Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2014 > Øreverk hos barn

Øreverk hos barn

Betennelse i mellomøret (øreverk) er en av de vanligste lidelsene som rammer barn i førskolealder. Her diskuterer vi årsaker til øreverk, hvorfor små barn er mer utsatt enn voksne, hvordan man kan forebygge og behandle slike problemer.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Mellomørebetennelse (otitis media) er en fellesbetegnelse for betennelsessykdommer i mellomøret. Mellom-ørebetennelse forekommer akutt og kronisk. De fleste har hatt én eller flere mellomørebetennelser i småbarnsperioden.1

Årsaken til mellomørebetennelse er bakterier eller virus. Av bakterier dreier det seg ofte om pneumokokker, streptokokker eller Hemofilus influenzae. Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorie og kliniske undersøkelser, og det er spesielt viktig å undersøke trommehinna.1 Den blir rød og hoven og kan sprekke ved langvarig ørebetennelse, noe som gjør at øregangen kan tømmes for puss.

Ørebetennelse er vanligste årsak både til legebesøk og til forskrivning av antibiotika til barn i allmennpraksis. Før toårsalderen får fire av ti minst én akutt mellomørebetennelse. Av disse blir inntil ti prosent ”ørebarn” med gjentatte, akutte betennelser. I Norge dreier dette seg om 1 200–2 400 barn årlig.2

Annonse:

Gutter er generelt mer utsatt enn jenter.3 Forekomsten av mellom-ørebetennelse er høyest om vinteren og lavest om sommeren. Røyking i hjemmet øker risikoen, og barn av mødre som røykte i svangerskapet, har også økt risiko. Barn som ammes, har lavere forekomst av mellomørebetennelse enn barn som får morsmelkerstatning.3

Forskning indikerer at også barn i fortiden har hatt mellomørebetennelse, men det regnes som lite sannsynlig at total forekomst har vært så høy som i dag.3 Noen fagfolk oppfatter derfor lidelsen som en ”sivilisasjonssykdom”.3

Det finnes fire ulike hovedformer for mellomørebetennelse: akutt, kronisk i alvorlig eller mindre alvorlig form og en spesiell form for kronisk mellomørebetennelse som heter sekretorisk otitt (se egen ramme). Vi skal i det etterfølgende fokusere på akutt mellomørebetennelse, sekretorisk otitt og tilbakevendende øreverk.


Ørets oppbygning

Inngangen til øret er en luftfylt, ytre øregang med trommehinna innerst. På innsida av trommehinna er mellomøret, som også er luftfylt. Her finnes øreknoklene, som kan bli skadd ved kronisk mellomørebetennelse. Fra hvert mellomøre fører en kanal – øretrompeten (også kalt det eustakiske rør) – ned til hvert nesebor. Infeksjoner i øvre luftveier kan lett spre seg til mellomøret/-ørene via disse kanalene fra nesa til ørene.

Akutt mellomørebetennelse

Før 1960-tallet ble akutt mellomørebetennelse regnet som en alvorlig sykdom, men i dag regnes det som en godartet sykdom som ofte spontanhelbredes.1 Infeksjonen i mellomørets slimhinner karakteriseres ved plutselig innsettende øresmerter, med eller uten ledsagende feber.2 Smertene skyldes trykk på trommehinna fra ansamling av væske i mellomøret.1 Hvis man undersøker trommehinna med et otoskop (et instrument som består av et håndtak og et traktformet rør og en lyskilde som gjør det mulig å studere trommehinna), ser man kraftig injisert, fortykket og hoven trommehinne med redusert bevegelighet. Det kan også forekomme puss i øregangen.2 Hvis det går hull på trommehinna av seg selv, vil det renne væske fra øregangen, og smertene går da over.1 Akutt mellomørebetennelse skjer nesten alltid som følge av en forverret slimhinneirritasjon i nese, nesesvelgrommet og øretrompeten.2

Forekomsten av akutt mellomørebetennelse er høyest hos 6–18 måneder gamle barn, avtar med alderen og forekommer hyppigst om vinteren. Infeksjonen skyldes ofte virus. Hvis betennelsen skyldes bakterier, dreier det seg oftest om pneumokokker, Hemophilus influenzae eller Moraxella catarrhalis. Bakterieinfeksjoner er ofte sekundære til virusinfeksjoner.

Risikofaktorer for akutt mellomørebetennelse er genetisk disposisjon, alder for første infeksjon og økt eksponering for smitte i luftveiene. De som har søsken, søsken i barnehage og selv går i barnehage, har økt risiko for å få ørebetennelse helt opp til fire års alder.2 Barn med allergier og/eller polypper i nesa er ekstra disponert for øreverk på grunn av dårlig utluftning gjennom øretrompeten.4

Ved ørebetennelser dannes det antistoffer i slimhinna på innsiden av mellomøret. Jo yngre barna er, desto lenger ut i forløpet opptrer slike antistoffer. Et problem blant ”ørebarn” kan være at deres immunforsvar ikke er tilstrekkelig modent til å danne antistoffer. Med ”ørebarn” menes barn med flere enn tre infeksjoner i løpet av seks måneder eller flere enn fire infeksjoner i løpet av 12 måneder. Først ved seks års alder er nivået av spesifikke antistoffer normalisert.2

