Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > Om kuskrekken i klimadebatten

Om kuskrekken i klimadebatten

”Lavkarbo-/høyfettkosthold er en katastrofe for klimaet. Kyr er verre klimaforurensere enn fly. Hvis alle spiste lavkarbo-/høyfettkosthold, ville ikke jordoverflaten være stor nok til å produsere mat til sju milliarder mennesker.”1

Tekst Per Wikholm     Oversatt/tilrettelagt Iver Mysterud og Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Tilhengere av lavkarbo-/høyfettkosthold har sikkert hørt liknende argumenter som i ingressen, dersom de har avslørt hva de spiser. La oss derfor finne ut hvordan kyr og melkeprodukter påvirker klima, miljø og biologisk mangfold. For hundre år siden var maten som oldemor spiste, med få unntak produsert i nærmiljøet. Noen konserverte kjøttprodukter transportert med dampskip fra Amerika hadde begynt å dukke opp, men mesteparten av maten kom ikke lenger unna enn at den kunne bli transportert med hest og kjerre.

Kaloriinntaket var på dette tidspunktet høyere enn i dag fordi flertallet hadde fysisk krevende jobb i jordbruket, skogen, gruver og industri. Husholdningsarbeidet var også kalorikrevende. Selv om det ble spist en del poteter og knekkebrød, var animalsk mat en del av basisføden. Det ble drukket betydelig mer [syrnet, red. anm.] melk enn i dag og stekt i smør.

På den tida streifet rundt tre millioner storfe på svenske enger, beitemarker og i skogen, mer enn dobbelt så mange som dagens 1,4 millioner. De spiste hva den svenske naturen hadde å tilby og ble ikke som i dag matet med importert kraftfôr.

Annonse:

Den gangen var ikke dagens konvensjonelle, ikke-økologiske landbruk oppfunnet. Alt var økologisk. De kjemiske bekjempningsmidlene fantes ikke, og kunstgjødsel basert på fossilt brensel fantes bare i forsøksanlegg. Nesten alle bønder kombinerte dyrking med husdyrhold. Bare rike storbønder hadde råd til å importere den nyeste moderniteten fra Amerika – traktoren. For alle andre var det okser og hester som gjaldt når det skulle pløyes og harves. Produksjonen og distribusjonen av mat var nesten helt uavhengig av fossilt brensel.

Det er fossile brensler som olje, kull og naturgass som anses å påvirke klimaet mest. Teorien er at vi forbrenner disse karbonbaserte energiressursene som ble skapt gjennom millioner av år i alt for rask takt. Jordens økologiske systemer er ikke i stand til å håndtere overskuddet av klimagassen karbondioksid som denne forbrenningen fører til. Alt vårt forbruk i dag er i stor grad avhengig av fossilt brensel, men hvis vi fokuserer utelukkende på matforbruk, kan løsningen være ganske innlysende.

Hva diskusjonen egentlig burde handle om

Vi trenger å finne moderne veier tilbake til oldemors lokalproduserte mat, som ble produsert og distribuert uten fossilt brensel. Kanskje bestiller vi i framtiden via internett håndplukkede dagligvarer fra forskjellige økologiske gårder i nærheten og som kjører sin traktor på egenprodusert biogass. Og matleveransen på din dør skjer med elbil.

Dette er hva en nyansert diskusjon om mat og klima burde handle om, men det er ikke tilfellet. I stedet ønsker mange at vi skal spise mindre kjøtt. Det ville være en universalløsning på mat- og klimaspørsmålet. For bare noen år siden gikk det svenske Livsmedelsverket ut og stemplet ost som en av de verste klimasynderne. Årsaken er at et helt nytt kort ble lagt inn i klimadebatten – klimagassen metan. Kyr og andre drøvtyggere raper og fiser store mengder metan. Dette er imidlertid en del av et naturlig kretsløp av karbonmolekyler, helt uten snev av fossilt brensel. Planter tar opp karbondioksid fra lufta, og ved hjelp av solenergi (fotosyntese) og vann omdannes dette først og fremst til karbohydrater, slik som fibre, stivelse og sukkerarter, men også mindre mengder fett og protein. Kyrne spiser gras og andre planter, og en del omdannes til metan av bakterier i vomma.


Myndighetstro naturfond?

Stiftelsen WWF (tidligere Verdens villmarksfond, Verdens naturfond) driver et prisverdig arbeid for å bevare natur og verne utsatte arter over hele kloden. Kjøttguiden anerkjenner at mennesket har spist kjøtt i uminnelige tider, men mener at ”Det økende forbruket av kjøtt og den måten mange kjøttdyr ales opp på, er en av vår tids store utfordringer”.2:3

Fondets kostholdsråd er en blanding av allment aksepterte tiltak og myndighetstro:

Kast mindre mat. I dag kastes 1/3 av all mat som produseres.
Spis miljømerket mat.
Spis mindre fett, sukker og salt.
Spør på butikker og restauranter om du ikke finner kjøtt som har grønt lys i Kjøttguiden.

