Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2017 > Kontroversielt bidrag om helse og sykdom av ”medisinsk klarsynt”

Kontroversielt bidrag om helse og sykdom av ”medisinsk klarsynt”

Amerikanske Antony William er en ”medisinsk intuitiv” som påstår å få hjelp av en ”ytre stemme” ved øret til å finne årsak til og behandling av klienters plager. I Medisinsk klarsynt forteller han hva 25 år med ”intuitivt medisinsk arbeid” har lært ham om bakenforliggende grunner til en lang rekke av de kroniske sykdommene vi sliter med i vårt samfunn.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Forfatter: Anthony William
Tittel: Medisinsk klarsynt: Om sannheten om sykdom og helbredelse
Utgiver: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2016 (442 sider)
ISBN: 978-82-02-50081-8
Pris (heftet): kr 369 (cappelendamm.no, platekompaniet.no)

Mange vil anse denne boka som useriøs etter kun å ha lest omtalen bakpå den. For dem er det ikke verd å bruke dyrebar tid til å lese en bok som påstår å ha Sannheten om komplekse, medisinske problemstillinger forskningen arbeider på spreng med å avklare.

Jeg mener at en slik forhåndsavvisning er uklok. Dagens forskning forstår fortsatt ikke grunnleggende årsaker til mange kroniske lidelser, og forståelsen av aktuelle virkningsmekanismer er heller ikke imponerende. For eksempel er medisinsk behandling av sykdommer som leddgikt, fibromyalgi og ME (kronisk utmattelsessyndrom) ikke mye å skryte av.

Annonse:

Et sentralt element i moderne vitenskapsteori er at hypoteser oppstår uavhengig av metoden man bruker for å etterprøve om den er holdbar. En hypoteses opprinnelse sier ikke noe om dens eventuelle holdbarhet. Man kan få en hypotese når man drømmer, mediterer, trener eller er ute og lufter hunden. Hvis man vil finne ut om en hypotese har livets rett, må den testes på egnet måte, altså gjennom grundig forskning og etterprøving. En vanlig metode er å se om man kan falsifisere hypotesen, det vil si vise at den må være feil.

Om William reiser en hypotese om virkeligheten ved hjelp av en stemme ved øret, sier det ikke noe om dens eventuelle holdbarhet. Jeg ønsket imidlertid selv å vurdere hvorvidt bokas påstander og hypoteser kunne ha noe for seg og leste den derfor fra perm til perm.

Innhold

Bokas forord er skrevet av en lege som fikk hjelp til seg selv og familien av William, etterfulgt av forfatterens innledning. Hoveddelen består av fire deler, hver med flere kapitler. Del 1 inneholder to kapitler om hvordan William ble medisinsk klarsynt (kap. 1) og det han mener er sannheten om flere kronisk lidelser som medisinen ikke kan forklare årsakene til (godt nok) (2). Del 2 handler om Epstein-Barr-viruset, kronisk utmattelsessyndrom og fibromyalgi (3), multippel sklerose (4), leddgikt (5) og stoffskifteproblemer (6). Del 3 tar opp diabetes type 2 og hypoglykemi (7), binyretretthet (8), Candida (9), migrene (10), helvetesild (11), AD/HD og autisme (12), posttraumatisk stresslidelse (13), depresjon (14), premenstruelt syndrom og menopause (15) og borreliose (16). Del 4 handler om tarmhelse (17), rensing av hjernen og kroppen for giftstoffer (18), mat og stoffer man ikke bør spise (19), et forsvar for frukt som mat og medisin (20), en 28 dagers utrensningsplan basert på rå frukt og grønnsaker (21), meditasjon og teknikker som leger sjelen (22) og en omtale av hvordan man kan påkalle hjelp av ”engler” for å få det bedre (23). I tillegg har boka et etterord, stikkordregister, forfatterens takk, omtale av forfatteren og ulike personers uttalelser om boka.

