Kategorier
Siste innlegg
Er kiropraktikk virksomt?
Kritikere påpeker at det mangler dokumentasjon på at kiropraktikk har effekt på flere av lidelsene som kiropraktorer behandler. De har delvis rett, men ser bort fra kliniske erfaringer som viser at mange likevel hjelpes av kiropraktisk behandling.
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Tekst Iver Mysterud Foto Erik Ruud og Iver Mysterud
Kritikerne har rett i påstanden om at det er utført få kontrollerte forsøk som entydig viser at kiropraktisk behandling er effektiv. Dette kan hvem som helst forvisse seg om ved å lese vitenskapelige oversiktsartikler. ”Mangel på dokumenterte effekter” kan imidlertid både bety at det faktisk er utført studier som ikke finner overbevisende effekt, men også at det ikke er foretatt kontrollerte studier av tilstander som i klinisk praksis har vist gode resultater.
I mange tilfeller trenger man ingen studier for å fastslå hvorvidt noe virker eller ei. En stor del av moderne medisin er basert på dette fordi noen inngrep gir åpenbare effekter. For eksempel ville ingen forlange at man skulle foreta organtransplantasjoner dobbelblindt; her har man prøvd seg fram og funnet fram til inngrep som virker. I andre tilfeller er virkningene av en terapi ikke så lette å oppdage. I slike tilfeller kan det være nødvendig å utføre en rekke studier som man kan sammenlikne for å gjøre seg opp en vitenskapelig fundert oppfatning.
Såkalte samlestudier er bare egnet til å avgjøre effekt dersom alle studiene som inkluderes, har så god kvalitet at ikke dårlig utførte studier ”nuller ut” effekter som framkommer i gode studier. Der hvor det er påvist svakheter i metoden som er brukt for å avgjøre effekt, trenger man ytterligere forskning for å komme til bunns i hvor effektiv en behandling er.
For å være vitenskapelig må studier ta utgangspunkt i hypoteser om effekt, basert på sannsynliggjorte virkningsmekanismer. Dersom det ikke er mulig å få testet hypotesen entydig med den metoden vi velger, forblir hypotesen åpen og uavklart.
Selv om forskning vil kunne avklare hvorvidt en medisinsk intervensjon har effekt eller ikke, kan klinikeres praktiske erfaring gjennom mange år gi en pekepinn om hva vi kan forvente å finne i forskning. Dette gjelder særlig når den er basert på kjente prinsipper i anatomi og fysiologi.
En årsak til at kiropraktorer er blitt kritisert, er at de behandler lidelser hvor det ikke er enighet om virkningsmekanismer: kolikk, mellomørebetennelse og AD/HD. Disse lidelsene utgjør imidlertid bare en liten del av norske kiropraktorers virksomhet, som er mest opptatt av muskel- og skjelettproblemer i nakke og rygg. Vi har valgt å ta opp disse tre mer marginale temaene fordi det er dem kritikerne fokuserer sterkest på og opprøres mest av.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Dårligere koordinasjon av ryggmusklene ved smerte»]Kiropraktorene driver seriøs forskning på flere av de sentrale spørsmålene kritikerne etterlyser forklaring på. Kiropraktor Lise Raven Lothe forsvarte 26. januar 2015 sin PhD-grad på Medisinsk Fakultet i Oslo om mulige sammenhenger mellom nervesignaler fra hjernen og ryggsmerter.
Lothe og medarbeidere har funnet at nervesignalene fra hjernen til musklene på hver side av ryggen er dårligere koordinert hos ryggpasienter. Forskerne målte endring i nerveaktiviteten til ryggmusklene etter manipulasjonsbehandling, som er en vanlig behandlingsmetode brukt av kiropraktorer og manuellterapeuter. Lothe og medarbeidere påviste at musklene på begge sider av ryggen hos friske har stor grad av felles styring fra hjernen. Hos personer med akutte ryggsmerter var den felles styringen vesentlig mindre. Denne endringen kan gi dårligere koordinasjon av ryggmusklene ved smerte. Forskerne demonstrerte at manipulasjonsbehandling førte til at strømmen av nervesignaler til ryggmuskelen ble jevnere. Dette kan trolig bidra til å forklare noe av bedringen som oppleves etter kiropraktorbehandling.[/gdlr_box_icon]
Kolikk
Her framhever kritikerne en Cochrane-samlestudie som i 2012 vurderte seks studier.1 Fem av dem viste positive effekter, mens én studie viste ingen effekt av kiropraktisk behandling på kolikk. Den negative studien var imidlertid metodisk bedre utført fordi mødrene var ”blindet”, det vil si at de ikke visste hvorvidt deres kolikkbarn fikk kiropraktisk behandling eller ikke. Derfor ble den tillagt langt større vekt da forfatterne oppsummerte resultatene. Cochrane-forskerne påpekte imidlertid at det burde gjennomføres mer forskning basert på ”blinding” av mødrene. Forskerne hadde heller ikke nok data til å trekke sikre konklusjoner om hvorvidt kiropraktisk behandling av kolikk var trygt eller ikke.