Antibiotika og naturlig forløp

Mange bakterier er resistent mot ulike former for antibiotika. Jo mer omfattende bruken av antibiotika er i et samfunn, desto større er risikoen for resistensutvikling. Ørebetennelse er hyppigste årsak til barns antibiotikabruk, og redusert forskriving vil gi et viktig bidrag i kampen mot resistensutvikling. I norske studier fra allmennpraksis og legevaktarbeid konkluderes at barn overbehandles med antibiotika ved akutt øreverk. Smerteforløpet påvirkes ikke første døgn ved behandling med antibiotika, og bare ett av 17 barn får mindre smerte mellom dag 2 og 7 i sykdomsforløpet. Hvis man venter med å gi antibiotika, er ikke prognosen dårligere for barn under to år med akutt mellomørebetennelse enn for dem som er eldre.2

Sykdommen har et gunstig naturlig forløp. Hele 80 prosent får bedring i symptomene i løpet av de første 2–3 døgnene uten behandling, og barn som får sekretorisk ørebetennelse etterpå, har en spontanhelbredelse på 74 prosent i løpet av tre måneder. Komplikasjoner ved akutt mellomørebetennelse oppstår meget sjeldent, men kan være alvorlige.2

Et hovedbudskap i en artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening fra 20042 er at akutt mellomørebetennelse hos ellers friske barn ikke bør behandles med antibiotika. Hos de aller fleste vil forløpet av ørebetennelsen være det samme enten de får antibiotika eller ei. Barn med gjentatte ørebetennelser bør imidlertid få antibiotika på liberal indikasjon og trenger spesiell oppfølging. I veiledningen fra Statens helsetilsyn anbefales at barn med akutt mellomørebetennelse får antibiotika ved høy feber, nedsatt allmenntilstand eller vedvarende utskillelse av puss fra øret.2 Et alternativ kan fortsatt være å stikke hull på trommehinnen for å skaffe avløp for væske.1

Den vanligste behandlinga av mellomørebetennelse er bruk av nesespray eller dråper for å bedre dreneringen gjennom øretrompeten, kombinert med paracetamol for å dempe smertene. Høyt hodeleie ved å bygge opp med puter eller under hodeenden av senga vil også bidra til å redusere trykket i mellomøret og dermed smertene.4


Flere typer øreverk1

Den vanligste formen for øreverk er akutt mellomørebetennelse, en infeksjon i mellomørets slimhinner karakterisert ved at man plutselig får vondt i øret, med eller uten ledsagende feber.2 Smertene skyldes trykk på trommehinnen fra ansamling av væske i mellomøret.1 Ved sekretorisk otitt fylles mellomøret med mer eller mindre seigtflytende væske, og det eneste symptomet er nedsatt hørsel.1 Dette er også en vanlig tilstand, i likhet med mindre alvorlig, kronisk mellomørebetennelse. Her foregår ingen omdanning av slimhinna i mellomøret, og komplikasjoner er sjeldne. Sekresjon fra øregangen forekommer som regel i forbindelse med øvre luftveisinfeksjoner. Behandlinga er kirurgisk og tar sikte på å lukke hullet i trommehinna.1 Alvorlig, kronisk mellomørebetennelse er mindre vanlig og karakteriseres ved langvarig renning av illeluktende væske fra øret og (ofte) nedsatt hørsel.1

Barn mest sårbare

Små barn er mye mer utsatt enn voksne for å få mellomørebetennelse fordi hos spedbarn er øretrompeten kortere, videre og mer horisontal enn hos voksne (se figur). Den verken drenerer eller lufter hulrommet i mellomøret like godt som øretrompeten hos en voksen. Hos spedbarn er den også mer mottakelig for tilbakestrøm fra nesesvelgrommet enn den voksne øretrompeten er. Når ansiktet modnes etter at et barn begynner å gå, øker den fysiologiske effektiviteten av øretrompetens utvidelse og reduserer dermed risikoen for mellomørebetennelse.3

Hvis et spedbarn ligger på ryggen, kommer trommehinnen i en nesten horisontal stilling. Den blir mer vertikal etter hvert som barnet vokser. Hos voksne har trommehinnen en nesten vertikal posisjon, og hvis det går hull på den, dreneres hulrommet i mellomøret mer effektivt enn hos spedbarn. Etter hvert som trommehinnen får en mer vertikal helning, øker også den totale størrelsen på og volumet av hulrommet i mellomøret, slik at mellomøret lettere utluftes.

Trommehinna kan også oppfattes som en trykkregulator. Den er mindre forskjøvet i normale ører enn hos de som har dårlig øretrompetfunksjon, og forskyvinga er større med små og lite utviklede knokler bak ørene. Øretrompeten fungerer dårligere så lenge knoklene bak ørene er små og underutviklet. En ineffektiv øretrompet gir over tid mer variasjon i lufttrykket og legger derfor grunnlag for infeksjoner.3 Av slike grunner er mellomørebetennelse primært en barnesykdom. Risikoen reduseres når man vokser og modnes.3

Vi skal i en egen artikkel se at bakteriefloraen i nesa og halsen har stor betydning når det gjelder risikoen for å få øreverk. Der kommer vi også med tips om hva man kan gjøre for å forebygge øreverk samt tips for å behandle og lindre dersom barnet er blitt sykt.

Kilder:

1.  Winther FØ. Mellomørebetennelse. I: Nylenna M, red. Store medisinske leksikon, bind 3. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1998: 238-9.

2.  Lindbæk M, Kværner KJ. Behandling av akutt otitis media hos barn. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2004; 124: 2242-3. http://tidsskriftet.no/article/1064813

3.  Daniel HJ. Otitis media: An evolutionary perspective. I: Trevathan WR mfl, red. Evolutionary medicine. New York, NY: Oxford University Press, 1999: 75-100.

4.  Personlig meddelelse fra Stig Bruset i 2008.

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake
Ikke særlig smart med smartmålere!

Legg igjen et svar