Oppbygning av kapitler

De fleste kapitlene er noenlunde likt oppbygd: Først presenteres problemer med skolemedisinsk forståelse og behandling av en gitt sykdom eller problem. Selv om William har større sans for leger med en helhetsmedisinsk/funksjonell tilnærming til sykdom og ulike alternative terapeuter, reiser han mange innvendinger mot deres tilnærming. Så presenteres litt om hver sykdom før han lanserer hypoteser for den eller de virkelige årsakene til dem. Deretter forklarer han hvordan hver sykdom bør behandles, inkludert hvilke matvarer som skal inntas og hvilke man bør unngå. William presenterer også en rekke terapeutiske urter og kosttilskudd. Til slutt omtales anonymiserte sykehistorier der klienten verken ble hjulpet av skolemedisinsk eller helhetsmedisinsk behandling, men frisknet til med Williams hjelp.

Stemmen ved øret

Kapittel 1 gir et interessant innblikk i personen William, hans utvikling og arbeid. Som fireåring våknet han en dag og hørte en tydelig mannsstemme rett ved høyre øre si: ”Jeg er Den høyeste ånd. Det finnes ingen annen ånd over meg, bortsett fra Gud.” Denne stemmen forlot ham aldri, og han opplevde den som veldig plagsom i deler av oppveksten og ønsket at den forsvant. Stemmen fortalte William hva ulike mennesker feilte, noe som etter hvert fikk ham til å gi konkrete råd om helbredelse. Til manges overraskelse viste diagnosene og rådene seg ofte å stemme. Som ung voksen innfant William seg med sin skjebne og det han etter hvert oppfattet som et kall: Stemmen ved øret hjalp ham å få innsikt i hva som feilte hans medmennesker, og han begynte å vie sitt livet til å hjelpe. I boka omtales stemmen ved øret kun som ”Ånd”, et begrep som går igjen, særlig i klienthistoriene.

En rekke alternative terapeuter foretar liknende avlesninger, ”skanninger” eller ”readinger” av en persons helsetilstand som William. Det spesielle er imidlertid at han har stemmen ved øret til å hjelpe seg med å tolke hva som feiler en person og hvilke botemidler som er relevante. William opplyser at en dyptgående og omfattende avlesning av helsetilstanden til en klient bare tar rundt tre minutter, men at han bruker 10–30 minutter på å forklare hva han har oppdaget og å gi råd. Han må ikke å befinne seg i samme rom som en person for å utføre en reading og konsulterer mange via telefon fra hele verden. Boka oppsummerer erfaringer gjennom 25 år med folk som lider av ulike ”mystiske sykdommer”.

Mystiske sykdommer

Williams klienter har rundt regnet vært gjennom ti års vandring fra lege til lege før de kommer til ham (kap. 2), mange hos mer enn 20 forskjellige. Alle lider av det han kaller ”mystiske sykdommer”, slik som ”navnløse sykdommer” der legene ikke finner noen sykdom men hvor pasientene faktisk lider. I noen tilfeller gir legene ”ineffektiv behandling”; de har et navn på et knippe symptomer, men ingen effektiv helbredelse. Kategorien ”feildiagnoser” omtaler pasienter som har fått en diagnose, men som ikke er korrekt.

Den skjulte epidemien

Del 2 handler om Epstein-Barr-viruset, som William mener er en oversett, sykdomsframkallende mikroorganisme som forårsaker fibromyalgi, ME, multippel sklerose, leddgikt, lidelser knyttet til skjoldkjertelen og andre helseproblemer. Han hevder at leger kun er opptatt av én variant av dette viruset og påstår at det finnes over 60 varianter som kan inndeles i seks hovedgrupper. Alle disse presenteres, og han forklarer i detalj hvordan Epstein-Barr-viruset påvirker oss, inkludert fire faser viruset gjennomgår i kroppen.

Her presenterer altså William en hypotese (eller flere hypoteser om en vil) om at nevnte lidelser dypest sett skyldes infeksjon av ett spesifikt virus. Hypotesen er i prinsippet testbar og kan etterprøves av forskere.

