Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > ”Kvisebakterie” gir ryggsmerter

”Kvisebakterie” gir ryggsmerter

Smerter etter ryggprolaps kan skyldes bakterier og kureres med antimikrobiell terapi. Denne uventede innsikten kom danske og britiske forskere fram til i 2013.1,2

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Ifølge forskerne må lærebøkene om ryggsykdommer nå skrives om.3 De har brukt ti år på å finne fram til at ryggsmerter i etterkant av skiveprolaps faktisk kan skyldes bakterieinfeksjoner, særlig av Propionibacterium acnes, noen ganger kalt ”kvisebakterien”. Det er altså samme bakterie som blant annet finnes i kviser på huden.

Mange mennesker rammes av skiveprolaps, som hos de fleste heles igjen. Mellom ryggvirvlene finner man mellomvirvelskiver (bruskskiver), som består av en myk kjerne med et geléaktig materiale som delvis er flytende. Rundt kjernen ligger en seig, fibrøs ring. Ved prolaps går det hull på denne ringen, slik at innholdet (kjernematerialet) siver ut.

Den nye danske og britiske forskninga har funnet at 46 prosent av en gruppe personer med vanlig skiveprolaps hadde bakterier, primært Propionibacterium acnes, inne i mellomvirvelskiva. Der kan de gi kroniske infeksjoner og forårsake langtidsskader som medfører kroniske smerter. Disse bakteriene trives godt i mørke, og de er såkalt anaerobe, hvilket vil si at de ikke tåler oksygen. Derfor finner de seg godt til rette inne i en mellomvirvelskive, som normalt er steril og oksygenfri. Tidligere trodde man at det kun i sjeldne tilfeller var bakterier i mellomvirvelskiver det har gått hull på (prolaps).

Annonse:

Ideen til de nye studiene fikk forskerne etter å ha observert hvite flekker på MR-bilder etter en prolapsoperasjon. Disse flekkene så ut til å være forårsaket av en bakterieinfeksjon. Siden forskerne hadde tilgang på bruskskiver i forbindelse med slike operasjoner, sendte de like godt vev til dyrking og analyse. Det ble da påvist at en stor andel av pasientene hadde slike bakterier i prolapsen. Denne typen analyser er ikke noe man rutinemessig utfører ved slike operasjoner.3

Ikke trodd

Allerede i 2001 hadde den britiske legen Alistair Sterling og kolleger luftet ideen om at det forelå infeksjon med Propionibacterium acnes i prolapser i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet,4 men ingen fagfolk trodde på dem. Sterling og kollegene ble hånet og oppfattet som gale. De danske og britiske forskerne har derfor gjentatt Sterlings forsøk. Også de danske og britiske forskerne ble møtt med forsøk på latterliggjøring. I dag mumler derimot enkelte forskere heller om at de fortjener en nobelpris enn å komme med nedsettende kommentarer.3

Grundige studier

I den første studien ble det studert prøver fra 61 ryggopererte pasienter. Under vevsdyrking ble det påvist at 46 prosent av pasientene hadde bakterier i kjernematerialet fra mellomvirvelskivene, i all hovedsak anaerobe, og primært Propionibacterium acnes. Det ble tatt MR-bilder før operasjonen og 1–2 uker etterpå, og ved en oppfølgende skanning ble det hos 80 prosent av dem som hadde anaerobe bakterier i kjernematerialet, påvist nye ødemer (økt væsketetthet) i virvelen som lå nær prolapsen. Ingen av prolapsene som hadde aerobe bakterier (som trives med oksygen), og bare 44 prosent av dem med negative bakteriekulturer utviklet nye betennelser. Alt i alt underbygger funnene at forekomsten av denne typen ødemer i en nærliggende virvel til ryggprolapset, kan skyldes en lokal reaksjon på infeksjon i mellomvirvelskiva. Det var mindre risiko for å få slike problemer der dyrkingstesten ikke påviste bakterier eller der bakteriene var aerobe.1

