Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > Radioaktivt nedfall: Kan kosttilskudd hjelpe?

Radioaktivt nedfall: Kan kosttilskudd hjelpe?

Den 11. mars 2011 ble Japan rammet av det kraftigste jordskjelvet i landets historie med episenter rett utenfor kysten.1 Skjelvet førte til en enorm flodbølge som særlig rammet den nordøstlige kysten hvor et av verdens største atomanlegg ligger i strandsonen. I dagene etter skjelvet ble det utløst eksplosjoner og kjølesvikt i flere av reaktorene. Store mengder radioaktivt materiale lekket ut, med uoversiktlige konsekvenser lokalt og globalt. Her er noen tips til hvordan man kan beskytte seg mot ettervirkningene.2

Tekst Damien Downing     Tilrettelagt av Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock


Ortomolekylær medisin

Lege Damien Downing er med i redaksjonsrådet Orthomolecular Medicine News Service, som regelmessig sender ut pressemeldinger i form av dokumenterte artikler om terapeutisk bruk av vitaminer og mineraler.

Ulykken i Fukushima ga “det største utslippet av radioaktivitet fra noen ulykke i historien”.3 Ettervirkningene er langt fra over. Radioaktivt plutonium, strontium og jod har nådd så langt som til USA og spres gradvis over hele kloden. Er dette noe å bekymre seg over? Hva kan vi i så fall gjøre?

Da jordskjelvet og tsunamien traff den nordøstlige delen av Japan 11. mars, ble alle sikkerhetsmekanismene ved atomkraftverkene i Fukushima satt ut av spill. Det oppsto brann i tre av de seks reaktorene, og etter 24 timer førte en stor hydrogen-eksplosjon til at deler av strukturen rundt reaktoren falt sammen. Fra da av må store mengder radioaktivt materiale ha sluppet ut i atmosfæren. Dette er høyst sannsynlig, til tross for de vanlige forsikringene fra kraftverkseieren TEPCO og Japans atomenergibyrå (JAEA).

Annonse:

Seks dager etter ulykken ble radioaktivt materiale oppdaget i staten Washington på USAs vestkyst, og deretter ble radioaktivitet målt helt ned til California.4 Dette materialet må ha blitt fraktet til USA med vinden.

Fukushima er nå nesten ute av mediebildet og er blitt erstattet av andre dramatiske hendelser andre steder i verden, slik som Libya og Egypt. Det er interessant å sammenlikne dette med mediedekningen etter Tsjernobyl-ulykken i Ukraina 26. april 1986.5 Trolig ga denne ulykken en følelse av at sammenbruddet i atomkraftverket i Ukraina kunne tjene som metafor for et kommende sammenbrudd av hele Sovjetunionen – hvilket jo også skjedde.

Ulykken i Fukushima er eller vil trolig vise seg å være langt mer alvorlig enn Tsjernobyl-ulykken. Til tross for dette er betydningen nedtonet, i Europa trolig fordi Japan er så langt unna. Dessuten har verdens stormakter satset på atomkraft, og vi kommer ikke til å høre om hvilke farer dette kan innebære. Ikke forvent å bli fortalt hele sannheten når du leser beroligende uttalelser fra industri eller regjeringer. Fukushima kommer likevel til å påvirke oss alle.

De radioaktive stoffene som ble sluppet ut fra Fukushima, inkluderer plutonium, strontium, cesium og jod. Ti dager etter tsunamien rapporterte japanske forskere om økt konsentrasjon av radioaktivt cesium og jod i sjøen utenfor Fukushima, og konsentrasjonen nådde raskt nivåer ”mer enn en million ganger høyere enn det som tidligere var målt”.6 Høye nivåer av radioaktivitet vil sannsynlig også kunne måles i USA når forurenset sjøvann når vestkysten, noe som antas å ta fra 18 måneder til tre år.

Hvorfor mer alvorlig?

Det er tre årsaker til at radioaktiviteten kan bli enda mer alvorlig som følge av ulykken i Fukushima enn etter den i Tsjernobyl:

  • Radioaktive stoffer opptas og absorberes av mennesker, dyr og planter.
  • Radioaktiviteten vil akkumuleres i næringskjeden, akkurat som andre giftstoffer i miljøet.
  • Stoffene forsvinner ikke etter at de er tatt opp, men forblir i kroppen.

Det fines to ulike typer radioaktivitet: Den ene er ytre forurensninger, slik som hvis man blir utsatt for radioaktive kilder i omgivelsene – og arbeiderne som rengjør Fukushima-reaktoren, er blitt utsatt for store mengder av dette – men de opphører når man ikke lenger er nær kilden.

Den andre er indre forurensning, som oppstår når en radioaktiv kilde kommer inn i kroppen og blir der.

Sistnevnte er mye mer alvorlig fordi man kronisk blir eksponert i lang tid. Den tidligere russiske KGB-agenten Aleksander Litvinenko (1962-2006) ble drept i London på den måten da han ble forgiftet med sterkt radioaktivt polonium som han trolig svelget i en drink.7 Spor av det samme stoffet ble funnet på noen flyseter, men ingen ser ut til å ha tatt skade av å sitte på dem.

Mange er allerede eksponert for (for det meste) uranrester tilbake til 2003. Til tross for offisiell benektelse ser det ut til å være sant at økningen i radioaktivt uran som ble oppdaget i Berkshire, England, ni dager etter starten på ”Sjokk- og overmanningsdoktrinen”8 (Shock and Awe), skriver seg fra ammunisjon som ble brukt under invasjonen av Irak.9

Ikke bare radioaktivitet

Innen radioaktiviteten fra Fukushima når det kontinentale USA, vil den ha blitt utspedd slik at de individuelle dosene blir ganske små. Men de vil komme på toppen av radioaktiviteten som vi allerede utsettes for: fra røntgenstråling, flygninger i 10 000 meters høyde, fra radioaktivitet i bakken og på toppen av alle andre giftstoffer vi utsettes for, slik som kvikksølv, sprøytemidler i landbruket og tusenvis av andre kjemikaler.

Dette kan sammenliknes med spørsmålet ”hvem drepte Julius Cæsar?” Svaret er at minst 23 personer stakk ham minst 36 ganger med kniv. Ingen av dem kunne beviselig ha forårsaket hans død, men alle bidro til det. På samme måte fører alle giftstoffene som vi blir utsatt for, til skader.

Epidemiologen Steven Wing10 ved Universitetet i Nord-Karolina legger vekt på at hvorvidt en dose radioaktivitet bare spres til noen tusen eller blir utspedd over et titalls millioner mennesker, vil konsekvensen være omtrent like mange tilfeller av kreft. Så selv om den individuelle risikoen fra Fukushima trolig er svært liten for hver enkelt som eksponeres i USA (eller andre steder), vil den utgjøre et stort offentlig helseproblem.

Tsjernobyl-ulykken forårsaket med sikkerhet tusenvis av dødfødte da de radioaktive stoffene ble spredt utover Nord-Europa og kan ha ført til mer enn en million dødsfall.11 Likevel er Fukushima på flere måter enda verre:

Mens Tsjernobyl-anlegget bare hadde 180 tonn atombrensel på området, finnes det flere tusen tonn på Fukushima.

Tsjernobyl er 40 mil unna nærmeste havområdet, mens Fukushima ligger ved kysten. Radioaktiviteten som slapp ut i sjøen, ble allerede i mai 2011 funnet å være 10-100 ganger verre enn fra Tsjernobyl-ulykken.

Tsjernobyl-reaktoren ble forseglet i en ”sarkofag”, selv om dette ble gjort for seint til å forhindre store utslipp av radioaktive stoffer til atmosfæren. Fra Fukushima er det sluppet ut og vil trolig fortsatt lekke ut radioaktive stoffer til sjøen i lengre tid. Dette tilsier i beste fall (naturligvis er det slik atomindustrien framstiller det) at det vil ta minst ni måneder å stenge reaktorene og forsegle dem [det betyr tidligst innen utløpet av 2011, red. anm.]. Skeptikere vil si at man trolig neppe kan ”forsegle” en reaktor med betong fordi radioaktivt materiale da vil lekke nedover, dvs. til jorda og grunnvannet, og derfra lekke ut i sjøen uansett.