Andre lidelser

Del 3 handler om ”bakenforliggende årsaker” til en rekke andre sykdommer og tilstander som skolemedisinen ifølge William i stor grad misforstår. Her begrenser jeg omtalen til to lidelser. Selv om disse omfatter infeksjoner, mener han ikke at infeksjoner er årsak til alle tilstandene han tar opp. William nevner kosthold (og er spesielt negativ til fett), giftstoffer (spesielt tungmetaller) og psykososiale forhold som bakenforliggende sykdomsårsaker.

Helvetesild

William mener at viruset som forårsaker helvetesild, også er ansvarlig for en rekke andre kroniske sykdommer. Han mener at 31 varianter av dette viruset kan gi sykdom, og at ulike varianter gir ulike symptomer. Kapittel 11 dekker 15 varianter han mener folk oftest lider av. William skiller mellom helvetesild med og uten utslett (hhv. sju og åtte varianter av viruset), og forklarer bakgrunnen for forskjeller på hvor symptomene sitter. Han mener at symptomene oppstår fordi viruset skiller ut et giftstoff (en nervegift) som kan påvirke ulike deler av kroppen. I tilfeller uten hudutslett kommer plagene inni kroppen. For eksempel påstår han at diabetisk nevropati (ofte kalt ”diabetisk helvetesild”) – nervesmerter, nummenhet og/eller en sviende fornemmelse i beina eller føttene – ikke er en komplikasjon av diabetes, men en inflammasjon i nervene grunnet helvetesild. William mener også varianter av viruset som forårsaker helvetesild, kan være underliggende årsak til ansiktslammelse (Bells parese), frossen skulder, tykktarmsbetennelse, svie i skjeden og flere andre tilstander.

Borreliose

Siden jeg har skrevet bok om flåttoverførte sykdommer,1 var jeg spesielt nysgjerrig på kapitlet om borreliose. William påstår oppsiktsvekkende nok at sykdommen som i dag klassifiseres som borreliose, verken har noe med flått, flåttbitt eller bakterien Borrelia burgdorferi å gjøre. Dette gjelder 1) den akutte sykdommen som kan følge av et flåttbitt og som normalt blir borte med en 2–4 ukers antibiotikakur. Det gjelder også 2) infeksjoner, for eksempel i nervesystemet, som kan oppstå hos en liten andel pasienter som enten ikke er behandlet eller der behandlinga ikke er tilstrekkelig til å drepe bakteriene. Det gjelder videre 3) pasienter som blir alvorlig, kronisk syke etter flåttbitt og der fagfolk krangler om årsaken: Den er enten A) en følgetilstand etter infeksjon eller B) aktiv infeksjon (kronisk borreliose)).

Ifølge William er borreliabakterien en normal del av miljøet, og den finnes hos alle levende vesener på planeten. Tilstedeværelse av bakterien innebærer ingen helserisiko. Hvis noen med borreliose tester positivt for bakterien, har dette ingen klinisk betydning. Det samme påstår han om bakterien Bartonella og parasitten Babesia, som også kan overføres ved flåttbitt, men er harmløse.

William mener at det som omtales som borreliose, i virkeligheten er en virussykdom og at årsaken til sykdom varierer fra pasient til pasient. Det kan dreie seg om infeksjon med ulike varianter av Epstein-Barr-virus, varianter av viruset som gir helvetesild og andre virus i herpesfamilien, som HHV-6 og cytomegalovirus. Mange er bærere av svake virusinfeksjoner, men en tydelig virusinfeksjon utvikler seg først hvis man blir utsatt for en eller annen traumatisk fysisk eller psykisk hendelse, dårlig kosthold, giftstoffer eller annen stressfaktor som svekker organismen og/eller skaper et miljø som gjør viruset sterkere. William presenterer 21 konkrete, utløsende faktorer i en prioritert liste. Den begynner med muggsopp og kvikksølv på første og annen/tredje plass og ender med søvnløshet og flåttbitt på plassene 20 og 21. Flåttbitt er ifølge William ikke årsaken til den sykdommen som omtales som borreliose, men han hevder at selve bittet kan utløse symptomer på sykdommen. Et flåttbitt kan gi en lokal infeksjon på bittstedet (inkludert den typiske ”røde ringen” rundt), særlig hvis deler av flåtten blir sittende igjen. Denne lokale infeksjonen kan svekke immunforsvaret, og dersom man har et virus liggende i dvale et sted i kroppen, kan selv bare ett bitt framkalle et utbrudd av virusinfeksjon.

