Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Pave Frans’ spirituelle frigjøringsteologi

Pave Frans’ spirituelle frigjøringsteologi

Den 18. juni ble det holdt pressekonferanse i forbindelse med pavebrevet Laudato si´ (Ære være deg) datert 24. mai 2015,1 denne gangen på hele 184 sider på åtte språk og med et langt mer praktisk innhold enn tidligere pavebrev.2 Den 29. juni 2013, nesten fire måneder etter at Frans I (f. 1936 i Buenos Aires) ble valgt til pave, publiserte han sitt første brev på latinsk og engelsk om kirkens historie fra Abraham til det israelske folk og Jesu tilbakekomst.3 Årets brev handler om hva vi kan gjøre for å redde vårt globale livsmiljø fra miljøforurensninger og klimakrise til fordel for en bærekraftig utvikling. Galtung roser igjen4 paven for et budskap som går langt ut over trosspørsmål, og som i stedet fokuserer på strukturell vold og hva vi kan gjøre for å redde vår klode fra økologisk sammenbrudd.5

Tekst Johan Galtung      Oversatt/tilrettelagt Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock/Giulio Napolitano

Hvilken gave til menneskeheten, denne paven! Å velge globale klimaendringer som et hovedtema i hans pavevirke er i tidsånden. Det som er revolusjonerende, og han bruker det ordet ofte, er fokuset på de fattige. Klimaendringer – inkludert den lange trenden av global oppvarming utover noen perioder med stillstand og lokale variasjoner – har en klar klasseadresse som går langt videre og gjør ham til den åndelige verdens leder.

Paven snakker om forurensninger som dekker jorda og om grådighet stimulert av korporativ kapitalisme og konsumerisme som hovedårsaker til CO2-utslipp. Paven nevner også evangelienes dagsaktuelle betydning, herunder Jesu urokkelige støtte til de fattige i Matteus-evangeliet 6:24 – Gud versus Mammon (Matteus 13:12) – vårt økonomiske system, og Matteus 19:20-24 om å dele av ens rikdom med de fattige.

Pave Frans følger i hans fotspor. Det er rett og slett vakkert.

Annonse:

Men det er mer enn dette: en generell teologisk diskurs fra samme kontinent som denne ikke-italienske paven: frigjøringsteologi. Dominkanerpresten Gustavo Gutiérrez6 (f. 1928), teologen Leonardo Boff7 (f. 1938), diplomaten/misjonæren Miguel d´Escoto Brockmann8 (f. 1933) – peruviansk, brasiliansk, nicaraguansk, fra de viktigste delene av Latin-Amerika – alle i 80-årene, er blitt rehabilitert. D’Escoto var utenriksminister i Nicaraguas Sandinista-regjering9 1979–90 og fungerte ett år (2008–2009) som president i FNs generalforsamling.

Imidlertid har rehabiliteringen flyttet på seg, inn i Karibia til det latinamerikanske landet som skapte verdenshistorie, Cuba, og til de to Castro-brødrene.10 President Raúl Castro (f. 1931) henvendte seg til paven etter at han hadde vært i Moskva til å feire 70-årsdagen for nazismens nederlag og fant ”Pave Frans så imponerende at jeg kunne ha vendt tilbake til kirken (”Jeg har alltid studert ved jesuittskoler”), og pekte på at Kommunistpartiet nå tillater troende blant sine medlemmer.

Pave Frans hadde stor betydning for åpningen av diplomatiske forbindelser og ble takket offentlig av Raul Castro: ”Jeg er veldig imponert over hans visdom, hans beskjedenhet og alle hans gode egenskaper”.

Frigjøringsteologien ble stigmatisert av den antikommunistiske, polske paven Johannes Paul 2 (1920–2005) og av hans etterfølger, trosvokteren kardinal Joseph Aloisius Ratzinger (f. 1927), senere pave Benedikt den 16.11 Han hadde vært professor ved Universitetet i Tübingen, der et veldig sterkt og marxistisk studentopprør mot USAs invasjon farget hans akademiske bane. Han videreførte den kampen som kardinal og pave og så marxisme der andre bare så aktualiteten av evangeliene.

I 2009 erklærte Ratzinger at frigjøringsteologien hadde ført til ”opprør, splittelse, dissens, krenkelser og anarki”. Det var noe i det; vold ble begått i dens navn. Et argument som imponerte denne ikke-troende, var at fokus på klassen gjorde det vanskelig for alle å være samlet i samme kirke. Vel, det samme gjorde fokus på rase; det kan overvinnes.

Pave Frans gjenoppliver nå frigjøringsteologi på sin måte, blant annet gjennom fokus på de fattige i sitt klimapavebrev.

Vi som driver med fredsstudier, troende eller ikke, kan føle seg hjemme i frigjøringsteologien som nå utvikler seg. La oss minne om noen viktige punkter.

Positiv fred er basert på likeverd og empati. Hva pave Frans gjør alle steder, er å gjenopprette verdigheten til folk og land som er blitt marginalisert, ikke over andres, men som likemenn. På denne måten har Vatikanet anerkjent det allsidige trossamfunnet Palestina, ikke over Israel, men som dets like. Dette kunne han gjøre fordi han kjenner de marginaliserte fra innsiden i like stor grad som de kjenner seg selv; ikke blind for deres svakheter, men han anser dem generelt forenlige med Guds skapelse av mennesker som likeverdige under Gud.

Å være en god kristen er som å jobbe for fred: det er ikke et spørsmål om oppramse dogmer, men om bevissthet om hva som er nødvendig, og deretter å jobbe for å realisere det. Frelse, i likhet med fred og helse, kommer ikke av seg selv; hardt arbeid/gode gjerninger er nødvendig. Tro er ikke nok – paven er for katolisisme, ikke protestantisme – og er universell, og gjelder ikke bare sin egen hjord, som jødedommen.

Det kan være at det dreier seg om en forestilling om like muligheter.

Økonomisk betyr dette at elendighet og grov ulikhet er skandaløse brudd mot Guds skaperverk. Han skapte oss like, så med hvilken rett lar vi millioner oppleve de lidelsene som beskrives i Bergprekenen? Vår oppgave er å følge Jesus  å skape rettferdighet.

Likevel, hva om ulikhet og nød er dypt forankret i strukturer som er svært motstandsdyktige mot endring? Jesus hadde mirakler til disposisjon; vi vanlige mennesker har ikke det. Følgelig er disse strukturene imot Guds skapelse av mennesker som er like under Gud. Følgelig er strukturer som aler nød, en skandale.

Dette nøkkelordet i frigjøringsteologien sendte sjokkbølger gjennom kirken – som ikke er fremmed for forskjellsbehandling, men nyter godt av det – et gammelt tema i religionshistorie. Institusjoner sender verdi oppover; én årsak til at noen insisterer på klosterliv, på det åndelige, ikke det materielle.

Pave Frans utvider dette til politisk ulikhet i de tilfellene som er nevnt, ikke bare for å beskytte sine egne troende, men også for ateistiske kubanere og muslimske og sekulære palestinere. Revolusjon, ja, men ikke-voldelig – slik fredsstudier insisterer på revolusjonær endring mot mer rettferdige strukturer uten direkte vold, men fredelig.

Frigjøringsteologi kan hevde at dersom Guds lys skal inspirere, må det skinne like mye på  alle, ikke etterlate store grupper av menneskeheten i økonomiske og politiske skygger der de kjemper en kamp for å overleve utbytting og undertrykking. Fredsstudier hevder at dersom traumer skal bli forsonet og konflikter bli løst, kan ikke partene være for ulike. Ulikhet, spesielt når den er bygget inn strukturer som forskjellsbehandling, vil prege resultatet. De som er på toppen økonomisk og/eller politisk, er allerede høyere på Jakobs stige til frelse; de på bunnen er tapt i kampene i dette livet. Dessuten gjelder det samme for fred: avtaler har tendens til å vippe i favør av toppen.

Takk, pave Frans, for ditt fokus – på strukturell vold.


Om forfatteren

Johan Galtung (f. 1930) er professor i fredsstudier, dr. h. c. mult., grunnlegger av TRANSCEND Nettverk for fred, utvikling og miljø og rektor ved TRANSCEND fredsuniversitet (TPU). Han har utgitt 164 bøker om fred og relaterte temaer, hvorav 41 er oversatt til 35 språk, for totalt 135 bokoversettelser, inkludert 50 Years – 100 peace and conflict perspectives (TRANSCEND University Press, 2008; www.transcend.org/tup/). Galtung har hovedbase i Alfaz del Pi, Alicante (Spania).

KIlder:

1.  Laudato si´. https://en.wikipedia.org/wiki/Laudato_si%27

2.  Encyclical letter Laudato Si´of the Holy Father Francis on care for our common home. http://w2.vatican.va/content/francesco/en/encyclicals/documents/papa-francesco_20150524_enciclica-laudato-si.html

3.  Lumen fidei (Troens lys). https://en.wikipedia.org/wiki/Lumen_fidei

4.  Galtung J. Bravo, pave Frans! Helsemagasinet 2013; 7 (4): 88-90.

5.  Galtung J. Pope Francis: spiritual, liberating theology. TRANSCEND Media Service, 22. juni 2015; https://www.transcend.org/tms/?p=60047

6.  https://en.wikipedia.org/wiki/Gustavo_Gutiérrez

7.  https://en.wikipedia.org/wiki/Leonardo_Boff

8.  https://en.wikipedia.org/wiki/Miguel_d%27Escoto_Brockmann

9.  https://en.wikipedia.org/wiki/Sandinista_National_Liberation_Front

10.  https://en.wikipedia.org/wiki/Fidel_Castro

11.  https://da.wikipedia.org/wiki/Pave_Benedikt_16.

You may also like
Alene i kampen mot kreft
Nærsynthet – både genetisk og miljøbestemt
Hjerte- og karsykdom – en mer troverdig forklaring?
Uvurderlige oppslagsverk om muggsopper

Legg igjen et svar