Kritikk fra homøopatisk hold

Homøopatene følte seg spesielt uthengt. De var derfor særlig motiverte til å ta til motmæle.

Representanter for Norske Homeopaters Landsforbund (NHL)¹ påpekte at tusenvis av pasienter hvert år oppsøker homøopater og opplever å bli bedre.² De opplevde at programmet om homøopati latterliggjorde denne behandlingsformen og dermed indirekte også de pasientene som oppsøker homøopater. Dessuten forsøkte programmet å latterliggjøre produksjonsmetodene for homøopatiske medisiner, noe foreningen mente var uetisk. Det ble påpekt at framstillingen av homøpatiske preparater er utarbeidet etter strenge EU-direktiver.³

Homøopater behandler blant annet allergier, gjentatte infeksjonssykdommer og muskel- og skjelettplager som fibromyalgi. Både leger og helsemyndighetene er enige i at bruken av antibiotika bør reduseres til fordel for andre metoder. NHL mener at homøopatisk medisin kan være et viktig bidrag til dette. For eksempel har norsk forskning vist at barn med luftveisinfeksjoner og som fikk homøopatisk behandling, hadde mindre plager og kortere sykdomstid enn dem som kun fikk skolemedisinsk behandling.⁴ Flere studier har vist at pasienter med fibromyalgi føler seg bedre etter homøopatisk behandling.^5,6 Ny forskning har også vist at effekten av homøopatiske medisiner kan måles objektivt.⁷ NHL mener at homøopatien er kommet for å bli fordi folk erfarer at de får hjelp.

Norsk Homøopatisk Pasientforening (NHPF) mente at programskaperne enten ikke har kunnskaper om homøopati eller at de bevisst forsøkte å sette homøopatien i et negativt lys. NHPF påpekte at programmet var fullt av faktiske feil og opplevde at vinklingen var ensidig.⁸

I programmet ble ei and vist som bilde på hvordan framstillinga av homøopatisk medisin foregår, noe NHPF i beste fall mener er uredelig. Foreninga påpeker at det middelet som har andelever som utgangspunkt, ikke er mye brukt i Norge. Det er først og fremst preparater lagd av mineraler som brukes i klinisk praksis.

NHPF påpekte at det ikke finnes noen homøopatisk sovemedisin, men en rekke medisiner som kan brukes ved søvnforstyrrelser forutsatt at de er tilpasset den enkelte pasient på grunnlag av et helt spekter av symptomer tolket i lys av homøopatien. Dette var neppe tilfelle med de to forsøksgruppene i programmet. NHPF mente at programskaperne enten ikke har skjønt de grunnleggende prinsippene for homøopatisk behandling eller valgte ikke å formidle det.

NHPF påpekte at homøopatiens akilleshæl er forklaringen av virkningsmekanismer, men trakk fram at dette ikke betyr at homøopati ikke virker. Foreningen mente det ga et feil bilde av homøopati å fokusere primært på virkningsmekanismen. I den sammenheng burde for eksempel nobelprisvinner Luc Montagniers forskning vært nevnt.⁹ Det ble ikke presentert informasjon om hvordan en homøopatisk diagnose stilles eller hvordan den skiller seg fra en medisinsk diagnose. I programmet ble det ikke trukket fram at homøopatisk medisin, på linje med naturprodukter, ikke kan patenteres og at farmasøytisk industri av den grunn ikke er interessert i å støtte forskning på homøopati. Ingen opplysninger om homøopatiens utbredelse ble nevnt, ei heller ble det informert om at det finnes en europeisk organisasjon med flere tusen leger med homøopati som spesialitet eller at flere norske leger også er homøopater. NHPF savnet også presentasjon av resultatene fra en stor undersøkelse utført på oppdrag av den sveitsiske stat og som konkluderte at homøopatien faktisk virker. Foreninga mente videre det ville vært relevant i et slikt program å nevne at Helsedirektoratet på 1960-tallet ville forby homøopatisk medisin, men til slutt tapte i Høyesterett.

Les også:

Etikk og juss

Klager på ”Folkeopplysningen”