Praktiske tips for å bli frisk

Del 4 utdyper hva man kan gjøre for å bli frisk av sykdom eller forebygge at man blir syk samt litt om selvrealisering. Her er mye kjent stoff fra helhetsmedisinsk litteratur, men også en del hypoteser og råd som bryter med det som normalt anses å være fornuftig. Jeg skal her fokusere på kapitlet om betydningen av å spise frukt.

Forsvar for frukt

En så overdreven hyllest til frukt har jeg aldri lest maken til (kap. 20). William har rett i at frukter – og bær som han innimellom omtaler sammen med frukter – inneholder en rekke helsefremmende stoffer. Men å trekke fram frukt som den viktigste kilden til liv, næring og god helse for vår art, henger ikke på greip. Kapittelet inneholder overdrivelser, feilaktige opplysninger og mangelfull forståelse av hvordan mat omsettes i kroppen.

Siden frukt inneholder stoffer som er helsebringende, mener William at vi spiser for lite frukt. Ifølge forfatteren overøser leger, alternative behandlere og ernæringsfysiologer oss med råd og formaninger om å fjerne frukt fra kostholdet. Dette er imidlertid galt; helsemyndighetene driver stadig kampanjer for å få folk til å spise mer frukt og grønnsaker (”fem om dagen”). Selv fagfolk som er uenige med myndighetene, anbefaler frukt og grønt, men vektlegger gjerne at de som har problemer med blodsukkeret, bør spise mindre av eller holde seg unna frukter med høy glykemisk indeks. Dette gjelder ved diabetes, prediabetes og andre lidelser der insulinresistens er en underliggende mekanisme. Alle fagfolk er positive til bær.

Forfatteren har hang til overdrivelser (s. 353): ”Du har hørt om bokbrenning? Hvis antisukkerkampanjen vedvarer med samme styrke, vil frukttrærne være det neste som går opp i flammer.”

Like fullt har William et poeng når han er opptatt av at frukt og dens innhold av fruktsukker blandes sammen med ulike typer raffinerte sukkertyper som ren sukrose og høyfruktose-maissirup i brus. Kampanjer mot hvitt sukker er ifølge William velmente og viktige, men han mener at frukt urettmessig er blitt med i dragsuget. Han påstår ikke at fruktose er en ideell energikilde, men at frukt i sin opprinnelige form – full av vann og fiberrikt fruktkjøtt – er helsefremmende. Dette vil få fagfolk være uenige med ham i, med nevnte forbehold om søte frukter til folk med blodsukkerproblemer og insulinresistens. William argumenterer således mot en stråmann.

Han viser til statistikk over nedgang i fruktforbruket i USA fra 130 kg per person i gjennomsnitt i 2000 til 111 kg i 2012 og skriver (s. 353): ”Helt siden menneskehetens opprinnelse har vi vært avhengige av frukt – i alle dens varianter for å overleve. … Frukt er en del av essensen vår, et grunnleggende element for vår identitet. Vi kan ikke overleve uten frukt på denne planeten. Det overgår næringsinnholdet i alle andre former for mat.” Ernæringsmessig er dette skivebom. Selv om ulike frukter inneholder stoffer som er gunstige for oss, har folk i uminnelige tider klart seg uten frukt i kostholdet og med god helse. Mennesket er en tilpasningsdyktig alteter som kan livnære seg på et vidt spekter av matvarer. Der hvor frukt ikke er tilgjengelig, for eksempel av klimatiske grunner, kan man overleve med god helse på andre måter.