Kylling er ikke klimasmart

Nylig har Världsnaturfonden (WWF) gitt ut sin kjøttguide.2 Den peker ut de metanfisende og rapende kyrne som de verste klimasynderne. Kjøttguiden er en arv fra Livsmedelsverket og Sveriges landbruksuniversitet (SLU), som hadde håpet å få innføre en statlig klimamerking av mat, men EU sa nei! Med gamle menn med smilefjes i grønt, gult og rødt angis
hvilket kjøtt som er ”klimasmart”, respektivt klimafarlig. Kyllingkjøtt er i henhold til denne veiledningen det mest ”klimasmarte” kjøttalternativet. Ingenting kunne være mer feil!

Kyllingbroilere ales opp i store hangarer med tusenvis dyr. ”Frittgående innomhus” kalles det vakkert i markedsføringa. De spiser bare kraftfôr som korn, mais og soya, hvis produksjon baseres på fossilt brensel. På oldemors tid fantes ingen broilere. Hønsene ble brukt til å produsere egg. De gikk og hakket i bakken og fikk i seg en og annen mark og insekter, men i likhet med griser var de uttalte kretsløpsdyr som ble fôret opp på kjøkkenavfall. Derfor var deres og grisenes kjøtt en sjelden luksus og ikke hverdagsmat, slik det er blitt i dag.

Her er systemfeilen

Det er her vi finner systemfeil i klimadebatten om kjøtt. Dagens broilere og griser fôres opp på fjernprodusert kraftfôr, mens kyr i Sverige fortsatt – i det minste om sommeren – beiter det som den svenske naturen kan tilby. Merk at biff konsekvent får røde og sure smilefjes av WWF i deres kjøttguide, men at viltkjøtt fra elg, rådyr og hjort, som også er drøvtyggere som slipper ut metan, får glade, grønne gamle menn. Dette har å gjøre med at kyr betraktes som antropogene, noe som mennesker har innført og som ellers ikke ville fantes. Dette er et feilaktig syn. I det store og hele har vi bare byttet ut ville drøvtyggere med tamme drøvtyggere. Drøvtyggere er en naturlig del av svensk fauna selv om de slipper ut metan i et naturlig kretsløp av karbon. Det finnes omtrent en million ville drøvtyggere i Sverige som elg, rein, rådyr og hjort. De har ingen-ting å gjøre med klimaet.

Vi må nok akseptere litt høyere pris på maten

Den mest effektive måten for å produsere matkalorier er ikke den såkalte grønne revolusjonens fossilt brenselsbaserte jordbruksmetoder. En eng er mer tettbevokst og gir foruten biologisk mangfold enda mer kalorier som kyr eller andre drøvtyggere kan konvertere til menneskemat. Det som ikke er tatt med i det hele tatt i klimamodellene, er at symbiosen mellom en eng og beitende dyr bidrar til at store mengder karbon tas opp fra atmosfæren og i stedet bindes i jordsmonnet. I motsetning til dette lekker korndyrking på pløyd, åpen jord i stedet karbondioksid til atmosfæren, noe som er mest tydelig i varmere klima hvor problemene med jorderosjon og forørkning kan være betydelige.

Vi kan uten problemer fø verdens befolkning med mat som bare utnytter en brøkdel av jordas biomasse. Men kanskje må vi akseptere at en matproduksjon som er økologisk bærekraftig, er mer arbeidskrevende og dermed dyrere enn den billige matproduksjonen vi er blitt vant til over et halvt århundre og som er basert på fossile brensler.


Helsemagasinet om klima og kjøtt

Poleszynski DV. Ødelegger vi jordas klima ved å spise kjøtt? VOF 2012; 3 (2): 52–60.
Hammarskjöld B. Reduser metanutslippene – spis mer lokalprodusert kjøtt. VOF 2012; 3 (2): 62–3.
Harstad OD, Flaten O. Nei til klimaavgift på husdyrprodukter. VOF 2015; 6 (7): 13.
Poleszynski DV. Fører kjøttspising til global oppvarming? VOF 2014; 5 (1): 56–9.
UB. Ku er smart for klima. VOF 2016; 7 (2): 8.


Om forfatteren

Molekylærbiolog Per Wikholm (1966–2015) fra Sverige var medarbeider i LCHF-magasinet, forfatter av en rekke kokebøker om lavkarbo-/høyfettkosthold (LCHF) og medforfatter av Ideologin och pengarna bakom kostråden (Optimal Förlag, 2007). Han hadde også en blogg om kosthold og helse.

Kilder:

1.  Wikholm P. Om koskräcken i klimatdebatten. LCHF-magasinet 2015; 6 (3): 2–3.

2.  Köttguiden – WWFs konsumentguide för kloka matval. http://www.wwf.se/vrt-arbete/ekologiska-fotavtryck/kttguiden/1595300-ww-fs-kttguide

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar