Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > Kan alternative levemåter vise vei?

Kan alternative levemåter vise vei?

Psykiske problemer rammer en stor del av befolkningen i moderne samfunn. Kan vi lære av andre måter å organisere samfunn på? Er menneskene i ”tettere” samfunn lykkeligere enn oss?

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock


Om boka

Forfatter: Bjørn Grinde
Tittel: Den menneskelige dyrehage: En reise i alternative levemåter
Utgiver: Flux Forlag
Utgivelsesår: 2012 (heftet, 318 sider)
ISBN: 978-82-92773-51-2
Pris: veiledende pris kr 329 (flux.no), billigere hos en rekke nettbokhandlere

Grinde_2012_Den-menneskelige-dyrehage_ForsideDette er problemstillinger som biolog Bjørn Grinde (f. 1952) – forskningssjef ved Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet – ønsker å finne svar på i Den menneskelige dyrehage. I en moderne dyrehage forsøker man å forme dyrenes livsbetingelser etter artenes iboende natur. Slik er det ifølge Grinde ikke i ”den menneskelige dyrehage”, altså moderne samfunn. Mye tyder på at vi ikke er godt tilpasset de boformene som dominerer i moderne samfunn og at velferdssamfunnet ikke alltid tilfredsstiller sinnets behov. På denne bakgrunn har Grinde reist jorda rundt for å studere og lære av mennesker som lever i alternative ”dyrehager”. Jakten på livslykken har ført ham til urfolk, økolandsbyer og klostre i fire verdensdeler. Den menneskelige dyrehage er en personlig reise med en forskers utgangspunkt. Grinde ønsker å avklare hva slags nærmiljø vår art er best tilpasset.

Grinde har studert naturvitenskap, antropologi og psykologi ved Universitetet i Oslo og har to doktorgrader i biologi. Hans vitenskapelige produksjon er knyttet til genetikk, evolusjon og atferdsbiologi, og han har i alle år vært interessert i hvordan evolusjonsprosessen har formet menneskets hjerne, spesielt med tanke på psykisk helse og livskvalitet. Hans fire bøker tar opp ulike aspekter ved dette: Genene – din indre guru (1996), Darwinian happiness (2002, revidert 2012), Gud – en vitenskapelig oppdatering (2008) og The biology of happiness (2012).

Annonse:

Den menneskelige dyrehage er skrevet for allmennmarkedet og inneholder ingen referanser eller noter. Den er illustrert av et stort antall av forfatterens svart-hvitt-fotografier. Boka er delt i tre, der hver del inneholder en rekke kapitler. I første del presenterer Grinde et evolusjonært perspektiv på vår art. Her presenteres dyrehagemetaforen på bred basis, og Grinde påpeker beydningen av å tilpasse samfunnet til menneskets grunnbehov for å unngå mistrivsel. Avviker vi for mye fra det vi gjennom evolusjonshistorien er tilpasset av psykososiale stimuli, kan det oppstå problemer fordi hjernen ikke får nok stimulanser som gir en positiv innstilling til livet. Grinde er opptatt av hvordan man kan få fram fellesskapsfølelse og livslykke hos innbyggerne, sosiale faktorer som har stor betydning for vårt psykiske ve og vel.

Andre del handler om Grindes reiser til 21 ulike samfunn. Hans mål var å studere hvordan forskjellige måter å innrette et samfunn på påvirket innbyggerne og spesielt hvordan dette påvirket deres livskvalitet. Han vier stort sett ett kapittel til hvert samfunn han har besøkt. Spennet i disse lokalsamfunnene er stort – fra religiøse klostre til seksuelt frilynte økolandsbyer. Også Norge er representert ved Hurdalsjøen økolandsby. Det siste kapitlet presenterer flere urfolk som Grinde har besøkt.

Grinde skriver om sine forventninger til besøkene i hvert samfunn, om personene han møtte og ulike aspekter ved samfunnet, inkludert hva slags samhold det er mellom menneskene og hvor lykkelige de virker. Iblant fletter han inn offentlig statistikk eller forskningsresultater som kaster lys over samfunnene han beskriver. Tonen er personlig, da han regelmessig beskriver hvordan han selv opplevde de ulike menneskene og samfunnene han besøkte, hva han synes fungerte godt og mindre godt, og hvorfor det var slik. Han avslutter med å begrunne hvorfor han av ulike årsaker ikke kunne tenke seg å slå seg ned for godt i det aktuelle samfunnet han beskriver, før han presenterer det neste samfunnet han besøkte.