Oversettelsen

Oversettelsen fra engelsk er stort sett god, men ”cortisol” blir flere steder oversatt med ”hydrokortison” (heter ”kortisol”). Hydrokortison er et medikament – et steroid som hemmer betennelse og kløe.

Bokas statistiske data og en del eksempler bærer preg av å være fra USA, men oversetteren har ofte lagt inn tilsvarende statistikk om norske forhold, noe som er mer interessant for norske lesere.

Originalversjonen har fire sluttnoter. Den norske oversettelsen har på en egen side overskriften ”Sluttnoter” etterfulgt av de fire kapitteltitlene de forekommer i, men referansene glimrer med sitt fravær.

Vurdering

Boka er velskrevet og lett å lese. Det er positivt at den vektlegger at kostholdsendringer er viktige for å få kronisk syke mennesker på beina, selv om jeg er skeptisk til en del av rådene. William skriver også at urter og kosttilskudd kan styrke helbredelsesprosessen og at visse matvarer eller stoffer kan motvirke den. Jeg liker hans framstilling av tungmetaller, deres historiske bruk og negative påvirkning på folks helse i fortid og nåtid. Klienthistorier er alltid interessante å lese (forutsatt at de er reelle). Han er generelt fettfobisk, mens stadig flere fagfolk mener at fett er viktig for helsa – også et høyt inntak av animalsk fett. Dette forutsetter at fettet ikke inneholder miljøgifter, et tema William ikke nevner i boka. Den eneste helsemessige begrunnelsen til ikke å få i seg animalsk fett, er i de tilfellene det inneholder fettløselige miljøgifter.

Boka inneholder kontroversielle synspunkter og hypoteser som det er vanskelig å ha en klar formening om holdbarheten av. William spår at forskningen om noen tiår vil komme fram til samme syn som ham. Per i dag er deler av det han påstår, ikke mulig å teste. En del detaljer i boka er opplagt feilaktige eller misforståtte (se ramme), noe som villeder lesere med dårlige kunnskaper i ernæringslære, biokjemi og fysiologi.

Et viktig ankepunkt er at boka ikke skiller tydelig mellom hva William har fått av ”dypere innsikt” fra stemmen ved øret, og hva han gjengir fra andre, ikke spesifiserte kilder: fagartikler, bøker, avisartikler, nettsider, fjernsynsinnslag, korrespondanse med fagfolk eller pasienter eller hans egen klienterfaring. Boka er rett og slett ikke etterrettelig. For eksempel mangler utsagnet ”Men det største problemet er at 60 prosent av amerikanerne er bærere av Babesia og Bartonella” kilde: Er dette noe Ånd har fortalt, eller har han funnet det i en eller annen kilde? Slike konkrete opplysninger ville jeg som kritisk leser gjerne ha sett og dermed hatt mulighet til å etterprøve. Tilsvarende gjelder store deler av boka. Forfatteren presenterer medisinsk statistikk, årsakssammenhenger, problemer med kosthold og effekter av giftstoffer. Skyldes hans fettfobi noe Ånd har fortalt ham, eller skyldes det at han er påvirket av den generelle fettfobien i samfunnet? Hva skulle eventuelt vært problemet med en matressurs forskningen mener har vært en forutsetning for menneskelinjas evolusjon – miljøgifter eller annet? En slik grunnleggende kritikk retter seg både mot William og forlaget som først ga ut boka.

At ”en stemme på øret” bryter med det verdensbildet dagens naturvitenskap består av, er ikke min største innvending med boka. Om Williams innsikt er ”intuitiv”, drømt, framkommet i en meditasjon, på en løpetur, under et måltid eller blitt til på andre måter, er ikke hovedpoenget, jeg er opptatt av om det er eller kan være hold i det som påstås.