Nå sier du kanskje at “regjeringen har sikkert full kontroll”? Vel, det merkelige er at USAs miljøverndepartement (EPA) har planlagt å revidere nivået av radioaktivitet som antas å være trygt å bli utsatt for fra matvarer, vann, luft eller jord. Noen av de øvre grensene er økt mer enn tusen ganger helt inn i området hvor de ”helt sikkert vil føre til kreft hos enkelte”. Dette kan du lese mer om på nettet,12 hvor du også finner nyttige e-postadresser i tilfelle du vil uttrykke dine synspunkter til EPA. Det ser ut som en av mange ”slike” nettsider, men påstanden ovenfor er bekreftet mange ganger andre steder.

EU reagerte raskt med å vedta Direktiv 297/201113 allerede 25. mars 2011. Selv om tiltaket virker fornuftig og krever testing av radioaktiviteten i alle japanske matvarer fra områder som er rammet, er de øvre tillatte grensene for radioaktivitet faktisk signifikant høyere enn tidligere vedtatt. Forbløffende!

Hvordan motvirke radioaktive stoffer

Når det gjelder radioaktive stoffer, finnes ulik risiko og forskjellige målemetoder. USAs departement for innenlandsk sikkerhet14 finansierte utarbeidelsen av nye retningslinjer i 2006.15 Mot radioaktivt jod (I131) anbefales å innta jod for å minimalisere opptak av radioaktivt jod i skjoldkjertelen. Ulike forbindelser, slik som kaliumjodid, virker, men bare hvis man inntar det 12 timer før eksponering. Siden I131 har en halveringstid på bare åtte dager, behøver vi ikke bekymre oss for mye fordi lite radioaktivitet vil være igjen innen dette når USA [eller Norge, red. anm.] fra Japan. Dette er derfor ikke så mye å bekymre seg for.

Derimot finnes det store mengder uran (med halveringstid på flere tusen år) i Fukushimas brenselstenger. Det foreligger ingen rapporter som viser at dette er funnet i miljøet til nå, men det er mer enn nok tid igjen. Selv om brukt (ikke-radioaktivt) uran er et svært giftig tungmetall som enhver som deltok i Golfkrig I eller II, eller krigene i Bosnia eller Kosovo, sannsynligvis ble utsatt for. Eksponering fra Fukushima kommer på toppen av dette.

Når det gjelder uran, er protokoller utarbeidet av USAs militære. Store doser natrium bikarbonat (bakepulver) minimaliserer skaden forårsaket av uran og bidrar til at det skilles ut via nyrene. Man kan kjøpe bikarbonat i stort for en ”slikk og ingenting”. Dette er absolutt verd å ha på lager. Bikarbonat kan absorberes gjennom huden, så den enkleste metoden for å innta det er å putte en god neve av det i et varmt bad og sitte i det 15-20 minutter.

Cesium137 har halveringstid på 30 år, og i likhet med uran er det fortsatt et giftig metall selv etter at radioaktiviteten er borte. USAs regjering lagrer det kjemiske stoffet Berlinerblått16 for å fjerne cesium.17 Berlinerblått er en jernforbindelse av cyanid (Fe7(CN)18) løst i vann.

Det absorberes ikke fra tarmen, forbinder seg bare til cesium (og thallium) og resykleres ved hjelp av gallesalter til tarmene og blodet. Effekten er at den biologiske halveringstiden (den tiden det tar å fjerne halvparten av kroppens totale mengde) reduseres fra 80 til 25 dager. Det betyr likevel at det vil ta tre måneder før nivået er under 10 % av utgangspunktet, hvilket gir mer enn nok tid til å gjøre skade.

Berlinerblått ble brukt til å framkalle fotografier før vi gikk over til digitale bilder, så mange har kanskje noe liggende i garasjen. La det ligge og IKKE forsøk dette hjemme, siden det inneholder den sterke giften cyanid.

