratet i 2019.4 Hvis man leser underlagsrapporten, ser man at de fortvilede forfattere vrir seg i faglig smerte over utregningene oppdragsgiveren har bestilt.

Jeg mistet helt tellingen på hvor mange ganger forfatterne slår fast at beregningene om helsegevinster er «usikre». To eksempler:

«Som det allerede har vært nevnt i gjennomgangen av metoden i kap 2.4.1, er data og metoder for å beregne en helsegevinst usikre og dels omstridte». …«Oppsummert er det viktig å understreke at data og metode brukt for å verdsette potensielle helsegevinster er beheftet med stor usikkerhet og omdiskutert.»

I et oppsiktsvekkende avsnitt legger utrederne ansvaret på sin egen oppdragsgiver:

«Miljødirektoratets veileder innebærer bruk av usikre data og omdiskuterte metoder. Det gjelder blant annet for verdsetting av helsegevinsten av et sunnere kosthold, som blant annet bygger på såkalte «flere gode leveår». Analysen tyder på at det foreligger et betydelig kunnskapsbehov for å få en mer pålitelig verdsetting av helseeffektene av et sunnere kosthold».

Direktoratet fikk likevel tallene man var ute etter. Mer trengtes tydeligvis ikke. Selv med 424 sider til rådighet i sin endelige rapport fant ikke byråkratene plass til å nevne utredernes forbehold og usikkerhet med ett eneste ord.

I stedet klinker de til med sin egen konklusjon på bakgrunn av endringer i kostholdet de seneste årene: «Samlet sett er det grunn til å tro at helseeffekten av tiltaket er minst like stor som da scenarioene ble utformet i 2019».

Den nordiske kostråds-anbefalingen om en maksgrense på 350 gram kjøtt i uka innebærer å redusere kjøttforbruket nok til at en fjerdedel av norske gårdsbruk må legges ned i kampen mot klimaendringene.
Den nordiske kostråds-anbefalingen om en maksgrense på 350 gram kjøtt i uka innebærer å redusere kjøttforbruket nok til at en fjerdedel av norske gårdsbruk må legges ned i kampen mot klimaendringene.

Hvor kommer denne storslagne gevinsten fra folkehelsen egentlig fra, om man skal tro de usikre og omdiskuterte metodene? Man skal lese godt mellom linjene i Klimatiltak mot 2030 for å fange opp at brorparten av helsegevinsten heller ikke kommer fra å redusere kjøttforbruket, grepet som skal gi den forjettede klimagevinsten.

For, som NIBIO skriver i sin oppdragsrapport: «Helsegevinsten er først og fremst knyttet til kostrådene for frukt og grønt». Ja, nettopp. Miljødirektoratet har blåst opp den teoretiske helsegevinsten av å spise mindre kjøtt ved å regne inn fordelen av å følge alle kostholdsrådene. Det er som om man ikke kan spise halvannen pakke kjøttdeig i uka og samtidig finne plass til litt mer frukt og grønt i kosten.

Selv antakelsen om at det er helsegevinster av å spise mindre rødt kjøtt, er temmelig usikker. I en forskningsartikkel fra samme internasjonale miljø som utarbeidet grunnlagsmaterialet for de overnevnte helseberegningene, heter det ganske enkelt i oppsummeringen at «Selv om det er noe dokumentasjon for at å spise ubehandlet rødt kjøtt er assosiert med økt risiko for sykdomsforekomst og dødelighet, er det svakt og utilstrekkelig til å gi sterkere eller mer avgjørende anbefalinger».5 

Derfra er det lang vei til en helsegevinst på 71 milliarder kroner.

Forenkling om klima

Men hva så med klimaet? Regnet på tradisjonelt vis slipper landbruket ut om lag 4,5–5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i året. Det tilsvarer nesten 10 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser.

Klimatiltak mot 2030 gir da også fyldig omtale til utslippskutt fra landbruket. Et drastisk kutt i nordmenns kjøttforbruk er anslått å redusere disse utslippene med en drøy million tonn CO2-ekvivalenter i 2030, altså en femtedel av totalen. Heller ikke på dette avgjørende punktet finner direktoratet plass til nevneverdige nyanser. I mange år har det nemlig vært forbausende godt kjent at metanutslippene fra en stabil flokk kyr ikke bidrar til ytterligere global oppvarming.

Det er omregningen av metan til CO2-ekvivalenter som setter Dagros i et dårlig lys. Det siste tiåret har forskere ved det norske fagmiljøet Cicero vært bidragsytende til å utvikle en ny og mer dekkende metode for å beregne metanutslippenes reelle klimaeffekt.6

LES OGSÅ  Ødelegger vi jordas klima ved å spise kjøtt?

Denne høyst politiske striden om beregningsmetoder (GWP100 vs. GWP*) var godt kjent da Miljødirektoratets forrige rapport, Klimakur 2030,7 var på høring våren 2020. Allerede den gangen fikk direktoratet tydelig beskjed om at regnemåten kunne være misvisende for politiske beslutninger.


Mage og tarm hos Helse og kropp

Annonse · Helse og kropp

Magen i fokus

Se produktene våre innen mage og tarm, fra kosttilskudd til matvarer.

Se mage og tarm

«Måten de forskjellige beregningene blir brukt på og dermed svarene de gir om effekten av ulike gasser, kan ha forskjellige konsekvenser for politikk», skrev Cicero-direktør Kristin Halvorsen (det er hennes egen understrekning) i instituttets høringssvar til Klimakur 2030 i 2020.8

Året etter, i 2021, fikk Cicero i oppdrag av Miljødirektoratet å beregne hvordan en ny og mer treffende regnemåte (GWP*) ville slå ut for klimaeffekten av norsk landbruk.9 Svaret var «en halvering».

«… begge alternativene viser at norsk jordbruk bidrar med CO2-ekvivalente utslipp på plussida slik utslippssituasjonen er nå (i underkant av 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter med GWP(100) og ca. 2–3 millioner tonn oppvarmingsekvivalente CO2-utslipp med GWP*)», skrev Cicero.

Hvorfor forsvinner nyansene?

Miljødirektoratet valgte altså ikke å nevne problemstillingen overhodet på 424 sider. De hadde først fått en rekke høringsinnspill til sin første rapport om at metodikken burde oppdateres, og deretter fått levert en utredning som viser at klimaeffekten av norsk landbruk reelt sett er halvparten av det de selv skriver.

I sin egen oppdatering om ny kunnskap siden forrige rapport skriver direktoratet derimot: «Det har også blitt innført nye verdier for globalt oppvarmingspotensial (Global Warming Potential – GWP) som gjør at metanutslipp vektes tyngre enn tidligere.»

Den kommende folkeopplysningen

Miljødirektoratet gjengir selv i rapporten at et kjøttforbruk på 333 gram i uka kan medføre nedleggelse av 10 000 gårdsbruk og tusenvis av årsverk i landbruket. For å lykkes med tiltaket trengs altså økte priser på kjøtt, kutt i tilskudd, kraftigere tollmurer, endring av kostholdet i offentlige institusjoner, utvikling av ultraprosesserte erstatningsprodukter og klimamerking av matvarer for å veilede norske forbrukere.

For ikke å snakke om folkeopplysning! Blant virkemidlene direktoratet foreslår, er informasjonskampanjer om nye kostråd og innarbeiding av kunnskap i relevante læreplaner for skoler og høyere utdanning. Hvem som skal sikre kvalitet i forskningskommunikasjon og læreplaner om mat og klima, skrives ikke. Vi får bare håpe ikke triksekunstnerne i Miljødirektoratet får den oppgaven.

PS: En bøtte med kaldt vann i heten

Cicero er ikke negative til kutt i metanutslipp fra landbruket, snarere tvert imot. For eksempel har en forsker som Bob van Oort stilt opp i reklameinnhold for Toro for å gi råd om hvordan vi kan spise mer klimavennlig (hint: Mer Toro og mindre kjøtt).10 Van Oort har også skrevet en rapport om klimatiltak i seks land, der det første virkemidlet er «redusert forbruk av rødt kjøtt».11

I 2021-utredningen om beregningsmetoder foretok Cicero likevel en regneøvelse som illustrerer hvordan reduserte metanutslipp fra landbruket er som å kaste en bøtte med kaldt vann over hodet i badstuen – effekten går snart over så lenge vi fortsetter å varme opp med fortsatte CO2-utslipp.

Årsaken er at redusert metan i omløp gir en kjølende engangseffekt på klimaet, mens alle CO2-utslipp akkumuleres og bidrar til ytterligere oppvarming i århundrer. «Om vi hypotetisk sett ser for oss at metan-utslippene fra jordbruket forsvant fra et år til et annet og ble værende i null for evig tid, ville det ha bidratt til en reduksjon i global oppvarming tilsvarende ca. 220 millioner tonn oppvarmingsekvivalente CO2-utslipp utregnet med GWP*», skriver instituttet.

LES OGSÅ  Atomkraft gir ikke ”grønn energi”

Sagt med andre ord: Om vi i morgen la ned alt norsk landbruk med drøvtyggere for all framtid (!), ville klimaeffekten av metanutslippene vært spist opp av øvrige norske utslipp i løpet av fem år. Miljødirektoratets forslag om utelukkende å legge ned 10 000 norske bruk vil selvsagt nulles ut vesentlig raskere enn dette.

