Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2012 > Fint kroppshår letter oppdagelsen av parasitter

Fint kroppshår letter oppdagelsen av parasitter

Selv om mennesket er relativt nakent sammenliknet med andre primater, er både menn og kvinner dekket av et lag med fine hår. Ny forskning indikerer at disse fine hårene er deler av vårt forsvarsverk mot ytre parasitter.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Selv om den kjente biologen Desmond Morris omtalte oss som en naken menneskeape,1,2 er mennesket ikke så nakne som det kan se ut til ved første øyekast. Selv om vi kan fortone oss som relativt hårløse, er vi som kjent dekket av fine hår. Mennesker har relativt høy tetthet av hårsekker, faktisk samme tetthet som for en menneskeape av samme størrelse.3

Det er lansert en rekke hypoteser for hvorfor menneskets hårtykkelse og mengde er blitt redusert, for eksempel at det skal ha vært fordelaktig i forbindelse med varmeregulering. De tynne og fine kroppshårene spiller imidlertid liten rolle i varmeregulering og er av noen fagfolk blitt oppfattet som ikke-funksjonelle. Ny skotsk forskning indikerer imidlertid at de faktisk kan ha en funksjon i forbindelse med vårt ytre forsvar mot parasitter.3

Veggedyr

Forskerne testet om de fine kroppshårene kan hjelpe oss med å oppdage tilstedeværelse av parasitter (såkalte ektoparasitter) på huden ved hjelp av veggedyr (veggelus) som testorganisme. Veggedyr (Cimex lectularius) er en blodsugende tege som lever som parasitt. Den er utbredt i alle verdensdeler og suger blod fra mennesker. Veggedyr har vært en kjent og plagsom parasitt for mennesker langt tilbake i fortida.4

Annonse:

For et menneske vil det være fordelaktig å oppdage og fjerne slike parasitter, siden blodsugende insekter forårsaker skader og irritasjon ved allergiske reaksjoner, blodtap og risiko for overføring av sykdomsframkallende mikroorganismer.3

Forskerne sammenliknet veggedyras søketid på barberte og ubarberte armer hos samme mennesker. Søketid er et mål på hvor raskt veggedyra finner et egnet sted for å suge blod. I tillegg undersøkte forskerne forsøkspersonenes evne til å oppdage tilstedeværelse av parasitter på hver arm. Tykkelsen på hårene varierte også mellom personer, slik at noen ble oppfattet som mer hårete enn andre, og denne variabelen ble også tatt med i vurderinga.

Resultatene

Testene viste at tilstedeværelse av fint kroppshår økte søketida for veggedyra. I tillegg gjorde kroppshåret det lettere å oppdage de søkende parasittene. Videre ble det funnet at tjukkere og flere hår gjorde det lettere å oppdage veggedyr. Siden menn har tykkere og fler kroppshår enn kvinner, lurer forskerne på om dette trekket kan være noe kvinner opp gjennom evolusjonshistorien har foretrukket. At menn er ”hårete” kan for eksempel ha vært et signal om at de er parasittfire.

Økt søketid kan antas å være negativt for veggedyr og andre slike parasitter. Da bruker de mer energi og øker risikoen for å bli oppdaget og drept av verten de forsøker å utnytte.

Konklusjonen på forsøket var at det fine kroppshåret hos mennesket i det minste delvis fungerer som et forsvarsverk mot parasitter. Forskerne forventer derfor at slike parasitter foretrekker å søke etter et egnet sugested (bittsted) på relativt hårfrie deler av vertens kropp, enten det dreier seg om mennesker eller andre dyrearter. Noen parasitter i samme familie som veggedyr tilhører (Cimicidae), foretrekker å bite på hårløse steder på flaggermus og fjærløse områder på fugler, og det er dokumentert at også mygg primært biter på relativt hårfrie områder på undersiden av håndleddene og på anklene.

Kilder:

1.  Morris D. The naked ape. London: Jonathan Cape, 1967.

2.  Morris D. Den nakne ape: En zoologisk studie av mennesket som dyreart. Oslo: Gyldendal, 1968.

3.  Dean I, Siva-Jothy MT. Human fine body hair enhances ectoparasite detection. Biology Letters 2012; 8: 358-61. http://rsbl.royalsocietypublishing.org/content/early/2011/12/08/rsbl.2011.0987.short?rss=1

4.  http://no.wikipedia.org/wiki/Veggedyr [29.5.2012].

You may also like
Alene i kampen mot kreft
Vitamin C mot kikhoste – del I
Nærsynthet – både genetisk og miljøbestemt
Uvurderlige oppslagsverk om muggsopper

Legg igjen et svar

Bitnami