Stadig flere forskere begynner å bli opptatt av og åpne for at infeksjoner kan ligge under en rekke moderne helseplager – som hovedårsak eller medvirkende årsak.2,3 Det finnes også empirisk belegg for at spesifikke infeksjoner med virus kan være årsaksfaktorer, for eksempel ved livmorhalskreft (HPV-virus).4 Det er mulig at Epstein-Barr- og ulike herpesvirus kan være underliggende årsak (hovedårsak) til mange av de sykdommene William skriver om, men vanskelig å vurdere uten omfattende forskning på temaene. Jeg opplever dette som forfriskende hypoteser omkring sykdommer der forskningen virker fastlåst i enkelte spor. Mange ME-pasienter og andre kronisk syke samt friske kontrollpersoner tester for eksempel positivt for Epstein-Barr-virus. I fagdebatten nevnes hyppig at ME utløses av infeksjon med Epstein-Barr-virus (kyssesyke). Det er derfor ikke utenkelig at dette viruset ikke bare er utløsende faktor, men også gjør at mange ME-pasientene ikke blir friske. Dette er viktig å avklare all tid disse pasientene lider mye og ofte ikke får den behandlinga de har behov for.

Dersom William skulle ha rett i sine påstander om borreliose, vil det være sensasjonelt. Det ville innebære at majoriteten av dagens forskere og leger har vært totalt på villspor om årsakssammenhenger. Diagnostikk på feltet har vist seg krevende og ofte upålitelig, og behandling av langtidssyke er vanskelig og mangelfull. Det er derfor teoretisk mulig at forskere og behandlere er på villspor, selv om jeg tviler sterkt. Vitenskapshistorien har imidlertid lært oss at majoriteten av forskere ofte har tatt feil om en gitt problemstilling, noe som maner til en viss ydmykhet. Uansett er det en testbar hypotese at det vi i dag omtaler som borreliose, skyldes infeksjon av virus og ikke bakterier eller parasitter.

Helsemagasinet har et blandet forhold til innholdet i boka. Her er mye som stimulerer tankevirksomheten, mens mye er vanskelig å vurdere holdbarheten av. Mange årsakshypoteser bryter totalt med dagens vitenskap. Å påkalle ”engler” er langt fra den virkeligheten vi i Helsemagasinet befinner oss i, men dersom dette kan hjelpe noen til å få bedre helse eller liv, må folk gjerne gjøre det. Det bør uansett ikke komme i stedet for mye av det andre William tar opp i sin bok om kosthold, urter og kosttilskudd og belastning med giftstoffer. Slike tilnærminger støtter vi, selv om vi er uenige med William om detaljer.


Eksempler på feil og misforståelser

Boka inneholder mye interessant, men også mange feil og misforståelser. Her er noen eksempler.

”I tilfelle du skulle lure på det, kan jeg fortelle av man ennå ikke klinisk har funnet Bartonella og Babesia i en flått.” (s. 264). Dette er ikke riktig, begge patogener er påvist i flått.5,6

I forbindelse med omtale den røde ringen som ofte kommer rundt bittstedet fra flått, skriver William: ”… la meg gjøre det helt klart: Denne infeksjonen er ikke borreliose. Og det er ikke Borrelia burgdorferi i infeksjonen. Disse runde, røde hevelsene er helt normale stafylokokkinfeksjoner (STAPH) som oppstår når fremmedlegemer kommer inn under hudens overflate gjennom et stikksår. Verken Borrelia, Babesia eller Bartonella er noen gang blitt funnet i og dyrket frem fra en slik hevelse.” Dette er galt: Borrelia er faktisk funnet i disse runde hevelsene (erythema migrans).7