Vel bekomme!


Produkter for kveldsrutinen hos Helse og kropp

Annonse · Helse og kropp

Ligger du våken om natten?

Mange har det slik i perioder av livet. Se produktene vi har samlet under søvn.

Utforsk søvn

Om forfatteren
Lars Magne Sunnanå (f. 1981) har i mange år vært journalist og har ledet økonomiredaksjonen i Aftenposten. I dag arbeider han i Equinor. På fritiden skriver Sunnanå blant annet om kostråd på Twitter (@larsms) og i et nyhetsbrev på Substack (lams.substack.com).

Kilder:

1 Sunnanå LM. Miljødirektoratets tjuvtriks i kjøttkampen. Lms.substack.com 19.8.2023. https://lams.substack.com/p/miljdirektoratets-tjuvtriks-i-kjttkampen

2 Ruud S, Skiphamn SS. Dropper hensynet til klima og miljø i de nye kostrådene. Altinget.no 18.8.2023.  https://www.altinget.no/helse/artikkel/dropper-hensynet-til-klima-og-miljoe-i-de-nye-kostraadene

3 Miljødirektoratet. Klimatiltak i Norge mot 2030: Oppdatert kunnskapsgrunnlag om utslippsreduksjonspotensial, barrierer og mulige virkemidler – 2023. Rapport M-2539. 2.6.2023. https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2023/juni-2023/klimatiltak-i-norge-mot-2030/

4 https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2638457/Notat%20Tiltak%20Kosthold%20til%20Klimakur%202030%20publisert%20revidert%20010320.pdf?sequence=6&isAllowed=y

5 Lescinsky H, Afshin A, Ashbaugh C mfl. Health effects associated with consumption of unprocessed red meat: a Burden of Proof study. Nature Medicine 2022; 28: 2075-82. https://www.nature.com/articles/s41591-022-01968-z

6 Allen MR, Shine KP, Fuglestvedt JS mfl. A solution to the misrepresentations of CO2-equivalent emissions of short-lived climate pollutants under ambitious mitigation. Npj Climate and Atmospheric Science 2018; 1: 16. https://www.nature.com/articles/s41612-018-0026-8

7 https://www.miljodirektoratet.no/klimakur

8 Høringsuttalelse Klimakur. 30.4.2020.  https://hoering.miljodirektoratet.no/Hoering/LastNedSp%C3%B8rsm%C3%A5lUttalelseVedlegg/5be52951-a5db-427b-aa47-154bed52e832

9 Cicero. Metodikk for framstilling av klimaeffekt på kort og lang sikt. Rapport 2021:01. https://pub.cicero.oslo.no/cicero-xmlui/bitstream/handle/11250/2733673/12.03.21%20Rapport%202020%2001%20-%20web%20-def.pdf?sequence=1&isAllowed=y

10 https://www.toro.no/hvordan-kan-vi-spise-mer-klimavennlig-bob-van-oort/


Soppkaffe fra Helse og kropp

Annonse · Helse og kropp

Funksjonell kaffe

Kaffe + sopp = sant! Kjøp 3 og få 15 % rabatt, kjøp 5 og få 20 %.

Se kaffe

11 https://cicero.oslo.no/no/prosjekter/vom-virkemidler-for-omstilling-av-matsystemet/forskningen/hvordan-kutte-klimagassutslipp-i-jordbruket-eksempler-fra-seks-europeiske-land



Bli abonnent!

Mest populær

2 utgaver + 2 velkomstgaver

Vipps
Faktura
  • Tilgang til over 3000 artikler om helse
  • Tilgang til alle tidligere utgitte magasiner i PDF
  • Abonnementsrabatt på utvalgte produkter i nettbutikken
  • 7 utgaver sendt hjem i posten per år
  • Velkomstgaver: Hormonskolen og Helsemagasinets oppskrifter del 1 tilsendt på e-post
Kun 149,- 
(Fornyes til 900 kr per år) Bestill nå
Mest populær

Digital tilgang + 2 velkomstgaver

Vipps
Faktura
  • Tilgang til over 3000 artikler om helse
  • Tilgang til alle tidligere utgitte magasiner i PDF
  • Abonnementsrabatt på utvalgte produkter i nettbutikken
  • Velkomstgaver: Hormonskolen og Helsemagasinets oppskrifter del 1 tilsendt på e-post
Kun 30,- første måneden 
(Fornyes til 60 kr per måned)
 Bestill nå

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?