Skip to main content

Bør vi ta kosttilskudd?

Norske myndigheter har i årtier vært skeptiske til bruk av kosttilskudd og hevder for tiden at ”dersom man har et variert og sunt kosthold, er kosttilskudd unødvendig for de fleste”. Vi har funnet gode argumenter for det motsatte.

Tekst Dag Viljen Poleszynski    Foto Shutterstock

  OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Etter flere års arbeid i en offentlig oppnevnt arbeidsgruppe la Nasjonalt råd for ernæring (NRE) i mai 2010 fram ”Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge”. 1 Råd nr. 12 argumenterer for at kosttilskudd med få unntak er unødvendige. Her er deres generelle råd:

  • Ved påvist mangel på et næringsstoff ”kan kosttilskudd være et alternativ dersom tilsvarende inntak av matvarer er vanskelig”.
  • For dem som ikke spiser feit fisk, anbefales tran eller andre kilder til omega-3-fettsyrer. Feit fisk er en foretrukket kilde.
  • Personer som er lite i sola eller har mørk hud, anbefales tilskudd av vitamin D.
  • Eldre eller andre med lavt energiinntak anbefales et multivitamin/-mineraltilskudd.
  • Kvinner i fruktbar alder anbefales å ta 400 µg folat hver dag fra måneden før forventet befruktning og 2-3 måneder inn i graviditeten.

For alle andre enn dem som er nevnt her, mener NRE at kosttilskudd er bortkastede penger og i noen tilfeller kan være helseskadelig (se egen sak).

Vi har funnet 12 gode grunner (NREs Råd nr. 12 advarer mot tilskudd) til at nesten alle, friske så vel som syke, kan ha nytte av å innta kosttilskudd.



12  grunner til å ta kosttilskudd

I steinalderen hadde man ikke behov for kosttilskudd fordi naturen var slik innrettet at de fleste fikk i seg alle nødvendige næringsstoffer ved å spise tilgjenglige matvarer. For mange kan kosttilskudd i vår tid ikke bare være nyttige, men helt nødvendige for å opprettholde god helse gjennom et langt liv. Her er argumentene:

1 Matens næringstetthet er redusert

Innholdet av næringsstoffer i maten er endret siden steinalderen: Blant annet inntar vi mye mer natrium2 (bordsalt) og ?-6-fettsyrer, ”ny mat” som sukker og brød, margarin og ferdigvarer som inneholder syntetiske transfettsyrer3 og oksiderte fettsyrer og syntetiske tilsetningsstoffer. I maten finnes giftige kjemikalierester og tungmetaller som våre forgjengere ikke ble utsatt for.

Samtidig inntar vi mye mindre av matvarer med et rikelig innhold av f.eks. kalium og ?-3-fettsyrer4 (vilt, fisk), løselige fibre fra grønnsaker, frukt og bær. Vi spiser mindre innmat, hud og brusk til fordel for rene fileter. 

Næringsinnholdet i mange ville planter er høyere enn i tilsvarende moderne varianter, som gjerne inneholder mye mer vann og sukker.5

2 Varierende innhold av næringsstoffer

Mineralinnhold i grønnsaker varierer sterkt og avhenger av lokalt klima og jordsmonn. Det er derfor usikkert hvor mye vitaminer og mineraler man får i seg fra maten.6 Dessuten samsvarer ikke nødvendigvis Matvaretabellens tall med analysert næringsinnhold i matvarer.7 Årsaken er at forskjellige analyser kan gi ulike verdier for næringsinntak.