Forfatteren skriver: ”Frukt og grønnsaker i rå tilstand inneholder det høyeste nivået av næringsstoffer av alle matvarer, og de forekommer i den tilstanden som er lettest tilgjengelig for kroppen din.” (s. 370) Dette er også galt. En rekke animalske matvarer, for eksempel lever, inneholder langt høyere nivåer av en rekke viktige næringsstoffer enn frukt og grønnsaker. Dessuten gjør varmebehandling at næringsstoffene i grønnsaker blir mer tilgjengelige enn om de ble spist rå.8

William skriver: ”En annen ting er at fruktsukker forsvinner ut av magen i løpet av tre til seks minutter, og kommer ikke engang i nærheten av tarmkanalen.” (s. 156) Dette er også galt, siden en normal fordøyelse tar 7–8 timer. Fruktose absorberes dessuten i tynntarmen.

Forfatteren påstår: ”Glukose er en biokjemisk forbindelse som er avgjørende for hjernen fordi den legger et beskyttende slør over det følsomme nervevevet i hjernen.” (s. 213) Dette er i beste fall en sterkt villedende metafor. Glukose er en sukkerart som kroppen danner ATP av, inkludert i hjernen, og gjør at hjernen fungerer dersom man baserer seg på karbohydratrik mat.

William skriver: ”Det er viktig å være klar over at fruktsukker og rå honning i sin uforfalskede tilstand er blant de eneste sukkerformene kroppen aksepterer når den skal lagre glukose i hjernen.” (s. 218) Fruktsukker omdannes primært til fett i leveren og omdannes i liten grad til glukose. Man kan heller ikke lagre glukose som glykogen i hjernen.9 Hadde vi hatt slike lagre i hjernen, ville det ikke oppstått problemer ved hypoglykemi (blodsukkerfall).

Forfatteren påstår: ”Gode bakterier i tarmen produserer mesteparten av kroppens forsyning av vitamin B12.” B12 lages ikke i tarmen, men må tilføres via mat. Tarmen danner intrinsisk faktor, som bidrar til å ta opp B12.

På side 329 skriver William at ”I vår tid har alt kjøtt, alle melkeprodukter og alt fjærkre høye konsentrasjoner av stråling.” Slike matvarer inneholder ikke stråling, men kan inneholde radioaktive stoffer som avgir stråling. William mener radioaktiviteten skyldes sammenbrudd av atomkraftverk, og animalsk mat inneholder mye fordi konsentrasjonen øker oppover i næringskjedene. Animalske produkter og planter kan inneholde radioaktivitet, og mengden avhenger av lokal nedbør med radioaktivitet fra atomkraftverk eller atomprøvesprengninger. Kommersielle animalske produkter inneholder ikke ”høye konsentrasjoner” verken i USA eller europeiske land.

På side 336 påstår William at ”et fettrikt kosthold øker blodfettet, noe som får kvikksølv til å oksidere raskt.” Dette er feil. Selv om et fettrikt kosthold øker nivået av blodfett (triglyserider) rett etter et måltid, gir fet mat lavere fastende blodsukker. Derimot øker karbohydrater nivået av blodfett. Fett er heller ikke reaktivt, slik som sukker, og fett bidrar ikke til rask oksidering av kvikksølv.

William medgir at egg tidligere var et godt næringsmiddel, men påstår at dette endret seg på 1900-tallet. Han skriver (s. 341): ”Det største problemet med egg er at det utgjør prima mat for kreft og andre cyster, fibroider, tumorer og knuter.” Dette er tøv. For å vokse må kreft ha glukose og glutamin, og egg inneholder ikke glukose. Egg er i dag en av de mest næringsrike matvarene. William påstår videre: ”Kvinner med polycystisk ovariesyndrom (PCOS), brystkreft eller andre cyster og tumorer bør holde seg helt vekk fra egg.” Igjen er dette feil; utvikling av PCOS10,11:127–35 og brystkreft.12,13,14 skyldes i hovedsak et kosthold med mye raske karbohydrater.

