Kategorier
Norge 22. juli – hva nå?
Tragedien på Utøya og bombingen av regjeringskvartalet vil forbli et rystende minne for svært mange av oss, ikke bare for dem som mistet venner og familiemedlemmer. Som internasjonalt anerkjent freds- og konfliktmekler ble Johan Galtung intervjuet mer enn 50 ganger før den svenske frilansjournalisten Ditte Lundberg1 (f. 1972) søkte svar som gikk dypere inn i bakgrunnen for sommerens terrorhandlinger enn medienes personfokus.2
Tekst Johan Galtung Tilrettelagt av Dag Viljen Poleszynski Foto Shutterstock
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Globalt utsyn»]I denne spalta tar vi opp globale eller lokale problemer som mennesket møter i vårt samfunn. Fast bidragsyter er den internasjonalt anerkjente fredsforskeren Johan Galtung, som i 1993 stiftet det internasjonale nettverket for fred og utvikling, Transcend Internationals (transcend.org). Galtung skriver ukentlige kommentarer om viktige konfliktområder og problemstillinger som berører menneskelig utvikling i et globalt perspektiv.[/gdlr_box_icon]
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
DL: Hvilke forklaringer ser du for den økende støtten til høyreorienterte partier og høyrepopulismen i Europa?
– Hovedårsaken er nok den relative nedgangen til Vesten (USA + EU) i verden, men også underutviklingen av et Vesten som er i ferd med å miste mye av det som var oppnådd økonomisk og sosialt: Jeg tenker naturligvis på USA–UK–Irland, men også middelhavslandene bortsett fra Tyrkia utenfor EU. Vesten har ikke vent seg til at kolonimaktene faller sammen og mister sine områder. Resultatet er en nostalgi for ”gode, gamle dager”, den gangen Europa hadde kontrollen og hvite, kristne menn hadde kommandoen over Europa, en kult av nasjoner og lokalpatriotiske tradisjoner (Heimat-ånd3). De som har skylda, er modernister og deres opplysningsånd, sosialister, feminister og pasifister – og nå også utlendinger.
I likhet med Anders Breivik glemte de at livet på bunnen og for kvinner besto i uendelige lidelser, at nasjonene de hyller, drev tallrike kriger mot hverandre, og at rikdommen var basert på utbytting. Deres tidsmaskiner produserer en idealisert boble. Legg på toppen av dette til den lettvinte bruken av vold for å framtvinge respekt uansett hvilke Andre de møtte. Denne trenden vil fortsette og har kommet svært langt i USA. Vi er trolig nær ved å se en høyreekstrem maktovertakelse som rydder av veien sekulært demokrati. Dette kan komme til å gjøre USA og Europa til en relikvie [reliquiae, lat. for ”levning”] før 2030 med et Europa som til sammen bare har 9 prosent av verdens befolkning.
DL: Tror du at retorikken og praksisen med ”krig mot terror” har hatt noen betydning?
– Ja, enormt. I likhet med krig, gerilja og statsterrorisme innebærer individuell terrorisme vold for å oppnå politiske mål, noe som må slå feil fordi folk vil reise seg mot terroristen – slik tyskerne gjorde da de samlet seg til kamp mot RAF [det britiske flyvåpenet, Royal Air Force] og mot Baader-Meinhof RAF (Rote Armee Fraktion4). Men den vestlige propagandamaskinen har inkludert alt som er anti-vestlig eller mot USA under samme overskrift, dvs. som noe som har sitt utspring i ondskap. Dette er fullstendig irrasjonelt!
DL: Er det denne retorikken som har skapt frykt for muslimer, følelsen ”oss mot dem”, og som har gitt næring til fremmedfrykt?
– Absolutt. Dessuten tenker ingen over at kristne invaderte muslimske land fra korstogene 1095-1291 og lanserte 26 store angrep bare fra 1830, der millioner ble drept og utbyttet og store territorier ble kolonisert. Kristendommen forflyttet seg mot vest, sør og øst, selv om deres område var i nord. Samtidig tenker man i islam lite over hvordan de beveget seg mot øst, sør og så vest inn i Europa, styrt av Omayyad-dynastiet i Damaskus (661-7505), inntil islam ble stanset i slaget ved Tours-Pointiers i 732, Lepanto i 15716 og utenfor Wiens porter i 1683.7 De er ikke så ulike, selv om den kristne ekspansjonen kom seinere, i likhet med muslimenes rop om respekt.
