Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2012 > Kronisk tretthet og muskelsmerter

Kronisk tretthet og muskelsmerter


Frisk med lavkarbo

Dr.med. Erik Hexeberg (f. 1957) beskriver i denne spalta diverse pasienthistorier basert på behandling med lavkarbo-/høyfettkosthold. Han jobber ved Dr. Hexebergs klinikk i Sandvika og kan kontaktes på e-post til erik@drhexeberg.no, jf. www.drhexeberg.no.

Allerede som barn hadde Solveig (39) hatt «urolig mage», og da hun var 19 år gammel, fikk hun diagnosen «irritert tykktarm». Hun var også utredet for cøliaki med blodprøve uten at det var funnet holdepunkter for det. Da hun kom til vår klinikk, hadde hun vært plaget av kronisk tretthet i flere år etter å ha vært behandlet for sarkoidose et par år tidligere – en immunsykdom hvor det dannes små celleklumper i et eller flere av kroppens organer.1 Det var blitt diskutert om trettheten kunne være en oppblomstring av hennes sarkoidose uten at det ble funnet holdepunkter for det. I tillegg var Solveig plaget av smerter i muskler, sener og ledd, og hun fikk behandling med et betennelsesdempende medikament. Hun forsøkte etter hvert å ta vekk glutenholdig mat og kjente at hun opplevde mindre «tåkefølelse».

Solveig bestemte seg for å bli med Dr. Hexebergs klinikk på livsstilskurs i Spania2 for å lære om lavkarbokosthold og hvordan det kunne påvirke helsen. Varmen i Spania gjorde godt for muskler og ledd, og hun dro hjem med en optimistisk forventning om at etter litt tid på et lavkarbokosthold, ville musklene bli enda bedre og trettheten gi seg. I tillegg til en teoretisk forståelse hadde hun deltatt på matkurs og var klar for å gå over til lavkarbokosthold.

Til tross for at hun gikk helhjertet inn for å følge et lavkarbokosthold, kjente hun ikke noen bedring. Muskelsmertene kom tilbake etter få dager i kjøligere vær, og hun syntes at tåkefølelsen i hodet bare ble verre. At en ikke kan regne med at forandringene skal komme med en gang, er greit nok. Men da Solveig fortsatt klaget over uttalt tretthet ved konsultasjon på klinikken tre måneder etter at hun var kommet hjem fra Spania, var det noe som ikke stemte. Ettersom kostholdet hun hadde etter hjemkomsten, inkluderte mer meieriprodukter, gikk mistanken i retning av at intoleranse for melk kunne være en forklaring på den økte trettheten.

Matintoleranse har stor sammenheng med irritert tarm, som hun hadde fått diagnostisert tidligere. Noen reagerer på glutenholdige matvarer, og mange blir bedre av å fjerne kornprodukter. Solveig hadde allerede kuttet ut glutenholdige produkter og kjente noe bedring på trettheten, noe vi ofte ser i klinisk praksis.

Annonse:

Vi ble enige om å ta blodprøver for å avklare hvorvidt hun reagerte på melkeprotein, som består av en lang kjede aminosyrer. En mulig forklaring på trettheten kunne være at deler av melkeproteinet med flere aminosyrer i kjede lakk gjennom tarmslimhinnen og inn i blodbanen. Disse delene kalles peptider og kan påvirke hjernen og blant annet gi tretthet. Dersom disse peptider opptas fra tarmen i blodet, blir de ikke alltid nedbrutt videre og kan gjenfinnes i urinen. 

Noen uker etter at testene var tatt, hadde vi svaret. Prøvene viste store utslag på melk og kasein (melkeprotein) og mindre utslag på hvete og rug. Dersom hun fortsatt hadde spist hvete og rug, hadde trolig utslaget vært enda større. Urinanalysen viste forhøyet nivå av et av peptidene fra melkeprotein. Dermed antydet to uavhengige tester, en blodprøve og en urinprøve, på at hun hadde intoleranse for melk. Da var det enkelt å anbefale henne å unngå alle melkeprodukter.

Solveig tok utfordringen på strak arm og følte seg klart bedre etter omtrent tre uker, og hun beskrev det som å «komme ut av tåka». Fysioterapeuten har fortalt henne at muskulaturen er blitt bedre og mindre betent over tid, men at det fortsatt sitter betennelse i dypere strukturer som sener og senefester.

Solveig syntes det var vanskelig å finne variasjon i matveien uten melkeprodukter. Ettersom hun også visste at muskler og ledd hadde godt av et opphold i varmen, meldte hun seg på et oppfrisknings- og motivasjonskurs i regi av Dr. Hexebergs klinikk på Akinon Helseresort. Det var en nærmest ny person som var med på kurset, mer sprudlende og opplagt enn noen gang, selv om hun fortsatt hadde smerter i ledd og sener. Etter et opphold i den infrarøde badstua på senteret ble ledd og sener mye bedre. Solveig ble så glad i den infrarøde badstua at hun kjøpte en da hun kom hjem – og gleder seg fortsatt over den gode effekten av badstua og av å unngå melk. Dessuten er hun klar for flere kurs i Spania.

Kilder:

1.  http://sarkoidose.no/hva-er-sarkoidose/arsaker/.

2.  http://lavkarbosommedisin.no/kurs_og_foredrag/livsstilsendringskurs/.

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar

Bitnami