I oktober 2012 ble det publisert en ny studie hvor mødrene var ”blindet”.2 Denne fant at sannsynligheten for at barnet gråt mindre, var fem ganger større etter kiropraktisk behandling enn uten slik behandling.
Kiropraktikk er bare vist å ha effekt mot kolikk i én kontrollert undersøkelse med blinding. Derfor er det behov for flere studier utført av ulike forskergrupper før man eventuelt kan trekke sikre konklusjoner. Det er imidlertid ikke korrekt å avvise muligheten for at slik behandling kan ha effekt selv om ikke tilstrekkelige studier er utført.
Selv om kolikk oftest går over av seg selv, er mange foreldre i stand til å vurdere om deres kolikkbarn faktisk blir bedre eller ikke etter en kortvarig behandling. Dette gjelder gjerne barn som legen ikke finner noe galt med, men som gråter mye. Mange foreldre har forsøkt flere terapier før de kontakter en kiropraktor uten at barnets plager er lindret, og man kan ikke avvise at den bedringa de opplever, har vært reell selv om behandlinga ikke har vært ”blindet”.
Elisabeth Aas-Jakobsen (f. 1970) er en erfaren kiropraktor som har spesialisert seg på å hjelpe kvinner og små barn. Hun ble intervjuet i ”Folkeopplysningens” program om kiropraktikk og deltok seinere i den offentlige debatten om temaet.3,4,5 I fjernsynsprogrammet ble hun tillagt en mening hun ikke har, nemlig at kolikkbarn som ikke behandles, seinere har økt risiko for å oppleve andre problemer. Det hun uttalte seg om, var basert på en studie som viste at noen barn som skrek mye, hadde flere plager seinere i livet.6 – Det har i det siste vært litt større oppmerksomhet på hva som skjer videre med barn som gråter mye tidlig i livet.7,8,9 Vi bruker imidlertid ikke dette i vår pasientkommunikasjonen, da vi er svært nøye med ikke å skremme ekstremt slitne og engstelige foreldre, presiserer Aas-Jakobsen til VOF.
Aas-Jakobsen gjorde ”Folkeopplysningens” redaksjon oppmerksom på den nye, blindete studien fra 2012, men programmet formidlet likevel at kiropraktikk ikke har effekt på kolikk.5
Når Aas-Jakobsen får inn et barn med kolikk, undersøker hun først barnets bevegelsesapparat og sammenholder det med alder og motorisk utvikling. Hvis hun for eksempel finner at bevegeligheten i nakke eller rygg er nedsatt, behandler hun barnet med skånsomme, kiropraktiske teknikker. Små barn er svært mottakelige for alle former for stimuli, og ofte skal det lite til for å bryte en ond sirkel. Uavhengig av om kiropraktorer påviser funksjonsfeil hos spedbarn eller ikke, vektlegger Aas-Jakobsen at hun som helsearbeider alltid ser det som en viktig oppgave å berolige, avdramatisere og gi gode råd til foreldre som ikke makter å trøste sitt barn.5
Hvordan oppfatter du som kliniker slik behandling?
– Når et barn kommer til meg med kolikk, forholder jeg meg til at kolikk er en diagnose som beskriver antall gråtetimer, men som ikke spesifiserer årsak. Noen ganger avdekker vi forhold som kan være årsaken til at barnet gråter, eksempelvis et uoppdaget kragebeinsbrudd eller et for kort tungebånd, forklarer Aas-Jakobsen. – Hvis jeg har oppdaget feilfunksjoner i rygg eller nakke og deretter behandler barnet, ser foreldrene raskt hvorvidt behandlinga faktisk fungerer. Min erfaring er at 2–5 behandlinger er påkrevd for å avhjelpe kolikk, noe som stemmer godt med forskning som viser at gjennomsnittlig vel tre behandlinger må til. Barna som gråter mye og er svært asymmetriske i kroppen, følger vi gjerne opp lengre i samarbeid med barnefysioterapeut og helsestasjonen, fortsetter hun.
Som kliniker vet Aas-Jakobsen at risikoen ved manipulasjon av rygg og nakke er minimal, samtidig som gevinsten for foreldre og barn kan være stor i form av mindre gråt. Aas-Jakobsen legger vekt på at råd og veiledning alltid skal inngå som en naturlig del av konsultasjonen. Alt i alt mener hun at det både er forsvarlig og nyttig å behandle denne pasientgruppa.3
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Leder av Norsk Kiropraktorforening, Jakob Lothe:»]– Vi synes at bildet som skapes av kiropraktikk i media, er alt for unyansert. NKF har takket ja til kunnskapsbasert praksis hele veien. Vår høyeste prioritet siste 10 år har vært å få utført mer forskning og å starte en egen universitetsutdanning for kiropraktorer i Norge. Vår profesjonsundersøkelse fra 2014 dokumente at våre medlemmer følger tverrfaglige kliniske retningslinjer og at vi driver vel så kunnskapsbasert som leger og fysioterapeuter på rygg og nakke. En rekke kritikere er likevel langt mer kritiske mot mangelen på dokumenterte effekter av kiropraktikk enn av andre metoder. Et etisk og logisk minstekrav er å stille samme krav til alle profesjoner. Den kliniske virkeligheten er dessuten langt mer komplisert og nyansert enn det mange kritikere ser ut til å forstå. Helt urealistiske krav til “evidens” settes opp mot hva som er mulig i en klinisk hverdag hvor vi søker å møte pasientenes behov.[/gdlr_box_icon]
Mellomørebetennelse
Når det gjelder øreverk (mellomørebetennelse), viser kritikerne til en samlestudie fra 2012 av 49 artikler.10 Samlestudien viste at jo bedre metodisk de omtalte studiene var gjennomført, desto dårligere var effekten av behandlinga. Det ble ikke påvist noen alvorlige bivirkninger. Forfatterne av studien konkluderte at de verken kunne bekrefte eller avkrefte hvorvidt kiropraktisk behandling har effekt ved øreverk og at det trengs flere og bedre studier for endelig å avklare dette.
I påvente av dette har vi spurt kiropraktor Ronny Håkerud (f. 1974) på Nordstrand Kiropraktorklinikk i Oslo om hans erfaringer med å behandle øreverk. Han er klar over at forskning ikke har avklart effekten, men mener likevel at slik behandling kan rettferdiggjøres.
– Som kiropraktor velger jeg å se pasientene som mennesker som i utgangspunktet er perfekt utformet, men som av ukjente årsaker ikke lenger er i balanse eller likevekt. Min jobb er å finne ut av dette. Det gjelder også barn med øreverk, sier Håkerud.
Han mener at det finnes to hovedgrunner til at barn får øreverk: dårlig drenasje og nedsatt immunfunksjon. Nakken, spesielt de to øvre virvlene, deler nervebaner, muskler og strukturer med det indre øret og bihulene. En feilfunksjon i dette området kan ifølge Håkerud føre til redusert drenering til omkringliggende strukturer, inkludert øret, halsen, nesa og lymfesystemet.
– Som påpekt i VOF 8/2014,11 har barn mer horisontale øreganger enn voksne. Dette anses for å være én årsak til dårligere drenasje hos barn. Alle barn har mer horisontale øreganger enn voksne, ikke bare de som rammes av ørebetennelse. For meg virker det imidlertid ulogisk at barn får ørebetennelse utelukkende fordi de har horisontale øreganger, sier Håkerud. – Bevegelse kan nemlig også ha en viktig oppgave når det gjelder drenasje. En feilfunksjon i nakken innebærer ofte nedsatt bevegelse i nakken, spenning i nakkemusklene og mulig nedsatt funksjon av lymfesystemet, noe som igjen kan føre til redusert drenasje.
De aller minste barna rammes oftest. En mulig hypotese som kan forklare årsaken til at barn ofte ”vokser” av seg dette problemet, er at de utvikler bedre hodekontroll og er mer i bevegelse når de blir eldre. Dette er kanskje mer plausibelt enn at øregangene blir mer vertikalstilt, sier Håkerud. Han påpeker at det blant annet finnes strukturer i øvre del av ryggmargen og i hjernestammen som er viktige for immunsystemet. En feilfunksjon av ryggraden kan føre til nedsatt immunfunksjon, og dårlig drenasje gir gode vekstforhold for bakterier og virus.