Analyser over lengre tidsperioder viser at næringsinnholdet i en rekke matvarer dyrket i industrialiserte land var betydelig høyere for bare noen tiår siden. For eksempel ble det i Tyskland funnet 70 % mindre kalsium i poteter og 80 % mindre vitamin C i 1995 enn i 1983.8 Undersøkelser av mineraler i 10 britiske grønnsaker 1939-91 viste et fall på gjennomsnittlig 30 % for magnesium, mens mineralinnholdet i vinterpoteter var 8-37 % lavere (fosfor, kalium).9,10

LES OGSÅ  Uklart regelverk for tillatte helsepåstander

3 Raffinert mat er næringsfattig

Mineraler og delvis vitaminer i korn er for mennesker dårlig tilgjengelige med mindre man knuser/maler og bløtlegger og fermenterer og/eller spirer dem. Ved maling av korn til hvitt mel opptas næringsstoffene bedre, selv om 50-75 % av kornets vitaminer, mineraler og sporelementer er fjernet.11 Moderne bakemetoder gjør at næringsstoffene opptas dårlig,12 og ved sukkerraffinering fjernes nesten 100 % av de næringsstoffene som finnes i beter og sukkerrør.

Mange kjøper dessuten ferdigmat som inneholder lite mikronæringsstoffer, men mye karbohydrat og mange syntetiske tilsetningsstoffer.

Lagring, frysing, eksponering for sollys, sterk oppvarming (steking) og endringer i surhetsgraden (pH) fører til tap av en rekke næringsstoffer.13

En stillesittende livsstil gjør at vi spiser mindre

Tradisjonelle jegere og sankere spiste mer konsentrert og næringsrik mat enn folkeslag i vår tid ved siden at de hadde et langt høyere aktivitetsnivå.14 De drev imidlertid ikke med ekstremidrett og hvilte så ofte de kunne. I dagens samfunn er idrettsutøvere mer utsatt for tap av mineraler og i større grad utsatt for oksidativt stress enn alle som beveger seg lite.15 Deres ekstreme aktivitetsnivå gjør at næringsbehovet øker, selv om de spiser mer næringsrik mat enn andre.

Mange som ikke driver idrett, spiser mindre enn tradisjonelle jegere og sankere og ofte så lite næringsrik mat at de også har behov for tilskudd.

Eldre spiser mindre enn yngre, men absorberer mindre av næringsstoffene i maten. Derfor trenger de større tilførsel av vitaminer, mineraler og sporelementer.

En del spedbarn, barn og unge får en for tidlig overgang til kumelk og korn, to matvarer mange ikke tåler.16 Samtidig spiser mange lite næringstett mat og får også i seg for lite fett.

5 Biokjemisk og fysiologisk indivi-dualitet gjør at noen trenger mer

For omkring 100 år siden viste kjemikeren Sir Archibald Garrod (1857-1936)17 og senere biokjemikeren Roger J. Williams (1893-1988)18 at behovet for næringsstoffer kan variere sterkt fra person til person. De siste par tiårene har forskere vist at genetisk polymorfisme og epigenetisk arv kan øke behovet for næringsstoffer.19 Polymorfisme betyr mange varianter av form, i dette tilfellet gener, mens epigenetikk er læren om hvordan genuttrykk kan moduleres uten å endres.

Antallet enzymer i kroppen er ukjent, og vi vet derfor ikke nøyaktig hvor mye av de ulike kofaktorene som kreves for maksimal enzymfunksjon og helse. Dobbel nobelprisvinner Linus Pauling (1901-94)20 spekulerte på om mennesket kan ha så mange som 50.000 enzymer.21 Alle disse trenger kofaktorer som det kan være mangel på eller for lite av til å maksimere enzymhastigheten.

Spredningen i hva som er normalt – fysiologisk, biokjemisk, mentalt – er mye større enn mange er klar over. Forskjeller i organvekt og funksjonalitet, variasjoner i konsentrasjoner av elektrolytter, proteiner og andre stoffer i blod og urinen, ulikheter i smaks- og luktesansen, syn og hørsel, mottakelighet for infeksjoner (immunrespons) og stresstoleransen varierer. Slike faktorer kan bety at vi reagerer ulikt på samme type mat og kosttilskudd.22,23

Næringsbehovet varierer gjennom ulike perioder av livet, dvs. at man for å yte maksimalt må ta hensyn til gravide, fostre, småbarn, tenåringer og eldre,24 men også variasjoner innenfor slike grupper.