I tredje trekker han sammen trådene fra det han har opplevd, koblet med et evolusjonært syn på menneskets natur. Hvilke aspekter ved de ulike samfunnene er viktige, og hva kan vi lære av dem? Grinde mener at ulikhetene mellom forskjellige kulturer hovedsakelig skyldes at mennesket er så formbart av natur, og at det i teorien bør være mulig å utvikle samfunn der de gode følelsene dominerer. Det inntrykket Grinde sitter igjen med etter alle reisene, er at folk som lever i velfungerende økolandsbyer, er lykkeligere enn en gjennomsnittlig beboer av storsamfunnet. Grinde synes ikke dette er overraskende, da mye av praksisen i økolandsbyene har store likhetstrekk med hvordan han ut fra sitt evolusjonære perspektiv på mennesket mener vi bør utforme gode samfunn. Det finnes med andre ord
kulturelementer i økolandsbyene som kan være fornuftige å integrere i storsamfunnet. Dette vil gi bedre sosiale forhold og økt livslykke.

Vurdering

Grindes innfallsvinkel åpner for interessante betraktninger om allment interessante temaer som religion, seksualitet, bærekraft, politikk, kulturelt mangfold, familiestruktur og arbeid. Det er stimulerende og tankevekkende å få små glimt inn i andre måter å organisere sitt sosiale liv på. Grinde skriver godt og har en personlig stil. Han møter ulike samfunn med et åpent sinn og tolker menneskene han møter på en velvillig måte. Det betyr ikke at han er ukritisk eller naiv, men at han beskriver samfunn og folk på en uhildet måte. At han fletter inn egne tanker og følelser i ulike situasjoner, gjør boka interessant å lese – for eksempel når det gjelder ulike samfunns religiøse og seksuelle praksis.

Selv om det er enkelte faglige småting jeg er uenige med Grinde i, deler jeg hans evolusjonære tilnærming til mennesket og bruken av dyrehagemetaforen. Hans funn om at det er sterk sammenheng mellom sosiale forhold og livskvalitet/psykiske helse, virker å være godt begrunnet, og det er prisverdig at han i flere bøker setter fokus på slike temaer.

Siden Grindes overordnete fokus er livskvalitet og psykisk helse, mangler etter min vurdering noe vesentlig i hans tilnærming: Det finnes nemlig flere faktorer enn de sosiale i menneskets ”dyrehage” og som bidrar til dårlig livskvalitet og psykiske problemer. Særlig viktig er at vi i dag spiser på måter som i sterk grad avviker fra måten folk spiste på i ”steinalderen”. I tillegg eksponeres vi for en rekke miljøgifter som påvirker vår psyke negativt. Også ulike, dels nye mikroorganismer og andre fysiske miljøfaktorer påvirker vår livskvalitet og psykiske helse. Dette er i stor grad faktorer som våre jeger- og sankerforgjengere enten ikke ble eksponert for eller som påvirket dem annerledes.

Dersom vi ønsker å få et mer helhetlig bilde av hva slags ”dyrehage” vi lever i, må vi heve blikket over de sosiale miljøfaktorene og også å ta med ernæringsmessige, kjemiske, fysiske og mikrobiologiske faktorer som er endret siden ”steinalderen”. Da vil man med større sannsynlighet kunne bidra til at folk får bedre livskvalitet og unngår psykiske lidelser.

Innvendingene har imidlertid ingen praktiske implikasjoner for Den menneskelige dyrehage, kun for det teoretiske rammeverket Grinde trekker opp. Boka handler om sosiale miljøfaktorer, og som sådan kan den på det sterkeste anbefales.

You may also like
Gjør det lettere å lære norsk rettskriving
Når virkeligheten overgår våre villeste fantasier
UR kraft + kolonial – Norges første ”kraftbar”
Alene i kampen mot kreft

Legg igjen et svar