– Jeg behandler ørebetennelse ved å stimulere til bedre drenasje og immunforsvar. Dette kan oppnås blant annet ved å justere feilfunksjoner i ryggraden, sier Håkerud. Han påpeker at en justering på små barn er svært skånsomt og ikke utgjør mer trykk enn et trykk på øyet som ikke er ukomfortabelt.
I tillegg gir Håkerud råd om å unngå melkeprodukter, sukker og raffinerte karbohydrater samt å ta tilskudd av probiotika. Til større barn gir han råd om fysisk aktivitet. Han bruker videre tid på å avdramatisere disse plagene som ubehagelige, men ikke farlige.
– Det finnes mye empirisk dokumentasjon og erfaringer blant barn, foreldre og kiropraktorer om at vår innfallsvinkel ofte gir gode resultater. Flere studier viser at kiropraktikk har god effekt på barn med ørebetennelse, selv om samlestudier viser at vi trenger mer forskning. Siden vår innfallsvinkel i tillegg har få eller ingen bivirkninger (sårhet, ømhet), ser jeg ingen betenkeligheter med å rettferdiggjøre min behandling, sier Håkerud.
AD/HD
Kiropraktor Ronny Håkerud har også erfaring med å behandle personer med oppmerksomhetssvikt og/eller hyperaktivitet (AD/HD). Effekten av kiropraktikk er her ikke underbygget av systematisk forskning. Hvordan rettferdiggjør han slik behandling, og hva går den ut på?
– Jeg vil først presisere at jeg ikke behandler AD/HD, men feilfunksjoner som kan føre til at kroppen ikke fungerer optimalt. AD/HD er et sammensatt symptomkompleks hvor det ikke finnes én felles behandlingstilnærming. Vi har imidlertid god erfaring med å hjelpe slike personer, og det finnes holdepunkter i litteraturen for at våre tiltak kan ha effekt.12
Håkerud mener at AD/HD er en upresis medisinsk kategori. Det refererer til et syndrom man finner både hos barn og voksne, karakterisert med manglende oppmerksomhet, impulsivitet og rastløshet eller hyperaktivitet. Han ser AD/HD som en positiv egenskap, ikke som en sykdom, og beskriver tilstanden som ”en hjerne med motor som en sportsbil med sykkelbremser”. Behandling av AD/HD dreier ifølge Håkerud seg om å forbedre bremsene, ikke å kvele motoren, slik medisinering kan gjøre. – Hyperaktive, rastløse personer kan med rett veiledning være en stor ressurs for samfunnet, men de kan også være en stor belastning om de ikke får kontroll over ”bremsene”, sier han.
– Min jobb er å få fram de positive kvalitetene ved AD/HD, samt å begrense og kontrollere de negative. Behandlinga bør starte med korrekt informasjon om hva AD/HD er. Deretter kan den behandlingstrengende gå til verks sammen med kvalifisert personell som fokuserer på å ”styrke sykkelbremsene”, slik at vedkommende kan la de positive kvalitetene styre hverdagen sin, forklarer Håkerud.
Han påpeker at hjernen består av to halvdeler med forskjellige oppgaver. Disse er bundet sammen av en hjernebro som gjør at hjernehalvdelene kommuniserer. Personer med AD/HD har ofte en ubalanse i dette systemet. – Som kiropraktor stimulerer jeg nervesystemet. Målet er å sende flere signaler til områder som er for lite aktive og å bremse signalene til områder som er alt for aktive. Dette gjøres ved hjelp av leddkorreksjoner eller spesifikke, nevrologiske øvelser på kroppens egne premisser. Slik behandling har ingen bivirkninger, sier Håkerud.
I tillegg vektlegger kiropraktoren behovet for regelmessig søvn, trening og et riktig kosthold. Personer med AD/HD bør vurdere om det er mulig å endre strukturer i skole-/jobbsituasjon slik at det blir enklere å leve. Dette i seg selv kan ifølge Håkerud gi store, gode forbedringer. Han anbefaler også å involvere hele familien.