Når uran brukes i en atomreaktor, omdannes det til plutonium (Pu239), som gir sterk grunn til bekymring. Plutonium er ekstremt farlig. Det er beregnet at bare 1 gram kan ta livet av 10 millioner mennesker.

Dette er hva USAs Senter for sykdomskontroll (CDC) har å si.18 (10):

Plutonium er farligst når det inhaleres fordi det sender ut alfapartikler. Partiklene blir liggende i lungene, dreper lungeceller og fører til arrvev som igjen fører til lungesykdom og kreft. Partikler kan opptas i blodet fra lungene og fraktes til nyrene, slik at både blod og nyrer utsettes for alfapartikler. Plutonium som sirkulerer i blodet, oppkonsentreres i bein, leveren og milten og utsetter disse organene for alfapartikler. Inntatt fra forurenset mat eller vann utgjør det ingen stor trussel for mennesker fordi det ikke så lett absorberes fra tarmen, men passerer ut av kroppen med avføring.

Kelatering

Det er gode grunner til å anta at jod eller bikarbonat virker. Den medisinske anbefalingen er for tiden en kelator [et molekyl som binder bestemte stoffer, red. anm.] kalt DTPA,19 en versjon av EDTA20 og som spesifikt binder til seg nedbrytningsprodukter av uran.

I ethvert tilfelle av eksponering med nevnte stoffer bør du snarest få tak i en lege for å få riktig behandling. Imidlertid vil eksponering som stammer fra Fukushima, være en skitten blanding av noen eller samtlige slike stoffer, så vi trenger noen universelle tiltak. Det finnes tre slike som du kan ordne på egen hånd.

Antioksidanter

Det er enkelt å dra ned til en helsekostforretning og kjøpe noen av disse, og i denne forbindelse er overdosering det minste du trenger å bekymre deg om. Selv om hyllene er fulle av urter og andre kosttilskudd som kan hjelpe, er mitt råd at du skaffer deg følgende:

Vitamin C (kroppens viktigste, vannløselige antioksidant) i doser på 3-5 gram tre ganger daglig; eventuelt kombinert med oljebaserte forbindelser som palmitylaskorbat [vanskelig å få tak i her hjemme, red. anm.]

Vitamin E (den viktigste fettløselige antioksidanten) i form av blandede tokoferoler og tokotrenioler i doser på 250-300 mg en gang om dagen

R-lipoensyre (både vann- og fettløselig og sparer både vitamin C og E) i doser på minst 100 mg tre ganger daglig [kan være vanskelig å få tak i her hjemme, red. anm.].

Glutation

Denne aminosyra er kjent for å binde til seg visse mineraler, men det finnes ingen dokumentasjon for at det binder radioaktive stoffer. Imidlertid fungerer det som en viktig antioksidant som beskytter mot radioaktive skader og bidrar til å nøytralisere giftige molekyler som dannes. Ta store doser, gjerne 1000 mg tre ganger daglig. Siden det ikke lett absorberes, vurder å bruke en oljebasert versjon som gnis inn i huden (fås på helsekost i doser på 50 mg).

Fosfatidylkolin

Hvis du dukket opp på akutten i et tidligere østblokkland med akutt radioaktiv eksponering, ville du fått en intravenøs injeksjon med fosfatidylkolin. Gode matkilder er eggeplomme, innmat og tilskudd av lecitin (kapsler på 500 mg i helsekost, eventuelt pulver), som lett absorberes som et fosfolipid. Det er så vidt jeg vet ikke utført forsøk med mennesker, men følgende virkninger støttes av noen leger: 

Ioniserende radioaktivitet ødelegger først fosfolipidstoffskiftet, framprovoserer deretter alvorlige betennelsesreaksjoner og fører til slutt til døden… Overlevelsen av rotter utsatt for dødelige doser radioaktivitet er vist å bli klart forlenget etter tilskudd med fosfolipider.21

Du kan bruke lecitin flytende eller i kapsler; ta minst en spiseskje eller tilsvarende hver dag med maten. Hvis du har tid, er det lurt å øke dosene gradvis, noe som gjør at du lettere unngår løs mage i flere dager. Hvis ikke du har tid, finnes det alvorligere saker å bekymre seg om.  


