Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2012 > Leserbrev nr. 2 2012

Leserbrev nr. 2 2012


Fra innboksen

Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål som kan komme på trykk.

Protein som energikilde

I mye av faglitteraturen jeg har lest om høyfettkost, skriver forfatterne at kroppens to viktigste energikilder er karbohydrater og fett. Ofte sies at også protein kan brukes som energikilde, men at det ikke er gunstig for kroppen. Dette kan jeg ikke huske at dere har skrevet om i VOF. Mitt spørsmål til dere er hvorfor det ikke er gunstig for kroppen å bruke proteiner som hovedenergikilde. Arve

VOF: Vi startet serien ”Ernæringsskolen” i nr. 1/2010 og skrev om proteiner og aminosyrer i  nr. 2, fett og fettsyrer i nr. 3 og om karbohydrater i nr. 1/2011. Disse artiklene blir tilgjengelig i pdf på vår nye nettside. Serien ble avsluttet med en artikkel om kroppens energiomsetning i nr. 7/2011. De som abonnerte da, får fri nettilgang. Andre kan laste ned magasinet eller kjøpe det for kr 75 pluss porto fra vår distributør.

Protein kan brukes som energikilde, men det er ikke tilrådelig å innta mer enn høyst 35-40 % av total energi fordi det blir et for stort overskudd av nitrogen som må skilles ut via nyrene. Et høyere inntak enn dette hvis man er i energibalanse, fører til ”kaninsult”, som kjennetegnes ved kvalme og uvelhet. Uttrykket skriver seg fra erfaringene til nordamerikanske jegere som om våren fikk for lite fett i kosten fordi byttedyra var for magre. Proteinbehovet er ikke mer enn 0,5-1 g/kg kroppsvekt avhengig av alder og treningsintensitet. Den beste energikilden er fettsyrer, og blant annet derfor anbefaler vi en fettandel i kostholdet på omkring 70-80 energiprosent. DVP

Annonse:

Papimi Nanopuls

Artikkelen om ”Mange typer PEMF-teknologi på markedet” i nr. 1/2012 var interessant. Som ”gammel” sivilingeniør innen mikrobølger har jeg jobbet ganske mye med radarsystemer og radiokommunikasjonssystemer. I artikkelen skriver dere om ”Papimi NanoPuls”. Her har dere nok gjort en liten feil: Ett nanosekund er ikke ”en milliondels sekund”! Det er et ”milliarddels” sekund, dvs. 10 opphøyd i minus 9 (sekund)! Inge Vabø


Parapsykologisk medium

Jeg ser en feil i VOFs betraktninger vedrørende mine uttalelser når det gjelder spormineraler/vitaminer i forbindelse med kreft (jf. nr. 1/2012). Jeg har ikke nevnt noe om C-vitamin, derimot er D-vitamin et viktig vitamin som jeg finner lavere nivå av. Og når det gjelder sink som nevnes her, finner jeg lavere nivå i alle brystkreft- og prostatakrefttilfeller.

Tone Nordlid Vallevik


Konspirasjonsteorier

Vi er vanligvis meget glade for å lese VOF-bladets artikler. Imidlertid har vi på side 74 i nr. 1/2012 lest noe som vi må betrakte som enten en mildest talt uheldig formulert setning (som kun kan misforstås), eller et uhyrlig utsagn: Som eksempel på konspirasjonsteorier som er ”lette å avvise som feilaktige”, nevnes at ”nazistene utryddet et stort antall jøder under annen verdenskrig”.

Vil dere vennligst hurtigst mulig opplyse oss – og deres øvrige lesere – om hvordan det aktuelle utsagnet skal forstås?! Annelise Bom og Bent Holm Jørgensen, Frankrike

VOF: Takk for at dere gjorde oss oppmerksom på dette. Vi har for lengst korrigert feilen på vår Facebook-side, nemlig at det dessverre dreier seg om en skrivefeil. Det mangler et ”ikke”, det vil si at det skulle stått at ”nazistene IKKE utryddet et stort antall jøder under annen verdenskrig”. Det er selvsagt da det blir en konspirasjonsteori som er lett å avvise. IM


Svekket helse av aluminium?

Jeg leser i VOF nr. 1/2012 om aluminium i vaksiner og kommer til å tenke på at jeg bruker Aluminiumklorid NAF roll-on antiperspirant mot kraftig svette under armene. Dette har jeg gjort i ca. 3/4 år med veldig godt resultat. De to siste månedene har jeg imidlertid vært forkjølet, urven, slitt med dårlig immunforsvar, etc. Ingen prøver hos legen viser noe feil. Jeg må også legge til at jeg går på lavkarbodiett på fjerde året (utrolig bra for veldig mye). Kan det være mulig at aluminiumklorid er årsak til mitt dårlige immunforsvar? Runa

VOF: Preparatet du bruker, inneholder aluminiumkloridheksahydrat og vannfritt etanol (alkohol), som gjør at aluminiumen lettere trenger inn i huden. Vi har oversendt ditt spørsmål til fastlege Geir Flatabø i Ulvik, som lenge har vært opptatt av aluminium og helse. Han påpeker at aluminium er en nervegift som nok kan medføre ulike helseplager, også brukt i vaksiner for å kunne påvirke immunforsvaret. Aluminium kan måles i blodet ved Fürst Laboratorium i Oslo. Han mener det blir ren gjetning om det er sammenheng mellom aluminium og dårlig helse i ditt tilfelle. Dersom en blodmåling skulle viser økte verdier, mener Flatabø du nok bør slutte med aluminium som svettedempende middel og heller begynne å svette igjen. Det er nemlig kjent at svette tar med seg tungmetaller og andre stoffer ut av kroppen. IM


Rapsolje

Jeg bor i Australia for tida og har et spørsmål angående rapsolje. Her nede får man kjøpt noe som heter ”canola oil”, som jeg har forstått er genmodifisert rapsolje (rape seed oil). Ifølge artikkelen på http://editor.nourishedmagazine.com.au/articles/is-canola-oil-healthy er ”canola oil” ikke bra i det hele tatt, og den sier også at rapsolje ikke er bra i større mengder.

Er den oljen som kalles rapsolje i Norge, også genmodifisert? Er genmodifisert rapsolje forbudt i Norge? Hva med kaldpresset rapsolje, er det et godt alternativ til andre oljer som for eksempel olivenolje?

Audhild Reinsby

VOF: Vanlig rapsolje som selges i Norge, skal ikke være lagd av genmodifisert raps. Til nå er det ikke her godkjent matvarer som utelukkende inneholder genmodifiserte ingredienser. Hvis et produkt består av mer enn 0,9 prosent genmodifisert materiale, skal det merkes. Av planteoljer anbefaler vi først og fremst kaldpresset, uraffinert og gjerne økologisk kokosfett, rød palmeolje og olivenolje samt økologiske, kaldpressede planteoljeblandinger som blant annet inneholder linfrøolje og hvor det er minst like mye omega-3- som omega-6-fettsyrer. JLB


Grønnsaker i høyfettkosthold

Som relativt ny tilhenger av lavkarbo-/høyfettkosthold er det stadig noe om grønnsaker jeg gjerne ville ha en mer eksakt forklaring på enn at man helst bør spise ”grønsaker som gror over jorda”. I oppskrifter i bladet blir det brukt både gulrøtter, kålrabi og løk. Hva med slike vekster? Kan man spise sellerirot, som er utrolig godt, blant annet som potetmoserstatning? Den blir ikke søt etter koking som gulrøtter og kålrabi. Er noen grønnsaker bedre i et slikt kosthold hvis de spises rå? Jeg ønsker meg en fullstendig liste over grønnsaker jeg kan inkludere i et lavkarbo-/høyfettkosthold og de jeg bør avstå fra. Berit

VOF: Vi har ikke plass til en fullstendig liste med grønnsaker som anbefales ved ulike varianter av et lavkarbokosthold og kommer tilbake til dette i vår pågående diettserie. Så lenge man følger en moderat eller liberal variant med for eksempel 50-70 gram karbohydrater per dag, kan man gjerne bruke rotfrukter som gulrot, kålrot og sellerirot, både rått og kokt. Hvis man derimot følger en ketogen diett med maksimalt 30-40 gram karbohydrater per dag, kan det være nødvendig å unngå alle typer rotvekster og legge vekt på grønnsaker som vokser over jorda, slik som salat-, kål- og løkvekster, samt feite frukter som avokado. Poenget er altså ikke hvilke grønnsaker man kan spise eller ikke, men hvor store mengder karbohydrat man har funnet ut at man kan innta for å få best mulig resultat. Hver enkelt må følgelig sette sammen måltidene basert på slike kriterier. Hva og hvor mye man bør spise av rå grønnsaker på et fettrikt lavkarbokosthold, avhenger av hvilke sykdommer eller plager man har. Generelt opptas næringsstoffene fra planter bedre når de er varmebehandlet og tilsatt fett.

Plantefibre fra korn (cellulose) fører ofte til luftplager og magesmerter hvis man har en ubalansert tarmflora. Ved for eksempel inflammatoriske tarmsykdommer anbefales et redusert fiberinntak og at grønnsaker kokes eller wokes godt. Alternativt kan rå grønnsaker brukes fermentert (gjæret), slik som sauerkraut (surgrønnsaker). Her er en del av fiberstoffene omdannet av melkesyrebakterier til organiske syrer eller korte fettsyrer. Slik probiotisk mat bør være et fast innslag i et fullverdig lavkarbokosthold såfremt man ikke er plaget med soppallergi. JLB/DVP


Kreft og tester

Min samboer har ondartet melanom med spredning til lungene. Vi har lenge vært flinke med maten på grunn av min interesse for lavkarbo og opplever at slik kost er gunstig for det meste i kroppen. Jeg lurer på hvordan man kan måle vitamin-/mineral-/fettsyrestatus og eventuelle mangler ved disse. Er blodprøver hos fastlegen nok? Er håranalyser pålitelige? Vi lurer også på om vitaminpreparatene som selges i Norge, blant annet vitamin D3, er sterke nok. Har dere noe å anbefale, eventuelt fra utlandet? Trenger råd

VOF: Vårt råd er å fortsette med et fettrikt lavkarbokosthold fordi det motvirker flere kreftformer. Sukker er næring for mange typer kreftsvulster, som ikke kan bruke ketonlegemer i stoffskiftet. En ernæringskyndig lege kan gi råd om hvordan du kan optimalisere dietten og skreddersy bruken av kosttilskudd.

Ernæringsstatus kan kartlegges med flere analyser for å få et mest mulig komplett bilde. Her er noen vanlige prøver en lege eller terapeut har til rådighet og hva de kan vise:

- Blodprøver (serum): status for visse vitaminer og mineraler

- Blodprøver (fullblod): analyse av fettsyreprofil i fullblod/røde blodceller

- Blodprøver: mineraler og tungmetaller i fullblod/røde blodceller

- Urinprøver, organiske syrer: kartlegger energistoffskiftet, vitamin- og mineralstatus, mage- og tarmfunksjon (tarmflora), belastning fra giftstoffer og forholdet mellom signalstoffer i sentralnervesystemet

- Urinprøver, aminosyrer: gir pekepinn om fordøyelse, næringsopptak, aminosyretransport, stoffskifteproblemer og ernæringsmangler

- Blod-/urinprøver, oksidativt stress: markører for graden av oksidativt stress (celleskade) på proteiner, DNA/RNA, fettstoffer og LDL, antioksidantstatus

- Blodprøve (fullblod): nivået av glutation/redusert glutation – kroppens viktigste antioksidant og avgiftningsmolekyl

- Hårprøver: særlig mikromineraler og tungmetaller

- Smakstest med sinksulfat (f.eks. Metagenics Zinc Tally): indikerer sinknivået i cellene

Prøver av serum og fullblod tas ved legekontorer, sykehus og private klinikker av godkjent helsepersonell. Måling av aminosyreprofil, oksidativt stress og hårmineralanalyser rekvireres normalt av leger eller av terapeuter på private klinikker. En hårmineralanalyse alene gir ikke et helhetlig bilde av kroppens ernæringsstatus eller behovet for ulike næringsstoffer. For å måle vitamin D3-status anbefales en blodprøve som analyseres for både 25(OH)vitamin D3og 1,25(OH)2vitamin D3 (den siste tas sjelden) før man eventuelt inntar høye doser. Begge markørene bør måles for å klargjøre status og behovet for steroidhormonet vitamin D3JLB/DVP


Mageproblemer

Leste nettopp en artikkel i bladet deres om matintoleranse og individuelle behov. Den var interessant å lese, for jeg har fått påvist sopp i magen, null melkesyrebakterier og glutenintoleranse. Jeg har hatt mageproblemer i snart 6 år og har brukt forskjellige medikamenter og gått på diett i ni måneder uten å bli særlig bedre. Jeg er fremdeles oppblåst hver dag og har lite energi. Er denne tilstanden noe man må leve med resten av livet, eller kan en bli helt frisk? Fredrik

VOF: Din tilstand kan ta tid å endre, men du må ikke leve med den resten av livet. Vi tilrår generelt et lavkarbokosthold med mye fett og flittig bruk av pre- og probiotika. Det kan være nødvendig i perioder å bruke et soppdrepende middel som Nystatin eller alternativt olivenbladekstrakt, og du bør holde deg langt unna gjærede produkter som vin og øl samt selvsagt sukker og bakverk. Det beste botemidlet mot sopp er et steinalderkosthold med friske råvarer av fisk, fugl og kjøtt, tilsatt urter (hvitløk, ingefær) og rikelig med krydder. Alle slike matvarer motvirker sopp. Dessuten er det viktig å bruke melkesyregjærede produkter som surkål, sylteagurk og liknende. Tar du tida til hjelp, blir du sikkert kvitt problemene etter hvert. DVP

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar