Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2018 > Terapeutisk bruk av infrarød stråling: Tøyfiber

Terapeutisk bruk av infrarød stråling: Tøyfiber

Et spesialutviklet tøyfiber avgir svak, fjern infrarød stråling og brukes i ulike klesplagg, bandasjer og støtteprodukter.

Tekst Iver Mysterud Foto Produsenter

Kort fortalt

Dette er fjerde del av fire artikler om medisinsk bruk av infrarød
stråling.
Varmestråling fra infrarødt lys stimulerer en rekke kroppsprosesser
til bedre funksjon.
Første del (6/2017) viste at spekteret av infrarød stråling kan inndeles i tre typer, avhengig av hvordan den absorberes, det vil si i nær, midlere og fjern infrarød stråling. Vi oppsummerte terapeutisk bruk av nær og fjern infrarød stråling, både hvordan slik stråling påvirker oss og mot hvilke sykdommer de kan ha effekt.
Andre del (7/2017) gjenga lege Sarah Myhills anbefalinger om bruk av fjern infrarød badstue for å bli kvitt sprøytemiddelrester og flyktige organiske kjemikalier.
Tredje del (8/2017) tok opp ulike kilder til infrarød stråling, slik som
1) badstuer, 2) matter og 3) terapilamper.
Denne artikkelen tar opp et spesialutviklet tøyfiber som kilde til
infrarød stråling.

Den japanske forskeren Takio Komuro arbeidet i mange år for å finne et materiale som kunne avgi infrarød stråling med en bølgelengde rundt 9 000 nanometer. Denne typen fjern infrarød stråling hadde i forskning vist spesielt god effekt. Det viste seg at en blanding av titan, aluminium og platina avgir infrarød stråling i spekteret 4 000–14 000 nanometer, som i dag er patentert i Japan (nr. 1563868). Denne sammensetningen ble kalt fotonplatina. Når fotonplatina ble eksponert for vår kroppstemperatur (37oC), viste det seg at den sendte ut stråling på 9 000–11 000 nanometer, altså lik den nevnte gode effekten i studier. I dag blandes fotonplatina med fibrer av polyuretan og/eller bomull, og av dette materialet framstilles ulike tekstiler og helseprodukter.1

Annonse:

Fotonplatinafiberet markedsføres under navnet Nexus (Nexus-fiber), og produktene som finnes på det norske markedet, har navnet Vivitex. Oppfinnelsen ble presentert på verdenskongressen for leger i Italia i mars 2004 av forskeren Mariani Gian Carlo. I Italia selges produktene på apotek, sykehus og legekontorer i tillegg til i direkte salg. De importeres av firmaet Bia Design og ble lansert i Norge i mai 2004.

Produkter
Det foreligger en rekke typer produkter, som t-skjorter, laken, nakkepute, buff, skjerf, sjal, kne-, ankel- og albuestøtter, sykkelbukser, vanter, sokker, strømper, magebelter, boxershorts og bukser. Videre finnes en ”vannstrømpe” man trer utenpå en flaske for å drepe bakterier i vannet. I tillegg til nettsalg selges produktene i en del helsekostforretninger og et par apotek.2
Erfaringer
Det er omfattende erfaring med produkter som inneholder fotonplatina. Blant annet har folk opplevd at de hjelper mot betennelser, smerter, slitasjegikt og leddgikt.1,3,4,5

Forskning

Italienske forskere har gjennomført flere studier av produkter med fotonplatina. De er enten upubliserte pilotstudier eller studier publisert på italiensk,6,7 med unntak av én engelskspråklig studie fra 2017. Det meste er omtalt på importørens nettside eller kan framskaffes via importøren. La oss kort oppsummere noe av dette.

I den engelskspråklige studien ble effekten av bandasje med fotonplatinafibre testet på 12 pasienter som hadde fått satt inn kunstig kne. De brukte bandasjen på kneområdet i tre uker. En halvpart hadde fått ekte bandasjer, den andre halvparten bandasje uten fotonplatinafibre. Behandlingsgruppa hadde raskere bedring i ukene etter operasjonen og brukte også mindre smertestillende medikamenter enn kontrollgruppa.8

I en studie av profesjonelle syklister produserte den halvparten som hadde på seg klær av fotonplatinafibre, 20 prosent mindre melkesyre enn kontrollgruppa som hadde på seg sykkelklær av ordinært materiale. I en annen studie ble det funnet at seks syklister som hadde på klær av fotonplatinafibre, økte maksimal ytelse på en test. I en tredje studie av kvinnelige basketballspillere ble det funnet at klær med fotonplatinafibre tillot en økning i maksimal hjertefrekvens og raskere restitusjon. I kontrollerte studier er det funnet at bruk av fotonplatina øker konsentrasjonen av kalsium i cellemembranene. Dette øker produksjonen av ATP i cellene, noe som øker musklenes arbeidskapasitet.

Profesjonelle klatrere har brukt tøy av fotonplatinafibre med godt resultat når de har besteget høye fjell. En rekke idrettsutøvere bruker klær med slike fibre, og produktene er derfor analysert og klarert i dopingsammenheng.

Det er gjennomført et forsøk med fotonplatinafibre på astma hos barn. Fibrene reduserte akutte astmaanfall, behovet for astmamedikamenter (bronkiedilatorer) og gjorde det i noen tilfeller mulig å slutte med medikamenter. I tillegg økte søvnkvaliteten.

På et italiensk sykehus ble 5 250 forsøkspersoner utstyrt med ulike plagg med fotonplatinafiber i 1–3 måneder, og en rekke typer problemer forsvant fra 66 prosent av forsøkspersonene. 28 prosent merket bedring, og hos seks prosent var det ingen forandring.9

Infrarød stråling fra fotonplatinafibre angis å få klasene av vannmolekyler til å vibrere, slik at de omorganiserer seg til mindre og mer funksjonelle enheter. Med dette blir blodet mer tyntflytende, og næringsstoffer kommer lettere inn i cellene og avfallsstoffer ut av igjen via våre dreneringsorganer.

Et annet aspekt er at kroppens celler har en diameter på rundt 10 000–20 000 nanometer. Bølger med samme lengde vil derved vibrere dem (skape resonans), og det er nettopp denne bølgelengden de infrarøde strålene fra fotonplatinafibrene har. Alle celler omgis av en cellemembran, og alt som skal inn i og ut av cellen, må passere gjennom membranen. Når de infrarøde strålene får cellene til å vibrere, medfører det at næring lettere trenger inn og avfallsstoffer lettere kommer ut gjennom membranen.1

Antibakteriell effekt
Fotonplatinafibre har god antibakteriell effekt. Tester utført av USAs mat- og legemiddelverk (FDA) viser at 99,5 prosent av de uønskede bakteriene forsvinner innen 24 timer. Dette gjelder blant annet Salmonella, Staphylococcus aureus, en tarmbakterie som E. coli og mugg- og gjærsopp. I Japan brukes derfor fotonplatinafibre i plast og papir til innpakning av fersk mat. Fordi fiberen hemmer bakterie-vekst, holder maten seg frisk lengre.

Den norske importøren Bia Design har hatt et prøveprosjekt med behandling av torsk hos Aker Seafoods i Melbu, Vesterålen. Folie med fotonplatinafibre ble pakket rundt fisken og plassert i is, som også var behandlet med infrarødt lys fra slike fibre. Prøver av denne fisken og ubehandlet fisk (kontroller) ble frosset og sendt til bakteriologisk og kjemisk testing ved et offentlig laboratorium på produksjonsdagen og etter sju dagers lagring ved 4oC. Resultatene viste at sju dager gammel fisk som var behandlet med fotonplatinafibre, var like ”fersk” som 1,5 dag gammel fisk, og de mikrobiologiske prøvene viste også redusert bakteriemengde i førstnevnte gruppe. Rapporten fra forsøket er overlevert Aker Seafoods, men det har ikke skjedd noe mer i denne saken.10

Kilder:
1. Opstvedt L. Infrarøde stråler reduserer smerter og gir bedre søvn? Revmatikeren 2005; nr. 8: 8–9.
2. https://www.nexushelse.no/ (2.6.2017).
3. Mysterud I. Ble kvitt hoftebetennelse. Mat&helse 2008; 7 (9): 25.
4. https://www.nexushelse.no/testimonials (2.6.2017).
5. https://www.nexushelse.no/artose (2.6.2017).
6. http://www.minervamedica.it/en/journals/minerva-ortopedica-traumatol/article.php?cod=R14Y2010N05A0365 (2.6.2017).
7. http://www.minervamedica.it/en/journals/minerva-ortopedica-traumatol/article.php?cod=R14Y2010N05A0373 (2.6.2017).
8. Innocenti M, Mancini M, Faccio M mfl. The use of a high-tech knee pad for reduction of the postoperative effusion after total knee arthroplasty. Joints 2017; 5: 7–11. https://www.thieme-connect.de/products/ejournals/html/10.1055/s-0037-1601406
9. https://www.nexushelse.no/about1 (2.6.2017).
10. E-post fra Per-Lars Børke til IM 2.6.2017.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake

Legg igjen et svar