Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > Tankegods eller grums med psykofarmaka i psykiatrien?

Tankegods eller grums med psykofarmaka i psykiatrien?

Helsemagasinet 2/2016 hadde som hovedtema ”psykiatri uten medikamenter”, et viktig tema som jeg ønsker å utdype med noen synspunkter fra min erfaring som spesialsykepleier i psykiatri. Mine erfaringer skriver seg fra både storbypsykiatri i utlandet og ulike norske avdelinger for psykiatri.

Tekst Arild Bodin     Foto Shutterstock

På 1970-tallet var jeg under utdanning ved et psykiatrisk sykehus (Psychiatrisches Krankenhaus der Stadt Wien) i Østerrike. Det var en spennende tid i byen der den berømte psykoanalytikeren Sigmund Freud (1856–1939) hadde hatt sitt virke. Sykehuset hadde cirka 3 000 senger fordelt på paviljonger med omkring 250 pasienter i hver avdeling.

Det skulle vise seg at mitt kull på skolen utviklet seg til å bli en gjeng sterke individualister med de beste karakterene skolen noen gang hadde opplevd. Vi organiserte oss og tok mot til oss for å påvirke sykehusledelsen til å starte et forsøksopplegg og overta en avdeling. Målet var å bidra til at pasientene skulle få oppleve et bedre sosialt miljø, individuelle kontakter og gruppeopplevelser og legge vekt på personlig stell, klær, gode måltidsrutiner, etc. Vi hadde også håp om å kunne redusere misbruk av psykofarmaka, som etter vår mening var alt for høyt og som var mer egnet til å frata dem verdighet og livsenergi og tilsynelatende manglet terapeutisk virkning. Sykehuset ble ofte en oppbevaring på ubestemt tid.

Pasientene fikk regelmessige doseringer psykofarmaka og etter en stund ofte også medikamenter for å dempe ubehagelige bivirkninger. Det hele framsto som et kjemisk kaos...

Annonse:

Vår arbeidsgruppe trengte inspirasjon, og vi ordnet oss flere kontakter. Blant annet reiste vi til Trieste i Italia og besøkte representanter fra det psykiatriske sykehuset. Der var prosessen i gang med å ”rive ned” murer og gitter og flytte pasientene ut i mindre enheter integrert i bymiljøer. Vi leste for eksempel en bok skrevet av den italienske psykiateren Franco Basaglia (1924–1980).1 Han mente at det var en samfunnsoppgave å ta ansvar for disse menneskene og dermed å frata den katolske kirkens domene over psykiatrien.

Da vårt kull var ferdig uteksaminert, fikk vi mulighet til å overta en avdeling. Det viste seg å bli en positiv forandring for pasientene, selv om medikamentbruken dessverre ikke ble nevneverdig redusert. Hadde det medisinske hierarkiet andre hensikter? Det var alltid et tema blant oss ”på gulvet” at øverste medisinsk ansvarlige lege var kjapp til å få avdøde pasienter overført til patologisk avdeling. Der ble hjernen tatt ut for å bli analysert/forsket på.

En slik praksis var i sterk kontrast til en nyhetsmelding som ble slått stort opp i dagspressen i Østerrike. Der kunne de fortelle om to forskjellige sterkt psykotiske pasienter som hadde fått nyresvikt og fikk dialyse (rensing av blodet med kunstig nyremaskin). Etter første dialyse forsvant alle symptomene på psykose i begge tilfeller umiddelbart. Fram mot neste dialyse tiltok symptomene gradvis, men etter en ny dialyse klarnet de helt opp igjen, og slik gjentok det seg.

Pressen antydet at disse erfaringene kanskje kunne gi mulighet for å forstå og tenke årsaksrettet forskning og behandling av psykiatriske lidelser. Kunne det være at det sirkulerer giftstoffer i blodbanen som utløste reaksjonene for eksempel i hjernen? Finnes det biologiske markører i blodet som eventuelt kan avsløre dette? Er moderne, skolemedisinsk forskning på leting etter slike markører, eller har de en annen agenda?

Hvem styrer psykiatrien?

Nå har det gått cirka 35 år, og dette er blitt historie uten at psykiatrien er endret. Kan en årsak være at psykiatriens forvaltere og deres støttespillere innen kjemisk industri er dominert av patentert farmakologi og lobbyister som tjener penger på status quo? Med utgangspunkt i Peter C. Götzsches bok Dødelig psykiatri og organisert fornektelse2,3 er jeg ikke lenger i tvil.

Etter å ha båret ”trillebårlass” med medikamenter til psykiatriske pasienter på legers anordning, er det etter hvert åpenbart at medikamentell behandling av psykiske lidelser må vike for et holistisk syn, basert på fagkunnskaper om ernæring og psykososiale forhold som ligger til grunn for slike lidelser.

Til slutt kan det nevnes at både gammel og nyere forskning bekrefter sammenhenger mellom for eksempel tenners helse, skjulte betennelser og kroppslige plager (også psykisk helse).4,5 Kan det være at psykiatrisk behandling burde fokusere på hvordan man kan fjerne giftstoffer i kroppen i stedet for å tilføre et kjemisk ”kaos” i forsøk på å dempe symptomene?


Om forfatteren

Arild Bodin (f. 1951) er utdannet spesialsykepleier i psykiatri fra Wien (1978) og fysioterapeut fra Statens fysioterapihøgskole i Oslo (1982). Han er utdannet akupunktør (1988) i Stockholm via ”Society of International Acupuncture” (SIA; verdensomfattende organisasjon innen akupunktur med hovedsete i Paris) og er utdannet som klassisk homøopat fra Skandinavisk Institutt for Klassisk Homeopati (SIKH) i Oslo (1989). Bodin har tatt 4 av 5 års studier i osteopati ved Internasjonalt akademi for osteopati (”The International Academy of Osteopathy”) i Halden på begynnelsen av 1990-tallet. Han har drevet egen fysioterapipraksis med driftstilskudd fra 1984 og har siden 1985 drevet Lindesnes fysikalske institutt i Vigeland. Han har tidligere skrevet i Helsemagasinet om dårlig tannhelse og kroppslige plager.6

E-post: arild.bodin51@gmail.com.

Kilder:

1.  Basaglia F. Was ist Psychiatrie? Frankfurt am Main: Suhrkamp Verlag, 1974.

2.  Gøtzsche PC. Dødelig psykiatri og organisert fornektelse. Oslo: Abstrakt forlag, 2015.

3.  Mysterud I. På pasientenes side mot psykiatrien. VOF 2016; 7 (2): 38–43.

4.  Gleditsch JM. Reflexzonen und Somatotopien: Vom Mikrosystem zu einer Gesamtschau des Menschen. München: Urban & Fischer Verlag, 2005.

5.  Munro-Hall G, Munro-Hall L. Toxic dentistry exposed: the link between dentistry and chronic disease. 2. utgave. UK: Dr Graeme Munro-Hall BDS FIAOMT og dr. Lilian Munro-Hall BDS, 2010.

6.  Bodin A. Dårlig tannhelse kan gi kroppslige plager. VOF 2015; 6 (4): 34–9.

You may also like
Frankrike forbyr mobiltelefoner på skolen
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros
Oppdatering om stråling fra andre land
5G: Er Ericssons redning folkehelsas dødsstøt?

Legg igjen et svar