LES OGSÅ  Bedre immunitet med kosttilskudd

Artikkelen fortsetter under annonsen:
 width=

helseogkropp.no - lindre smerter

6 Økt behov ved stress

Fysisk og mental belastning reduserer næringsopptaket, øker utskillelsen og behov for vitaminer (C, B) og mineraler (Mg).25

Mennesket og enkelte andre arter (aper, marsvin, flaggermus, laks) mangler det siste enzymet i kjeden fra glukose til askorbinsyre (vitamin C), l-gulon-?-lakton oksidase.26 Dette enzymet finnes i planter og de fleste pattedyr, som ikke bare kontinuerlig lager vitamin C, men også kan øke syntesen kraftig ved stress. Når mennesket er utsatt for stress, ”tappes” kroppen for vitamin C og gjør den mer utsatt for sykdom og skade. Dersom vi holder kroppsvæskene mettet på dette livsviktige vitaminet, står vi bedre rustet til å motstå infeksjoner, skader og psykisk stress.27

Miljøgifter øker avgiftningsbehovet

Mennesket er i løpet av evolusjonen tilpasset et miljø som inneholder naturlige giftstoffer som finnes i planter og dyr. Derfor er leveren utstyrt med flere enzymsystemer som kan nøytralisere dem. Imidlertid er vi ikke tilpasset en rekke nye miljøgifter, såkalte xenobiotika (xeno = fremmed; biotop = leveområde) som tungmetaller, radioaktive stoffer, kjemikalier og syntetiske tilsetningsstoffer. Opptatt i kroppen utløser slike stoffer frie radikaler som kan skade cellemembraner, proteiner og arveanlegg (DNA).28

En rekke fettløselige fremmedstoffer migrerer inn i matvarer fra innpakning. Noen av disse (ftalater, DDT) har hormonelle virkninger som påvirker vår evne til reproduksjon. Det er mulig å øke kroppens avgiftningskapasitet med alger, tare, mineraler og vitaminer.29

Genetiske defekter og sykdom øker næringsbehovet

Anbefalt dagsinntak (ADI) er ment å skulle dekke 97,5 % av alle friske menneskers behov for næringsstoffer og forhindre mangelsykdom,30 men hva med de siste 2,5 %? Syke har som regel økt behov for mange næringsstoffer, men får lavkvalitetsmat på sykehus.

Naturen er ikke perfekt, og arvelige defekter har trolig forekommet til alle tider. I steinalderen vokste få opp med alvorlige genetiske feil fordi de enten ble tatt livet av direkte eller døde av seg selv. Premature (for tidlig fødte) barn døde like etter fødselen. Medisinske framskritt har gjort det mulig å redde premature barn og mange med alvorlige defekter. Både barn med psykiske og fysiske defekter kan ha sterkt økt behov for visse næringsstoffer livet ut i langt høyere grad enn friske.31,32,33

Et optimalt inntak av næringsstoffer kan maksimere funksjonalitet og helse på lang sikt også ved sykdom, funksjonsfeil eller genetiske avvik fra ”normalen”. I vår tid forekommer ulike genetiske fødselsdefekter i ethvert tilfelle sjelden fem promille av alle nyfødte.34

Få bivirkninger

Kosttilskudd gir få alvorlige bivirkninger, jfr. Center for Disease Control, USA. Det er riktig at vitamin A kan overdoseres og at det har vært rapportert om noen få tilfeller av forgiftning blant polarforskere som har spist isbjørnlever. Vitamin D kan også være skadelig, men først ved svært høye inntak (se egen sak). Det er også korrekt at vitaminer og mineraler kan konkurrere med hverandre om opptak og funksjon. For eksempel kan et høyt inntak av jern ødelegge vitamin E, og sink og kobber, magnesium og kalsium, er naturlige antagonister.35

Rent bortsett fra at vitaminer og mineraler generelt er lite giftige, kan alt vi putter i munnen, gi uønskede bivirkninger. Dette gjelder produkter som svært mange bruker daglig, slik som kaffe, alkohol og tobakk, og til og med matvarer kan gi livstruende allergier eller overfølsomhetsreaksjoner. De blir likevel ikke forbudt.