Håkerud forteller at han lærte lite om AD/HD under sin kiropraktorutdanning, men at han har fått kompetanse på feltet gjennom videreutdanning. – Jeg studerte blant annet Carrick-systemet,13 som tar for seg funksjonell nevrologi, mens hoveddelen av min behandling kommer fra et program kalt SHINE (Special Help Integrating Neurological Experience).14 Dette er utarbeidet av Alliansen for kiropraktisk lederskap (Chiropractic Leadership Alliance, CLA15) i samarbeid med den kjente psykologen Edward (Ned) Hallowell16 for å hjelpe barn med AD/HD, forklarer Håkerud.
– SHINE bringer sammen to viktige deler for å skape et virkningsfullt program – det rent nevrologiske og fysiske fra en kiropraktors ståsted og det psykiske fra en psykiaters ståsted, fortsetter han.
– Når noen oppsøker vår klinikk, avgjør jeg først om vedkommende er kandidat for vår SHINE-protokoll. Dette avgjøres ved at personen fyller ut et omfattende skjema som jeg leser gjennom før første konsultasjon. Påfølgende undersøkelse består av grundige, nevrologiske, kiropraktiske og ortopediske tester med høyteknologisk utstyr.17 Utfallet av undersøkelsene avgjør om vi har en kandidat til vår SHINE- protokoll, sier Håkerud.
– Protokollen varer i 90 dager og inneholder spesifikke, kiropraktiske justeringer for å gjenopprette nervesystemets funksjon, nevrologiske øvelser, veiledning om ernæring og om ulike mestringsstrategier. Personen blir testet om igjen underveis i programmet for å foreta eventuelle korreksjoner, og sluttestet for å evaluere effekt, forklarer han.
– Som behandler kunne det vært fint om alle tiltak var sikret effekt og at forskning entydig støttet opp om disse tiltakene. Så lenge mennesker ikke fungerer som maskiner, er ingen like, og det finnes ikke én fasit. Behandling kan derfor aldri bli noe annet enn ”velbegrunnet gjetning”. Mine tiltak er forankret i anatomiske og fysiologiske kunnskaper som inngår i en helhetlig filosofi. Behandlinga er fri for bivirkninger og er basert på gode empiriske data. Dette er nok for meg, selv om best tilgjengelig kunnskap per i dag ikke gir endelige svar, sier Håkerud.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Resonnering i en klinisk situasjon»]Mange terapeuter mangler grunnlag i forskning for det de gjør. Hvordan kan de da gå fram? Kiropraktorer kan følge et enkelt ”trafikklyssystem”:21 På ”rødt lys” stopper man, på ”gult lys” fortsetter man forsiktig, og på ”grønt lys” er det klar bane. Tilstrekkelig dokumentasjon for å underbygge en testmetode eller behandling gir grønt lys. Hvis en test eller behandling ikke er testet og samtidig ikke er basert på biologisk plausible prinsipper, får man rødt lys. Hvis noe ikke er testet, men basert på biologisk plausible prinsipper, må man stille seg et nytt spørsmål: Har mange klinikere langtidserfaringer med testen eller behandlinga? Hvis ja, får man gult lys og kan forsette forsiktig. Hvis nei, stopper man for rødt lys. Forskerne som har utviklet dette ”trafikklyssystemet”, mener at mesteparten av dagens kiropraktiske praksis – både spesifikke test- og behandlingsmetoder – sannsynligvis er basert på å ha fått gult lys.[/gdlr_box_icon]
Generell vurdering
Både tilhengere og motstandere av kiropraktikk kan enes om at det trengs flere studier på en rekke av de plagene kiropraktorer forsøker å hjelpe pasienter med. Som vi har sett, har kiropraktorer gode kliniske erfaringer og argumenter for å anta at deres behandling kan hjelpe personer med kolikk, mellomørebetennelse og AD/HD.
Vi kan også se kritikken mot kiropraktikk i en større faglig og vitenskapsteoretisk sammenheng, nemlig som del av det Trond Skaftnesmo har kalt ”evidenstyranniet”. Dette problematiserer og kritiserer han i boka Evidensbasering fra 2013.18 Praksis skal være basert på ”evidensbasert medisin”, og gullstandarden er doble blindstudier og metaanalyser (samleanalyser). Dette er også et tema de britiske forskerne Steve Hickey og Hilary Roberts analyserer grundig i boka Tarnished gold: The sickness of evidence-based medicine,19 oppsummert i VOF i nr. 5/2012.20 I boka viser de at dobbeltblinde, randomiserte metoder ofte er ubrukelige som bakgrunn for å fatte beslutninger i klinisk praksis. Å behandle individuelle pasienter på grunnlag av resultater fra store, medisinske undersøkelser er ingen rasjonell strategi selv om slike undersøkelser kan finne statistisk signifikante effekter. I klinisk praksis spiller imidlertid effekter på noen få prosent liten rolle.