På side 342 påstår William at fett ”er en stor påkjenning for fordøyelsessystemet – og spesielt for leveren”. Tvert imot tas fett lett opp fordi det går rett i lymfen. Ulike sukkermolekyler trenger derimot egne transportører i tarmen for å opptas i blodet.


Om bokforfatteren

Anthony William fra USA påstås å ha evne til å kommunisere med en høytstående ”ånd” som gir ham nøyaktig informasjon om sykdom og helse – informasjon som påstås å være langt forut for sin tid. Helt fra han var fire år har han brukt denne ”gaven” til å ”avlese” folks helsetilstand og forklare hvordan de kan gjenvinne helsa. William påstås å være meget treffsikker og har hatt klienter fra alle samfunnslag, inkludert film- og rockestjerner, milliardærer, profesjonelle idrettsutøvere og bestselgende forfattere, der fellesnevneren er at de ikke hadde klart å finne veien til helbredelse før de kom til ham. Han hevder å ha tilgang til samme nivå av ”åndelig informasjon” som mystikeren Edgar Cayce (1877–1945) hadde, uten å gå i transe slik han gjorde. Nettside: www.medicalmedium.com

Kilder:

1.  Mysterud I. Et alvorlig helseproblem: Flåttoverførte sykdommer. Bærum: Stiftelsen vitenskap og fornuft, 2014.

2.  Ewald PW. Plague time: How stealth infections cause cancer, heart disease, and other deadly ailments. New York, NY: The Free Press, 2000.

3.  Flegr J, Prandota J, Sovicková M mfl. Toxoplasmosis – a global threat. Correlation of latent toxoplasmosis with specific disease burder in a set of 88 countries. PLoS One 2014; 9: e90203. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24662942

4.  Bosch FX, Lorincz A, Munoz N mfl. The causal relation between human papillomavirus and cervical cancer. Journal of Clinical Pathology 2002; 55: 244–65. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11919208

5.  Chang CC, Chomel BB, Kasten RW mfl. Molecular evidence of Bartonella spp. in questing adult Ixodes pacificus ticks in California. Journal of Clinical Microbiology 2001; 39: 1221–6. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11283031

6.  Schreiber C, Krücken J, Beck S mfl. Pathogens in ticks collected from dogs in Berlin/Brandenburg, Germany. Parasites & Vectors 2014; 7: 535. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25441762

7.  Tijsse-Klasen E, Pandak N, Hengeveld P mfl. Ability to cause erythema migrans differs between Borrelia burgdorferi sensu lato isolates. Parasites & Vectors 2013; 6: 23. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23339549

8.  Poleszynski DV. Er varmebehandlet mat skadelig? VOF 2016; 7 (5): 34–9.

9.  Kierulf P. Glukose. https://sml.snl.no/glukose (31.8.2016).

10.  Cordain L, Eades MR, Eades MD. Hyperinsulinemic diseases of civilization: more than just Syndrome X. Comparative Biochemmistry and Physiology Part A 2003; 136: 95–112. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/14527633

11.  Hexeberg S. Frisk med lavkarbo: Nytt liv med riktig mat. Oslo: Cappelen Damm, 2010.

12. Augustin LS, Maso LD, La

Vecchia C mfl. Dietary glycemic index and glycemic load, and breast cancer risk: a case-control study. Annals of Oncology 2001; 12: 1533–8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11822751

13.  Romieu I, Lazcano-Ponce E, Sanchez-Zamorano LM, Willett W, Hernandez-Avila M. Carbohydrates and the risk of breast cancer among Mexican women. Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention 2004; 13. Romieu I, Lazcano-Ponce E,

Sanchez-Zamorano LM mfl. Carbohydrates and the risk of breast cancer among Mexican women. Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention 2004;13: 1283–9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15298947

14. Silvera SAN, Jain M, Howe

GR mfl. Dietary carbohydrates and breast cancer risk: a prospective study of the roles of overall glycemic index and glycemic control. International Journal of Cancer 2005; 114: 653–8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15609324

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger

Legg igjen et svar

Bitnami