I den andre studien ønsket forskerne å teste om ryggproblemene faktisk skyldtes en infeksjon med Propionibacterium acnes. Dette ble gjort ved å behandle en gruppe med antibiotika mens en annen gruppe tjente som kontrollgruppe. Det ble rekruttert 162 pasienter som hadde hatt kroniske ryggsmerter i mer enn seks måneder etter en tidligere prolaps. I tillegg var det påvist at de hadde ødemer i nærliggende virvel til den foregående prolapsen. Pasientene fikk enten antibiotika eller placebo i 100 dager, og ingen leger som undersøkte dem før studien, når behandlingen var slutt og etter ett års oppfølging, visste hvem som hadde fått hva. Etter ett år ble 144 av de 162 undersøkt, og i fokus sto primært smerter i korsryggen, men det ble også fokusert på legg-smerter, hvordan de opplevde helsa, sykefravær og om de hadde kroniske eller periodiske smerter. I tillegg ble pasientene undersøkt med MR. De to gruppene var like før studien, men antibiotikagruppa bedret seg på alle mål etter endt antibiotikakur og fram til ett års oppfølging. De som hadde fått antibiotika, opplevde mindre smerter i rygg og bein og rapporterte om bedre helse.2

Antibiotikabehandling

Pasientene i den danske og britiske antibiotikastudien ble behandlet med kombinasjonen amoksicillin-klavulansyre hver åttende time i 100 dager, etter anbefaling fra tre uavhengige eksperter i infeksjonsmedisin.5 Selv om man i medisinen er opptatt av å unngå evolusjon av bakterier som blir resistente mot ulike typer antibiotika, såkalte multiresistente bakterier, påpeker hovedforfatteren av de nye studiene at resistens primært er et problem når det inngår i behandling av smittsomme sykdommer.5

Avslutning

At kroniske smerter i ryggen kan skyldes bakterieinfeksjoner, er viktig, ny innsikt. Det gjenstår selvsagt mye forskning omkring temaet. Flere forskningsgrupper bør gjenta studiene,6 og man trenger kunnskap om hvilke typer pasienter med kroniske ryggsmerter som bør få antimikrobiell terapi. I tillegg trengs mer kunnskap om hvilken eller hvilke typer terapi som er mest effektiv.

Utbredt og langvarig antibiotikabruk vil generelt representere en fare for økt resistens blant bakteriekulturene i omgivelsene og innebære en vesentlig risiko for at dagens antibiotika mister effekten i framtiden. Bivirkninger på vår normale tarmflora er også et viktig aspekt i vurderingen av slik behandling. Dette er også grunner til at antibiotika ennå ikke er en del av etablert praksis for ryggsmerter etter prolaps.

Forskningen på kroniske ryggsmerter og bakterieinfeksjoner minner sterkt om forskningen som kom fram til at magesår primært skyldes en bakterieinfeksjon. Sistnevnte ble til slutt belønnet med en nobelpris. Det er derfor ikke uten grunn at noen har nevnt ”nobelpris” om det de danske og britiske forskerne har utført.

Kilder:

1.  Albert HB, Lambert P, Rollason J mfl. Does nuclear tissue infected with bacteria following disc herniations lead to Modic changes in the adjacent vertebrae? European Spine Journal 2013; 22: 690-6. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23397187

2.  Albert HB, Sorensen JS, Christensen BS mfl. Antibiotic treatment in patients with chronic low back pain and vertebral bone edema (Modic type 1 changes): a double-blind randomized clinical controlled trial of efficacy. European Spine Journal 2013; 22: 697-707. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23404353

3.  Elghiouane A. Danske forskere finder mirakelkur mod rygsmerter. Politiken 11.5.2013. http://politiken.dk/forbrugogliv/sundhedogmotion/sygdom/ECE1966788/danske-forskere-finder-mirakelkur-mod-rygsmerter/

4.  Stirling A, Worthington T, Rafiq M mfl. Association between sciatica and Propionibacterium acnes. The Lancet 2001; 357: 2024-5. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11438138

5.  Albert HB. Answer to the letter to the editor of A. Sotto et al. concerning “Antibiotic treatment in patients with chronic low back pain and vertebral bone edema (Modic type 1 changes): a double-blind randomized controlled trial of efficacy” by Albert HB et al., Eur Spine J (2013) 22:697-707. European Spine Journal 2013; 22: 1706. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23857464

6.  Birkenmaier C. Should we start treating chronic low back pain with antibiotics rather than with pain medications? Korean Journal of Pain 2013; 26: 327-35. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24155998

You may also like
Når virkeligheten overgår våre villeste fantasier
UR kraft + kolonial – Norges første ”kraftbar”
Epikrise fra en uavklart borreliosepasient
Alene i kampen mot kreft

Legg igjen et svar