Målet i klinisk behandling av enkeltindivider er å oppnå effekter i størrelsesorden 20–50 prosent bedring, for eksempel i antallet som går ned i vekt etter en diettintervensjon. Dersom man kan påvise så store effekter, trenger man ikke mer enn 10–20 pasienter før man kan trekke nokså sikre konklusjoner om hvilken behandling som gir gode resultater. Behandlinga bør dessuten baseres på individuelle behov, ikke på befolkningsgjennomsnitt fra store studier med flere titusen pasienter. Hickey og Roberts viser at det vitenskapelige grunnlaget som kritikken av kiropraktikken er basert på, ikke holder vitenskapelig mål.
Selv om doble blindstudier og meta-analyser har en viktig plass i medisinsk forskning, bør man være forsiktige med å bruke slike studier som eneste beslutningsfaktor for en klinisk praksis. Dette er spesielt viktig å ha i bakhodet i en tid hvor det er utført lite forskning på effekter av kiropraktikk, noe som innebærer at vi bør være åpne for kliniske erfaringer og vurderinger. I en klinisk hverdag må kiropraktorer ta utgangspunkt i det som måtte finnes av dokumentert kunnskap i forskning. Sammen med egne erfaringer og pasientens ønsker kan man deretter iverksette et behandlingsforløp eller lage en plan for pasienten.
Kilder:
1. Dobson D, Lucassen PLBJ, Miller JJ mfl. Manipulative therapies for infantile colic. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012; 12: CD004796.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23235617
2. Miller JE, Newell D, Bolton JE. Efficacy of chiropractic manual therapy on infant colic: a pragmatic single-blind, randomized controlled trial. Journal of Manipulative and Physiological Therapeutics 2012; 35: 600-7. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23158465
3. Aas-Jakobsen E. Foreldre lokkes ikke til kiropraktoren. NRK Ytring 12.10.2014.
http://www.nrk.no/ytring/lokkes-ikke-til-kiropraktoren-1.11978878
4. Gundersen K. Helseangstens profittører. NRK Ytring 17.10.2014. http://www.nrk.no/ytring/helseangstens-profittorer-1.11988119
5. Aas-Jakobsen E. Imøteser mer forskning. NRK Ytring 17.10.2014. http://nrk.no/ytring/imoteser-mer-forskning-1.11991826
6. Hemmi MH, Wolke D, Schneider S. Associations between problems with crying, sleeping and/or feeding in infancy and long-term behavioural outcomes in childhood: a meta-analysis. Archives of Disease in Childhood 2011; 96: 622-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21508059
7. Epstein LG, Zee PC. Infantile colic and migraine. JAMA 2013; 309: 1636-7. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23592110
8. Romanello S, Spiri D, Marcuzzi E mfl. Association between childhood migraine and history of infantile colic. JAMA 2013; 309: 1607-12. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23592105
9. Gelfand AA, Goadsby PJ, Allen IE. The relationship between migraine and infant colic: A systematic review and meta-analysis. Cephalalgia 2015; 35: 63-72. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24853164
10. Pohlman KA, Holton-Brown MS. Otitis media and spinal manipulative therapy: a literature review. Journal of Chiropractic Medicine 2012; 11: 160-9.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23449823
11. Mysterud I. Øreverk hos barn. VOF 2014; 5 (8): 22-5.
12. http://www.chiro.org/pediatrics/ADD.shtml#Chiropractic (13.1.2015).
13. http://www.carrickinstitute.org/
14. http://www.shinefordoctors.com/
15. http://www.subluxation.com/
16. http://www.drhallowell.com/
17. Mysterud I. God helse på kroppens premisser. VOF 2013; 4 (3): 80-5.
18. Skaftnesmo T. Evidensbasering – det nye sannhetsmaskineriet. Stavanger: Paradigmeskifte forlag, 2013.
19. Hickey S, Roberts H. Tarnished gold: The sickness of evidence-based medicine. CreateSpace, 2011.
20. Hickey S, Roberts H. Evidensbasert medisin – verken god dokumentasjon eller god medisin. VOF 2012; 3 (5): 88-93.
21. Leboeuf-Yde C, Lanlo O, Walker BF. How to proceed when evidence-based practice is required but very little evidence available? Chiropractic & Manual Therapies 2013; 21: 24. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3717011/