Skip to main content

Maten som folk flest spiser, bidrar ikke til god magefølelse!

I Gry Hammers (f. 1974) siste bok er ikke helse forenklet til én diett eller metode. Hun vil vise alt det som påvirker oss og nervesystemet. Som igjen knyttes til tarmhelse og utviklingen av sykdommer som kreft, depresjon og angst.

Tekst og oppslagsbilde Julia Schreiner Benito, øvrig foto Nadin Martinuzzi

  OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Gry vet hva hun vil drikke.

– Dere har ikke Gry Hammers kombucha, vel?
Villfangede reker og økologisk kylling er bestilt, menyen er rik, men Grys fermenterte te er ikke på den. Hun ler.
– Jeg har aldri spurt om det før, det var kanskje litt frekt?
– Hvorfor kan det være lurt å drikke kombucha?
– Noen får bedre fordøyelse av det. En gravid dame spurte meg om det finnes studier som støtter det. Hun hadde vært forstoppet, men etter to dager med kombucha ble hun helt fin. Jeg måtte si det som det er, at de studiene ikke finnes.

Skal gi hele bildet

Gladere mage, gladere deg bokforside
Gry Hammer har skrevet om at en glad tarm kan gjøre glad. Selv er hun sårbar for både stress og dårlig mat.

I april nedkom Gry med sin nyeste og ellevte bok Gladere mage, gladere deg.1 Hennes tidligere bøker var smalere om fermentering og mat.
– Denne skal gi hele bildet. Målet er at noen skal si «jeg har jogget for første gang etter at jeg leste boka fordi jeg forstår at aktivitet støtter tarmfloraen.» Boka ble tjukkere og rikere enn forlaget hadde bestilt, og jeg måtte ta ut mye. Dette er ingen «én, to, tre, ABC smil-og-vær-glad-bok.» Jeg ville bruke hele min kompetanse og vise sammenhenger, helhet og kompleksitet – alt det som påvirker oss og nervesystemet. Jeg hadde ikke tenkt til å skrive én eneste slik bok til, for jeg prøver å skrive en roman. 

I oppløpet gravde Gry seg ned i studier og kaninhull som aldri før.

– Kunnskapen om tarmen er en revolusjon. «Sannheter» om den er ferskvare, påpeker Gry.
– Det som var sant for to år siden, er ikke nødvendigvis sant lenger. Vitenskapens natur er at parametere for hva som er sant, endrer seg. Målet er å belyse det som er sant over lengst mulig tid. Bokas karosseri var enkelt, det vanskeligste er at fakta skal være evidensbasert samtidig som vi vet at kunnskapen er i endring. For eksempel vet vi nå om én enkelt tarmbakterie som kan være nyttig mot angst, men om tre år ser vi kanskje at den er uvirksom uten selskap av tre andre bakterier. Når det er sagt, vet jeg jo mye om hva som er riktig og viktig.

LES OGSÅ  Pattedyrs naturlige ernæring domineres av fett

Gry vender tilbake til noen enkle prinsipper:

  • Lag mat fra bunnen av, bruk gode råvarer.
  • Velg norskprodusert. 
  • Velg økologisk.
  • Styr unna sterkt bearbeidet mat.
  • Lær deg å kjenne etter hva som gjør deg godt. 
  • Inkluder søvn, gode relasjoner, natur, aktivitet og annet som påvirker deg.

Nå spirer og kakler det hos Gry ved Tyrifjorden der hun bor med mann, tre barn, katter og en hund. Deres eldste har flyttet ut. Der er høner og vekst i symbiose, Gry dyrker etter biodynamiske prinsipper. Da barna gikk på skolen, fikk de med seg hennes surdeigsbrød og alt det som Gry anså godt for dem.
– Om du vokser opp på cherios og søtet grøt og klemmeposer og kjeks og siden går videre til polarbrød og Nugatti og du på skolen inntar sjokomelk og søt yoghurt, da forstyrrer du signalene mellom tarmen og hjernen og forvirrer vagusnerven. Den er dirigenten for mange av våre vitale organer, blant annet fordøyelsen. Maten som folk flest spiser, bidrar ikke til god magefølelse. Jeg hadde ressurser til å sende med barna god mat, men det er noe grunnleggende urettferdig at barns mat avhenger av det. Jeg vil nesten kalle det en systemisk omsorgssvikt. Det er lovpålagt at barna skal gå grunnskolen, og de bør ha krav på ett sunt måltid daglig. Du kommer langt med å gjøre det råvarebasert.

Gry Hammer i blomstereng

Om intervjuobjektet

Gry Hammer (f.1974) er yogalærar, kursholder, formidler og forfatter. Hun kommer fra Selje i Sogn og Fjordane og bor på Røyse på Ringerike. Hammer har nettstedet gryhammer.no. Hun formidler først og fremst om mat som medisin, kortreist mat, dyrevelferd og økologi.

Hammers akademiske bakgrunn er innen medievitenskap, statsvitenskap, litteraturvitenskap, kulturfag og organisasjon. I tillegg har hun studier i konflikt- og flerkulturell forståelse. Hammer debuterte i 2007 med boka Storm ved Stad og har skrevet en rekke bøker siden det.

En særing med «fobi» mot autoriteter

– Hva kan du selv gjøre for å få best mulig helse?
– Sove bedre og balansere hverdagen slik at jeg ikke fyller den med for mye. Dette intervjuet er min fjerde avtale i dag, det påvirker nervesystemet mitt, så nå er det litt i krøll. Jeg merker det på pulsen, og det kan påvirke fordøyelsen, sier Gry mens hun skreller reker. 

Så lenge Gry kan huske, har hun hatt autoritetsfobi. Hun er «allergisk mot» at noen skal instruere andre bare fordi de har makt.
– Gjør vi grep for helsa fordi vi har tillit til noen utenfor oss selv? Det er ikke feil å lytte til eksperter, men det kan hindre oss i å kjenne etter. Jeg er et typisk eksempel. Ettersom jeg er en særing, har jeg måttet lete der ingen andre har lett. Jeg var en partyløve, nå kan jeg knapt drikke alkohol. Magen min blir dårlig av det, og det går utover søvnen. Jeg blir stresset av ett glass vin, pulsen blir skyhøy langt utover natten. Kroppen min svarer med én gang, mens mannen min tåler fint å drikke både ett og tre glass i festlige lag. Mitt råd er at du lærer å kjenne etter hva som øker eget stressnivå og finner din balanse i jungelen av råd.

Opprørende at økologisk mat ikke er for alle

Gry har skrellet sin siste reke. Hun tygger og sier at det er mer enn manglende god skolemat som provoserer henne.
– De med penger har mulighet til å kjøpe økologisk mat, det opprører meg. Myndighetene har et ansvar, de skulle hatt en politikk som gjorde at alle kunne foreta gode, informerte valg som ikke ruinerte dem, mener Gry.
Mattilsynet skal overvåke grenseverdier for uheldige tilsetningsstoffer, men mange av dem er vanskelige å fjerne fra markedet i tråd med ny informasjon, påpeker Gry.
– Selv om forskning gang på gang finner stoffer i maten som burde forbys, er de vanskelige å få ut av produksjonen. Det er en systemsvikt. Tilsetningsstoffet nitritt er bare ett av mange eksempler. 

Utviklet pølse med produsent i Valdres

Da Gry ikke fant den rene spekepølsa hun lette etter, ringte hun pølseprodusenten i Valdres. Resultatet ble Familiemorr og Stølsmorr, spekepølsene uten tull og tøys. 

– Totalen av tilsetningsstoffer kan være skadelig selv om de enkeltvis er innenfor grenseverdiene. Om lag 60 prosent av maten vi spiser er ultraprosessert, og 70 prosent av denne inneholder sukker. Myndighetene ivaretar ikke opplysningsansvaret, og de bør stille større krav til kjøpmannen om hva han kan tjene penger på. At den maten vi vet er helseskadelig og bidrar til fedme og autoimmune sykdommer, ligger ved kassa, burde vært strengt forbudt. Til alle tider har mennesket hatt kontakt med natur. Tidligere klarte vi å livnære oss godt, uansett om vi var inuitter eller italienere. Vi livnærte oss med det naturen ga. Mye av maten i butikken er dessverre noe helt annet.

LES OGSÅ  Kan tilskudd av probiotika anbefales?

Når det stormer

Til tider har Gry blitt angrepet for sine budskap om mat og helse, da puster hun dypt i stoisk ro.
– Så lenge det jeg formidler er forankret i noe sant i meg, står jeg trygt i det. Når du har et realistisk syn på livets pluss og minus, kan du ri stormene av. Ett angrep på meg handlet om at jeg ville tjene meg rik på syke menneskers angst. Mitt svar lyder: Se hva jeg tjener! 

– Hvor ligger håpet for maten og mennesket?
– I at forskningen stadig viser større sammenhenger. Med kunnskap om dem og med tillit til alt det vi selv kan gjøre for helsa, er det håp. Indoktrineringen om at noen vet bedre enn oss, starter i barnehagen, men vi kan lære oss å tenke selv og kjenne etter hvordan det oppleves i oss og handle deretter. Derfor handler boka om den store helheten som helsa utgjør. Kunnskap gir makt, men den har ingen funksjon om du ikke setter den ut i handling. 

– Når er du stolt av deg selv?
– Ofte. Jeg står på for at mennesker, dyr, naturen og kloden skal ha det bedre når jeg forlater den enn da jeg ankom. Men jeg føler at stolt kanskje ikke er det rette ordet … Jeg gjør det jeg synes jeg bør gjøre, og vil gjøre, og gjør så godt jeg kan. Jeg vil heller si at jeg ofte er fornøyd med den jeg er.

Kilde:

1 Hammer G. Gladere mage, gladere deg. Oslo: Cappelen Damm, 2023.



Bli abonnent!

Mest populær

2 utgaver + 2 velkomstgaver

Vipps
Faktura
  • Tilgang til over 3000 artikler om helse
  • Tilgang til alle tidligere utgitte magasiner i PDF
  • Abonnementsrabatt på utvalgte produkter i nettbutikken
  • 7 utgaver sendt hjem i posten per år
  • Velkomstgaver: Hormonskolen og Helsemagasinets oppskrifter del 1 tilsendt på e-post
Kun 149,- 
(Fornyes til 900 kr per år) Bestill nå
Mest populær

Digital tilgang + 2 velkomstgaver

Vipps
Faktura
  • Tilgang til over 3000 artikler om helse
  • Tilgang til alle tidligere utgitte magasiner i PDF
  • Abonnementsrabatt på utvalgte produkter i nettbutikken
  • Velkomstgaver: Hormonskolen og Helsemagasinets oppskrifter del 1 tilsendt på e-post
Kun 30,- første måneden 
(Fornyes til 60 kr per måned)
 Bestill nå

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?