LES OGSÅ  Danmark – en bananrepublikk for kosttilskudd

10  Billig terapi med næringskonsentrater

Verken vitaminer, mineraler, naturlige fettsyrer eller en del andre konsentrater av naturlige stoffer (tang-/taremel) kan ikke patenteres. Dette fører til priskonkurranse som holder prisene nede. Til sammenlikning blir alle nye, farmasøytiske medikamenter beskyttet av patentlovgivningen, noe som i praksis fører til monopolprising og stor fortjeneste.36

Norsk lov hindrer imidlertid fri konkurranse også for kosttilskudd ved å tillate så små doser at de blir uforholdsmessig dyre, basert på mengden virkestoffer de inneholder. En årsaksrettet bruk av vitaminer og mineraler (ortomolekylær medisin) kan imidlertid økonomisk være et langt bedre alternativ enn å dempe symptomer med syntetiske medikamenter.

11 Kosttilskudd motvirker aldring

Antioksidanter reduserer skadevirkninger av frie radikaler, som er involvert i mer enn 100 sykdommer.37 Naturlige hormoner kan gjenopprette ungdommelig hormonbalanse (kjertelfunksjoner, muskelmasse, hjernefunksjon, skjelett), gi økt funksjonalitet i alderdommen og forlenge gjennomsnittlig levealder.38 Det vil bety at flere kan være yrkesaktive lenger og at færre får behov for å komme på alders- og sykehjem.

12 Demokratiske rettigheter

I vårt samfunn har man lagt forholdene til rette for frie forbrukervalg (for dem som har økonomisk evne). Vi kan kjøpe så mye vi ønsker av helseskadelige produkter som alkohol, tobakk og brennevin. Vi kan reise med fly så ofte vi har råd til og kjøre bil og motorsykkel så mye vi lyster.

Imidlertid kan vi ikke kjøpe så mye eller sterke vitaminer vi vil. Doser på over to ganger anbefalingene (ADI) defineres som legemidler. Med noen unntak39 kan de kun selges på apotek,40 som i Norge har svært dårlig utvalg bl.a. fordi andre kosttilskudd konkurrerer med patenterte medikamenter.

Samfunnet dekker kostnader for selvpåført sykdom, slik som f.eks. lungekreft av røyking eller fedmeoperasjoner, men ikke utgifter til effektive kosttilskudd eller alternativer til skolemedisinsk behandling.

Mange andre land godkjenner terapeuter som i Norge regnes som ”alternative”, slik som f.eks. naprapater (Sverige), UK (homøopater), India (homøopater, ayurvedisk medisin), USA (osteopater, naturopatiske leger) og Tyskland (heilpraktikere). I mange land støttes bruken av naturterapi av trygdekassa, og allerede i 1939 førte den tyske Heilpraktikerloven til offentlig godkjenning av naturmedisinsk utdanning.41

Alle har rett til å lære, bli informert, gjøre egne erfaringer, til å eksperimentere – også med kosttilskudd!

Kosttilskudd er til nytte

Selv om det finnes gode argumenter for å ta kosttilskudd og det er uhyre sjelden at de innebærer helsefare, betyr ikke det at alle tilskudd er av det gode eller at man ukritisk skal kjøpe ethvert produkt som tilbys. En god regel for friske er å ta et moderat, bredspektret tilskudd av vitaminer og mineraler. Ved sykdom eller genetiske defekter må man vite hva man gjør for å få ønsket effekt, dvs. man må ta det man mangler i effektive doser og i en slik form at kroppen kan nyttiggjøre seg dem.

Les også:

Kan kosttilskudd være farlige?

 


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?