Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2018 > Kan vi beskytte oss mot elektromagnetisk påvirkning?

Kan vi beskytte oss mot elektromagnetisk påvirkning?

Vi blir stadig mer utsatt for elektromagnetisk påvirkning fra høyspentledninger, pc-er, klokkeradioer, trådløse nettverk, husalarmer, mobiltelefoner og ”babycallere”. Mens ekspertene strides om hvor skadelig slik påvirkning eventuelt er, tar noen i bruk føre varprinsippet og beskytter seg her og nå. Denne artikkelen forklarer hvordan vi kan beskyttelse oss og gir eksem-pler på utstyr som finnes på det norske markedet.

Tekst Iver Mysterud   Foto Shutterstock

Kort fortalt

For folk som ønsker å beskytte seg mot elektromagnetisk påvirkning fra høyspentledninger, pc-er og trådløst kommunikasjonsutstyr, finnes en rekke muligheter. Først bør man forsøke å fjerne kilden eller redusere eksponeringen. Der dette ikke er mulig kan man skjerme seg mot påvirkningen. Mot stråling fra trådløs teknologi finnes plagg som bukser, overdeler og hodeplagg, etuier til mobiltelefon og ulike materialer: stoff, gardiner, torv- og myrullfiber, maling, tapet, netting, vindusfolie, baldakiner og soveposer. Det finnes også en rekke små innretninger som påstås å beskytte oss. Dette kan være ”smykke-utformet” teknologi til å bære i et kjede rundt halsen, små enheter til å putte inn i en stikkontakt og små, flate eller sylinderformete gjenstander som festes på eller i en mobiltelefon eller datamaskin. Når føttene eller andre deler av kroppen er i direkte kontakt med jorda, reduseres negative effekter av menneskeskapte elektromagnetiske felt.

For noen er det ikke bare føre-var prinsippet som driver dem til å redusere nye former for elektromagnetisk påvirkning. Enkelte tåler faktisk ikke å være i nærheten av selv svake stråler/signaler og felter. De har det vanskelig i dagens moderne samfunn, og enkelte er også meget syke. Mange eloverfølsomme må redusere påvirkningen fra elektromagnetisk påvirkning drastisk for å kunne fungere i hverdagen.

Annonse:

Fjern kilden

For alle som ønsker å bruke føre-var-prinsippet, er det selvsagt best å fjerne kilder til stråling. Ett eksempel kan være å gå over til bærbar pc som ikke er koblet til strømnettet og kun å bruke trådløs tilknytning til nettet i korte perioder. Batteriet kan lades når man ikke bruker den. Et annet eksempel er å bruke fasttelefon når man skal ringe og å prate så lite som mulig i mobiltelefon. Sørg for all del å ha en fasttelefon i huset! Den er perfekt til lange samtaler og for å redusere belastningen fra mobiltelefonbruk. Fasttelefoner (med kabel) gir langt mindre belastning enn trådløse hustelefoner.

Reduser eksponering

For dem det ikke er realistisk å fjerne kilden til eksponering, kan et alternativ være å bruke moderne teknologi på en ”strålingsklok” måte. For eksempel kan man prate så lite som mulig i mobiltelefon og i stedet sende tekstmeldinger. Gjør samtalene korte og bruk ”handsfree”. Skru av mobiltelefonen om natta eller sett den i flymodus hvis du har den på nattbordet som vekkerklokke. Et annet eksempel er å slå av den trådløse ruteren når den ikke er i bruk.

Beskytt barna

Barn tåler mindre stråling enn voksne, inkludert fra mobiltelefoner, av minst tre årsaker. Den første er at barns hodeskaller er tynnere. Dermed trenger stråling lettere inn i hjernen. For det andre er barns nervesystem fremdeles under utvikling. Det betyr at ”alfarytmer” i økende grad dominerer over ”deltarytmer”. Siden mobiltelefoner sender ut frekvenser i både alfa- og deltaområdet, er barn før tenårene dobbelt så utsatte for signaler fra håndholdte mobiltelefoner som voksne. En tredje grunn er at cellene deler seg oftere hos små barn fordi de vokser, og derfor blir de lettere påvirket av mikrobølgesignaler.1

Siden barn tåler mindre stråling enn voksne, bør voksne passe på at de ikke eksponeres mye for stråling fra trådløse kommunikasjonsenheter som mobiltelefoner, nettbrett og rutere. Alle med barn i husholdningen vet at dette ikke er lett, siden ”alle andre barn” bruker slik teknologi store deler av døgnet. Tiltak for å redusere stråling er enda mer aktuelle for barn enn voksne. Voksne kan innføre klare regler for når og hvor mye barn får lov til å bruke denne typen teknologi. Dette er krevende tema å overholde, og kanskje bør man ta det opp på foreldremøter og med foreldre i barnas vennekrets for å finne så gode, felles kjøreregler for barna som praktisk mulig. Bruk av mobiltelefon og nettbrett er ofte tema for foreldremøter, men da med fokus på sosiale konsekvenser. Temaet bør utvides ved også å diskutere barns sårbarhet for stråling.

”Klistremerke” med EM-keramikk festet bakpå en mobiltelefon.

Pranan-enhet som skal festes på mobiltelefon.

Q-Link er en liten ”medaljong” som henger i et halskjede.

Baldakin i strålingssikkert materiale som skjerming rundt soveplass.

Spinor-enhet til å putte i en stikkontakt.

Bærbar Spinor-enhet.

Spinor-”klistremerke” festet på mobiltelefon.

 

 

Faste installasjoner problematisk

En rekke installasjoner er det i praksis vanskelig å gjøre noe med – alt fra høyspentmaster eller en basestasjon for mobiltelefon like ved der man bor til innstøpte strømkabler i veggen eller gulvet i huset – eller en transformator i kjelleren eller like utenfor huset. I slike tilfeller kan det hjelpe å fjerne seg fra kilden, for eksempel ved å flytte senga vekk fra strømkabelen i gulvet under eller å sove i andre enden av huset. Men med mindre man av helsemessige grunner tvinges til å flytte (noe det finnes en rekke eksempler på), vil de fleste måtte gjøre det beste ut av situasjonen der de bor. En mulighet er å skjerme seg mot påvirkningen.

Skjerming

Fysisk skjerming av magnetfelter fra kabler eller strømnettet er i praksis vanskelig fordi (de lavfrekvente) magnetfeltene går gjennom de fleste materialer. Her er enkleste mulighet å fjerne seg fra kilden eller trekke ut kontakten hvis det er snakk om mindre apparater. Imidlertid er det ikke umulig å skjerme, og det selges spesialfolier til formålet, blant annet av firmaet Baldron (helseforhandleren.no) og Uno Vita AS (www.unovita.com).

Skjerming er hovedsakelig aktuelt som beskyttelse mot stråling fra trådløs teknologi (som er høyfrekvent). Til formålet finnes plagg som bukser, overdeler og hodeplagg, etuier til mobiltelefon og ulike materialer: stoff, gardiner, torv- og myrullfiber, maling, tapet, netting, vindusfolie, baldakiner og soveposer. Firmaet Baldron har spesialisert seg på slike produkter, og i tillegg selger UnoVita AS baldakiner og annet utstyr.

Denne typen skjerming kan bli hundre prosent effektiv, men er kostbar og lar seg ikke realisere i alle sammenhenger (f.eks. skjerming av et helt hus). En annen ulempe er at man ved total fysisk skjerming ikke vil kunne bruke teknologi som er avhengig av innkommende signaler fra for eksempel en mobiltelefon.

Skjerming høres lett ut i teorien, men kan være krevende i praksis. Grunnen kan være at det kommer stråling inn fra ulike vinkler der man bor. For å finne hensiktsmessige tiltak kan det være lurt å få en konsulent til å måle og avklare type, styrke og retning på stråling. Flere private firmaer og personer tilbyr denne typen tjenester. En liste på ti tilbydere over hele landet ligger på FELOs (Foreningen for el-overfølsomme) nettside2 ved siden av Softworks AS i Asker.3 Offentlige etater tilbyr ikke slike tjenester; logisk nok fordi offisiell politikk er at denne typen stråling ikke er helseskadelig.

Beskyttelsesgjenstander

På markedet finnes en rekke små innretninger som påstås å beskytte oss. Dette kan være ”smykke-utformet” teknologi til å bære i et kjede rundt halsen, små enheter til å putte inn i en stikkontakt og små, flate eller sylinderformete gjenstander som festes på eller i en mobiltelefon eller datamaskin.

Noen av disse innretningene skal redusere selve strålingen, hvilket i prinsippet er lett å etterprøve med målinger. Et eksempel på dette er en en hul perle eller sylinder av det halvmagnetiske stoffet ferritt. Den festes på ledningen til handsfree-utstyret for å redusere hodets eksponering for stråling fra mobiltelefonen.

Andre teknologier påstås å skape et harmonisk eller ”godt” felt som styrker kroppen slik at den tåler belastningen. Sagt på en annen måte skal dette feltet redusere den skadelige strålingen. Det finnes en rekke produkter i denne kategorien, men her skal kun nevnes én, nemlig Q-Link, en liten ”medaljong” som henger i et halskjede. Q-Link er faktisk testet i flere studier som er publisert i vitenskapelige tidsskrifter.4,5,6 Et annet eksempel er Pranan-produkter7 som bruker stoffet grafén til å nøytralisere skadelig stråling.8,9,10,11 Skadelig stråling omdannes til felter som er naturlige og fordelaktige for kroppen. Pranan er en tynn enhet som skal klistres bakpå en mobiltelefon. Pranan-produktene er i en rekke studier og rapporter12,13,14 og en publisert fagartikkel15 funnet å virke beskyttende. Slike produkter selges av Uno Vita AS.

En tredje type beskyttelsessystem påstås også å redusere elektromagnetisk støy fra stråling. Et eksempel på slik teknologi er SaferWave, som finnes både til mobiltelefon og pc. 16 Den selges i flere norske nettbutikker.17,18

En fjerde type beskyttelsessystem angis å absorbere innkommende stråler. Et eksempel er ”klistremerke” med EM-keramikk til å feste på en mobiltelefon. Teknologien selges ikke lenger i Norge, men kan bestilles på nett.19 Et annet produkt er WaveShield Gold, en tynn enhet som plasseres i en mobiltelefon. WaveShield Gold angis å blokkere strålingen, særlig den som går inn i hodet hvis man prater i telefonen. Det selges av Uno Vita AS.20

Et femte beskyttelsessystem angis å fjerne torsjonsfeltet rundt stråling fra mobiltelefoner. Dette feltet omtales også som et skalarfelt, et felt som roterer partikler mot venstre. Naturlige, helsefremmende felt har enten ingen rotasjon, eller partiklene roterer mot høyre.21 Denne typen beskyttelsessystem angis å fjerne torsjonsfeltet og dermed ugunstiig informasjon som strålingen er bærer av. Hypotesen er at det er denne ekstra informasjonen som er mest skadelig for organismen, ikke strålingen i seg selv. Et eksempel er Spinor-produkter, som finnes som 1) en enhet til å putte i en stikkontakt, 2) en bærbar enhet til å ha med seg når man er på tur eller reisefot og 3) ”klistremerker” til mobiltelefon og andre trådløse enheter. Enheten for stikkontakt påvirker strålingsregimet i hele huset slik at alt som er koblet på samme elektriske nett, får fjernet torsjonsfeltet. Ved slik teknologi vil det være full mobildekning i huset. Spinor-produkter selges av UnoVita AS.

Vurdering av effekt

Det er vanskelig å vurdere hvor effektive slike små innretninger er i å beskytte oss mot stråling uten omfattende testing. Tradisjonelle tekniske måleinstrumenter er dessuten uegnet til å teste flere typer teknologi. Det finnes imidlertid teknologi som tester ”energien” i kroppens meridianer (AcuGraph) eller i kroppsfeltet (GDV-kamera). Sistnevnte har vært omfattende testet i Russland, inkludert den beskyttende effekten av Pranan-produkter.13 Slike måleapparater er ikke tilgjengelig for de fleste, men de finnes hos enkelte terapeuter og klinikker. De er imidlertid ikke kjente eller anerkjente av de vanlig teknologimiljøene.

Like fullt finnes andre typer spesialutstyr som er anerkjent i vitenskapelige miljøer. Det gjelder for eksempel måling av hjerteratevariabilitet (HRV) og hjertets (EKG) og hjernens (EEG) elektriske aktivitet. I tillegg kan SQUID-teknologi måle endringer i kroppens elektriske felt. Slik teknologi kan i prinsippet finne effekter av stråling og beskyttelsesteknologi direkte, men vi kjenner ikke til hvorvidt det er utført noen studier som er publisert i vitenskapelige fagjournaler der slik teknologi er brukt. Studier av hjernens elektriske aktivitet er imidlertid utført for Pranan-teknologi.13

I tillegg er det brukt måling av tradisjonelle blodparametre for oksidativt stress og inflammasjon, for eksempel i testing av Pranan-teknologi.15 Tradisjonell biokjemisk testing er derfor også del av den verktøykassa som kan brukes for å teste effekten av beskyttelsesteknologi.

Videre er det utviklet gode laboratoriemetoder for å måle endringer i DNA i sanntid. De kan brukes til å teste effekten av ulike typer beskyttelsesteknologi.

Alt i alt finnes en rekke teknologier som kan brukes for å teste effekter av ulike typer beskyttelsesteknologi. Dette gjelder både måleinstrumenter som er anerkjente i vitenskapelige kretser, men også apparater som er testet i andre land, men mindre kjent i vesten (som GDV-kamera). Brukt fornuftig kan man ved hjelp av flere ulike typer måleapparater teste effekten av ulike typer beskyttelsesprodukter. For noen av dem er det gjennomført en rekke tester med ulik teknologi.

Muskeltesting

Noen terapeuter tester effekten av mange typer påvirkning med kinesiologiske muskeltester. Her er prinsippet at en muskel blir svak og ”gir etter” når man belaster den samtidig som man eksponeres for noe man ikke tåler. Slik testing (som ikke er anerkjent i medisinen) burde kunne gi en pekepinn om et gitt beskyttelsessystem har noe for seg. Prosedyren er å teste før, mens og etter at man for eksempel har snakket i en mobiltelefon. Q-Link er testet på denne måten.6

Eloverfølsomme

Man kan få en viss pekepinn om ulike teknologiers evne til å beskytte kroppen mot stråling ved å la folk som er overfølsomme mot visse former for elektromagnetisk påvirkning, prøve gjenstandene. Hvis man er overfølsom eller blir veldig svak i en muskel, kan det være mulig å merke selv svake effekter (enten positive eller negative). Dette er selvsagt langt unna systematisk testing, men det kan gi en pekepinn om en teknologi kan fungere som det påstås.

Jording beskytter

Til slutt vil vi nevne et sentralt aspekt ved strålingsbeskyttelse. Når føttene eller andre deler av kroppen er i direkte kontakt med jorda, reduseres negative effekter av menneskeskapte elektromagnetiske felt. Da oppstår det nemlig et beskyttende felt rundt kroppen grunnet ”paraplyeffekten”. Det samme gjelder om man ligger i senga på et jordingslaken eller er i berøring med annet jordingsutstyr når man jobber. Billedlig kan dette forklares enkelt: Man er beskyttet mot negative effekter av mobilstråling når man går barbeint på stranda, men ikke når man går i sko med gummisåler. Helsemagasinet har tatt opp temaet jording en rekke ganger (se nr. 1 og 8/2011 og 4/2015).

Jordingslaken selges av flere importører og forhandlere. I tillegg selger Helsemagasinet jordingsutstyr i nettbutikken. Disse importeres av Uno Vita AS, er tilpasset norske forhold og har en trygg, jordet kontakt av plast der man skal sette inn «banan»-kontakten.

For øvrig tilbyr Helsemagasinets nettbutikk flere av de beskyttelsesproduktene mot stråling som er nevnt i denne artikkelen.