Det er nå på høy tid at begge parter forsoner seg med historien. Akkurat nå ser de seg selv i best mulig lys og den andre i det verste: Vesten snakker om rettsstaten, menneskerettigheter inkludert retten til å si hva de vil om islam, om demokrati i motsetning til teokrati; islam snakker om samhold og deling og en monoteisme som ikke lar seg hindre av menneskelig feilbarlighet. Dessuten snakker begge om hverandres grufulle voldshandlinger. Jeg mener at de burde snakke mye mer om hvilke positive trekk de kan finne hos den andre og om hvordan de kunne samarbeide.
DL: Norge er medlem av NATO og har deltatt med tropper både i Libya og Afghanistan. Innenfor rammen av NATOs politikk er bomber blitt en betingelse for å opprette demokrati og frihet. Hva skjer med vår verdensanskuelse og begrunnelsen for fredelige metoder og organisasjoner når vold utført av demokratiske land blir en løsning for å oppnå fred i verden?
– Strategien vil naturligvis ikke virke. Demokrati må komme nedenfra og kan ikke påtvinges; det samme gjelder frihet. Tenk bare på hvordan Gandhi (1869-1948)8 formulerte det: I konflikter skal man realisere den framtiden man ønsker å leve i – ved hjelp av fakta, argumenter, dialog og gjennomsiktighet – ved å oppføre seg som et fritt individ.
DL: Tror du at terroristangrepet i Norge kan komme til å komplisere og utfordre ”krigen mot terror” og i det lange løpe forestillingen om Vesten som ”den snille”?
– I våre dager finnes forestillingen om at Vesten = Gud bare innenfor Vesten. Mye av magien er borte; noe som ikke bør blandes sammen med det faktum at mange forsøker å komme seg til Vesten for sin personlige vinnings skyld. Ethvert argument for en krig mot terrorisme vil møte et ”pass deg”.
DL: Du forutså Sovjetunionens fall og hevder at USA vil lide samme skjebne innen 2020. I dag virker dette ikke særlig langt unna. Hvilke tanker har du gjort deg om USAs framtid i disse tider?
– Det er riktig at jeg i 1980 antok at Sovjetunionen grunnet massive, interne motsetninger ikke ville overleve 1990, men ville knekke sammen ved dets svakeste punkt, Berlin-muren, innen 10 år. Akkurat det skjedde. Når det gjelder USA, oppfattet jeg i 2000 det svakeste punktet å være motsetningene mellom USAs statsterrorisme og den terrorismen den ville føre til; mellom en galopperende finansøkonomi og en stagnerende realøkonomi; mellom å ta lydighet for gitt og å se USA som mer eller mindre irrelevant; og mellom en stagnerende jødisk kristendom og et islam på frammarsj. Disse motsetningene kunne umulig overleve 2020. Prosessen skjer raskt; etter min oppfatning er USAs verdenshegemoni allerede de facto dødt. Men jeg frykter etterspillet med et fascistisk, sterkt evangelisk USA med atombomber, og med en arbeiderklasse som vender seg mot det høyreekstreme Tea Party9 i stedet for å fornye USA.
DL: Hvordan vil konflikten i Midtøsten og utsiktene til fred i resten av verden bli påvirket av at USA mister sin makt og innflytelse på verdenspolitikken?
– Det betyr at en nøkkelhindring er fjernet. Israel kan ikke fø på autokratiske, korrupte eliter alene. Jeg håper at Israel og nabostatene vil opprette et Midtøstens fellesmarked tilsvarende Det europeiske fellesmarkedet av 1958 med seks land, med åpne grenser og konsensusbeslutninger. La oss arbeide for det.
Kilder:
1. http://sv-se.facebook.com/people/Ditte-Lundberg/1377224846
2. Tilrettelangt etter leder publisert av TRANSCEND Media Service 8. august 2011.
3. http://en.wikipedia.org/wiki/Heimat
4. http://de.wikipedia.org/wiki/Rote_Armee_Fraktion
5. http://www.thenagain.info/webchron/islam/Ommayad.html
6. http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Lepanto
7. http://www.wien-vienna.com/vienna1683.php