Om forfatteren

Damien Downing (f. 1948) fikk legelisens ved Guy’s Hospital (London) i 1972 og jobbet deretter med psykiatri, nevropsykiatri og allmennmedisin samtidig som han studerte akupunktur, homøopati og manuell terapi. Han tilbrakte deretter flere år på Solomon-øyene i Stillehavet, hvor han ledet et hjelpeprosjekt for landsbyer og en avdeling for psykisk helse. Tilbake i UK 1980 startet han en klinikk som utviklet seg til Nutrition Associates (http://naltd.co.uk/). Downings praksis er i York (nordøst for Leeds), hvor han praktiserer økologisk medisin, som består av tre komponenter: Allergi, miljø og ernæring.
Han var med på å stifte Journal of Nutritional and Environmental Medicine (1990) og er p.t. ansvarlig redaktør og leder av British Society for Ecological Medicine (www.ecomed.org.uk/). Downing er også medisinsk rådgiver for Alliance for Natural Health (www.anh-europe.org) og har skrevet flere bøker: Daylight robbery (Random House, 1986), Why M.E.? (m/Belinda Daview, 1994), The nutritional health Bible (m/Linda Lazarides; Thorsons, 1997), Fertility plan: A holistic program to conceiving a healthy baby (m/Helen Caton og Harold Buttram; Simon & Schuster, 2000) og Vitamin cure for allergies: How to prevent and treat allergies using nutrition and vitamin supplementation (Basic Health Publications, 2010)
Bøkene kan bestilles fra www.amazon.co.uk.

Kilder:

1.  http://no.wikipedia.org/wiki/Fukushima-ulykken.

2.  Fra Orthomolecular News Service, 11. mai 2011.

3.  Sitert fra Ken Buesseler, marinbiolog og radiokjemiker ved Woods Hole Oceanographic Institute, jf. http://articles.cnn.com/2011-04-26/opinion/buesseler.fukushima.radiation_1_radioactive-contaminants-chernobyl-nuclear-plant-waters?_s=PM:OPINION.

4.  www.epa.gov/japan2011/.

5.  http://no.wikipedia.org/wiki/Tsjernobyl-ulykken

6.  http://ex-skf.blogspot.com/2011/03/fukushima-i-nuke-plant-radioactive.html.

7.  http://en.wikipedia.org/wiki/Alexander_Litvinenko

8.  http://en.wikipedia.org/wiki/Shock_and_awe

9.  http://blog.imva.info/medicine/danger-concern-sanity.

10.  www.youtube.com/watch?v=FAXKGceDlR4.

11.  Yablokov AV. Mortality after the Chernobyl catastrophe. Annals of The New York Academy of Sciences 2009; 1181: 192-216.

12.  www.collapsenet.com/free-resources/collapsenet-public-access/item/723-fallout.

13.  http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2011:080:0005:0008:EN:PDF.

14.  http://www1.eere.energy.gov/femp/pdfs/ns/fupwg_cc_white.pdf

15.  www.acnmonline.org/docs/MMRSManual-Carol_Marcus.pdf.

16.  www.webexhibits.org/pigments/indiv/overview/prussblue.html

17.  www.remm.nlm.gov/prussianblue.htm.

18.  http://emergency.cdc.gov/radiation/isotopes/plutonium.asp.

19.  Pentensyre eller dietyltriaminpentaeddiksyre, jf. www.webexhibits.org/pigments/indiv/overview/prussblue.html

20.  Etylendiamintetraeddiksyre, jf. http://en.wikipedia.org/wiki/Ethylenediaminetetraacetic_acid

21.  Gundermann KJ. The “essential” phospholipids as a membrane therapeutic. Institute of Pharmacology and Toxicology, Szczecin, Polen 1993.

 

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger

Legg igjen et svar