Dårlige råd om diabetes type 2 i flere tiår

American Diabetes Association (ADA) har gitt dårlige råd i flere tiår. Målet er å få slutt på diabetes, men ADA gitt har råd som gjør det stikk motsatte. Les også om IBS og lykkepiller.

Kanskje to viktige artikler i The Guardian kan bidra til å få dårlige råd om diabetes type 2 fram i lyset. Forfatteren er Neil Barsky, journalist, tidligere hedgefondsforvalter og grunnlegger av Marshall-prosjektet.

Han hadde selv diabetes type 2 inntil han leste bøker av Gary Taubes og tok i bruk en diett med lavt karbohydratinnhold. Han kunne ikke forstå hvorfor denne dietten ikke ble anbefalt for alle diabetikere, et problem han omtaler i sin første artikkel 17. april.

Barsky antyder at hovedsvaret ligger i ADAs bånd med mat- og farmasøytisk industri, inkludert 134 millioner dollar i donasjoner fra 2017 til 2024. Dette tas opp i hans andre artikkel 18. april om et søksmål anlagt av en ernæringsekspert som sier at hun ble sparket av ADA for å motstå press om å publisere oppskrifter fulle av Splenda-produkter.

Det skjedde i 2022 etter at produsenten av det kunstige søtningsmiddelet hadde gitt ADA mer enn 1 million dollar. Saken er omtalt i nyhetsbrevet til vitenskapsjournalistene Nina Teicholz og Gary Taubes 20. april.

Vår kommentar:

Lavkarbo-/høyfettkosthold er med hell brukt mot diabetes siden slutten av 1700-tallet. Diabetes er det samme som sukkersyke, og da er det logisk at man bør redusere inntaket av sukker og stivelse.

Dette burde vært selvinnlysende, men er dessverre lite innlysende for mange leger.

Diabetes forverres også av for mye omega-6-fettsyrer, som finnes i planteoljer som mais, soya og solsikke. Ernæringsmyndighetene i Norge (og mange andre land) anbefaler slike oljer framfor mettet fett, som de feilaktig tror er skadelig.

Gary Taubes har nylig utgitt en voluminøs bok om diabetes; vi kommer tilbake til den i Helsemagasinet. IM

Aktuelt fra Helsemagasinet:

Lavkarbo mot diabetes – pionerene fra 1900 til 1940
Lavkarbo-kosthold mot diabetes – Del 1
Diabetesfri på lavkarbokosthold
Er planteoljer skadelige?

Lavkarbo eller lav-FODMAP best mot irritabel tarmsyndrom (IBS)?

En klinisk studie i Sverige publisert i The Lancet Gastroenterology and Hepatology 18. april fant at en lavkarbodiett var like effektiv som lav-FODMAP-diett for å redusere symptomer på irritabel tarmsyndrom (IBS). Begge dietter var mer effektive enn medikamentell behandling.

Lav-FODMAP standard ved IBS

Lav-FODMAP-diett er ansett som standarden ved IBS. Kostholdet begrenser inntaket av nøtter, de fleste meieriprodukter og flere typer ”fermenterbare” karbohydrater som hvete, belgfrukter og mange frukter. Tilnærmingen er vanligvis kombinert, slik den var i denne utprøvingen, med generelle kostholdsråd ved IBS som å tygge maten grundig, spise regelmessig og unngå for mye fett.

Kostendringer bedre enn medikamentell behandling

De svenske deltakerne fikk levert mat hjem til seg for en måned. I begge diettgruppene rapporterte 71–76 prosent om betydelige forbedringer i mage- og tarmsymptomer. Dette gjaldt bare 58 prosent i gruppa som fikk medikamentell behandling.

Seks måneder senere hadde diettgruppa fortsatt færre symptomer enn de hadde ved starten av forsøket, selv om de fulgte dietten mindre nøye. Saken er omtalt i nyhetsbrevet til vitenskapsjournalistene Nina Teicholz og Gary Taubes 20. april.

Vår kommentar:

lav-FODMAP-diett har i årevis vært standarden for å redusere symptomer på irritabel tarmsyndrom. Det er flott å vite at det finnes flere veier mot målet, enten for de lav-FODMAP-diett ikke fungerer for eller for folk som ønsker å spise på en annen måte. IM

Aktuelt fra Helsemagasinet:

Irritabel tarm og stoffskifteproblemer
Tarmbakterier mot irritabelt tarmsyndrom
Tarmproblemer kan være tegn på D-vitaminmangel
Britisk mikrobiolog vil gjenopprette din gode tarmflora

Bør ”lykkepiller” selges reseptfritt?

Ja, mener Roy Perlis, professor i psykiatri ved Harvard-universitetets medisinske fakultet. Slike medikamenter bør kunne selges reseptfritt på apotekene. Perlis oppfordrer legemiddelprodusentene til å samarbeide med Mat- og medikamentdirektoratet i USA (FDA) og investere de nødvendige ressursene for å gjøre dette mulig. Grunnen er ifølge Perlis at ”lykkepiller” (selektive serotoninreopptakshemmere SSRI) gjentatte ganger har vist seg å være trygge og effektive for behandling av alvorlige depresjoner og angstlidelser.

Dette er revmatolog og gravejournalist Maryanne Demasi sterkt kritisk til i en artikkel på Brownstone.org 24. april.

Fortalte ikke om sine bånd til industrien

Perlis unnlot å oppgi sine bånd til den farmasøytiske industrien i artikkelen, noe som utløste sinne blant akademikere på nettet. Demasi mener slike medikamenter er lett tilgjengelige som de er, siden data viser økt salg siden 2016.

Perlis mener at selvmordsrisikoen knyttet til ”lykkepiller” kun gjelder dem under 25 år, noe Demasi viser er feil. Faktisk øker risikoen for selvmord og selvmordstanker for alle aldersgrupper som tar slike medikamenter.

Mens Perlis bekymringer over pasienters begrensede tilgang til leger og behandlingstjenester ifølge Demasi er gyldige, er ikke svaret å gjøre antidepressiva lettere tilgjengelig. Å oppmuntre folk til å diagnostisere sin egen depresjon og kjøpe reseptfrie medikamenter – med en ugunstig nytte-skade-profil for de fleste, men som er vanskelige å slutte med – er en veldig dårlig idé.

Vår kommentar:

Det er lett å slutte seg til Demasis kritikk og vurderinger. I stedet bør psykologiske tiltak og behandling suppleres med et fokus på kosthold, kosttilskudd, sollys, reduksjon av miljøgifter. Det er også mulig at depresjon kan være en konsekvens av eksponering for stråling fra trådløse kommunikasjonssystemer. IM

Aktuelt fra Helsemagasinet:

Knusende kritikk av psykiatri og psykofarmaka
Psykiatri på avveie
Seksuelle bivirkninger av antidepressiva
Grusomme skytetragedier og antidepressiva

Støtt det frie ord!

Du som støtter Helsemagasinet, støtter det frie ord. VI håper på din hjelp for å kunne sikre videre drift. Alle summer mottas med stor takk!  Her ser du vår Spleis.