Kilder:

1. Hyland GJ. Physics and biology of mobile telephony. The Lancet 2000; 356: 1833–6. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11117927

2. Liste over målere. http://www.felo.no/tjenester/maaletjenester/liste-over-maalere/ (31.1.2018).

3.  https://softworks.no/

4. Shealy CN. A double-blind EEG response test for a supposed electromagnetic field-neutralizing device. Part I: Via the clinician expertise procedure. Subtle Energies Energy Medical Journal 1998; 9: 231–45. http://journals.sfu.ca/seemj/index.php/seemj/article/view/259

5. Croft RJ, Chandler JS, Burgess AP mfl. Can the Q Link ally,(R) a form of sympathetic resonance technology (SRTTM), attentuate acute mobile phone-related changes to neural function? The Journal of Alternative and Complementary Medicine 2002; 8: 427–35. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12230903

6. Rubik B. Sympathetic Resonance Technology™: Scientific foundation and summary of biologic and clinical studies. The Journal of Alternative and Complementary Medicine 2002; 8: 823–56. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12614535

7. https://www.pranan.com/en/

8. Berger M. Graphene appears to be the most effective material for EMI shielding.

Nanowerk 25.10.2012. https://www.nanowerk.com/spotlight/spotid=27088.php

9. Slipchenko TM, Nesterov ML, Martin-Moreno L mfl. Analytical solution for the diffraction of an electromagnetic wave by a graphene grating. Journal of Optics 2013; 15: 114008. http://iopscience.iop.org/article/10.1088/2040-8978/15/11/114008

10. Balci O, Polat EO, Kakenov N mfl. Graphene-enabled electrically switchable radar-absorbing surfaces. Nature Communications 2015; 6: 6628.

https://www.nature.com/articles/ncomms7628

11. Yang C, Dai S, Zhang X mfl. Electromagnetic wave absorption property of graphene with FeO4 nanoparticles. Journal of Nanoscience and Nanotechnology 2016; 16: 1483–90. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27433608

12. https://www.pranan.com/en/estudios-cientificos/?lang=en (16.3.2018).

13. Alonso TO, Robayo MM. Research project the effectiveness of pranan devices in neutralizing the harmful effects of electromagnetic fields on the brain bioelectrical activity. Complutense universitet i Madrid, 2012. http://www.pranan.com/pranan_or/images/Bioelectrical_Study.pdf (16.3.2018).

14. Martin EG. Study of Pranan devices effectiveness to neutralize the harmful effects of low-intensity radiations from mobile phones on the human body. Measurements made using GDV-EPC bioelectrography dr. K. Korotkov`s GDV1-EPC2 System. Mondragón: 2011.

http://www.pranan.com/pranan_or/images/documentacion_english/Energy_audit_with_GDV_EPC_system_DrKorotkov.pdf (16.3.2018).

15. Ortiz F, Fernandez-Gil BI, Guerra-Librero A mfl. Preliminary evidence suggesting that nonmetallic and metallic nanoparticle devices protect against the effects of environmental electromagnetic radiation by reducing oxidative stress and inflammatory status. European Journal of Integrative Medicine 2016; 8: 835–40.

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1876382016301111/pdf?md5=1fb96991585abfabc469470146aa0578&pid=1-s2.0-S1876382016301111-main.pdf

16. http://saferwave.com/

17. https://www.healthoptimizingstore.com/collections/tilbehor/products/saferwave?variant=35771997841

18. https://helseforhandleren.no/produktkategori/skjerming-straling-emf/energetisk-skjerming/safer-wave/

19. https://www.teraganix.com/EM-cell-seals-s/77.htm (7.2.2018).

20. https://shop.unovita.com/sunne-omgivelser/elektromagnetisk-straling-emf/stralinlgsbeskyttelse/waveshield-gold-2000-slim-mobile-protection.html (16.3.2018).

21. Poleszynski JF. Innsikt omkring effekter av elektromagnetisk stråling. http://www.unovita.com/index.php/2012-06-24-17-26-35/83-emf (1.2.2018).

22. https://en.wikipedia.org/wiki/SQUID (16.3.2018).

23. http://www.innobioteck.com/cell-phone-research2.html (16.3.2018).

Legg igjen et svar